ALLE SNAKKER OM VÆRET [ og vi vet hvordan det var ]
Forside: Landsleir for speiderne, Notodden 1985. Bildet finnes i privat arkiv. Foto: Petter Stenstadvold. Side 2: VĂŚrkart 2. mars 1921. Meteorologisk institutt. Riksarkivet.
VELKOMMEN TIL ARKIVDAGEN 13. november 2010! På Arkivdagen vil arkivinstitusjoner i hele Norden åpne dørene for deg. Du kan komme inn i magasinene, høre foredrag og besøke utstillinger som viser deg dokumenter og foto du aldri har sett før. Se årets program på www.arkivdagen.no
Hyttebok fra hytta Kikut i Roterud i Lillehammer kommune, 1918. Opplandsarkivet. Foto: Motiv og årstall ukjent. BBA A-0863 Morgenavisen . Bergen Byarkiv. Fotograf ukjent.
1.
2.
3.
4.
Speidere i flomvann Speidernes landsleir på Notodden 1985: Etter et par soldager kom regnet. Det regnet 90 mm i løpet av 24 timer. Elven sprengte dikene og oversvømte så å si hele speiderleiren. 11 000 speidere måtte evakueres til militærleire og skoler. Evakueringen var unnagjort i løpet av ca 12 timer og sies å være den største og raskeste i fredstid. Bilde 1: Landsleir for speiderne, Notodden 1985. Bildet finnes i privat arkiv. Foto: Asbjørn Mangerud. Bilde 2: Landsleir for speiderne, Notodden 1985. Bildet finnes i privat arkiv. Foto: Petter Stenstadvold. Solrike dager på Skorpen feriehjem Mange har minner knyttet til opphold på feriehjem. Her er historien om Den Norske postforening, Vestenfjeldske krets’ praktfulle sommersted på øya Skorpen utenfor Os i Hordaland. I 85 år kunne postfolk og deres familier nyte livet på feriehjemmet. Hyttebøker, bilder og annet arkivmateriale forteller om et yrende liv, om fisketurer og idrettsstevner, helstekte griser og rødvinskvelder, bading og snopeturer til landhandelen på Nordstrøno. Hør og se historien om Skorpen og mange andre arkivfortellinger på www.digitalfortalt.no Bilde 3: Skorpiaden 1978 starter med trekkspillmusikk og opptog med fanebærer i spissen. Skorpen feriehjem. Bergen Byarkiv. Fotograf ukjent. Bilde4: Solskinnsdag på Skorpen, ukjent år. Skorpen feriehjem. Bergen Byarkiv. Fotograf ukjent.
Værrapport fra Kristiansands Adresse Kontors Efterretninger fra slutten av 1700-tallet. Statsarkivet i Kristiansand. Hønsi, Skredene i Vik kommune, ca 1950-1960. Bildet viser bilen til Johanna Stokkebø som ble tatt av et snøskred i Skredene opp mot Vikafjellet og ført et stykke ned i skråningen. Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane. Fotograf ukjent.
Vær og klima er et vanlig samtaleemne i Norge. Det har også satt sine spor i arkivene. I dagbøker og hyttebøker omtales været, likeså i meldingene vi sender til venner og bekjente når vi er på ferie. Været har vært av avgjørende betydning for om det har blitt et godt fiske eller en god avling. Katastrofene som utløses av ekstreme værsituasjoner gjenspeiler seg i arkivene på ulike måter; i erstatningssakene, offent lige rapporter og annet.
• • • • •
Kan arkivet fortelle hvordan været var den dagen du ble født? Har det vært noen katastrofer der du bor, som følge av vær og klima? Har bedrifter i din region produsert paraplyer eller sydvester? Hvor finner vi permafrost i Norge og hvilken utvikling er det i temperaturene? Kanskje du har et ”askeminne” eller værminne du vil dele med ditt lokale arkiv?
1.
2.
3.
4. Det astronomiske observatorium ble reist i 1831-33 av Chr. H. Grosch. Observatoriet var Universitetets første nybygg. Her begynte meteorologiske observasjoner, og vi fikk et astronomisk observatorium av internasjonal standard. Observatoriet skulle også brukes til å bestemme nøyaktig bredde og lengde for Christiania – noe som fikk betydning for kartleggingen av Norge. Observatoriet ble oppført etter Kongelig Resolusjon av 11.desember 1826 på ei tomt av løkken Solie - innkjøpt i 1827. Den første bevilgningen ble gitt av Stortinget i august 1830 og bygningen stod innflyttingsklar i 1833. Den er bygd i pusset tegl i empirestil og ble brukt som observatorium til 1935. Bilde 1: Det astronomiske observatorium, langfasade. Oslo byarkiv. Bilde 2: Det astronomiske observatorium, snitt. Oslo byarkiv. Bilde 3: Det astronomiske observatorium, plan 1. etg. Oslo byarkiv. Bilde 4: Det astronomiske observatorium, soldiagram. Oslo byarkiv.
Nyttårsorkanen 1992 Nyttårsorkanen i 1992 er tidenes største naturkatastrofe i Norge, målt i tapte verdier. Orkanen skadet 50 - 60 000 bygninger, hvorav noen ble helt ødelagt. Det var også betydelige skader på infrastruktur, kulturminner, havbruksanlegg og ikke minst på skog. Erstatningsutbetalingene til skogeierne alene var på 250 millioner kroner. Samlet økonomisk skade ble anslått til vel 2 milliarder kroner. Da er egenandeler ved forsikringsskader ikke inkludert, og heller ikke økonomiske tap fra ulike driftsproblemer. Bilde 1: Satelittfoto av orkanen på vei inn mot Vestlandet kl 04.00 1. januar 1992. Arkivet i Meteorologisk institutt. Bilde 2: I Riksarkivet ligger alle erstatningssakene fra Statens naturskadefond etter nyttårsorkanen i 1992. Foto: Riksarkivet.
1.
2.
Arkiv oppbevares i hundrevis av små og store institusjoner over hele landet. De spesialiserte arkivinstitusjonene er: Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv, fem byarkiv, fem fylkesarkiv, ni interkommunale arkiv samt 15 spesialarkiv.
no
. n e g a d v i k r a www. R IKSARKIV
ET
for Landslaget arkiv ivat lokal- og pr
Det astronomiske observatorium, snitt. Oslo byarkiv.