SIV. ARK. AAGE MYHRE - EGENPRESENTASJON, 24-12-2021

24-12-2021

Sivilarkitekt Aage Myhre

«A great architect is not made by way of a brain nearly so much as he is made by way of a cultivated, enriched heart» Dette sa den berømte amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wright.

Man blir ikke en god arkitekt, uansett hvor mye kunnskap man tilegner seg, uten at man også har talent og en indre inspirasjon og kraft som driver en til å forstå, planlegge og skape kloke, gode rammer og omgivelser for ekte mennesker, deres liv og levnet.

I all min planlegging, arkitektur, og i livet for øvrig, søker jeg å: Være vennlig, ydmyk og lyttende i alle forhold

Vektlegge klok tilpasning til landskap og omgivelser

Anvende menneskelig målestokk i alt arbeid

Planlegge ut fra bærekraft og energioptimalisering

Skape arkitektur som gjør folk lykkeligere

I størst mulig grad benytte ekte naturmaterialer

Vektlegge glede og godt, sosialt fellesskap

Skape arkitektur som appellerer til alle sanser

Alltid tilrettelegge for kultur og aktiv vitalitet Fremvise kreativitet og begavelse på alle plan

Alltid ha holistisk tenkning som viktigste rettesnor Bygge på dyp kunnskap og kompetanse + lang erfaring

SIVILARKITEKT – M. SC. OF ARCHITECTURE

OSLO – NORWAY TEL: +47 90 22 00 27

www.aagemyhre.no aage.myhre@gmail.com

Aage Myhre – utdannelse & erfaring 1: UTDANNELSE

MASTERGRAD I ARKITEKTUR (1974-1980) NTH (Norges Tekniske Høgskole – NTNU), Trondheim ARKITEKTURPSYKOLOGI & BYUTVIKLING (1981-1982) ULP (Université Louis Pasteur), Strasbourg, Frankrike LEDELSE/MANAGEMENT FOR PRESIDENTS (1982-1983) MCE (Management Centre Europe), Brussel, Belgia – Italia 2: ARBEIDSERFARING – KOMPETANSE

ARKITEKTUR-BYUTVIKLING-KONSEPTUTVIKLING (1974-2022) Architect Aage Myhre AS og flere andre firmaer JOURNALISTIKK – allmenn, politikk, utenriks etc. (1974-2022) Adresseavisen, VilNews + en serie andre aviser/publikasjoner ADMINISTRERENDE DIREKTØR (1981-1986) Forum Midt-Norge (messer/kongresser/prosjekter etc.)

Informasjonssjef 1977-1981, adm. dir. 1981-1986

SAMFUNNSBYGGING, POLITIKK, BYUTVIKLING M.M. (1990-2015) Nasjonen Litauen, Vilnius By & Gamleby INTERNASJONAL UTVIKLING, DIPLOMATI, MEDIA (1977-2013) India, Sør-Afrika, Litauen og en rekke andre land verden rundt BY- & LANDSBYUTVIKLING (1981-2022) NORDLYSARKITEKTUR (Nord-Norge, 2015-2020) GAMLEBY-UTVIKLING (Trondheim, Tromsø, Vilnius 1974-2022)

Curriculum vitae Sivilarkitekt Aage Myhre Født Adresse Email

26. april 1953 Strømsborgveien 33B, 0287 Oslo aage.myhre@gmail.com

Telefon

+47 90 22 00 27

Et mangfoldig liv som sivilarkitekt, byutvikler, journalist/redaktør og mye mer har jeg hatt; samt også som investor, eiendomsutvikler, bedriftsleder, og samfunnsbygger i Norge og mange andre land verden rundt …

• • • • • • • •

Barndom som fisker og småbruker på øya Senja i Nord-Norge.

Arkitektutdannelse, journalistikk og bedriftsledelse i Trondheim.

Studier innen arkitekturpsykologi og byutvikling i Frankrike.

Studier innen ledelse og management i Belgia og Italia.

47 års lærdomsinnhentning fra mer enn 60 byer verden rundt.

Fokus på Gamlebyen i Vilnius, og litauiske forhold, i over 20 år.

Fokus på ”nordlysarkitektur” og turistlandsbyer siden 2015.

NÅ: Fokus på landsbyer som fremtidens bo- og leveform.

Jeg har en M.Sc. of Civil Engineering (Institutt for Arkitektur) fra NTH/ NTNU, Trondheim, med videreutdanning innen Arkitekturpsykologi og byutvikling fra Frankrike, og Management for Presidents fra Belgia/Italia.

Med en teglstein fra den 500 år gamle bymuren rundt Gamlebyen i Vilnius, Litauen.

Jeg har tilbrakt mer enn 25 år av livet utenfor Norge, i praktisk talt hvert hjørne av kloden.

Jeg har jobbet som arkitekt, byutvikler, journalist og innen ledelse siden 1980. Jeg har også hatt en parallell karriere som investor, journalist, redaktør, markedsfører, filantrop og fellesskapsbygger.

Jeg var aktivt involvert i litauiske forhold siden 1990 – innen politikk, næringsliv, utenlandsinvesteringer, media, arkitektur og generell utvikling av nasjonen.

TRONDHEIM 1984 - åpning av BYGG ’84, Norges største messe, med Kong Olav V

VILNIUS, LITAUEN, JAN 1991 - under Sovjets angrep på Litauen, med President Vytautas Landsbergis

MUMBAI, INDIA 2006 - i verdens største ny-by, m. styreleder/minister for Navi Mumbai

OVER: Bilder fra mitt liv som sivilarkitekt, byutvikler, journalist, eiendomsutvikler, bedriftsleder, aktivist og filantrop. .

Det å bidra til å redde og gjenoppbygge den unike Gamlebyen i Vilnius – Europas kanskje største og mest genuine middelalderby – representerte et hovedfokus gjennom årene 1990-2013..

Jeg har også stått bak en rekke samfunnstiltak – i utvikling av frie media, dialog på statlig nivå samt i lokalsamfunn.

Jeg har vært aktiv i veldedighet og frivillighetsarbeid for barnehjemsbarn, samt i kampen mot menneskehandel, vold mot kvinner og mer.

Høsten 2013 vendte jeg tilbake til Norge, og holder nå til på Bygdøy i Oslo.

1: UTDANNELSE MASTERGRAD I ARKITEKTUR (1974-1980) NTH (Norges Tekniske Høgskole – NTNU), Trondheim

ARKITEKTURPSYKOLOGI & BYUTVIKLING (1981-1982) ULP (Université Louis Pasteur), Strasbourg, Frankrike

LEDELSE / MANAGEMENT FOR PRESIDENTS (1982-1983) MCE (Management Centre Europe), Brussel, Belgia – Italia I tillegg til ovenstående har jeg gjennomført en lang serie kurs; innen journalistikk, psykologi, sosiologi,, arkitekturkritikk etc.

1.1 MASTERGRAD FRA NTH (NTNU) 1980 ”Åge Myhre, born on April 26th 1953, has been awarded the Norwegian degree of SIVILINGENIØR at the Department of Architecture in March 1980. The degree “Sivilingeniør” applies to to graduates from all engineering departments. The Norwegian Institute of Technology considers the degree “Sivilingeniør” equivalent to the American degree Master of Science in Engineering.

1.2 ARKITEKTURPSYKOLOGI & BYUTVIKLING, STRASBOURG 1982

Etter ferdig mastergrad ved NTH ønsket jeg å lære mer om hvordan våre fysiske omgivelser påvirker oss mennesker. Arkitekturpsykologistudiene i Strasbourg 1981-82 ga meg noen svar, og jeg ble for alvor kjent med Europa – vår egen, fascinerende verdensdel!

Everything manmade on Earth is architecture: We spend most of our lives in some sort of architecture – buildings, streets, cities and other manmade structures – surrounded by forms, light, colours, smells and soundscapes. Isn’t it time to ask how much these built environments affect our lives and our personality?

“Architectural psychology” raises questions about how architecture affects our thinking, our cognitive abilities, our mental and physical well-being, and our emotions.

As a relatively new field of research, “architectural psychology”, has been intensively dealing with such questions already for several years. The aim of this academic field is to explore the impacts of architecture on humans, their feelings and behavior, and to formulate recommendations for the planning and design of buildings, environments, cities and architecture in general. This research area poses questions about the effect of outdoor and indoor spaces on people in cognitive, emotional and social term. How can homes, offices, buildings, streets, cities and other structures be designed and structured, so that they reduce stress and promote well-being?

1.3 UTDANNELSE INNEN LEDELSE OG MANAGEMENT 1983 Jeg ble administrerende direktør i en alder av 28, og forsto fort at jeg måtte lære mer om ledelse og management. Ett års intensivkurs I Belgia/Norge fikk sin konklusjon i vakre, ærverdige Hotel Villa d’Este ved Comosjøen i Italia: ”Management for President” i regi av ”The Top Chief Executive Division,” Management Centre Europe, med topp CEOs fra hele verden.

2: ARBEIDSERFARING – KOMPETANSE BYGNINGSARBEID – ARKITEKTUR – BYUTVIKLING (1966-2022) Arbeid hos ulike entreprenører, Architect Aage Myhre AS og andre

GAMLEBYER – NYBYER – LANDSBYER (1974-2022) Fokus siden 1974 – læringsopphold/deltagelse i 60 byer verden rundt

JOURNALISTIKK – allmenn, politikk, utenriks etc (1974-2022) Adresseavisen, VilNews + en serie andre aviser/publikasjoner

LEDELSE: ADMINISTRERENDE DIREKTØR (1981-2022) INFORMASJON – KOMMUNIKASJON – MARKEDSFØRING: Informasjonssjef 1977-1981, adm. dir. 1981-1986

Forum Midt-Norge (messer/kongresser/prosjekter/reisebyrå etc.)

KOMMUNIKASJON/INFORMASJON/MARKEDSFØRING (1977-2022) Ledelse av tiltak i flere land, bl.a. gjennom Creare Communication

SAMFUNNSBYGGING, POLITIKK, BYUTVIKLING M.M. (1990-2015) Nasjonen Litauen, Vilnius, Vilnius Gamleby

INTERNASJONAL UTVIKLING, DIPLOMATI, MEDIA (1977-2013) Litauen, India, Sør-Afrika og en rekke andre land verden rundt

REISELIV: NORDLYSARKITEKTUR (Nord-Norge 2015-2022) Pluss anlegg på Vestlandet, i Italia, Litauen og andre land

LANDSBYUTVIKLING (2004-2022) Norge, Litauen og andre land – totalkonsepter, arkitektur og mye mer Flere av arbeidsforholdene har foregått parallelt – ofte over mange år.

2.1 TIDLIG ERFARING INNEN FISKE, JAKT, LANDBRUK OG SKOGBRUK Barndom/ungdom med fiske, småbruk, og skogsdrift på øya Senja, Nord-Norge Jeg tilhører den tidlige etterkrigsgenerasjonen i Nord-Norge, født i 1953, oppvokst under trange kår på øya Senja i Troms Fylke, på et karrig lite småbruk uten elektrisitet, WC, bad, kjøkken eller andre bekvemmeligheter, og uten veiforbindelse med omverdenen. Min far var sjøsame som aldri hadde annet valg enn å arbeide hardt – med småbruket, skogsdrift, jakt, fiske og med selfangst på Ishavet. Min mor tilhørte gruppen av bondeinnvandrere som reiste nord fra Hedmark tidlig på 1800tallet, og det var hun som dro de tyngste lassene gjennom lange vintre med å oppdra fem barn (jeg var den yngste), samt med å ta seg av fjøset med en enslig ku pluss noen geiter og sauer, samt alt annet daglig strev mens min far det meste av tiden var ute på Barentshavet og de andre barske havene i nord for fiske og fangst, ofte med fare for eget liv.

Fra jeg var tre år gammel ble jeg satt til hardt arbeid på småbruket, etter hvert også i skogen eller ute på havet for å fiske. Slik var realiteten den gangen, aldri snakk om barnearbeid og slikt.

1964: Stikking av torv for brensel gjennom vinteren, småbruket på Senja.

Jeg var 11. Min far akkurat død.

Jeg var 11 år gammel da min far plutselig døde. Mine søsken hadde allerede flyttet hjemmefra, og jeg satt igjen på småbruket med en mor som hadde dårlig helse og et fjøs med husdyr. Da jeg var 12 bestemte jeg meg for å spikre igjen fjøsdøra og legge ned småbruket, og jeg brukte sommeren 1965 til å slakte dyrene og forberede flytting til byen Harstad for å komme i gang med utdannelse og lønnet arbeid. Min far hadde dødd fra oss uten å etterlate seg noen midler, men jeg skrapte sammen penger fra salget av kjøttet etter dyrene, og min mor fikk en beskjeden enkepensjon. Jeg fikk også jobb som gårdsdreng på en nabogård, ved siden av skolen, og arbeidet nærmest døgnet rundt for å kunne flytte fra Senja.

2.2 TIDLIG ERFARING INNEN BYGG, ANLEGG, HÅNDVERKERARBEIDER – PLUSS LITT MILITÆRT I Harstad ble jeg kastet inn en helt annen virkelighet. For å ha noe å leve av begynte jeg som murerhåndlanger på kveldene og gikk rundt og solgte avisen Harstad Tidende fra klokken fem om morgenen.

På tross av dette gikk jeg ut av ungdomsskolen som en av de aller beste elevene.

Livet mitt fortsatte på tilsvarende heseblesende, krevende måte også gjennom gymnasårene i Harstad, men det var ofte vondt å alltid måtte finne på unnskyldninger fordi jeg ikke kunne delta så mye i fritidsaktiviteter som de andre elevene. For mens de moret seg eller bedrev sport, dro jeg etter skoletid ut for å mure skorsteiner, støpe grunnmurer, male hus, installere noe elektrisk, bedrive enkelt rørleggerarbeid osv.

Bygningsarbeider og kranfører.

Da jeg var i alderen 13-21 jobbet jeg kontinuerlig ved siden av skole for å ha råd til å ta utdanning. Jeg var bygningsarbeider, veiarbeider, og kranfører på et stort broanlegg.

”Ditt problem i livet vil være at du kan alt for mye om alt for mye.”

Men jeg husker fortsatt godt den smilende, lakoniske kommentaren fra yrkesrettlederen mot slutten av samtalen vi hadde blitt kalt inn til etter avlagt Examen Artium i 1972: ”Ditt største problem i livet, Åge, kommer til å være at du kan alt for mye om alt for mye.”

Jeg ble innkalt til sesjon i Forsvaret i 1972, og gjennomgikk der bl.a. en intelligenstest som viste at jeg hadde høyeste IQ-grad som Forsvaret opererer med. Jeg tilbrakte deretter ett år i førstegangstjeneste og oppnådde beste skyteresultat som noen gang hadde vært oppnådd med stridsvogn i det norske Kavaleriet. Jeg gikk etter hvert over til gradert tjeneste ved kontoret til Strisvogneskadronen på Bardufoss, pluss at jeg ble spesialutdannet innen ABC-vern (atomic, biological, chemical warfare).

Jeg ble ferdig med min militærtjeneste da jeg såvidt hadde rundet 20, og jeg begynte igjen umiddelbart å jobbe fulltid. Først som selger, så som veiearbeider og endelig som kranfører på en av de nye, store broene som da ble bygget i Nord-Norge (Andøybrua).

Dette var den tørre, lakoniske, men smilende avskjedshilsen jeg fikk fra yrkesveilederen da jeg var ferdig med artium i juni 1972.

Norges beste stridsvognskytter.

Jeg ble skytter på stridsvogn da jeg var i militæret, og oppnådde de beste skyteresultater noen gang i det norske Forsvaret (Kavaleriet).

Som 20-åring var jeg kranfører på toppen av Andøybrua, en kilometerlang bro bygget på 1970-tallet.

2.3 ERFARING INNEN ARKITEKTUR, BYUTVIKLING M.M. NORGE/VERDEN RUNDT 1974-2022 Året var 1974, i Venezia. Jeg kunne nesten ikke tro det. At jeg som fersk arkitektstudent ved NTH/NTNU, oppvokst på et bittelite småbruk i Nord-Norge var her. Midt i en så perfekt vakker by. Luktene, lydene, de trange smugene, kanalene, broene. Plassene som plutselig, ofte helt uventet, åpnet seg mens man gikk. Musikken, gondoliers sanger, vaparettoene, taxibåtene. Jeg følte meg bra. Det var som om jeg var midt i selve arkitekturens natur.

Jeg hadde vært én av mange som trodde at arkitektur handler om bygninger og fysiske strukturer. Nå begynte jeg å forstå at arkitektur først og fremst handler om selve livet, om mennesker, og at arkitekturens rolle er å gi oss de fysiske rammene vi trenger for å bevege oss, sitte, spise, sove, jobbe, møte andre mennesker, oppleve skjønnhet og velvære. Det er nettopp derfor arkitektur er så viktig!

Jeg begynte å forstå at mellomrommene mellom husene er like viktige som selve husene. At bredder, høyder, dybder og sammenhenger mellom alt vi omgir oss med er viktig. Forholdet mellom dem.

Samspillet. Venezia er en by hvor det fysiske oppleves å være i total harmoni med selve livet. Også det åndelige. Holistisk tenkning.

Det var som om kropp, intellekt og det spirituelle i meg smeltet sammen. Jeg opplevde intens lykke.

Kanskje er denne byen verdens ledende symbol på hva en arkitekt bør strebe etter å oppnå i sitt arbeid.

Kanskje det også har noe å lære oss alt om oss selv. Hvor viktig det er å tenke mer helhetlig i måten vi planlegger våre omgivelser og våre liv på. At man ikke egoistisk skal reise enkeltbygg uten at disse samhandler med uterommene og elementene som omgir dem. Den egoismen er ødeleggende. At det er i samspill med andre det virkelige liv skjer. At det å holde den 'andre dimensjonen' - ens åndelige selv - åpen, levende og tilgjengelig er like viktig som å holde kropp og intellekt i god form.

«En stor arkitekt er ikke på langt nær laget av en hjerne likesom han er skapt ved hjelp av et kultivert, beriket hjerte», sa den kjente amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wright.

Du blir ingen god arkitekt, uansett hvor mye kunnskap og erfaring du tilegner deg, uten også å ha talent og en sterk indre inspirasjonen som driver deg til å forstå, planlegge og skape kloke, gode, varme miljøer for ekte mennesker...

2.31 ERFARING – ARKITEKTURPROSJEKTER I NORGE Jeg søker alltid:

a) å skape klok arkitektur som lytter til landskap og omgivelser b) å bidra til å bevare og videreutvikle våre arkitekturtradisjoner, ikke minst mht klok utvikling av landsbyer, gamlebyer og gode naboskap

Prosjekter i Norge – et utvalg

Samiskinspirert høyfjellshotell Samiske symboler har sterk symbolikk i seg, og bør absolutt tillegges vekt når man tegner bygninger i Nord-Norge.

Det har jeg forsøkt å gjøre, på mange ulike måter, i dette høyfjellshotellet.

Er norske boliger, boligområder og bomiljøer på vei inn i en ny tidsalder?

Fotoene til høyre viser en boligklynge som jeg tegnet midt på 1990-tallet – inspirert av sneglehusets gylne snitt Undertegnede initierte i 1980 Norges første landsdekkende arkitektkonkurranse, med påfølgende prøveutbygginger flere steder i landet, under mottoet ”Fremtidens bolig og boform.” Jeg var også med på å få reist Norges trolig første ”energihus” i 1981, som fortsatt står på midt inne på NTNUs campus i Trondheim.

Det har skjedd mye siden den gangen, men først nå i dag kan man se at ”bærekraftige” boliger og boligområder tar over for mer tradisjonell bygging. Undertegnede har gjennom 40 år søkt ny innsikt og også tegnet og deltatt i en lang serie prosjekter der gode livsmiljøer og klok utbygging har stått i fokus.

Aquakultur-anlegg kamuflert som langhus fra Vikingtiden Bygninger for fiskeoppdrett, industri, logistikk, lager, idrett og kjøpesentre fremstår altfor ofte som ruvende; dårlig tilpasset terreng og omgivelser. Her i Lofoten løste jeg dette ved å ’kamuflere’ hallene som langhus fra Vikingtiden, a la Borg i Lofoten.

•

Seks seniorboliger ved fjorden – Sandane, Gloppen Kommune

Om prosjektet Tiltakshaverne, Aase Skrivervik og David McCall, eier tomtene 67/17 og 67/19 i Nordstrandsvegen 230, Sandane, Gloppen Kommune. Tomtene ligger ved siden av hverandre. På 67/17 står deres nåværende bolig.

Tomt 67/17 har et areal på 862,5 m2, tomt 67/19 et areal på 665,9 m2, til sammen 1.428,4 m2.

Sivilarkitekt Aage Myhre (AAM) utformet i 2019-2020 skisser for utbygging og sendte på denne bakgrunn søknad til Gloppen Kommune om å få bygge i strandsonen, der dagens bolig står, ca 3,0 meter fra sjøen. Det ble også søkt om at tomten kan heves ca 1,0 m for å oppfylle dagens krav om byggehøyde over hav.

Kommunen videresendte søknaden til Fylkesmannen (nå Statsforvalteren) i Vestland, som ikke hadde innvendinger mot søknaden, og i møte 22. april 2020 ga Formannskapet i Gloppen Kommune tillatelse til bygging i strandsonen som skissert.

I september 2021 ble tiltakshavere og arkitekt enige om at det ville være en god løsning å bygge seks seniorboliger på tomtene. AAM møtte i den anledning kommunens næringssjef samt kommunens byggesaksavdeling, som var enige i at ny søknad til Statsforvalteren ikke var nødvendig, og AAM utformet deretter nye skisser som ble oversendt kommunen for mulige forhåndskommentarer.

Svar forelå den 12. oktober 2021. Av svaret fremgår det at både næringssjef og byggesaksbehandler synes prosjektet er fint, og ber oss søke byggetillatelse.

Byggesøknaden, med nedenstående bakgrunn, er nå klar og vil bli oversendt kommunens byggesaksavdeling for snarlig behandling så fort nabovarsling er på plass.

Ved snarlig byggesaksbehandling er det beregnet at riving av eksisterende bolig (pluss andre, mindre bygninger) og oppstart av byggearbeider for seniorboligene kan starte i april 2022, med mulig ferdigstillelse før jul 2022.

Tomtenes BYA vil ikke øke i betydelig grad.

Situasjonskart

Byggeområdet består av to tomter

”Tankeringen” som symbol

Seniorboligene planlegges bygget på disse to tomtene på en halvøy i Gloppefjorden, kun to kilometer fra Sandane sentrum. Beboerne vil her bo rett ved fjorden, sørvestvendt, solrikt og med en fenomenal utsikt!

Gloppefjorden er full av svært interessante fornminner, og jeg foreslår det kanskje viktigste av dem alle som symbol for seniorboligene. Jeg snakker om "tankeringen" som i original stand ble funnet i graven til den såkalte Eidehøvdingen, en storbonde som levde her i Sandane på 400-tallet.

Bygningene er prosjektert med arkitektur inspirert av lokale naust rett ved eiendommene (se fotos under) noe undertegnede mener vil representere et markant estetisk løft og en mer praktisk/funksjonell løsning for hele området.

Det er søkt om å få hevet tomtenes nivå over havet med ca 1,0 meter fra ca 2,0 moh til ca 3,0 moh, ved tilføring av fyllmasser av stein og pukk. Dette for å oppfylle dagens krav om minimumshøyde over havnivå. Tiltaket vil gjøre adkomst til hovedvei sikrere og enklere pga mindre nivåforskjell vei-tomt.

Da arkeologer fra Universitet i Bergen utforsket graven fant de en gjenstand på brystkassen til høvdingen, skåret av ett stykke bjørk, mulig å trekke ut i ulike geometriske mønstre. Gjenstanden er dekorert med mønstre og figurer.

Det er ikke funnet lignende gjenstander andre steder i Norge, og de eneste, lignende treringer som er kjent er én funnet Iran og en annen i Afghanistan.

Denne fascinerende gjenstanden er blitt kalt «tankering», selv om det hittil er ukjent hva den ble brukt til.

Fasader

Fasader sør (mot fjorden)

Fasader nord (mot veien)

Fasader vest og øst

TROMSØ LODGE & CAMPING

Forprosjekt for ”Tromsø Lodge & Camping”, 2017-2018.

VIDEO: https://youtu.be/CGo5E8ZwkNU, BROSJYRE: https://issuu.com/aage.myhre/docs/brosjyre_m_ln_sen_04-12-2018

Bolig – Oslo

Tomannsbolig, ny del bygget inntil og tilpasset eksisterende bolig – Nittedal

Stor enebolig/generasjonsbolig – Nittedal

Renovering/påbygg av bolig i dragestil – Bærum

Renovering/påbygg av bolig i dragestil – Bærum

NORDLYSARKITEKTUR – NORDLYSTURISME

Jeg vektlegger spektakulær, historisk inspirert glassarkitektur som slipper naturen, nordlyset, vær og uvær tett innpå

OLEGAS KVEZYS, CEO of VikingDome - I am a parametric construction civil engineer and an enthusiast of natural geometric shapes. Aage and I have been cooperating on several typical and non-standard projects. No matter what type of project, Aage always take care in a very professional manner. He is always pushing boundaries in terms of attention to details, keeping deadlines tight and merging aesthetics with practicality for better community environments. Aage simply knows how to

get things done. It is a true pleasure working with him!

FREE FORM GLASS STRUCTURES

www.VikingDome.com

Bla deg gjennom vår brosjyre:https://drive.google.com/open?id=1X2l8o8HyTH8SvNfMA9p4PZyGDpH7bAMs

Nordlysarkitektur – spektakulær glassarkitektur Poenget er å komme så nær som mulig innpå landskap, nordlys, midnattssol, stjernehimmel, vær og uvær

Været her nord er kraftfullt og raskt skiftende. Sterke stormer, snøfokk, regn, hagl, midnattssol og nordlys, ulende nordvestkulinger, bekmørke, lys, skygger, dypeste stillhet… Alt kommer så nær her i Nord-Norge.

Disse værforholdene og fenomenene er hva spektakulær nordlysarkitektur vil gi gjestene, på nært hold.

Når man står inne i en glassbygning kan man se opp og komme nær nordlyset og stjernehimmelen.

Inne i bygningen kan man gå langs glass-ytterveggene; vertikale eller skrå glassvegger som vil gi en følelse av at man er en del av været rett utenfor. Det vil også være utendørs lys/spotlights som gjesten selv kan regulere for å få mest mulig ut av været. Forestill deg at du kjører i en snøstorm der frontlysene på bilen lyser opp den fallende snøen ...

Boutique hotell med glassarkitektur som slipper nordlyset helt innpå gjesten

Hele/halve hvelvede båter av glass – rotfestet i nordnorsk fiskerihistorie

Sjøsamer og andre fiskere som rodde Lofoten på 1800-tallet var vant til å ro og seile langt, svært langt. Min egen bestefar var en av dem. Hver vinter rodde og seilte han 800 km fra Gamvik i Finnmark til Lofoten.

Overnattingen, under tre kalde vintermåneder, var å dra båten på land og hvelve den for å ha tak over hodet. Jeg har tegnet hvelvede båter i glass – noen halve med rorbuer foran – båter som kan minne oss om våre stolte, men hardbarkede tradisjoner langs norskekysten.

Se video: https://www.vikingdome.com/blog/portfol io-item/northern-light-glamping-resort-seasami-village-manndalen-lyngen-norwaypp/

Nordlyslandsby Inspirert av sjøsamenes og kystfolkets værbeskyttende, kloke jordhus, gammer og hvelvede båter (som de sov under når de var på fiske).

Hus & hytter for norsk ferdighuskatalog, 1999 – 2001

2.32 ERFARING – ARKITEKTUR & BYUTVIKLING I LITAUEN

GAMLEBYEN I VILNIUS, LITAUEN

Å bidra til å redde, bevare og gjenoppbygge Gamlebyen i Vilnius, Litauen, var Åge Myhres hovedlivsverk som arkitekt og byutvikler, gjennom årene 1992-2012.

Dette er en av Europas største og mest genuine gamlebyer – med dype røtter og eksisterende bygninger helt fra Middelalderen – for 500 år siden regnet som en av verdens tre ledende Renessansebyer ved siden av Milano og Firenze.

Nå er dette på ny en levende by full av historie, flotte bygninger og dynamikk!

Ved den 500 år gamle bymuren rundt Vilnius.

Å bidra til å redde, renovere og revitalisere Gamlebyen i Vilnius – en av Europas største og mest genuine gamlebyer – var mitt hovedlivsverk som arkitekt og byutvikler, gjennom perioden 1992 – 2012

Vilnius Gamleby

Boutique Hotel i hjertet av Vilnius Gamleby

Leiligheter, bygårder

Butikker, kontorbygninger, ambassadørbolig

Prosjektering (områdeplan) og utvikling av et helt bykvartal i Vilnius Gamleby, 1997-2003

Bygård prosjektert av undertegnede i det aktuelle bykvartal, Vilnius Gamleby (1998-2001).

En ambassaderesidens og et hotell (tidligere kontorbygg)

USA ambassaderesidens Vilnius, Litauen (2002-2004)

Hotell – opprinnelig prosjektert og utviklet som kontorbygg, Vilnius (1997).

Andre litauiske prosjekter 1991-2013

Kontorbygg formet som rorhuset på et skip. Espersen fiskeforedlingsfabrikk. Klaipeda, Litauen (2009-10).

Rehabilitering/utvidelse, boligkompleks (2005-07).

2.33 ”HEALING ARCHITECTURE” UTVIKLINGSSENTER FOR BARN MED ADFERDSPROBLEMER, LITAUEN

”Healing architecture” Å planlegge for barn og voksne som er i vanskelige livssituasjoner har vært et viktig fokus for meg i en mannsalder nå. Jeg kaller det ”Healing Architecture.”

Vi arkitekter glemmer, eller vet ikke, at våre hus kan gjøre viktige ting for mange mennesker. Langt ut over det å være tak over hodet eller såkalt “genial design”.

I perioden 2009-2012 ledet jeg arbeidene med å bygge det ”Krisesenteret for Kvinner” som sees til høyre. Prosjektet ble valgt til årets beste EUprosjekt i Litauen og fremstår nå som et uhyre viktig fyrtårn for kvinner og barn som utsettes for vold.

Arkitekter kan ikke gjøre folk friske, men våre potensielt positive bidrag til mental helse er sterkt undervurdert.

Bare det å se smilene på ansiktene deres gjør meg oppriktig, ydmykt glad.

I've always seen architecture as a healing art, not just as a beautification art.

– James Polshek

Krisesenter for kvinner i Litauens havneby Klaipeda Jeg har arbeidet med såkalt ”healing architecture” i mange år (se eksempel under og på neste side).

Arkitekter glemmer, eller vet ikke, at våre hus kan gjøre viktige ting for mange mennesker. Langt ut over det å være tak over hodet eller såkalt “genial design”.

Krisesenteret for kvinner i havnebyen Klaipeda ble kåret til årets EU-prosjekt i Litauen i 2013.

Aage‘s project management and architectural experience made the crisis centre more human and purpose oriented „Aage was a brilliant mediator and project leader for Women crisis centre construction in Klaipeda, Lithuania. His task was both to supervise project in the name of sponsor Espersen AS and coordinate it with Klaipeda municipality as beneficiary. I am sure that Aage‘s project management and architectural experience made the crisis centre more human and purpose oriented. Currently it serves as temporary shelter for up to 18 families in crisis. Despite its anonymous outlook, building is extremely cozy and convenient for short term stays. Aage did a great work.“ - SIMONAS GENTVILAS, Member of the Lithuanian parliament, former advisor of the Mayor of Klaipeda

Arkitekt Myhre koordinerte arbeidet med “Krisesenter for Kvinner” på en eksemplarisk måte Arkitekt Aage Myhre representerte A. Espersen A/S i byggingen av et krisesenter for kvinner i Klaipeda, Litauen, der også EU og Klaipeda Kommune deltok (2009-2012). Han gjennomførte og koordinerte prosjektet på eksemplarisk måte – både mht profesjonell byggefaglig styring og ved å få satt fokus på den vanskelige problemstillingen vold i hjem og mot kvinner representerer, bl.a. i samarbeid med Litauens diplomatkorps og Sosialdepartement.

- LENE HOLM NIELSEN, prosjektkoordinator for Espersen A/S (Bornholm, Danmark) FOTO: Lene Holm Nielsen med styreformannen i A. Espersen A/S, Vagn Thorup.

2.34 ERFARING MED GAMLEBYER

Med en teglstein fra den 500 år gamle bymuren rundt Gamlebyen i Vilnius, Litauen.

Ved den 500 år gamle bymuren rundt Vilnius.

Å bidra til å redde, renovere og revitalisere Gamlebyen i Vilnius – en av Europas største og mest genuine gamlebyer – ble mitt hovedlivsverk som arkitekt og byutvikler, gjennom perioden 1992 – 2013

Mitt første oppussingsprosjekt i Vilnius, Litauen, gjennomført i perioden 1992 – 95.

Journalist og forkjemper for Norges arkitektur- og kulturarv siden 1975 I 1975 startet jeg en mangeårig kamp for å redde gamle Trondheim – de fine bydelene Møllenberg, Bakklandet, Ilsvikøra og Hospitalsløkkan, samt de vakre bryggerekkene og også store deler av Trondheims Midtby. Etterkrigstidens Norge likte stål og betong bedre enn gamle trebygninger …

Samtidig startet jeg en kamp mot det jeg opplevde som dumskap, skjevheter og urett i samfunnet.

Adresseavisen ga meg frie tøyler, og lot meg reise Skandinavia rundt. Mange artikler. Noen viktige.

Fokus på levende byer, med Norges første bykarneval som høydepunkt!

En av mine kjepphester er at det ikke er nok å restaurere bygninger og gater i en by. De er kun kulisser. Byer må leve!

Ute i Europa opplevde jeg at byer lever selv i kulde og vintermørke. Jeg kom tilbake til Trondheim og arrangerte i 1983 en utstilling kombinert med debatter og konferanser under paraplyen ”En levende by.” Norges første bykarneval ble en essensiell del av arrangementet. Midt på kaldeste vinteren!

BYUTVIKLING: Jeg fant opp et nytt ord og begrep; IDÉDUGNAD Hvordan kan lokale myndigheter, institusjoner og folk flest bedre samarbeide for å skape gode byer, nabolag og hele samfunn?, spurte jeg – og starter en aksjonsplan sammen med Trondheim Kommune.

Byen fikk en ny giv, og ny-ordet spredte seg raskt over landet.

En av de beste tilvekster til det norske språk i nyere tid, uttalte Norsk Språkråd.

Ordet Idédugnad kom raskt inn i norske ordbøker og ble allemannseie i løpet av kort tid …

Verdens rikeste person, Jeff Bezos, har bygget grønne og transparente glasskupler som nytt hovedkvarter for Amazon.com i Seattle, USA, mens man i Harstad tar i mot forslaget med en kald skulder.

Men kanskje kunne klok, utradisjonell nytenkning være på sin plass også for ”Vågsfjordens Perle,” for derved å få aktivisert byen og ikke minst byens sentrum?

”Stiftelsen Tromsø Gamleby” Tromsø er verdens eneste by nord for Polarsirkelen med en gamleby i sin midte, og man har siden 1935, minst, diskutert hva man burde foreta seg i så måte.

Jeg var interimsleder for etablering av ”Stiftelsen Tromsø Gamleby” i 2017-2018.

Polarmuseet i Gamlebyen er Tromsøs best besøkte museum. Her fortelles de mange fascinerende historiene om vår polare fortid siden 1700-tallet.

Det er i Gamlebyen man finner spor etter Tromsøs historie som hovedstad for Arktis, polhavene, fiske og fangst…

LES MER: https://issuu.com/aage.myhre/docs/03.1_nyhetsbrev_troms__gamleby__06-

2.35 ERFARING MED LANDSBYER

Å planlegge, bygge og ’drive’ en landsby er langt mer komplisert og sammensatt enn å utvikle et nytt boligområde eller en ny bydel

Landsbyutvikling

OM LANDSBYER Gjennom 47 år nå har jeg vært en ivrig forkjemper for landsbyer og gamlebyer i Norge, Europa og til dels andre steder på vår klode. Rett og slett fordi jeg mener at landsbymodellen bør komme ’på moten’ igjen som vår foretrukne bo- og leveform – til beste for det genuint gode sosiale fellesskap; for varme, omtanke, glede, lærdom, kultur, aktiviteter, bedret mental og fysisk helse – bærekraftig, nær ekte, frisk natur, og langt på vei selvforsynt med kjemikaliefri mat, grønn energi, osv.

Gjort på riktig måte kan landsbymodellen bli en ny, sunn norsk merkevare, også for bygging og utvikling i andre land.

Jeg arbeider nå tett sammen med et lite team som er i full gang med å utvikle landsbymodeller i ulike varianter. Vi sikter mot å gå inn som investorer, planleggere og rådgivere i en rekke landsbyprosjekter landet rundt, og vi vil selv ta initiativ til nye landsbyer.

Landsbyer skal bestå av mange kloke folk, elementer og kvaliteter, og vi ønsker oss derfor samarbeid med mennesker og rådgivere fra ulike fagområder – landeiere, investorer, finanseksperter/økonomer, eiendomsutviklere, samfunnsplanleggere, konseptutviklere, arkitekter, ingeniører, designere, entreprenører, husprodusenter, landbrukere, gartnere, produsenter og fagfolk innen mat og drikke, osv – samt fag- og legfolk innen forskning/utvikling, politikk, ulike organisasjoner, miljø, luft, skog, grøntanlegg, planter/urter, vann, dyrehold, bevaring, resirkulering, IT, energi, media, markedsføring, fysisk og mental helse, turisme, hotell, café, butikk, andre former for næringsliv, håndverk, musikk, og de mange andre varierte, spennende kunst- og kulturformer landet vårt har å by på.

La oss heller ikke glemme at alt vi gjør må sees i et historisk, spirituelt og holistisk perspektiv. Alt henger sammen med alt!

Ovenstående høres kanskje noe voldsomt ut, men så komplekst er faktisk vårt daglige liv, og i så måte er våre landsbyer og gamlebyer ikke særlig annerledes. Vi skal ikke finne opp kruttet på nytt, bare organisere det på en mer menneskevennlig måte.

Jeg ser frem til videre dialog og team-arbeid. Sammen kan vi kanskje bidra til en litt bedre verden?

Vennlig hilsen Aage Myhre SIVILARKITEKT

Dette er mitt prinsippforslag til en landsby med plass for rundt 70 eneboliger, 50 leiligheter – pluss caféer og småbutikker rundt et torv Jeg tror det er mange i dagens Norge som kan tenke seg å bo på en helt annen måte enn hva som er vanlig i våre dagers byer, og bolig-områder med ett og ett hus plassert midt på tomter der det ikke er lagt opp til tun og husklynger tilrettelagt for nærhet, naboskap og mellommenneskelig kommunikasjon.

En landsby kan utformes på mange måter, men jeg tror mitt forslag som det vises et utsnitt av til høyre, har i seg noen av de viktigste ingrediensene for godt naboskap og landsbyliv.

En bilvei omkranser landsbyen, og alle med bil kan kjøre inn til egen garasje rett bak egen hage og de to-etasjes eneboligene/ landsbyhusene (merket rødt på tegningen).

Inne i landsbyen er det derimot bilfritt, med gågater som møtes i et torv omkranset av leilighetsbygg med caféer og mindre butikker i første etasje (merket oransje).

Torvet er selve møteplassen i landsbyen.

Parker, skoler, barnehager, større butikker, sportsplass etc. tenkes lagt i ’hjørner’ langs landsbyens ytterkanter.

Jeg har tegnet en ”Liten by med vann som hovedmotiv” – utenfor Vilnius, Litauen

Jeg ledet tidlig på 2000-tallet arbeidet med å planlegge en ny-by utenfor Vilnius i Litauen, men finanskrisen satte en stopper for prosjektet.

20.000 mennesker i et tilnærmet selvforsynt småsamfunn bygget med både urbane og mer landlige omgivelser.

Arbeid, skoler, butikker, caféer, kulturinstitusjoner, idrettsanlegg, helseinstitusjoner og boliger av alle slag og størrelser – innen ett og samme område.

Urban, bilfri småby-dannelse (office park) med kontorer, restauranter, uteliv og leiligheter som senter i ny-byen. En aktiv, dynamisk småby midt inne i ny-byen!

Gangavstand mellom alle funksjoner – med tilrettelagte stier for walk-and-talk – fra bolig til kontor, skole, barnehage, butikk og alle former for aktiviteter.

Største tillatte kjøretøyer ville vært golfbiler inne i selve nybyen. Adkomst med vanlige biler fra ringveier rundt de ulike kvartalene i ny-byen (bløtkakeprinsippet).

Tilpasset for mennesker i alle aldre og livssituasjoner, tilrettelagt for naboskap og -hjelp slik man ofte så i eldre tiders landsbyer.

Grønn, miljøvennlig – selvforsynt med energi, effektiv behandling av avfall, osv.

God tilgang til vann og andre naturelementer.

Godt tilrettelagt for sport og fritidsaktiviteter.

Planlagt som et godt sted å bo, leve og arbeide – for mennesker i alle aldre!

Jeg er i gang med å planlegge en ”Renessanse-landsby” ved kysten av Toscana

Project “STELLA MARIS” at the Coast of Tuscany

Jeg har tegnet en ”Landsby der gatene peker mot åtte fjell” – Mølnåsen, Harstad ”LÅNTE MOTIV” ER TYPISK FOR JAPANSKE HAGER. På 1980-tallet oppholdt jeg meg i Tokyo-området for å studere nettopp slike hager. De har fortsatt mye å lære oss. Mange landsbyer kan bli langt bedre landskapstilknyttet og spektakulære på denne måten.

Jeg har laget skisser for mulig ny landsbyutvikling ved ”Hurdal Økolandsby”

Landsbyeksempler – prosjekter som nå er under utvikling

Jeg er i gang med å tegne en landsby ved Mjøsa – SagaLandsbyen Kvitsand HVORFOR GATETUN? Fordi gode, felles uterom er livsviktige!

Et gatetun er et menneskevennlig uterom for nært naboskap og det gode sosiale fellesskap.

Et gatetun er en vei som er bygget for opphold og lek, men hvor det også er mulig for trafikanter å kjøre inn i spesielle tilfeller (tilbringning, utrykningskjøretøyer, etc). Gatetun utstyres med beplantning, sandkasser, lekeapparater,, bord og benker, alt etter behov. Kjørebanen skal ikke være rettlinjet, og skal ikke markeres med kantstein eller annet som gir høydeforskjell mellom kjørebane og øvrige arealer. Gatetun skal ikke ha gjennomgangstrafikk. Inn- og utkjøring av gatetun skal skje over kantstein, og fartsgrensen for gatetun er i Norge definert som «gangfart».

SagaLandsbyen

Her skal det bygges 700 hytter og boliger – pluss et levende landsbysentrum

Her snakker man om virkelig helårsbruk – fra bading, fiske og sport av alle slag, til gode turer i skog og til fjells – sommer som vinter! Planlagt landsbytorv med kultur, hotell, café, og mer!

Kvitsand-området ligger utrolig flott til – med to kilometer vestvendt strandlinje på Mjøsas solside.

Hvorfor landsby?

Landsbyformen er den mest naturlige bosettingsformen for mennesket som art. Også i Norge er landsbyen nå i ferd med å komme tilbake som den foretrukne og beste måten å bo og leve på. Nordmenn har blitt mer sosiale!

Pilgrimsleden Hyttegrend Nordre Kongsveg som går gjennom Kvitsand er selve pilgrimsleden til Nidaros! Hyttegrenda som nå skal bygge ut med ca 43 hytter ligger på områdets høyeste utsiktsplatå, med pilgrimsleden rett ved (ref BFR 16-17 på reguleringsplanen side 6).

Hvorfor SagaLandsbyen?

Landsbyen på Kvitsand ligger rett ved pilgrimsleden til Nidaros, og vårt hovedkvarter Nedre Berg gård (foto) har sine aner tilbake til 1300-tallet, så for oss var navnet sagalandsby det naturlige valg. Landsby med historiske røtter!

Pilgrimsleden har gitt navn til denne hyttegrenden, men ellers er det fenomenale forhold med sol og utsikt som definerer terrenget her. Hyttene skal bygges langs fire grønne gatetun – for utendørs aktiviteter og det gode sosiale fellesskap!

Hytte på en helt ny måte

I denne hytta vil ute føles som inne!

Hyttas stuedel vil ha glass på tre sider, glass som er satt rett inn i konstruksjonen – uten vinduskarmer.

Dette arkitektoniske grepet vil gjøre at grensen mellom inne og ute langt på vei viskes ut. Når man står i stua vil man nærmest føle at hele hagen innenfor skigardene blir en del av hytta. Andre etasje/ hemsen er skapt som anneks/hjemmekontor!

Hvorfor gatetun?

Fordi gode, trygge fellesrom mellom husene er livsviktige! Et gatetun er et frodig, menneskevennlig uterom for nært naboskap og det gode sosiale fellesskap. Våre gatetun vil prioritere opphold og lek, men med mulighet for beboerne å kjøre forsiktig inn og parkere ved egen hytte.

”Pilegrimsleden Hyttelandsby” En del av SagaLandsbyen – Kvitsand ved Mjøsa

Her, på Mjøsas solrike østside, skal det nå bygges fjellhytter rett ved vannet! Så her får man i pose og sekk …

Hyttene i hyttelandsbyen på feltet BFR 16 skal bygges langs frodig lyngbevokste og fargerike gatetun med sosialt fellesskap i fokus – gatetun som ender i en spektakulær utsiktsplattform høyt hevet over Mjøsa!

ARCHITECT AAGE MYHRE AS STRØMSBORGVEIEN 33B N-0287 OSLO, NORWAY www.aagemyhre.no aage.myhre@gmail.com TELEPHONE: +47 90 22 00 27

Pilegrimsleden Hyttelandsby – en del av SagaLandsbyen Kvitsand ved Mjøsa

Hytter og gatetun som følger terrenget – mye sol og fenomenal utsikt over Mjøsa!

Hagelandsby for seniorer i Lommedalen, Bærum

IDÉSKISSER V. SIVILARKITEKT AAGE MYHRE © ARCHITECT AAGE MYHRE AS, 29-01-2021

Jeg har tegnet en ”Hagelandsby for seniorer” i Lommedalen, Bærum – et konsept jeg tror kan bli banebrytende av mange årsaker, først og fremst disse to: 1: Et varmt, sosialt fellesskap – der ensomhet reduseres og gleden får rå Måten vi skulle leve og bo på i etterkrigstidens Norge var definert ved at hver familie skulle bo i eneboliger, rekkehus eller blokker i byer, drabantbyer og boligområder utenfor byene. Men nå blåser det endelig en ny vind over landet, der vi i større grad enn tidligere innser at vi trenger hverandre. At vi er sosiale vesener som har det bedre i sosiale fellesskap enn hver for oss.

Naboskap og omtanke for hverandre begynner igjen å komme til sin rett, slik det oftest var tilfellet for en god del år siden da landsbyene fortsatt var en vanlig bo- og levemåte.

Det er heller ikke til å komme forbi at det blant oss som tilhører kategorien seniorer ofte forefinnes ensomhet, definert som savn av sosial kontakt, en vond følelse av å ikke ha tilstrekkelig eller tilfredsstillende kontakt med andre. Forskning viser at sosial isolasjon og ensomhet er forbundet med en rekke fysiske og psykiske helseplager, som hjerte- og karsykdom, stress, søvnproblemer, angst og depresjon. En klokt planlagt ”seniorlandsby” vil etter min mening bøte på ensomhetsopplevelser blant beboerne, og det er min absolutte tro at dette er en meget klok vei å gå mht seniorers fremtidsboformer.

2: Finmasket, økologisk jordbruk – der seniorene får delta med sine egne hender Vi lever i en tid der det mer enn noen gang synes viktig å tenke nytt med hensyn til hvordan vi skal leve og bo i nær og mer fjern fremtid. Ikke minst er nærhet til naturen og ”det ekte” i fokus, og vi opplever at industrialismens idealer om å bo i større byer og segregerte samfunn langsomt erstattes av en mer jordnær ”tilbake-til-naturen” holdning der landsbyer og boliger med økologisk selvdyrkning av urter, frukt og grønnsaker kommer tilbake til sin rett.

Hva angår dagens norske landbruk, er det min oppfatning at det på mange måter har fulgt i industrialismens fotspor ved at det meste av aktivitetene nå foregår ved hjelp av store maskiner, med lite rom for menneskelig målestokk og det jordnære som man fant i tidligere tiders gårdsbruk, og jeg tror det er mye å hente på å ”demokratisere” og folkeliggjøre deler av landbruket på en slik måte at stadig flere av slipper til med selvdyrkning med egne hender i direkte kontakt med det livsviktige jordsmonnet. Det er min mening at det industrielle landbruket og det mer menneskelige landbruket bør kunne leve side om side i fremtiden.

Finmasket, økologisk jordbruk gir bedre, mer varierte avlinger og tar mer hensyn til jordsmonnet!

Det er også min oppfatning at det er livgivende sunt å bo nær det man selv planter og hegner om. Det er rett og slett godt for kropp og sjel å daglig puste inn frisk luft og være omgitt av grønne urter og planter, fortrinnsvis med kort vei også til skog, vann og annen natur.

SAMARBEIDSHJULET: ”Alt henger sammen med alt i en landsby” …

NB: Dette er en svært foreløpig organisasjonsmodell, ment for å illustrere kompleksiteten i utvikling og drift av en landsby.

Det er enormt stor forskjell mellom å planlegge og drive en landsby og et mer tradisjonelt boligområde eller en bydel.

1: Administrasjon 2: Landsbyråd 3: Forskning og Utvikling 4: Arkitektur - teknisk 5: Aktiviteter - organisering 6: Næringsvirksomheter 7: Jordbruk - matproduksjon

8: Hotell - turisme 9: Kunst og kultur 10: Barn & Ungdom - skole/barnehage 11: Seniorer 12: Helse - fysisk/metal 13: PR - Markedsføring 14: Media - kommunikasjon 1: Avdeling ”Administrasjon” 2: Avdeling ”Landsbyråd” 3: Avdeling “Forskning og utvikling” 4: Avdeling ”Arkitektur – teknisk – vedlikehold” 5: Avdeling ”Aktiviteter – organisering” 6: Avdeling ”Næringsvirksomheter” 7: Avdeling ”Jordbruk – matproduksjon” 8: Avdeling ”Hotell – konferanser – turisme” 9: Avdeling ”Kunst og kultur” 10: Avdeling ”Barn/ungdom – skole/barnehage” 11: Avdeling ”Seniorer” 12: Avdeling ”Helse – fysisk og mental” 13: Avdeling ”Markedsføring” 14: Avdeling ”Media – kommunikasjon”

Landsbyens ledelse/eierselskap – administrasjon, finans m.v. ”Landsbyregjeringen.” Landsbyens styrende organ på vegne av beboerne. Se neste sider.

Fokus på landsbyrelaterte temaer innen miljø, energi, avfallsbehandling, jordbruk, matproduksjon, oppvekststedets betydning/ nabolaget som ressurs og utfordring, osv. Jeg er i kontakt med NTNU og Forskningsrådet om samarbeid.

Fokus på alle forhold som angår nybygg, renovering, infrastruktur, landskap, vedlikehold m.v.

Avdeling med ansvar for alle events og aktiviteter i landsbyen Vil arbeide for å tiltrekke alle slags virksomheter (kontorer, håndverkere, butikker, markeder etc) til landsbyen (ikke minst til 1. etg i Håndverkergaten).

Avdeling/andelslag som koordinerer all virksomhet inne jordbruk, planter , dyrehold, matproduksjon etc i landsbyen.

Avdeling som forestår markedsføring av landsbyen som konferanse- og turistdestinasjon, utleie av konferanselokaler, hotellrom og leiligheter for korttidsbesøkende. Å ta initiativer til kulturelle tiltak og aktiviteter – sang, musikk, teater, dans, arkitektur, bildende kunst, humor, litteratur, etc. Å bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge, inkludert barnehager, skoler og andre typer utdanningsinstitusjoner, samt etablere kontakt med universiteter, kommune, fylke og andre institusjoner som arbeider med opplæring.

Tilretteleggelse for seniorer i landsbyen – omsorg, helse, bo- og fritidstilbud, etc Avdeling som initierer og driver ulike fysiske og mentale helseforebyggende tiltak. Å initiere markedsføring som promoterer landsbyen og alt som der vil foregå – rettet mot landsbyens egne beboere, distriktene rundt og turister – for å bidra til økt omsetning og interesse for bedrifter og andre som holder til i landsbyen Å bedrive omfattende aktivitet hva angår intern informasjon og kommunikasjon, samt åpen dialog med og informasjon til omverdenen – gjennom ulike media, nyhetsbrev, sosiale media, informasjonskontor etc.

2.36 ERFARING INNEN LEDELSE & MANAGEMENT 1981 – 2022 FORUM MIDT-NORGE Jeg ble administrerende direktør i en alder av 28, og forsto fort at jeg måtte lære mer om ledelse og management. Ett års intensivkurs I Belgia/Norge fikk sin konklusjon i vakre, ærverdige Hotel Villa d’Este ved Comosjøen i Italia: ”Management for President” i regi av ”The Top Chief Executive Division,” Management Centre Europe, med topp CEOs fra hele verden.

ARKITEKTUR, MEDIA ETC I perioden 1981 – 2013 var jeg leder for firmaer og organisasjoner innen arkitektur, byutvikling, media, kommunikasjon, samfunnsbygging og mer.

www.VilNews.com SOUTH AFRICA IN LITHUANIA

COMMUNICATION AS

VIC VILNIUS INTERNATIONAL CLUB

Jeg var adm. direktør for Norges største messe- og kongressarrangement Et totalt annerledes forum der vi fokuserte på viktige forhold om hvordan vi bygger, bor og lever her i landet.

En sprudlende Kong Olav kom for å åpne BYGG ’84 … Den unge direktøren var nervøs.

Avisoppslag og kommentarer om våre messer og kongresser i Trondheim

En messe som peker fremover

Slik kan en gate gjøres trivelig

Årets store arkitektbegivenhet

BYGG ’78 var et skritt i riktig retning, en skikkeligere og hederligere messe enn hva vi tidligere har sett. Det kommersielle preget var dempet ned, og den faglige informasjon hadde fått den plass den bør ha på en messe av slik karakter.

Barn i lek, og voksne i prat midt i gata.

Trær og grønne vekster over alt. Bilene snegler seg forbi.

Det er duket for årets store begivenhet i arkitektkretser, for i dag offentliggjøres navnene på vinnerne av den store arkitektkonkurransen ”80-årenes bolig og boform” på BYGG ’81 i Trondheim. ”Vi vil motvirke at planlegging skal skje på denne måten,” sier juryleder Ragnvald Bing Lorentsen:

Arrangørenes gode ønske er å belyse sammenhengen mellom samfunnsliv og næringsliv slik at publikum her skal få anledning til å drøfte utormingen av vårt fysiske miljø med eksperter, myndigheter og næringsliv.

På BYGG ’81 i Trondheim presenteres et gatetun i full målestokk. Her viser man at en by kan leve også etter at butikkene er stengt!

Gatetunet på BYGG ’81 er et av de mest populære innslagene på utstillingen. Under utstillingen skal også ti eksperter samarbeide om å prosjektere et gatetun i en av de eldre bydelene i Trondheim (Ila).

En ”annerledes” byggutstilling BYGG ’81 i Trondheim er blitt en ”annerledes” byggutstilling. Det er for det første tidenes største messearrangement i Norge uansett bransje, men det viktigste er den idealisme som preger utstillingen.

Næringsliv, forskning, fagorganisasjoner og myndigheter side om side under de enkelte temaavsnittene gjør at det ikke er særlig lurt av et firma å reklamere med ”verdens beste produkt” med mindre det virkelig er det.

Mange av ideene realiseres i full målestokk på utstillingen; gatetun, skivehus, energiøkonomiske hus, eldresenter og håndverkshus.

Vi håper at BYGG ’78 har skapt en ny tendens når det gjelder messearrangementer!

Dette er et konkret tiltak som vil vise de nyeste tankene om gatetun.

Interessant bolig-kongress

Et bemerkelsesverdig uttrykk

Suksess på idealistisk grunn

En messe som peker fremover

Det er et allsidig møteprogram under kongressene i forbindelse med utstillingen BYGG ’81. Kongressen ”80-årenes bolig og boform” trakk godt over 200 deltagere til det interessante og varierte programmet.

Det er gledelig at man både på offentlig og privat hold kan notere økt interesse for betydningen av å skape boliger som ikke bare er funksjonelle, men som også tilfredsstiller viktige menneskelige behov knyttet til form og miljø, tradisjon og trivsel.

BYGG-REIS-DEG i Oslo er ikke langer Norges største messearrangement. Årets byggutstilling i Trondheim blir omtrent dobbelt så stor som suksessutstillingen fra tre år tilbake, Det var den gangen Forbruker-rapporten av alle begeistret skrev at dette er ”et skritt i riktig retning.”

Dette er en messe der det er lagt vekt på faglig kvalitet samtidig som man sier NEI til alt som minner om cirkus.

Professor Johan Galtung representerte uten tvil dagens festligste foredragsinnslag, men så var han da heller ikke påtrengende jordnær og konkret i sine fremtidsvyer.

Blant temaene som ble behandlet var: • Småhusområder i større bysentra • Funksjonshemmede i våre bomiljø • Fritidsaktiviteter som nøkkel til bedre samvær i våre boligområder

Et bemerkelsesverdig uttrykk for dette er byggmessen i Trondheim, der også resultatene av en arkitektkonkurranse for en konkret tomt i Stiftsstaden vises.

Konkurransen viser en ny type forståelse for at nye hus må tilpasses, natur og miljø, landskap og klima. Det som har skjedd her, og som byggmessen er et løfterikt vitnesbyrd om, kan med god grunn følges opp også ellers i landet.

BYGG ’81 er et langt skritt videre i forhold til den forrige messen, og noe mye mer enn en vanlig varemesse, og allerede den gangen ble det snakket om et ”skoleeksempel som vil gi gjenklang utover i Europa.”

På mange måter har messen i Trondheim idealer tilbake til Stockholmsutstillingen i 1930 og ”Vi Kan” utstillingen i Oslo i 1938.

Det var nok de som regnet med at en slik form for messe bare ville tiltrekke seg oppmerksomhet fra en mindre krets av fagfolk og fremtidige byggherrer, men pessimistene tok feil. Messen, både den som kom først og de som kom senere ble ubetingede suksesser!

Resultatet er at trønderne har laget en messe det virkelig skal gå sagn om, ikke bare i det nordenfjeldske, men helst over hele Norden. Det er derfor all grunn til å ønske arrangørene lykke til!

Åge Myhre er den mannlige utgaven av ’Anna i ødemarka’ skrev Trondheimsavisen NIDAROS.

Jeg ble i Trondheim til 1986 – starter reisebyrå (fortsatt i drift), arrangerer Norges matmesse sammen med Ingrid Espelid Hovig, arrangerte den norske reiselivsmessen ’Fristende feriemål’ i 1985, og begynte for alvor å legge kloden under mine føtter ved å reise til land i alle verdensdeler – alle, bortsett fra Australia – til nå.

ARBEIDER-AVISA, TRONDHEIM (1986)

2.37 ERFARING INNEN MARKEDSFØRING – INFORMASJON – KOMMUNIKASJON

Jeg ble årets markedsfører i Trondheim. Fikk Robert Millar-prisen.

Kanskje eneste gang en arkitekt har fått denne prisen?

I 1986 var jeg med på å starte og lede kommunikasjonsbyrået CREARE, et av de første i Norge og den gangen et viktig steg mht bedre kommunikasjon og informasjon innen næringslivet så som vel innen det offentlige. Byrået arbeidet relativt forskjellig fra hvordan datidens reklamebyråer og PR-byråer stort sett løste sine oppdrag.

2.38 ERFARING INNEN INTERNASJONAL UTVIKLING, DIPLOMATI, SAMFUNN, MEDIA OG MER

ÅRENE MED OG I LITAUEN 1990 – 2015 Thorvald Stoltenberg, Kjell Magne Bondevik og småbrukersønnen fra Senja har det til felles at de har blitt tildelt den litauiske stats æresbevisning for deres innsats under frigjøringen av landet i 1990 -1991 og for senere fremragende bidrag til det bilaterale samarbeid mellom Norge og Litauen.

Da Sovjet-styrkene okkuperte Baltikum i januar 1991 kom jeg til Vilnius og sto på barrikadene med Litauens President Vytautas Landsbergis

Oslo ble Vilnius’ første vennskapsby i Vest – i januar 1991 Sovjetiske militærkjøretøyer dominerte gatene i Vilnius da jeg i januar 1991 utgjorde halvparten av en tomannsdelegasjon som overrakte brev til Borgermesteren. Viktig signal i en vanskelig tid for Litauen.

Gjenoppbygging og demokratisering av nasjonen Litauen Gjennom 25 år bidro jeg til å gjenoppbygge og demokratisere landet Litauen. Da jeg kom hit i 1990 var dette et grått og nedslitt land, preget av 50 års Sovjetokkupasjon. Lite var igjen av landet som over tre hundreår (1300 – 1600) var Europas største nasjon.

2.39 DIPLOMATI, SAMFUNNSUTVIKLING, JOURNALISTIKK OG ARKITEKTUR I BYER OG LAND VERDEN RUNDT

Sør-Afrika, Japan, India, USA og hele Europa har vært mine viktige studie- og arbeidsmarker gjennom 47 år nå. Noen av stedene har jeg besøkt for å studere, lære mer, se og lytte til kloke mennesker. Noen steder har jeg vært for å arbeide med konkrete prosjekter, eller i kraft av mine andre profesjoner; journalistikk og samfunnsbygging. Pluss enorm nysgjerrighet og en aldri hvilende lyst til å stadig lære mer!

Jeg arbeidet tett med Sør-Afrika, og representerte over noen år dette landet i Litauen. Den store andelen litauiske jøder i SA var et hovedfokus. På 1980-tallet bodde jeg i Frankrike for å studere arkitekurpsykologi. I Belgia/Italia var jeg for å studere management, og i Japan for å studere deres berømte hager m.m. Jeg var innom Singapore for å lære byutvikling, og på 2000-tallet var jeg i India for å lære mer om sanskrit, kultur og byutvikling i verdens største ny-by, Nye Mumbai. Jeg var i USA for å se nærmere på Chicago og Washington. Jeg var i Egypt for å bedre forstå faraoenes forunderlige verden.

Jeg var på Grønland for å bygge hus for inuitter, og jeg har siden 1974 reist Europa på kryss og tvers for prosjekter og oppdrag av uendelig mange slag.

Litauen og Norge/Skandinavia har vært mine viktigste nedslagsfelt, men nå har jeg i stadig større grad også fokusert på Toscana, Italia.

Diplomati/samfunnsutvikling/journalistikk – fra byer og land verden rundt Hundrevis av læringsopphold, rapporter og artikler har det blitt med årene. Her headlines for ni av dem.

Chicago - the indigenous peoples’ important hub that became the skyscrapers’ birthplace

Buddhist Bangkok – the city of contrasts, colours and happiness

“Peace in the homeland, peace in the world”

Huge Moscow - a city I do not feel comfortable with

Tokyo: Small scale, symbols and 'borrowed view'

Cape Town’s Century City is my favourite new-town

Nuuk – Greenland: "Give us this day our daily harbour seal"

Coming to Cairo is a strong, overwhelming experience

Stockholm: Debilitating Le Corbusier ideas

Sanskrit i Delhi – byutvikling i Navi Mumbai, verdens største ny-by

Photos: Aage Myhre I 2006 ble byutvikleren, småbrukeren fra Senja, invitert til et opphold i India av og under indisk UDs "Distinguished Visitors Programme", et program forbeholdt utenlandske forskere, intellektuelle, kjente personligheter innen politikk, akademia, kunst og kultur. Det ble en fantastisk reise med opplevelser og lærdom man knapt kan drømme om!

Jeg arbeidet tett med Sør-Afrika (SA), og representerte over noen år dette landet i Litauen. Den store andelen litauiske jøder i SA var et hovedfokus.

Ny-byen Century City in Cape Town var et attraktivt studieobjekt for ÅM.

Det jødiske museet I Cape Town er nesten mer litauisk enn Litauen selv.

Litauiske jøder har i 150 år spilt uvurderlige roller i Sør-Afrika.

2.40 ERFARING SOM JOURNALIST OG REDAKTØR – I NORGE, LITAUEN, VERDEN RUNDT – GJENNOM 47 ÅR I en årrekke var jeg sjefredaktør for de ledende engelskspråklige publikasjonene utgitt i Litauen

På det meste hadde vi 700 000 lesere i 183 land.

Mer enn 7.000 artikler er fortsatt tilgjengelige.

Se: www.VilNews.com

Jeg startet arkitektstudier på NTH (NTNU) i 1974. Jeg ble der også valgt til sjefredaktør for arkitektavdelingens publikasjon ”A” og til medlem av redaktørkollegiet for Trondheimsstudentenes egen avis – ”Under Dusken.”

Høsten 1974

Venezia lærte meg at arkitektur først og fremst handler om mennesker – mindre om bygninger. Jeg skrev og fotograferte; laget mitt aller første nummer av magasinet A. Mitt liv med arkitektur & journalistikk var i gang.

Fotos: Åge Myhre, oktober 1974

Venezia ga meg mine grunntanker om arkitektur - arkitektur omfatter alt menneskeskapt på jorden; bygninger, parker, uteplasser, gater, broer, veier og hele byer

Året var 1974. Jeg kunne nesten ikke tro det. At jeg som helt fersk arkitektstudent fra NTH var her. Midt inne i en så fullkomment vakker by. Luktene, lydene, de trange smugene, kanalene, broene. Plassene som plutselig, ofte helt uventet, åpnet seg etter hvert som man gikk. Musikken, gondolierenes sanger, vaparettoer, taxibåter. Jeg følte meg vel. Det var som om jeg var midt inne i selve arkitekturens vesen.

Jeg hadde vært én av mange som trodde at arkitektur handler om bygninger og fysiske strukturer. Nå begynte jeg å forstå at arkitektur først og fremst handler om livet selv, og at arkitekturens rolle er å gi oss de fysiske rammene vi trenger for å kunne bevege oss, sitte, spise, sove, arbeide, møte andre mennesker, oppleve skjønnhet og velvære.

Nettopp derfor er arkitektur så overordentlig viktig!

Alle fine arkitektoniske verdier er menneskelige verdier Venezia anno 1974 lærte meg å se bak fasader. Det gikk opp for meg at det er det menneskelige som er den gode arkitekturs egentlige vesen. At arkitektens oppgave er å skape inspirerende rammer som fremmer, ikke bryter med eller forstyrrer menneskelig skala og aktiviteter.

Foto: Åge Myhre

Jeg begynte å forstå at uterommene mellom husene er like viktige som husene selv. At bredder, høyder, dybder og sammenhenger mellom alt vi omgir oss med er av betydning. Forholdet mellom dem. Samspillet. Venezia er en by der det fysiske oppleves å være i total harmoni med livet selv. Også det åndelige. Det er som om kropp, intellekt og det spirituelle smelter sammen. Jeg opplever en intens lykke. Kanskje er denne byen verdens ledende symbol på hva en arkitekt bør strebe etter å oppnå i sitt virke. Kanskje har den også noe å lære oss alle om oss selv. Om hvor viktig det er å tenke helhetlig, holistisk, i måten vi planlegger våre omgivelser og våre liv på. At man ikke egoistisk skal oppføre enkeltbygninger uten at de spiller sammen med uterom og elementer som omgir dem. At egoisme er en uting. At det er i samspillet med andre at det virkelige livet befinner seg. At å holde den ‘andre dimensjonen’ - ens spirituelle jeg - åpen, levende og tilgjengelig er like viktig som å holde kropp og intellekt i god form.

Journalist i Norges eldste avis, ærverdige Vinteren 1975 ble jeg valgt ut blant mer enn 500 søkere og fikk jobb som journalist i ærverdige Adresseavisen, Norges eldste avis. Sjefredaktør Ålstedt ga meg frie hender til å slåss for å bevare gamle Trondheim. Sommeren 1975 skrev jeg nedenstående, avslørende artikkel. Den medførte at lederen for Trondheim rehabiliteringsutvalg (datidens byantikvar) ble sparket. Den unge journalistspiren svettet på ryggen, men Trondheims sjel og særpreg ble reddet for fremtiden.

Journalist og forkjemper for Norges arkitektur- og kulturarv siden 1975 I 1975 startet jeg en mangeårig kamp for å redde gamle Trondheim – de fine bydelene Møllenberg, Bakklandet, Ilsvikøra og Hospitalsløkkan, samt de vakre bryggerekkene og også store deler av Trondheims Midtby. Etterkrigstidens Norge likte stål og betong bedre enn gamle trebygninger …

Samtidig startet jeg en kamp mot det jeg opplevde som dumskap, skjevheter og urett i samfunnet.

Adresseavisen ga meg frie tøyler, og lot meg reise Skandinavia rundt. Mange artikler. Noen viktige.

Denne artikkelen sto på trykk i Adresseavisen julaften 1976. Noen mente den ble selve vendepunktet i kampen mot motorvei gjennom bydelen …

Jeg har lenge kjempet for å redde Norges tradisjonsrike arkitekturarv Arkitekturvernåret 1975 ble på mange måter et vendepunkt mht nordmenns forståelse av hvor viktig vår kultur- og arkitekturarv er. Jeg reiste land og strand rundt for å skrive om truede, men vakre objekter og problemtilfeller. I tett samarbeid med Fylkeskonservatorene og Riksantikvaren.

Siden 1975 har jeg arbeidet for å bidra til redde, bevare, renovere og videreutvikle norsk kystkultur og -arkitektur

2.41 NESTEKJÆRLIGHET, OMSORG FOR MEDMENNESKER – NOEN TIÅR MED NØDHJELP, FILANTROPI OG MER

På 1990-tallet ble trailerne med nødhjelp fra Norge til Litauen et begrep.

Jeg organiserte innsamling etc i samarbeid med gode venner i Norge.

I 2002 startet jeg tradisjonen ”BUKIME KARTU” som fortsatt pågår.

BŪKIME KARTU’ is an annual event held since 2002 under the umbrella of Vilnius International Club (VIC).

‘BŪKIME KARTU’ means ‘let’s be together’, and this is exactly what will happen on Saturday the 15th of May this year, when following the tradition of several previous events of same kind, around 100 children from orphanages and other institutions gather at an ecological farm 20 km north of Vilnius.

The concept of ‘BŪKIME KARTU’ is that disadvantaged children from orphanages within the Vilnius area are invited to spend a full day in the countryside, enjoying various activities sponsored by a number of international companies and institutions. The event takes place at an ecologic farm owned and run by a truly fascinating individual, Ms. Zina Gineistiene, a farmer and a teacher at the Vilnius University. Her farm encompasses a lot of different animals, birds, wooden farm buildings and barns, ponds, rivers and fields. All characterised by a genuine, traditional Lithuanian farm mood, and excitement, not to mention the very special smell of the living creatures and the farm itself…

PHOTO: Ambassador Simon Butt (Great Britain) was last year’s patron of the event ‘BŪKIME KARTU’ (‘let’s be together’). The event is organised every May by Vilnius International Club, since 2002, every year bringing more than 100 children from different orphanages and institutions, together with helpers and volunteers from Lithuania’s international community to a farm 26 km north of Vilnius.

3: REFERANSER – ENDORSEMENTS

PROFESSOR, DR. IRENA VEISAITE (1928 – 2020)

“Aage Myhre was and is a very important personality in Lithuania. His emagazine VilNews has for years spread democratic ideas, analysis and commentary on Lithuanian politics, economics, history and culture.

His views are always based on human values and ethical principles.”

“Aage Myhre's voice is heard and appreciated not only in Lithuania, but worldwide. We miss his presence very much!” * Professor Veisaitė (1928-2020) was a Lithuanian Jew who miraculously survived Holocaust. She had a PhD from Leningrad in 1963, and was a lecturer at Teachers College in Vilnius from 1953 to 1997. Former President of the Open Society Foundation.

Hva sier Vilnius’ borgermestre?

A) DAGENS BORGERMESTER (Litauens tidligere justisminister):

B) EN TIDLIGERE BORGERMESTER (gjennom tre perioder) - I met Aage Myhre many times during my three terms in office as mayor of the capital city of Vilnius, Lithuania.

Aage made significant contributions to the historic preservation of Vilnius’ architecture, particularly in its heritage of wooden structures that are integral to the face of the city.

His positive attitude and focus on urban development that was forward thinking and modern were very much appreciated by the city and its planners.

Under Aage’s leadership, the Vilnius International Club provided a forum for professionals of many diverse opinions to come together for discussions and served as a voice for the business community to express its ideas and concerns for the future of the city’s urban development.

I wish him much success in his latest endeavor.

ARTURAS ZUOKAS, Former Mayor of Vilnius Vilnius City Council Member – Urban Planning Committee

C) EN TIDLIGERE VISE-BORGERMESTER - Architect Aage Myhre is a well-known person in Vilnius, capital of Lithuania. He arrived in Vilnius during the very beginning of Lithuanian independence, and his activities were for more than twenty years very useful for our Capital. Our country needed Western style thinking and expertise in urban planning, design, construction, services as well as promotion of our country and city.

A. Myhre was the architect and developer for hotels, restaurants and other buildings in Vilnius, very different from surrounding, Soviet style buildings. His remarks concerning renovation of Old town were very useful and on time for Vilnius Municipality, and the building materials he imported from Norway represented a new step forwards in the reconstruction of Vilnius.

His creation of the Lithuanian Think Tank was a big step to find and promote new ideas in our country’s development.

A. Myhre also brought new thinking in social life to our Capital. As President of Vilnius International Club and editor of the VilNews magazine he used much efforts to promote our nice city and country abroad. All this became big motivation factors for business people from all the world to find new, attractive possibilities in Lithuania.

As a former Vice-Mayor of Vilnius City and later General director of Lithuanian Chamber of Commerce I had very much contact with Aage Myhre and I often used his advices for business and city development.

The collaboration was very fruitful, and his energy and knowledge as architect, community builder and editor was very useful.

VITAS MACIULIS, Former Vice-Mayor of Vilnius Member of European Economic and Social Committee, Brussels / President of Lithuanian Solar Energy Association.

Ord på veien (1) – fra noen av de jeg samarbeidet med i Litauen Derfor lykkes Aage Myhre der andre mislykkes ROMAS BRICKUS (Massachusetts) Noen ledere snakker mye, men klarer ikke å forstå at for å oppnå gode resultater trenges det grunnleggende, personlige verdier, tydelige visjoner, kontinuerlig innsats og hardt arbeid. Det er derfor de mislykkes og du lykkes!

Skandinavia skylder deg så mye DR. VAL SAMONIS (Toronto)

Skandinavia skylder deg så mye, bl.a fordi du har bragt opp i lyset Litauens anti-sovjetiske motstand, den lengste og blodigste geriljakrig i etterkrigstidens Europa – en krig som fant sted på de skandinaviske dørstokker uten at noe ble gjort for å hjelpe mitt undertrykkede folk.

Jeg beundrer din innsats DR. ROMAS MISIUNAS (Vilnius) Jeg beundrer din innsats for å fremme kunnskap om Sør-Afrika og Litauen, og vise versa.

Jeg er svært imponert over å se hvor mye én person kan oppnå DR. OLGA MEDVEDEVA (Vilnius) Jeg er svært imponert over å se hvor mye én eneste person kan oppnå hvis han har lidenskapelig interesse for det han gjør. Tusen takk, Aage!

En svært betagende relasjon MADHUR ROY (New Delhi, India) Aage var i 2006 invitert til India via vår regjerings ”Distinguished Visitors Program for utenlandske, intellektuelle personligheter.”

Møtet med ham ble en kulturell relasjon av helt eksepsjonell art.

Aages prosjekter var alltid utført med høy kvalitet, og han maktet å bringe hele bysamfunnet Vilnius sammen!

WAEL EL SHENNAWY (London)

Noen flere ord på veien (2) – fra tiden i Litauen og senere AUSRA TALLAT-KELPSA DI RAIMONDO EVP, Disclosure Management/Data Distribution Zacks Investment Research, Inc. Financial data executive, multi-lingual, researcher: history (Chicago, USA)

Aage was instrumental not only in coordinating President Landsbergis’ landmark visit to Norway in 1990, but also in coordinating with international media and other institutions to allow the greatest possible global coverage of Lithuania’s independence struggle with the USSR - Aage Myhre and I became acquainted in conjunction with the documentary-inthe-making, GameChanger: Lithuania’s Non-violent Revolution. The director approached Aage about an interview, since Aage had been instrumental not only in coordinating President Landsbergis’ landmark visit to Norway in 1990, but also in coordinating with international media and other institutions to allow the greatest possible global coverage of Lithuania’s independence struggle with the USSR, and the egregious violence ensuing from the USSR against Lithuania. As a Norwegian, this was not Aage’s fight, yet he chose to get involved and assist where he could, undoubtedly risking his own safety.

Every single person who worked towards the goal of Lithuania’s independence were key to its success, but those who had no skin in the game were able to get their countries and governments involved in a way that Lithuanians could not.

Their contributions were invaluable and are treasured. Thus an interview with Aage would be key to understanding the events of the time from a close-up and very involved perspective both in and outside of Lithuania.

Since then, in the course of the last few years Aage and I have worked on other Lithuania related projects such as the news magazine he publishes, VilNews, and its related websites and Facebook pages and groups, VilNews, and VilNews Forum. These are some of his efforts, within which he continues to function as an objective editor, provider of interesting and relevant news and topics related to Lithuania and the Baltics, and as an inclusive community builder, but not all. He brought Statoil into Lithuania, and built a lumber company there, founded the Vilnius International Club, led drives to donate to orphanages, hospitals and families in need, among other contributions.

He is also a gifted and dedicated architect who utilizes his skills and creativity to build and preserve for the future, for communities, while at the same time contributing where it is needed. He has renovated and rebuilt deteriorating parts of the old town in Vilnius, and was involved in having it recognized as a UNESCO Heritage site. His “healing architecture” provides the foundation for much of his work, including the crisis center for women in Klaipeda.

Aage’s expertise and experience in media communications and marketing, international and industry cooperation, urban and trade development, along with his knowledge of food and history, and passion for community building have resulted in the success of his undertakings.

EDITA GO: "I know Aage Myhre since 2008 when I had worked for his company in Vilnius. It was a pleasure to work with a strong personality who has a special sense of humor. I know Aage as great architect full of amazing ideas and plenty of ways to realise them. I can describe him as smart, responsible and calm person who always keeps his promises and can be trusted in any situation. Aage is great manager who cares about his employees and never refuses for a needed help. I'm happy to know him and appreciate our friendship very much."

ŽILVINAS BELIAUSKAS Head of the Vilnius Jewish Public Library (Vilnius)

The moral support, connections and communication expertise provided by Aage Myhre was one of the important factors contributing substantially to the success - I was privileged to be introduced to Aage Myhre here in Lithuania in 2010 and he was very supportive and instrumental in Vilnius Jewish Public Library project.

The library was founded by the Lithuanian Ministry of Culture but its initiator and the donator of the initial book collection was an American citizen Wyman Brent who brought this idea to Lithuania but it needed a lot of support and coordination until being realized at the end of 2011. The moral support, connections and communication expertise provided by Aage Myhre was one of the important factors contributing substantially to the success. The Vilnius Jewish Public Library from then on is growing in book collection and becoming a really important and influential actors in the cultural panorama of Lithuania.

During our friendship years I’ve got to know Aage Myhre as the founder and leader of the Vilnius International Club which was a tremendous success. It united compatriots from foreign countries residing in Lithuania. Due to Aage’s personal charm, organizing abilities and leadership the meetings of the club used to be very popular, numerous and giving a good opportunity to know Lithuania by means of invited lecturers, speakers, social or cultural activist. Holiday celebrations and entertaining part of the club was another important factor bringing club members together.

VilNews.com is probably the project having demanded the biggest time, efforts and professionalism input made by Aage Myhre. Until now it is the largest Lithuanian news and life portal covering all the most important spheres of life in Lithuania. It is a big loss it cannot be updated, developed and maintained on permanent basis now. *** ANTANAS ZABULIS Former consultant to three Lithuanian Prime ministers, member of State progress council Lithuania 2030, former Statoil MD in Lithuania, senior adviser Statoil HQ in Stavanger, former Omnitel President. Currently President of association of international oil trading, Board member Baltic management institute, Board member Invest Lithuania.

- I know Aage for more than 20 years. First I met Aage in his capacity of an architect, when Statoil rented office space renovated by Aage in Vilnius Old Town. Since then we have been communicating about developments in Norway, projects initiated

by Aage.

One of the most impressive of Aage’s projects was the internet based magazine VilNews. The seriousness and actuality of this magazine to international community in Lithuania and broadcast to the world was very much appreciated by the readers.

JURA REILLY Bachelor of Arts, Diploma of Education, Post Graduate Diploma of Educational Administration (Australia)

The respect he commands in Lithuania for his work and his friendships with her leaders are legendary Dear Sir/Madam, - This letter is my personal character reference for Aage Myhre.

We both have worked in Lithuania, myself as high school English teacher, and Aage as an architect, and have often talked about the myriad of problems Lithuania has faced since regaining its independence from the Soviet Union in 1991.

The respect he commands in Lithuania for his work and his friendships with her leaders are legendary. Both of us though our Facebook groups promote the global marketing of Lithuania and its allies as well as fostering international communication.

In my interactions with Aage Myhre, I’ve found that he consistently inspires trust amongst those in the international arena, who have worked with him on a daily basis within his Facebook groups due to his interpersonal skills, problem-solving abilities, and work ethic. Although I live in Australia and have already been to Norway, I plan to meet with Aage in Oslo in May this year, in order to discuss more ways as to how build further links between Northern European countries.

Due to Aage's journalistic background, his knowledgeable posts in various Facebook groups about the Baltic Republics' history, economics and architecture, have been evaluated most favourably by thousands of people worldwide. Furthermore, Aage's calm and rational discussions on a variety of topics never fails impress to his international audience. He has always encouraged Facebook group administrators and authors like myself in order to bring Lithuanians closer together world wide.

I trust that the above examples show what a hardworking and proactive man Aage Myhre is and will help you make your decision. People of Aage's caliber are hard to find, and I honestly believe that such a self-motivated person who strives for the highest, will be a great asset to your company.

Enda flere ord på veien (3) – fra tiden i Litauen og senere ATTORNEY IVOR GEOFFREY FEINBERG Lithuanian Honorary Consul (Pretoria, South Africa)

In the South African context, Aage displayed a strong sense of understanding of the injustices of the past - I first met Aage on his trip to South Africa in November 2006 and was impressed with his passion for the modern independent Lithuania, as well as his appreciation and empathy for its centuries long Litvak community with its rich culture culminating in the tragic and painful consequences of the nazi occupation of Lithuania.

In the South African context, Aage displayed a strong sense of understanding of the injustices of the past, and the birth of a democratic new South Africa with the fragile development of its still imperfect democracy.

During my visit to Lithuania in 2007, Aage went out of his way to help me locate and visit the family homes where my Late Parents grew up in Panavezes and Kupishkes, and even accompanied me to the Jewish part of the Vilnius Cemetary where my Aunty is buried. Aage personally acted as a tour guide to help me experience the “sights and sounds” of modern Vilnius, alongside the streets once occupied by Litvaks.

I was further always impressed with the pride that Aage displayed relating to the strong democratic principles for which Norway and the Scandinavian Countries are well known.

Over the years, I got to know Aage as a talented Journalist and Editor, managing the Lithuanian English Newspaper, Vilnius News; while at the same time being a brave entrepreneurial businessman engaged in the development of business projects, even during the challenging period of the financial crisis.

These are observations and impressions formed by me over the more than 12 years that I have known Aage Myhre. *** IRENE SIMANAVICIUS Credit Analyst Sr., GE Global Operations (Toronto, Ontario Canada)

We are in awe of the knowledge he shares with us - I am a friend and associate of Aage Myhre and we have collaborated on several projects together. I have known Aage since June 2010 through VilNews.com which he was Editor in Chief of.

I was a contributing freelance writer on some controversial issues and he was open minded enough to allow and encouraged my opinions.

We also worked together on several other projects, one being Arctic Horizons 2020 which we were putting together a proposal with National Geographic on Expedition Grant Funding. Aage Myhre is passionate and dedicated man who is completely immersed on promoting and sharing his birthplace with all of us. We are in awe of the knowledge he shares with us through social media and written articles with magnificent photos

JURATE KUTKUS BURNS Librarian (retired), (Destin, Florida, USA)

Someone who clearly had extensive knowledge and a deep love for his adopted country - I met Aage about 10 years ago through his online publication VilNews.

This electronic newsletter was written in English by someone who clearly had extensive knowledge and a deep love for his adopted country.

VilNews helped me establish a stronger connection to Lithuania, birthplace of my parents, through its articles and photographs. Aage is a community builder both through his design work, his artistic photographs, and his editing skills. Aage has traveled widely and shared his photographs on social media, in particular Facebook, which is a great tool for vicarious travel. His Northern lights photographs are aweinspiring. After following Aage and his family’s adventures in Norway, I am interested in visiting this scenic, progressive country. It makes me particularly happy to view a project such as the Manndalen Sea-Sami village and realize that it will benefit the Sami and my Lithuanian countrymen who help manufacture the glass domes. *** VYTENIS FOLKMANAS, Architect (Caracas, Venezuela)

I am privileged and honored to detail his strength, specifically in his long term career as a gifted architect, where he has highlighted, evidenced by his success, in the development and execution of many brilliant architectural designs in Lithuania - I am writing this letter as a personal reference for Mr. Aage Myhre.

I am an architect, graduated from Simòn Bolivar University in Caracas, Venezuela and actually working as self-independent Architect here in my country for almost 33 years, mainly in Multifamily housing and Commercial buildings.

I am privileged and honored to detail his strength, specifically in his long term career as a gifted architect, where he has highlighted, evidenced by his success, in the development and execution of many brilliant architectural designs in Lithuania and for sure, will give his best effort and ideas in the finest glass structures buildings in Arctic Norway, as he grew up in this area and his inspiration will be natural and spontaneous.

I also admire him, dedicating also lot of time to be also a successful editor of VILNEWS, where he has dealt with global communication between all Lithuanians worldwide, uniting and making us love every day more our motherland, and with no doubt, developing himself as an excellent media communicator.

VAL SAMONIS, PHD, CPC The Web Professor of Global Management(SM), Professor Emeritus Royal Roads University, Canada, and Vilnius University, Lithuania (Toronto, Canada)

What I found precious in his original approach was a creative, multidisciplinary combination of modern media and professional digital era analysis and writing - I have known Mr Aage Myhre for about two decades.

We have collaborated mostly online, at times intensely. Most of our collaboration related to his activities started at Vilnius International Club, a business association.

I came to know Mr Myhre as a very gifted and unconventional editor of the online business and public relations journal VilNews, and related VilNews Forum. What I found precious in his original approach was a creative, multidisciplinary combination of modern media and professional digital era analysis and writing.

In sum, Mr Aage Myhre multifaceted creativity at the intersection of business, society, and technology is exceptional. *** VIJOLĖ ARBAS, Free-lance translator in Lithuania where I live since independence in 1990, having returned to my ancestral home after living, working and studying in the United States. My education includes a Master’s in Marketing from Univ. of Hawaii and Bachelor’s in Sociology from the Univ. of California at Berkeley.

Few were able to make a success of his work in Lithuania, since often, non-Lithuanians can be disrespected. That was never the case with Aage.

- Aage was a personage I was aware of through the media he founded and operated, VilNews, for many years before actually meeting him. Once we met, we found we had many points in common, beginning with our enthusiasm for the newly-independent Lithuania. I learned he was an architect, which gave us more in common, since my father had also been an architect. Aage showed me his work and, in turn, visited my father’s commemorative exhibition in Vilius. Although we met rarely, since I live in a different city, we communicated constantly over many years via his media and by electronic mail. I appreciated his astute observations on our mutual interests. He is a personable man. Few were able to make a success of his work in Lithuania, since often, non-Lithuanians can be disrespected. That was never the case with Aage. He implemented serious projects, and I am certain, no matter where he might be and what he might engage in, he is bound to be a huge success. I will miss him in Lithuania, but I certainly wish him all the very best in his new endeavor,

Nidaros Cathedral, Trondheim

Old warehouses, Trondheim

Fishing village, Lofoten

Sami Lavvo, Finnmark

Are architectural traditions important for a nation?

Ålesund, the Jugend Town

Norway has much distinctive architecture, the oldest more than 1,000 years old. A few monumental buildings, such as the Nidaros Cathedral in Trondheim, showed early on that we here in far north were influenced by styles and ideas from further south in Europe. But our most important buildings throughout the past centuries have been wood and brick buildings with more primeval Norwegian styles.

Storehouses, wharves, residential houses and stave churches radiated all fine humanity with their dimensions, materials and closeness to nature and landscapes. They were also very, very beautiful ...

Such buildings and environments are Norway at its very best. We are granted the privilege of living in one of the world’s most beautiful but also most exposed countries to climate and other rough conditions.

Our forefathers and mothers knew how to adapt lovely buildings to various natural formations, while the houses were clustered and designed to protect against weather and wild animals. Such prudence, humility and compliance to traditions have we seen little of over the past decades. We seem NOT to be proud of where we come from ...

The mining town Røros

© ARCHITECT AAGE MYHRE

The old wharf of Bergen

Old Stavanger

Storehouse, Rollag

Norway’s southern coast

Aker Brygge – Oslo City Hall

Karl Johan St/Royal Palace, Oslo

Renessansens arkitektur var som sjakkspill.

Våre dagers planlegging minner ofte mer om casino.

Klassisk god arkitektur, ikke minst representert ved Renessansen, har fellestrekk med sjakk. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. For å spille må du kjenne reglene, vite hvordan du kan bevege brikkene i et helhetsperspektiv. At ett eneste feiltrekk gir konsekvenser for resten av spillet.

Men det er vanskelig å bli en Brunelleschi, Alberti, Palladio, da Vinci eller Michelangelo i dag. De hadde stilarter å holde seg til.

De var opplært av kloke generasjoner før dem. Slik tidligere tiders håndverkere var. Vår tids arkitekter har lite slikt å holde seg til.

Derfor blir vår tids arkitektur og planlegging ofte ikke god nok.

Dagens arkitektur har fellestrekk med terningspill i et casino.

Terningene kastes ut på grønn filt. Hvordan og hvor de lander og hvilke sifre som kommer til å vende opp er basert på tilfeldigheter.

Strukturert, intelligent, helhetlig tankegang kreves ikke for å kaste eller delta.

Arkitektur er evnen til å se sammenhenger. Forstå interiør, eksteriør og uterom samtidig. Historisk perspektiv kombinert med evne til å se fremover i tid. Holistisk tenkning og forståelse. Det er det som gjør arkitektur så enormt krevende. Enda mye mer enn sjakk …

.

1

© SIVILARKITEKT AAGE MYHRE, 24-12-2021