Ungdomsmagasinet Frekvens #9 by Adrian Nyhammer Olsen

f ekven

KULTURMAGASIN FOR UNGDOM 3. ÅRGANG | NR. 9

GRATIS

Tema: Stemmerett Vilde Tuv Dronningen av undergrunnen har fått platekontrakt.

Razika Mener folk bør være glade for at de sender ut litt andre signaler enn det Alexandra Joner gjør. Liksom.

Trend / Musikk / Kunst / Aktiviteter / Konserter / Utstillinger / Teater / Filmer / Bøker

Frekvens er et kulturmagasin laget av ungdom, for ungdom. Vi ønsker å gi ungdom en oversikt over byens kulturtilbud, samtidig som vi ønsker å motivere og inspirere unge til å ta del i byens kulturliv.

I denne utgaven kan du lese om hvorfor 16-åringer bør få stemmerett, hvorfor feminisme fortsatt er kult og hvorfor du så absolutt bør teste poledancing.

innhold

Vilde Tuv – Feminismen er kjedelig.

Heidi henger Heidi tester teater og henger på en polestang.

6 12 19 28 32

Då eg var ung Davy Wathne var et skolelys.

La ungdom stemme! Hvorfor 16- og 17-åringer bør få stemmerett.

Ka skjer? Sjekk hva som skjer i Bergen!

Om et dukkehjem Ibsens Nora – en tidsreise.

Kjør deg opp på no feita Musikk du bør sjekke ut.

Razika Bibliotekarene fra «Møllaren».

kolofon frekvens nr. 9

mai - september 2013

Utgiver

Bergen kommune

Ansvarlig redaktør Heidi Namtvedt Leiknes

prosjektleder

Charlotte Myrbråten

skribenter

Adrian Nyhammer Olsen Rafael Juval Angelo Eish Martine Berg Olsen Andrea Tviberg Frammarsvik Andrea Birkeland Meyer Heidi Namtvedt Leiknes Eirin Magnusdal Markeset Per Morten Mjølkeråen Tobias Salomonsen Apeland Dania Bertz Catharina Kippenbroek

Fotografer

Tobias Apeland Salomonsen tobias.apeland@ungfrekvens.no Adrian Nyhammer Olsen

omslagsbilde

Tobias Apeland Salomonsen

produksjon/DESIGN

leder Ellevill vår tekst heidi namtvedt leiknes

For en herlig tid vi går inn i nå! Solen titter sjenert frem fra mørke skyer og snart titter likbleke legger frem fra korte bukser håper vi. Ugress forvandles til løvetann og Ungdomsavisen Frekvens forvandles til Ungdomsmagasinet Frekvens! Med nytt format og ny design ser vi lysere på livet enn på lenge. Vi har så mye å feire! For å markere at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge, har vi valgt å ha stemmerett som tema i denne utgaven. Vi feirer kvinners rett til en stemme litt tilfeldig også. Jeg har fått æren av å tre inn i rollen som ny ansvarlige redaktør

- den første kvinnen i den stillingen i Frekvens. Jeg gleder meg ellevilt! Det er litt surrealistisk å tenke på at noen skal være forhindret i å bruke sin stemme. Som vår fotoredaktør Tobias sa da han fikk høre at New Zealand var landet som først fikk ubegrenset stemmerett for kvinner i 1983 - «Det var jo kjempeseint! Det burde jo ha vært sånn hele tiden». Dette flunkende nye magasinet du nå holder i dine hender inneholder selvfølgelig det samme gode stoffet som avisen. Du kan blant annet lese om Davy Wathnes tid som ung Kattenelev, bli kjent med den kuleste damen i Bergen for tiden; Vilde Tuv og lese hvordan det gikk da jeg testet poledancing(!). Vi forsetter selvfølgelig

med vårt alles kjære hip hop-hjørne og gleder oss til at du skal få lese om våre kjære venner fra «Møllaren», nemlig Razika. Sett deg ned i en myk stol, sett på den fineste sangen du vet om og kos deg ekstremt mye med vårt flunkende nye magasin!

heidi namt vedt leiknes . Ansvarlig redaktør.

bidragsytere i denne utgaven

Byar / Khiem Tran khiem.tran@byar.no

Trykk

Bodoni

Distribusjon Bodoni

Opplag 4 000

Kontakt

www.ungfrekvens.no www.facebook.com/ungfrekvens www.twitter.com/ungfrekvens post@ungfrekvens.no

a dr i a n n y h am m er o l se n . Skribent og fotograf.

rafael j uval an g elo eis h . Skribent.

m art in e berg o l s en .

p e r m o rt en m jø l k e r å e n . Skribent.

t o bia s s alo m o n s en apel an d. Fotograf.

Eirin m ag n us dal m arkes et. Skribent.

Skribent.

an drea t vi b erg f ram m ars vik. Skribent.

andrea meyer.

Skribent.

U1880, Domkirkegt. 4, 5017 Bergen Tlf.: 55 57 74 55

Ø M E R KE T ILJ

Trykksak

dan ia bert z.

Skribent.

cathari na ki p p enb roek. Skribent.

Vil du jobbe hos Frekvens? Frekvens er et ungdomsmagasin av og for unge. Magasinet kommer ut fire ganger i år og vi møtes èn gang i uken for å lage bladet. Er du mellom 13-18 år så trenger vi nettopp deg! Er du kreativ og liker å skrive, ta bilder, design og jobbe sammen med andre så er Frekvens stedet for deg. Her kan du få artikler, kommentarer, dikt, kåserier, illustrasjoner og fotografier på trykk og det leses av mange tusen mennesker i Hordaland. Ta kontakt med Signy.Lyngsgard@bergen.kommune.no. Vi håper på å høre fra deg!

Då EG var ung

davy wathne 6

Da den folkekjære sportskommentatoren Davy Wathne var ung, var alt så mye enklere. Med fotballen nært hjertet og mørkeblå fløyelsbukser levde den lovende unge Wathne et bekymringsløst liv. tekst heidi namtvedt leiknes foto

privat

Hva så du på som utfordrende ved å være ungdom? Jeg vokste på en måte opp i den perioden før det begynte å bli vanskelig. Den største utfordringen var å velge hvilken linje man skulle velge på skolen og hvilken yrkesvei man skulle gå etter dette. Dette var et veldig viktig valg, men jeg hadde allerede bestemt meg. Jeg skulle bli lærer. Ellers var det ikke som nå, der man har brus-trusler og nettmobbing. Våre foreldres største bekymring var at medlemmene i The Beatles hadde for langt hår. Jeg vokste opp ved Storetveit Kirke på Minde og det var en harmonisk oppvekst med skøyter, ski og fotball.

Hvordan har ungdomstiden har gjort deg til det mennesket du er nå? Umerkelig gjorde man valg som man ikke tenkte over hadde stor innvirkning på fremtiden vår. Det var som sagt yrkesvalgene våre. Jeg var og er en fotballsentusiast, men jeg sluttet da jeg begynte på videregående. Da begynte jeg på Katten og da bestemte jeg meg for å ta skolen på alvor. Jeg begynte å dømme fotball på fritiden, og videre ble jeg freelancer for BT. Jeg utdannet meg som lærer, men fortsatte å ha journalismen og fotballen som hobby. Til slutt tok hobbyen over for yrket mitt. Fotballen var altoppslukende, og det er jo det jeg har gått videre med også.

Hva er forskjellen på å være ung i dag sammenlignet med da du var ung? Det er en voldsom forskjell! Det har vel noe med media å gjøre, med tv og dataspill. Det var mer egenaktivitet, vi gikk ut å fant på ting. Vi var ikke passive brukere av et medium. Det var heller ingen forskjell mellom rik og fattig. Vi merker ingenting til noe klasseskille og «pengekultur»,

det var ikke og om å gjøre å ha de dyreste t-skjortene med et merke på. Det var mye enklere, det var ingen spesielle krav til oss hele tiden og det var mindre forskjeller. Nå er man så opptatt av pedikyr, sminke og alt det der. Jeg følte at jeg levde i en «viktig» tid. Vi hadde The Beatles, The Rolling Stones, det var revolusjon, Vietnamkrigen, kamp mot apartheid, Martin Luther King og svarte som nektet å reise seg på bussen. Det var en veldig glødende og idealistisk tid. Vi var lett engasjerte og det var mye å engasjere seg i.

Hva tenker du på når jeg sier «ungdomstid»? Da tenker jeg på «sokkedans» og klassetur til Katteli, gymnaskro i Vikinghallen og levendemusikk. Og selvfølgelig fotball! Det var en herlig og enkel tid.

Hva slags musikk hørte du på? Det gikk som sagt mye i Beatles og Stones. Vi utviklet oss sammen med Beatles, det var noe helt nytt på den tiden. Med hver nye LP som ble utgitt ble vi tatt inn i en ny verden. Det var noe helt annet å høre på en

Det var en veldig glødende og idealistisk tid Davy Wathne LP og glede seg til den neste kom ut. De viste oss mye om forelskelse, usikkerhet, keitete ungdomstid. Disse følelsene er jo de samme i dag, men jeg føler vi hadde en helt mer uskyldig tilnærming til det. Det var prøving og feiling, det var romantisk og usikkert det å tilnærme seg det motsatte kjønn. Disse følelsene må tas vare på og vernes. Det gjør jo vondt når knopper brister, det er sterke følelser. Jeg husker følelsene fra ungdomstiden som om det var i går. Dagens ungdom har vel mistet litt av den uskyldigheten som vi hadde, de har sett alt så mye tidligere på grunn av internettet. Nettet har vulgarisert det romantiske.

Hvordan gikk du kledd? Vi gikk alle kledd i en slags uniform,

Våre foreldres største bekymring var at medlemmene i The Beatles hadde for langt hår

men det var ingen merkeklær på den tiden. Det gikk i dongeri- og fløyelsbukser, høyhalset eller V-genser med skjorte inni og kanskje til og med en tweedjakke utenpå. Min yndlingsfarge var blå og det var også denne fargen jeg gikk mest med.

Hvordan så ungdomsrommet ditt ut? Jeg hadde en ganske gøy seng som var fra en båt min farfar jobbet på. Det var en slags køyeseng som man kunne reie opp og så vippe opp mot veggen igjen, slik at det ble gulvplass på rommet. Jeg hadde et ganske lite rom med et skrivebord jeg gjorde lekser på og selvfølgelig en platespiller.

Davy Wathne

hadde prøvd litt mer, hadde jeg jo kanskje klart det.

Hvordan gjorde du det på skolen?

Hvilken lærer spesielt godt?

Jeg elsket skolen! Møtte alltid tidlig opp og var engasjert i timene. Jeg var et år yngre enn de jeg gikk i klasse med, siden jeg er født 1. januar, men jeg var skoleflink - og «fløt lett i vannet» som min lærer brukte å si. Jeg fikk gode resultater i det meste, men ikke alltid i oppførsel.

Hvilken lærerik hendelse vil du trekke frem fra din ungdomstid? Jeg har aldri vært noe flink med hendene mine og har alltid vært dårlig i sløyd, skriving og lignende. Jeg hadde en lærer i sløyd som også var lærer i gym. Han sendte meg opp i gymsalen for å spille fotball i stedet for å ha sløyd. Det hjalp meg på en måte å forstå at det var greit å ikke være god i alt. Han lot meg gjøre noe

jeg var flink til i stedet for å gjøre noe jeg absolutt ikke mestret. Vi skulle hule ut en fruktskål. Jeg klarte å lage hull i den. Jeg fikk heller aldri til å

pusse noe ordentlig, det ble alltid flisete. Jeg er ikke helt sikker på det var en triumf eller et nederlag å bli sendt for å spille fotball. Hvis jeg

husker

Jeg husker alle lærerne mine! De er grunnen til at jeg valgte å bli lærer selv. De elsket oss elevene og de elsket også yrket sitt. Å være lærer var et yrke det var som var vel ansett og som hadde status. Hvis man er lærer må man elske jobben sin! De fikk oss til å føle oss som om vi var privilegert som fikk ha dem som lærer, men også at de var privilegert som fikk ha oss om elever. Jeg husker som sagt alle lærerne mine, men en som satt spor var Fru Haldis Kvinge som jeg hadde på realskolen. Hun var så skjønn og flink! Hun roste oss med skjønne ord og hun var en virkelig pen dame. Vi forgudet henne. Hun fikk oss til å føle oss som om vi var diamantene i hennes diadem. Vi var virkelig heldige som hadde henne.

VILDE TUV

Dronningen av undergrunnen

Minimalistisk, hi-pitch enmannsstøypop. Hørt det før? Vilde Tuv er egen, utradisjonell og inspirert av kinesisk folkemusikk. Nå har hun fått platekontrakt med Made. tekst adrian nyhammer olsen foto

tobias apeland salomonsen

Da By:larm-festivalen startet i Oslo gikk nettstedet 730.no til angrep på festivalens casting crew. Vilde Tuv var ikke blant artistene, hvilket var en «#FAIL» fordi «det er Vilde Tuv eier den der undergrunnen», skrev nettstedet. Rart var det da Vilde skrev til meg

at vi skulle møtes på kaféen på Tårnplass, konditoriet Colonialen. Kanskje var dette en av de skjulte kaféskattene i Bergen, og ikke en gamlingkafé som først trodd. Da jeg møtte opp, måtte jeg vente på en frue med rullator og kalfaretsvai over dialekten, som «like nu skulle inn å drikke kaffe med en venninde». Fordommen hadde rot i virkeligheten. Rike herremenn og fruer sitter stramt utkledd i slips og frakk og sipper på cappuccino. – Denne kaféen er litt som en tidsreise, forteller Vilde. Norge er et nyrikt land, derfor blir mange av disse konditoriene så kalde og upersonlige. Denne kaféen er brunere, og det er ikke så mye brunt igjen her i byen.

Hyperaktive følelser Personlig og varm, akkurat som kaféen på Tårnplass, fremstår artisten

Vilde Tuv. Poesien er intens, bildene er sære, men konkrete, hun er direkte, delvis erotisk og kjærlig. Og de vil eg fylle med deg / for de stedene eg har passer perfekt til en gutt Hun spiller minimalistisk, hipitch enmannspop, hun minner om Kate Bush i vokalen, men samtidig er hun hard og upolert som søttitalls anarkirock fra England. Hun hører på 90-/tidlig 2000-talls ekstasetrance. – Jeg er inspirert av kinesisk folkemusikk, forteller hun selv. Melodiene går i sirkel, hvor hun avslutter slik hun begynte. Noen av tilskuerne på Razikakonserten på Hulen 16. mars, hvor Vilde varmet opp, mente stortrommen hennes høres urytmisk ut, fordi den «konstant var et halvt slag for sen hele tiden». På Landmark 6. april derimot, var stemningen og mottakelsen

langt bedre. De oppmøtte som skulle se vikersundgutten Nils Bech briljere med sin kunst-pop, fikk se en Vilde Tuv dekket i all-white-everything bærende på et ølglass. Både hun og publikum var roligere, forsiktigere, bedre. Gitaren har en vreng som borer seg inn på både trommehinne og stigbøyle, men det er noe en ikke har hørt før. – Når jeg kommer i ubalanse eller blir stresset, så kan det gjerne dukke opp en linje eller noen ord som jeg tar vare på og limer sammen senere. Vilde opptrer litt nervøst, hun retter på bh-stroppen, dulter borti bordet og vugger frem og tilbake på stolen. – Jeg er ofte litt hyper, og det er mye følelser i sangene mine. Det er jo en grunn til at jeg lager sanger. Følelser er det viktigste med musikk, mener hun.

– Menn og kvinner er ulike  Stemmerettsjubileet. «Kvinneåret». Feminismen er på alles lepper, demokratiet skal feires, likestillingen skal feires. Debattene rundt full kvinnefrigjøring, om det er oppnådd eller hva som i så fall skal til for å oppnå det, går rundt. En av debattene dreier seg rundt det seksualiserte bildet rundt kvinnens kropp. Vilde forteller at hun har et nært og åpent forhold til egen kropp, hvor hun blir styrt av den og er impulsiv. Debatten mener hun derimot er kjedelig og uinteressant. – Jeg føler at politikere og folk som alltid skal mene noe aldri tør å endre mening. Det er kjedelig med krangling, og man må komme til enighet i stedet for å være sta. Jeg tror at

man må være åpen for at kvinner og menn er forskjellige, og forstå at vi er ulike og det hele handler om respekt, forteller hun.

– EP i sommer  Fotografen utsendt fra Bergensavisen til Hulen på Razika-konserten 16. mars, sa at hun ikke hadde hørt om Vilde Tuv før konserten, og var her kun for å ta bilde av Razika. 13 dager senere skrev BA om fenomenet Vilde Tuv som de betegnet som «den mest brukte oppvarmingsartisten i byen». I tillegg til Razika har Nils Bech hatt Tuv som warm-up hittil i vår, og hun har hatt en split-gig med Anja Elena Viken. Det er et stort steg opp fra undergrunnen, hvor hun tidligere

kun dukket opp forskjellige steder, sammen med gitaren sin, foran lyntrommen med håret satt opp og Chanel-øredobbene på. Nå har hun fått platekontrakt med det anerkjente plateselskapet Made. – Siden jeg er alene er det jeg som må drive meg selv, og da blir det litt vanskelig å få gjort ting ferdig. Jeg utsetter alltid ting og driver med tusen ting samtidig. Men jeg håper å få gitt ut noe i løpet av sommeren, et minialbum eller en EP. Jeg har ambisjoner om å gi ut noen album og gi folk sjansen til å høre det. Jeg føler at jeg har noe å komme med. Jeg har ikke nødvendigvis lyst å holde på med dette for alltid, men jeg har lyst å bli ferdig med det jeg har nå, forteller

Eg føler det så hardt / eg lurer på om det e farlig Mine armer, Vilde Tuv hun, før hun illustrerer drømmen sin: – Jeg har lyst til å drive med musikk uten fysiske hindringer, og å kunne kommunisere med andre mennesker. Og å starte en bedrift, få masse unger og få de til å jobbe gratis i bedriften, ler hun.

Vilde tuv Alder: 26 år Fra: Helldalsåsen Bosted: Sentrum Utdanning: Holder på med master i litteraturvitenskap. Jobb: Kjøkkenassistent og diverse på Fana folkehøyskole. Aktuell med: Spiller rundtom i Bergen, vil komme med plate i sommer.

Kommentar

La 16- og 17-åringer stemme! tekst mathias fischer 20 år. ungdomskandidat og 3. kandidat til stortinget for venstre i hordaland. studererer filosofi og er tidligere bhg-elev.

Når brorparten av norske velgere er godt voksne mennesker med boliggjeld, barn og jobb i offentlig sektor, blir politikken deretter. Når man følger med den politiske debatten, skulle en tro at det største problemet var mangel på eldrehjem. Så enkelt er det ikke.

Nye generasjoner Vi står overfor tidenes generasjonskonflikt. På grunn av store utgifter til eldrebølgen, vil oljefondet være tomt når vi går av med pensjon. Menneskeskapte klimaendringer vil ramme deg, meg og våre barn og bar-

nebarn, men ikke de som styrer i dag. Både bolig- og arbeidsmarkedet blir stadig vanskeligere å komme inn i for ungdommer. Disse utfordringene er store, alvorlige og må på dagsorden. Dagens politikk rammer dagens ungdommer. Derfor må 16- og 17-åringer få stemmerett.

Praktisk En innvending mot stemmerett for 16- og 17-åringer er mangel på modenhet. Jeg synes politikere skal være forsiktige med å kreve en viss modenhet eller kunnskapsnivå for å få rett til å delta i demokratiet. Det finnes nok av umodne og uintelligente 40-åringer. Så lenge man er i stand til å sette seg inn i partiene og gjøre seg opp en mening, så er man skikket til å stemme. Det er både prinsipielt og praktisk riktig å senke stemmerettsalderen. Prinsippet er det samme som ble ropt av briter på 1600-tallet: No taxation without representation. Ingen skatt uten representasjon. 16-åringer betaler skatt og kan bli sendt i fengsel. Det er et demokratisk prinsipp at de også skal kunne påvirke skattenivået og straffenivå.

seg. Mange flytter hjemmefra, drar i militæret eller til utlandet. Valgdeltakelsen er lav blant de som har stemmerett for første gang. Den ville trolig vært høyere hvis det skjedde samtidig som du går på videregående skole, der undervisning i politikk kan få mye plass. Jeg har snakket om politikk med mange 16-åringer og med mange som er mye eldre enn det. For meg er det ingen tvil: Demokratiet styrkes av å senke stemmerettsalderen.

Det finnes nok av umodne og uintelligente 40-åringer Mathias Fischer

foto: privat

De som har makt, vil sjelden gi den fra seg. Derfor har det alltid vært vanskelig å utvide stemmeretten. Sånn er det fremdeles. Dessverre er det også forståelig: Sammensetningen av velgermassen har mye å si på hva slags politikk som blir ført.

Store endringer Det er også mer praktisk med en lavere stemmerettsalder. Når du fyller 18, er du i en alder der mye endrer

mer demokratisk. Mathias Fischer (20) mener at stemmerett for 16- og 17-åringer styrker demokratiet.

Les Misérables lever videre 13

Victor Hugos roman «De elendige» kom ut i 1862, men lever fremdeles videre i form av film og musikal. I 2012 kom Tom Hooper ut med sin versjon av den sterke historien fylt av kjærlighet, nød og elendighet. tekst Catharina Kippenbroeck

Det var mange som ble glade da det ble annonsert at regissøren Tom Hooper skulle stå i spissen for filmatiseringen av en av verdens mest kjente

musikaler. Han hadde fått med seg en rekke flinke skuespillere på laget, og etter hans forrige store suksess «Kongens tale» var forventningene høye. Selv må jeg innrømme at jeg var litt skeptisk da jeg satte meg i kinosalen. Jeg har aldri vært en stor tilhenger av musikaler, da jeg synes det har en tendens til å bli for mye av det meste. Likevel klarte jeg ikke å styre min nysgjerrighet da jeg fikk høre at Anne Hathaway skulle spille en av hovedrollene, og at all syngingen var spilt inn live på settet, så jeg bestemte meg for å trosse min skepsis og se den likevel.

Kjærlighet, nød og elendighet Handlingen i filmen utspiller seg

i 1800-tallets Frankrike. Den straffedømte fangen Jean Valjean, spilt av Hugh Jackman, blir løslatt, og hans lange reise for å leve som en fri mann begynner. Etter en tid bryter han prøveløslatelsen sin, og lever skjult i mange år. På et punkt krysser hans veier Fantines, og deres liv blir flettet sammen. Fantine, som blir spilt av en glimrende Anne Hathaway, er en ung alenemor som blir nødt til å prostituere seg for å forsørge sin datter, Cosette. Når Fantine dør tar Valjean, som er på stadig flukt fra politiinspektør Javert, seg av Cosette. Under filmens gang blir du kjent med flere sterke personligheter. Ekteparet Thénardier og deres datter Éponine, som tok seg av Cosette mens moren

arbeidet, og Marius, en ung mann som kjemper for revolusjon, og som kommer til å falle hodestups forelsket i Cosette, er bare noen av de du vil møte .

Glimrende fra Hathaway Siden dette som sagt er en musikal, er det jo mye synging som seg hør og bør. Så å si alt av dialoger blir sunget, noe jeg vil si at de fleste skuespillerne klarer imponerende bra, særlig med tanke på at de ikke er sangere og at alt er spilt inn live. Det er en del falske toner ute og går til tider, men høydepunkter som når Hathaway fremfører den velkjente sangen «I Dreamed a Dream» veier helt klart opp for det meste av dårlig

foto: pressefoto / universal pictures nordic

troverdig. Anne Hathaway har rollen som Fantine i Les Misérables, og spiller den storslått.

Hun klarer å få frem problematikken med det å være alenemor på denne tiden, og sårheten og smerten når hun er nødt til å ty til prostitusjon for å få penger går sterkt inn på de fleste Catharina Kippenbroeck

synging. Hathaway gjør for øvrig en fenomenal tolkning av Fantine. Hun lever seg virkelig inn i rollen, er meget troverdig, og ikke minst så fikser hun syngingen galant. Hun klarer å få frem problematikken med det å være alenemor på denne tiden, og sårheten og smerten når hun er nødt til å ty til prostitusjon for å få penger går sterkt inn på de fleste. Hun er uten tvil en av de som gjør denne filmen verdt å se. Selv om mye av syngingen er bra, kan det av og til bli litt for mye. Jeg

savner vanlige dialoger. Hooper har valgt å ta oss vekk fra teaterscenen vi er vant til å se Les Misérables utspille seg i, og skaper et nært forhold mellom skuespillerne og publikum ved å filme tett opp mot det som skjer. Dette gjør det hele mer dramatisk, du får med deg mer detaljer og følelsene kommer tettere på. Men nok en gang kan det bli litt for mye, for etter hvert kan det oppleves klaustrofobisk, og det som var et fantastisk virkemiddel blir bare slitsomt.

Mer storslagent Selv om det ble en del falsk synging og kameraet kom litt vel tett på til tider, synes jeg dette er en bra film. Skuespillerne har gjort en kjempejobb, og klarer som oftest å få frem den sterke historien. Det er likevel en del ting som kunne ha vært gjort annerledes, som ville ha gjort det hele mer storslagent. Jeg er fremdeles ikke helt overbevist om at musikaler er helt min greie, men jeg er godt på vei.

Trend

Skattejakt i kjente skap Kjente personer viser frem sine favorittplagg. Denne gang er det Nam Phuong Nguyen fra Fjorden Baby! tekst nam phuong nguyen

STURLE En t-skjorte av logoen til en slags tegneserie som jeg har holdt på å lage i noen år. Serien handler selvsagt om Sturle, min gode venn i Fjorden Baby!, forhåpentligvis kommer serien ut til verden en eller annen gang. Den er malt med tusjpenn kjøpt på Panduro som tåler vask. Jepp, jeg liker DIY klær mest om dagen, kan du si.

LAKAI Fully Flared og Pretty Sweet sko, kaller jeg dem. Eller Guy Mariano skoene. Denne modellen heter Manchester, og jeg syntes den symboliserer den innovatie skatekulturen vi har sett det siste tiåret. Jeg kjøpte dem ifjor, men i en str. for stor, så jeg fikk ikke skatet så mye dem. Siden ble dem mine slags innesko, men nå har de vel blitt mine comfort all-around sko som passer overalt, på brett såvel som en del av mitt sceneantrekk med Fjorden Baby! eller John Olav Nilsen & Gjengen som jeg turnerer med om dagen. Liker cupsol stilen godt, det kler oss med plattfot. Og så har jeg

mørkeblå skolisser på dem og har inngravert Fuck The Cops på Lakailogoen. Jeg syntes mørkeblå og sort går veldig bra sammen. Det er stilen min om dagen. Som de ekte ninjaene. Og ja, Vincent Alvarez kom ut med en nyere modell av disse med noen andre såler, som jeg håper å få kjøpt snart. Looking fresh!

Trendometer tekst andrea tviberg frammarsvik

Hot: LEOPARD!! Feminisme Bomberjakke Magetopp Sort og hvit t Caps Batikk Grønt

Not: Car hart t-luen. Sorry, 90% av Norges ungdommer.

Camo . Seriøst. Let it go. Pels . Skriver det hver gang, bare sånn

at folk kan prøve å forstå hvor ukult det faktisk er. Gl adiators andeler. Hvorfor kom dette tilbake? Bli i 2009!

SPRING BOMBERS 1. Balenciaga 2. Alexander McQueen 3. WoodWood 4. House of Hackney Bomberjakka er overalt i vår. Her er de jeg ville investert i hvis jeg ikke var blakk og hvis jeg var gal nok til å bruke 15 000 kroner på en bomberjakke. Tror de har en som er billig og kul på H&M. Tips: Bomberjakken er sykt fin over sort/hvitt.

heidi henger I Bergens trange gater finnes det en stor vanndam av mulige aktiviteter man kan bruke fritiden sin på. Hvis du føler at du drukner i muligheter og ikke klarer å bestemme deg for hvor du skal begynne, så er jeg her. Jeg går dørstokkmilen for deg, og forteller deg om det var verdt å flytte rumpen opp av sofaen for. tekst heidi namtvedt leiknes foto

tobias apeland salomonsen

Poledancing 16

Hvor: Steg Dans & Trening, Nygårdsgaten 89. Forventninger: Styrketrening jeg aldri har opplevd maken til. Muskelsmerter på høyde med å bli banket grundig opp. At rumpen min kommer til å se stor ut i forhold til polestangen. Jeg dukket opp med ambivalente følelser på Steg Dans & Trening rett bak bybanestoppet «Nygård». I et lite, men stilrent, lokale ble jeg møtt av en koselig resepsjon og et stort speilrom med lange metallstenger. Jeg tittet forsiktig inn i speilrommet og fikk instinktivt panikk: supertrente jenter i trenings-bh og tights. Har jeg bommet helt på kleskoden? Heldigvis kom de andre som skulle være på mitt kurs «Pole Fitness 1», som hadde på seg vanlige treningsklær. Jeg håpet «1» sto for nybegynnere. Vår instruktør var Anette, en ung bergenser med imponerende ferdigheter. Spesielt imponert ble jeg da hun tilbydde seg å vise meg noen triks. Plutselig hang hun opp ned på stangen med bein

og armer alle veier. Skremt, men forventningsfull, tok jeg plass ved siden av min nye dansepartner og prøvde å gjemme meg bak min høye stålpartner. Vi snurret rundt oss selv, hoppet rundt stangen, sto på hodet og løftet oss rundt. Det var så utrolig tungt! Etter ca. 10 minutter sprutet svetten, hjertet banket febrilsk og jeg gikk i ett med den røde t-skjorten min. Jeg har aldri vært så sliten på 10 minutter i hele mitt liv. Alle muskelgruppene i kroppen fikk kjørt seg godt, de hylte etter luft og halsen skrek etter vann. Det hadde sikkert hjulpet å være i litt god form før jeg meldte meg på timen, men jeg følte jeg fikk godt utbytte av en halvtime slynget rundt min tynne dansepartner.

mengder vann! Og bruk en lang bukse. Det nytter Tips Haikkemedå hadegpå enorme seg shorts når man er nybegynner på poledancing, da ender man bare opp med brannsår mellom beina og knærne.

teater Hvor: Vestlandske Teatersenter, Thormøhlensgate 45. Forventinger: Gøy! Lek! Moro! Shakespeare! Improvisasjon? At jeg dummer meg ut? At jeg kan slippe ut mitt indre barn. Vestlanske Teatersenters gruppe kalt «Teater Ung» er en gruppe ungdommer i alderen 17-19 som har det veldig gøy. Det at oppvarming, som består av forskjellige leker som 1-2-3-rødt lys, varer i mer enn en halvtime passet perfekt. Det var dog ikke bare skøy og fanteri, etter hvert skulle vi i gang med tolkning av manus. Vi har vel alle

hatt en norsklærer som kunne finne mening i selv de mest absurde setninger? «Jeg gikk ned trappen» blir fort til «Han går ned i avgrunnen, tyder på depresjoner, vanskelige utfordringer i livet signalisert gjennom trappen, han snakker i fortid – han holder på å dø». Slik er det å tolke manus. Hvis man skal være ekstra kreative, gjelder det

å bruke ideen som først kommer opp i hodet ditt. Dette kalles improvisasjon og er en utrolig gøy måte å få andre til å dumme seg ut på! Det som er så fantastisk med teater, er at du lar alle andre rundt deg tro at du gjør noe virkelig avansert og utfordrende. Men egentlig, så har du det bare kjempegøy! «Sorry, kan ikke være med ut, må

øve på monologen min» betyr egentlig «Sorry, vil ikke være med deg, skal stå foran speilet å lage grimaser og snakke forskjellige dialekter».

klær! Ikke Tips Hakultpåå degrakneløsebuksen når du mimer en krokodille.

Kommentar

Feminisme er faktisk ganske kult 18

Ja, jeg synes faktisk feminisme er dritkult. tekst andrea tviberg frammarsvik

For kun hundre år siden ble det innført allmennstemmerett, noe som også inkluderte en innføring av kvinners rett til å delta i demokratiet. Det førte derimot ikke til et sosialt likestilt samfunn, og gjennom flere tiår kjempet kvinner for sin rett som likestilte i et ellers mannsdominert samfunn. Om kvinners plass er

hundre prosent likestilt i dagens samfunn, er ikke en debatt jeg har tenkt til å ta her. Jeg er ikke politisk korrekt eller opplyst nok til å ta den, heller. Jeg skal i stedet skrive litt politisk ukorrekte tanker om hvorfor jeg digger feminisme. Jeg digger at jeg har friheten til å gjøre hva faen jeg vil. Jeg står opp hver morgen og har et fritt valg om hvordan jeg vil uttrykke meg. Ingen kan bestemme hvilke klær jeg skal gå med, hvilken musikk jeg skal høre på eller hvordan jeg skal sminke meg. Hva forskjellige folk mener om det jeg gjør, blir ikke mer enn deres personlige mening. Neida, den tidligere moteredaktøren skal ikke bare skrive om feminisme rundt klær og sminke og sånt. For jeg synes også at feminisme er kult fordi jeg ikke bare kan kle meg som jeg vil, jeg kan faktisk bli akkurat

hva jeg vil! Jeg som jente kan bli generalsektræren i FN, brannmann (jeg sa jeg var politisk ukorrekt), vedhugger eller elektriker. Jeg kan også bli en hjemmeværende kone og mamma eller sykepleier – uten å måtte forsvare valgene mine opp mot kjønnet mitt. Personlig føler jeg mange får en direkte avsmak av feminister. Folk er for generaliserende, og mange tenker automatisk på en illsint kvinne med hår under armene og en stor parole i hånden når de hører ordet «feminist». Men det finnes andre typer feminisme. Min feminisme er kanskje ikke så mye på det politiske, men mer som kulturviter Anette Basso skrev i et blogginnlegg, mer på det hverdagslige. Jeg synes jenter skal få gjøre hva de vil med sin kropp, sine meninger, sin karriere og ellers generelle frem-

Jeg digger at jeg har friheten til å gjøre hva faen jeg vil Andrea Tviberg Frammarsvik

tid med en rak rygg og hevet hode. Som Basso skrev, vær så snill og ikke ta monopol på «Den Riktige Feminismen». For den finnes ikke. Tilslutt vil jeg gi et utrop til alle mine felles mennesker med innovertiss – vær stolt av å være jente eller kvinne. Vær ekstra stolt over våre formødre som kjempet den harde kampen for at vi kan ha de frie valgene som vi har i dag.

KA SKJER? Kulturkalenderen mai - september

KURS Ferietilbud: Fotokurs (fra 12 år) Lær å ta bilder med speilreflekskamera. Undervisning i bildeutsnitt, lyssetting, studio- og utendørsfotografering og redigering av bilder. Sted: Ungdomshuset Attenåtti

Ferietilbud: Fotoworkshop

Tid: 1.juli -5.juli kl 11-15 påmelding: cathrine.langfjelltorsvik2@bergen.kommune.no

Grafittikurs

Kurset startar opp i Ytre Arna innan kort tid. Kurset vil føregå i garasjen til Kulturhuset Sentrum med profesjonelle instruktørar. For mer info: tlf 55567115

Fotokurs

Kurset foregår i Ytre Arna startar òg innan kort tid. Dette blir eit kort fotokurs som går gjennom våren der ein kan lære seg å få mest mogleg ut av fotobruken sin. Passar for alle på alle stadie. For mer info: tlf 55567115

Studioinnspelingskurs og musikkproduksjonskurs

masse gøy i tekstil, papir, fimo m.m. Pris: 100kr Arr: Bergenhus og Årstad Kulturkontor Påmelding: kristi.guldberg@bergen. kommune.no

Ferietilbud: Designverksted fra 11 år Ulriken bydelssenter (Landås) 24. - 27.juni kl. 10-15 Første uken i sommerferien kan du lage masse gøy i tekstil, papir, fimo m.m. Pris: 100 kr Arr: Bergenhus og Årstad Kulturkontor Påmelding: kristi.guldberg@bergen. kommune.no

Ungdomshuset U82. I forbindelse med at U82 har fått eit splitter nytt innspelingstudio, vert det arrangert fleire innføringskurs for å lære bruk av utstyret. Det vil òg kome musikkproduksjonskurs med profesjonelle aktørar for dei som vil lære seg musikkproduksjon i praksis. For mer info: tlf 55567115

matlagingsverksted

Ferietilbud: Designverksted fra 11 år

Ferietilbud: Workshop i ny-sirkus fra 12 år

Ny-Krohnborg kultursenter (Danmarksplass) 24. - 27.juni kl. 10-15 Første uken i sommerferien kan du lage

sirkuskompaniet Intrikata gir deg en innføring i kontaktsjonglering, ringer, akrobatikk, performance m.m. Pris: Gratis! Arr: Fokal festival og Bergenhus og Årstad Kulturkontor Påmelding: kristi.guldberg@bergen.kommune.no

Fana kulturhus, Linken hver torsdag kl. 18.00.

Her lager dere enkle middager, men også kaker og andre småretter. Kurset er gratis! www.facebook.com/ LinkenUngdom

Festplassen, Bergen sentrum 25. og 26. juni kl. 13-15.30 Det internasjonalt anerkjente ny-

Elvetun ungdomshuskulturhus, 24. og 25. juni, 1. og 2. juli, kl. 12.00 – 16.00 Lær å bruke digitalt speilreflekskamera og redigere bilder. Ingen forkunnskaper er nødvendig, vi har også kamera til utlån. Info/påmelding: eirik.matthiesen@ bergen.kommune.no, tlf 55569600 Pris: Gratis

Lær å bruke videokamera og lage spesialeffekter til film. Ingen forkunnskaper er nødvendig, vi har også kamera til utlån. Info/påmelding: eirik.matthiesen@ bergen.kommune.no, tlf 55569600 Pris: Gratis

Ferietilbud: Sommerkunstskole

Alvøen 136, 5179 Godvik. Tid og dato blir annonsert senere. 1. – 3. klasse/4. – 7. klasse. Kontakt eirik.matthiesen@bergen. kommune.no, eller tlf 55569600 for informasjon om tider og datoer. Pris: kr 1500

Ferietilbud: Filmworkshop Elvetun ungdomshuskulturhus, 26. og 27. juni, 3. og 4. juli, kl. 12.00 – 16.00

Ferietilbud: Workshop i sjablong-graffiti fra 12 år Vitalitetsenteret (Møhlenpris) 25.juni kl. 13-18 Sjablong-graffiti er gjort kjent av utøvere som Black Le Rat, Dolk og Banksy, det er en teknikk der man kutter sjablonger i papp som man bruker for å spraye motivet på vegg etterpå. På dette kurset lærer Frø productions deg grunnleggende eknikker, og deltagerne får lage en felles utsmykning på vegg. Pris: Gratis! Arr: Fokal festival og Bergenhus og Årstad kulturkontor Påmelding: kristi.guldberg@bergen.kommune.no

Ferietilbud: Nybegynnerkurs i el-gitar

Elvetun ungdomshuskulturhus, 25. og 26. juni kl.12.00 - 15.00 Ungdommens hus - Laksevåg, 2. og 3. juli, kl. 12.00 - 15.00. Uhøytidelig kurs i el-gitar med Flemmet fra Fjorden Baby. Ta med egen gitar hvis du har, hvis ikke får du låne på kurset. Kurset er gratis. Info/påmelding: eirik. matthiesen@bergen.kommune.no, tlf 55569600

Ferietilbud: Teaterkurs

Ungdommens hus, Laksevåg. Tid og dato blir annonsert senere. En ukes kurs i teater og drama. Alder: 12 -16 år. Pris: Gratis Kontakt: eirik.matthiesen@bergen. kommune.no, eller tlf 55569600 for informasjon om tider og datoer.

Ferietilbud: Hip-hop/breakdance-kurs

Ungdommens hus, Laksevåg. Tid og dato blir annonsert senere. En ukes kurs i hip hop/breakdance. Alder: 12 -16 år. Pris: Gratis Kontakt: eirik.matthiesen@bergen. kommune.no, eller tlf 55569600 for informasjon om tider og datoer.

Ferietilbud: Hyttetur til Tråastølen

Actionfylte dager på Tråastølen på Hardangervidden med grilling, paintball og diverse andre aktiviteter. 24. – 27. juni, Alder 14 – 16 år. Pris: kr 200,Info/påmelding: eirik.matthiesen@ bergen.kommune.no, tlf 55569600

AKTIVITETER utflukt

Lydstudio

Utflukt er en konsertserie med fri aldersgrense i Hordaland og Rogaland. Konsertene arrangeres av frivillige i samarbeid med MADE, Brak, kommunen og festivaler. For å gjennomføre de 6 neste rundene av Utflukt søker vi flere til å være med som arrangører, markedsførere, vakter, riggere, booker og teknikere. Har du lyst å lære mer om musikkbransjen så er det bare å bli med! Kontakt ditt nærmeste kulturkontor for mer informasjon. Åsanedagen 2013

Åsanedagen 2013 går av stabelen 15. juni på fotballbana bak ungdomshuset U82 i Hesthaugveien. Dagen er ein familiefestival og vert arrangert i samarbeid med og for òg for ungdomar knytt til ungdomshuset U82. Det blir lokale band på scena i tillegg til gode trekkplaster + boder med sal av diverse.

Hiphopfredag

Ungdomshuset Attenåtti 31.mai og 28.juni kl. 19-23 Stedet å være for deg som liker hiphop! Åpen mikk, live DJ, freestyling, rapping, dans, hiphop-loppemarked, quiz m.m. Host: Simon Alejandro, DJ: StigPaa Pris: Gratis- fri aldersgrense! Arr: Bergenhus og Årstad Kulturkontor

Pastor&asel

Østre Untz Untz Records head honcho Pastor, eller Eirik H. Fagertun om du vil, er tilbake i Bergen på en kort gjestevisitt. Lørdag 15. juni

kondolerer

lørdag 8. juni 2013 Kl: 15:00 Store Scene Else Kåss Furuseth klarer å få oss til å le med henne. Gitt temaet det vanskelige temaet «død» er det imponerende.

Nytt innspelingstudio i Åsane

I mai opnar me for bruk av eit splitter nytt innspelingsstudio i ungdomshuset U82 i Åsane. Følg med på Arna og Åsane kulturkontor sine nett- og Facebooksider for nærare informasjon. Der kjem òg kontaktinformasjon.

Øvingslokaler/lydstudio Fana kulturhus Info/booking: tormod.kayser@ bergen.kommune.no

Øvingslokaler

Ytrebygda kultursenter Leies ut mandager og torsdager kl. 14.-21.30. Booking: erik.waardal@bergen. kommune.no

Ytrebygda kultursenter Info/booking: eirik.matthiesen@bergen.kommune.no

Linken – åpent tilbud

Fana kulturhus mandager kl. 18-22 Kom innom for mer info/program.

Øvingslokaler/lydstudio

Elvetun ungdomshuskulturhus Info/booking: thor.haldorsen@bergen.kommune.no

Åpent hus/ungdomsklubb

Elvetun Ungdomshus, mandag og onsdag kl. 18.00 – 22.00 Åpent hus for alle mellom 13 og 18.

Rollespill og miniatyrspill

Ungdomshuset i Fyllingsdalen, tirsdager fra kl. 18.00 – 22.00 Er du interessert i rollespill? Møt opp på Ungdomshuset i Fyllingsdalen og møt likesinnede rollespillere, der det spilles diverse «pen and paper rollespill», miniatyrfigurrollespill, Magic the Gathering mm. Info: eirik.matthiesen@bergen. kommune.no

Dataspillproduksjon og PC-mekk Ungdomshuset i Fyllingsdalen, mandag og tirsdag fra kl. 18.00 – 22.00 Vi produserer, programmerer og designer egne dataspill, mekker pc og arrangerer LAN! Info: eirik.matthiesen@bergen.kommune.no

BLACK (Bergen laiv action cosplay klubb)

Ungdomshuset i Fyllingsdalen, mandag fra kl. 18.00 – 22.00 Bli med og lag flotte kostymer og spill live rollespill. Info: eirik.matthiesen@bergen. kommune.no

Øvingslokaler

Ungdommens hus, Laksevåg Info/booking: eirik.matthiesen@bergen.kommune.no, tlf 55569600

Juniordiskotek

Ungdommens hus, Laksevåg Annenhver frewdag, 5. – 7. klasse. Info: eirik.matthiesen@bergen.kommune.no, tlf 55569600

måken

Av Anton Tsjekhov 24.05–15.06 Kl: 19:30 Teaterkjelleren

Hvitmalt gjerde foto: Ă¸ystein grutle haara

bergenfest

radarfestivalen

Bergens store musikkfest i sommer – midt i hjertet av Bergen sentrum! Bergenhus Festning, Plenen/Bastionen/Magic Mirrors 12-15 juni. Med blant andre: Razika, Imagine Dragons, Amy Macdonald, Noah and the Whale, Witchcraft, Mew, Lemâitre, Susanne Sundfør og Band of Horses.

11-14 juli HULEN, Bergen Med blant andre Anja Elena Viken, Hvitmalt Gjerde, Dråpe, Verdensrommet og The New Wine Torsdag, fredag og lørdag: 18 år. Begrenset antall vergeplasser er tilgjengelig. Verge må også kjøpe billett. Ta kontakt på info@radarfestival.no for mer informasjon. Søndag: Fri aldersgrense (ingen alkoholsalg)

nøye planlagt

damsgårdsdagene 2013

Ungdomshuset i Fyllingsdalen, tirsdag fra kl. 18.00 – 22.00

Rockeklubben Nøye Planlangt arrangerer gratis ungdomsfestival lørdag 8. Juni i Laksevågparken.

Konsertarrangørgruppe som booker og arrangerer konserter i Fyllingsdalen og Laksevåg. Hvis du er interessert i lys, lyd og konsertarrangering generelt vil vi gjerne ha deg med! Info: eirik.matthiesen@bergen.kommune.no

Artister vil bli annonsert. Følg med på: www.damsgårdsdagene.no

utflukt: hvitmalt gjerde

nattjazz

Ytrebygda kultursenter 12. juni klokken 19.30

NATTJAZZ er Nord-Europas lengste jazzfestival og avvikles i slutten av mai hvert år, samtidig med Festspillene i Bergen. 22.05–01.06 USF Verftet Med blant andre Karpe Diem, Bonnie «Prince» Billy og Reggie Watts.

www.facebook.com/PaaUtflukt http://soundcloud.com/hvitmalt-gjerde Fri aldersgrense. Rusfritt arrangement.

Sjekk ut aktiviteterforbarn.no/aktiviteter/sted/bergen for å legge ut tips og holde deg oppdatert på aktiviteter for barn og ungdom i Bergen.

foto: pressefoto / SF norge / muse productions

Filmanmeldelse

NEONFARGER OG HUD It’s all out gangsta man. tekst per morten mjølkeråen

Tar du neon-fargene fra 80-tallets actionfilmer og kombinerer dem med MTVs sendeprogram anno 00-tallet får du Spring Breakers. Eller, kanskje ikke. Spring Breakers er noe helt eget. Et dykk inn i en estetisk og uoppdaget sjanger, en skandaløs og lang musikkvideo, og et blikk

på dagens ungdommer. Harmony Korine har ved første øyekast pisset på alt du lærer gjennom filmstudier i produksjonen av Spring Breakers. Et skamløst anslag som avbilder nakne kropper akkompagnert av tonene til Skrillex, og en dramaturgi som leker med repetisjon og karusellmomenter. Det er løssluppent, men realistisk, og filmen ville ikke fungert gjennom konvensjonelle midler. Vi følger fire jenters elleville Spring Break-fest, og med de uskyldige

Disney-jentene på plakaten, er det et merkverdig syn. James Franco spiller en gangsta made of money og forviller kanskje jentene på gale veier. Men det er nettopp her Korines manus virkelig briljerer. Som med sin manusdebutt, Kids, er ikke Korine direkte dømmende eller kritisk. Han bare observerer karakterer og tematikker mange skygger unna. Korine har selv sagt at han lagde denne filmen helt seriøst, men hvorvidt en film inspirert av pornografiske

Spring Break-bilder kan taes seriøst eller ei er helt opp til deg, og ingen kan gi deg et fasitsvar på dette. Sjeldent er det så problematisk å få ordene ned på tastaturet. Spring Breakers snirkler seg gjennom alt av konvensjoner og regler, men oppfører seg som en skitten kunstfilm. Det er alkohol, våpen, Dubstep, Gucci Mane, all out gangsta og mer. Det er moro og diskusjonsverdig. Det er film på sitt beste.

Kommentar

Fifty shades of humiliating Hei, jeg heter Heidi. Jeg har lest Fifty Shades of Grey. tekst heidi namtvedt leiknes

Jeg venter nesten på at noen skal svare monotont: «Hei Heidi». Jeg ser for meg en forsamling sittende rundt meg, mens jeg innrømmer min mørke hemmelighet. Forsamlingen i hodet mitt består av tenåringsjenter som meg, kvinner i 40-årene med «Team Edvard» t-skjorter og en enslig mann i en grå jakke. Dette er bare i mitt hode, for realiteten er at den lille boken har solgt over 70 millioner kopier på verdensbasis. Aldri før har en bok solgt ut så raskt. Nå er det allment akseptert å lese snuskete erotisk litteratur på bussen.

Underholdningsverdi Jeg gikk inn i dette prosjektet med åpne øyne. Hvem er jeg til å dømme dette verket uten å ha lest et eneste ord? Jeg hadde enorme fordommer,

men prøvde å legge disse til side for å kunne vurdere boken rettferdig. Jeg skal være dønn rett-i-fra-levra ærlig. I begynnelsen leste jeg fordi jeg ble litt interessert. Det bygget seg sakte opp og jeg lurte på om det faktisk kunne være litt underholdningsverdi i boken! Helt til de begynte å ha seg.

Kontrollerende Fifty Shades of Grey startet som en fan-fiction til den populærer ungdomsserien Twilight. Lesere hadde lenge klaget på mangelen av fysisk kontakt mellom hovedpersonene Bella og Edvard, og det var her Fifty Shades of Grey kom inn. Hovedkarakterene i boken er Anastasia Steele og Christian Grey. I likhet med Bella Swan fra Twilight er Anastasia en veldig ordinær og normal jente som alle jenter lett kan identifisere seg med. Hun møter den mystiske og velstående Christian Grey, som fort blir nesten usunt betatt av Anastasia. Christian Grey har veldig mange likhetstrekk med Edvard Cullen. De er begge adoptert inn i rike, suksess-

fulle familier, de er begge beskrevet som utenomjordisk vakre og ikke minst – de er begge kontrollerende og eiesyke.

Samtykke Anastasia blir dratt inn i Christians verden, nesten mot sin vilje. Hun går fra å være en normal collegejente til å bli den rike Christian Greys elskerinne og slave. Jeg overdriver faktisk ikke, for hun blir spurt om å signere en kontrakt der hun

aksepterer spillereglene i det som da vil bli Christian og Anastasias «Submissive/Dominant»-forhold. Det går ut på at en av partene er den «dominerende» og vil da kunne gjøre alt han/hun ønsker med den «under-

danige» («undertrykte») partneren. Dette er det egentlig ikke noe galt i, hvis begge parter er enige. Men det begynner å skurre litt når kontrakten innbefatter hvor masse Anastasia skal trene, hva hun kan spise, hvordan hun skal oppføre seg til vanlig og så videre. Ikke kult!

Hva selger Sex selger, det er allment kjent. Men jeg syns virkelig ikke sexen i Fifty Shades of Grey var så fantastisk skildret at den er verdt 70 millioner solgte kopier! Hvis det er snuskete kjærlighetshistorier med litt skrivefeil her og der som er tingen, kan man jo bare gå på nærmeste dagligvarebutikk og kjøpe en av de pocketbøkene som står under damebladene. Jeg ble heller litt flau enn interessert da Christian Grey utbrøt ting som: «I don’t make love, I fuck hard» og «I don’t know whether to worship at your feet or spank the living shit out of you». Hver sin smak. Det er bare litt urovekkende at så mange synes dette smakte godt.

KVINNE,

men fĂ¸rst og fremst et menneske.

Eller omvendt? I mange år har skuespillet «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen blitt sett og tolket på mange scener, flere steder i verden. Nora forlater sin familie til fordel for å finne seg selv. Hvorfor ville ikke tyskere godta at Nora gikk ut døren og ikke kom tilbake, mens vi i dag synes det er helt greit? tekst eirin magnusdal markeset

Kvinnens underdominans rampelyset

Skal «Et dukkehjem» tolkes fra feministenes synspunkt, som er slik de fleste av oss lærer å tolke skuespillet på skolen i dag, er Nora et forbilde

som brøt sine lenker og gjorde seg fri fra ektemannens undertrykkelse; «Det er utrolig hvor kostbart det er for en mann å holde spillefugl.» sier Torvald til Nora. Det er ikke noen tvil om at Ibsen satte kvinnens underdominans i rampelyset. Gjennom stykket forandrer Nora seg fra å sette familien først, til å sette seg selv først. Nora: «Jeg har andre likså hellige plikter.» Helmer: «Det har du ikke. Og hvilke plikter skulle det være?» Nora: «Pliktene imot meg selv.» Dette var viktig for kvinnens frigjøring. Ekteskapsproblemer var ikke uvanlig på denne tiden. Ettersom ens rykte spilte stor rolle, var det likevel veldig uvanlig å skilles. Dette visste Ibsen, blant annet fordi han snakket med utallig kvinner om deres problemer. Han vant deres tillitt, og de fortalte ham om alle sine hemmeligheter og problemer. Kanskje er derfor karakteren Nora

en som virkelig fantes i virkeligheter, eller hun er sammensatt av flere kvinnepersonligheter.

Ibsen ligger ikke på bybanesporet Mange feminister mener problemstillingen som tas opp i «Et dukkehjem» er like aktuell i dag, som den var på 1800-tallet. Nemlig at mannen har for mye makt i samfunnet og kanskje også i hjemmet. Ibsen ligger nok ikke på bybanesporet. Tidligere i 2013 gikk skuespillet «Et dukkehjem» på Stockholms Standsteater i Sverige. Der satt de fokus på nettopp dette; dagsaktualitet. For skuespillet starter i den tiden det var skrevet, på slutten av 1800-tallet. Likevel; midt i stykket forandres kulissene og kostymene til typisk 1950-talsstil. Likså mot slutten av stykket forandres kulissene og kostymene enda en gang. Nå til moderne stil. Så i denne versjonen av skuespillet settes det mer fokus

på hvor aktuelt temaet er i dag. «Et dukkehjem» blir som en guide for kvinner. En guide som forklarer hvordan en skal stå på egne ben. At Nora til slutt forlater Torvald, er prikken over i-en. Guiden heter: Hvorfor og hvordan komme seg ut av et forhold med en dominerende mann.

Noras harde kritikk En annen måte å tolke «Et dukkehjem» på, er ved å se Nora fra en helt annen vinkel. Nemlig den egoistiske Nora, hun som forlater mann og barn for å bare fokusere på seg selv. Denne siden av henne ser ikke feministene. Henning Gärtner skrev «Ibsens skratt», et essay i Klassekampen 12. mai 2012, med et anti-feministisk syn på «Et dukkehjem». Han skriver blant annet at Ibsen er en forfatter av selvhjelpsbøker for kvinner, at karakterene i stor grad lever i en tinggjort tilværelse, og om Noras dårlige moral ovenfor tjenestefolk, hennes barn og

foto: pressefoto/den nationale scene

hennes venninne fru Linde. Det kommer klart fram i artikkelen at Gärtner mener Nora gjorde feil i å gå. Med sarkasme skriver han: «Og denne naive illusjonen om oppvåkning, kvinna som gir frå seg ansvaret for barna (til barnepiken) for å satse fult og helt på seg selv – den har altså blitt hyllet i over et århundre som en handling for kvinner å strekke seg etter.» Et enkelt, kritisk blikk på Gärtners uttaling stiller spørsmålet: Hvilke andre alternativer hadde hun? Eller Ibsen altså. I underholdningsbransjen handler alt om å få flest mulige tilskuere. Hvordan overlever for eksempel pornobransjen? Jo, fordi etterspørselen er så stor. Det er uvisst å vite om Ibsen skrev «Et dukkehjem» med mål om å få mest mulig publikum, men det kan likevel nevnes at skuespillets tema, og det at Nora gikk, var med på å skape oppmerksomhet og etterspørsel etter stykket.

Ny vri En alternativ slutt ble presentert flere steder i verden, blant annet i Tyskland.

Ettersom publikumet ikke kunne godta at Nora forlot mann og barn på slutten av stykket, var hun nødt til å komme tilbake helt til slutt. Muligens er det en slik ending Gärtner synes passer seg. Nora kommer tilbake, dermed er hun ikke lengre egoistisk, hun ofrer seg selv, lever livet i et ekteskap som ikke tilfredsstiller henne. Dersom Nora hadde komt hjem igjen i oppsetningen av «Et dukkehjem» på Den Nasjonale Scene i 2013, hadde det vært som å lese en god bok som endte med: «Jeg våknet opp neste morgen og forstod at alt bare var en drøm».

Ulik stemning er ulik tolkning Vår tolking handler mye om hvilken oppsetning av stykket vi ser, eller om vi bare leser manuset. Oppsettingen som gikk på Den Nasjonale Scene 2013, hadde veldig lite kulisser. Som en positiv konsekvens av dette, ble det satt veldig mye fokus på selve handlingen. Det var i stor grad handlingen og skuespillernes formidlingsevne som drog stykket, istedenfor kulisser og rekvisitter. De som så dette styk-

ket vil ha en annerledes tolking av «Et dukkehjem» enn de som så den svenske versjonen i Stockholm. Den svenske Nora var mye mer statisk enn den bergenske. Hun klarte ikke å formidle kontrasten mellom Torvalds Nora i begynnelsen av stykket, og den selvstendige Nora mot slutten av stykket. Dessuten ble det brukt storslåtte kulisser i denne oppsettingen, til forskjell frå den bergenske oppsettingen.

Kvinne, men først og fremst et menneske. Eller omvendt? Uansett hvilken måte vi tolker Ibsens «Et dukkehjem» på, så ser vi det fremdeles. Etterspørselen er fremdeles stor. Ibsen var rett og slett genial da han lot Nora gå. Hadde «Et dukkehjem» blitt skrevet og satt opp i dag, hadde det sannsynligvis ikke fått like stor oppslutting. Det at Ibsen skrev dette på slutten av 1800-tallet, at han våget å skrive noe som fikk publikum til å protestere, det ser vi svært sjelden i dag. Alt i alt handler tolkinga vår om hvilken tid vi lever i, hvilke verdier

vi selv har og står for, samt hvilken oppsetting vi ser. I dag er det nemlig få tyskere som reiser seg i salen og krever at Nora skal komme tilbake til Torvald. Samt spiller egne erfaringer og verdier en viktig rolle; kan du kjenne deg igjen i Noras karakter, enten i deg selv, i andre rundt deg eller generelt ser hennes situasjon som den underdanige kvinnen, havner du kanskje i den feministiske tolkinga. Nemlig at Nora er kvinne, men først og fremst et menneske. Mange er også enige med Gärtners kritikk av den typiske tolkinga av «Et dukkehjem». Det som er sikkert er at samfunnets generelle syn på kvinnerollen har endret seg siden Ibsens tid. Det er sjelden vi i dag hører noe slikt som «Jeg kunne da ikke falle på å gjøre deg imot.» (Nora) eller «Er det lærkefuglen som kvidrer der ute?» (Thorvald), men likevel ser vi «Et dukkehjem» på teateret. Hvorfor? Fordi vi ikke bare ser den for underholdningens skyld, men også for vår egen skyld. Fordi den er åpen for at vi kan tolke den slik som vi vil.

Intervju

mot strømmen Tora Kristiane Finne (16) ble hetset på det groveste på Bt.no. Motstanden gjør henne bare sterkere. tekst Dania bertz

Hva er det som engasjerer deg til å ytre meningene dine så sterkt? Jeg har alltid hatt sterke meninger om alt, helt siden jeg var liten. Det var først rundt halvannet år siden jeg begynte å interessere meg for politikk, og siden da har jeg blitt kjent med mange som er politisk aktive, og blitt medlem av flere politiske organisasjoner. Hvis det er noe vi synes er urettferdig i samfunnet så gjør vi det vi kan for å prøve å endre det. Det er det som er drivkraften og motivasjonen til å ytre meningene mine.

Hva er feminisme for deg? Feminisme for meg handler om at menn og kvinner skal ha de samme rettighetene og de samme mulighetene. Dette er vel det mest grunnleggende innenfor feminisme. For meg handler det også om kvinnesyn, og

foto: privat

Tora Kristiane Finne er en politisk engasjert 16 år gammel jente som skrev et leserinnlegg om en strippeklubb. Mange reagerte negativt på det innlegget (spesielt voksne menn) og hetset ungjenten på det groveste. holdninger til ting som spesielt angår kvinner, som voldtekt, strippe- og pornoindustrien, skjønnhetstyranniet, verdien til typiske «kvinneyrker»-spesielt økonomisk (likelønn) og hvordan kvinner blir behandlet og fremstilt i samfunnet generelt. Dette gjelder også spesielt media som har en enorm påvirkningskraft på folks holdninger til hva de syns er greit og ikke greit. Det er veldig forskjellig i hva folk legger i ordet «feminisme». Mange kaller seg feminist uten å være det, men man kan også være uenige i saker som dette og likevel være feminist.

Hvordan reagerte du på hetsen du fikk på bt.no? Jeg var totalt uforberedt på at det skulle komme så mange hatefulle kommentarer til innlegget mitt. Selvfølgelig forventet jeg tilbakemeldinger, spesielt kritiske tilbakemeldinger fra folk som

var uenige med meg. Det var ikke det jeg fikk. De fleste kommentarene ble fjernet før jeg fikk se dem, men det jeg fikk se besto for det meste av hets, sjikane og trusler. Jeg fikk vite i etterkant at de groveste kommentarene handlet om folk som ville utføre sadistiske voldtekter på meg, og andre drøye trusler. Først ble jeg veldig redd og lei meg, men etterhvert følte jeg meg sikker på at de som hadde kommet med kommentarer ikke faktisk ville gjennomføre alt det de skrev.

Hvorfor tror du de fleste som kommenterte på leserinnlegget ditt, var menn? Det overrasket meg ikke at de som dominerte kommentarfeltene var menn. Dette er en typisk sak menn engasjerer seg i. Det overrasket meg allikevel at kommentarene rettet mot en 16 år gammel jente var så patetisk grove og med et såpass grovt seksuelt innhold. Det synes jeg er forferdelig skremmende, og jeg blir ganske lei meg av å tenke på at dette er noen kvinner opplever i mye større grad enn menn. Jeg håper dette er noe man kan gjøre folk oppmerksom på, og endre den trenden.

Hva syns du om ungdom nå til dags, generelt? Jeg synes det finnes mange flotte ungdommer som engasjerer seg for mye forskjellig. Mange unge i dag er veldig uengasjerte, og det synes jeg

er forferdelig dumt. Jeg kan ikke se hva som er viktigere enn å påvirke sin egen hverdag og fremtid.

Til slutt: Synes du ungdom burde få stemmerett? Ja, jeg synes at stemmerettsalderen burde senkes til 16. Jeg tror at det er mange 16-åringer som har sterke meninger når det gjelder politikk, og er fullt i stand til å velge hvem de vil skal bestemme. I dag er den gjennomsnittlige førstegangsvelger 20 år. De fleste som har fylt 20 år har flyttet hjemmefra og har ofte glemt hvordan det var å være 16, og hvilke problemer som var aktuelle da. 16-åringer derimot er storforbrukere av kommunale tjenester, og bor fortsatt i hjemkommunen. Jeg mener derfor det er riktig å gi 16-åringer mer makt, og la dem si sin mening ved å stemme ved valgene. At 16- åringer ikke er modne nok, er et argument som flittig brukes i debatten om hvem som skal få stemme. 16-åringer regnes som potensielle skattebetalere fra vi er 16 til 67 år. 16-åringer kan kjøre i trafikken, velge politisk og religiøst ståsted, rett til å ha sex og rett til å ta abort uavhengig av foreldrenes syn. De kan også bli valgt inn i kommunestyret eller fylkestinget. I dag sitter 15-åringer i arrest, varetekt og fengsel, som følge av et regelverk de ikke har fått være med på å bestemme. Modenhetsargumentet er ikke noe nytt, men det holder helt enkelt ikke. Umodenhet finnes i alle aldersgrupper.

KJĂ&#x2DC;R DEG OPP P 32

Illustrasjon: marte teigen

PÅ NO FEITA Musikk du bør sjekke ut

tekst rafael eish

Snill Pose Det er få artister som klarer å lage elendig musikk som samtidig er like mat som et treretters måltid og like tidig som artiklene til 730.no. Trioen Snill Pose, bestående av de kisete Kakkmaddabrødrene Axemax og Big P (Axel og Pål Vindenes) og kunstneren Mario (Mario Urban Mannsåker), er dog blant disse. Trioens GarageBandmekkede musikk bringer like mye glede som navnet tilsier, og passer utmerket til all slags klubbing.

Boy Boy er ved første øyekast ikke mer enn nok en indie- og barokkinspirert popduo bestående av to jenter med sang og gitar som hovedinstrumenter. Med en nærmere titt blir de straks mer interessante og den Sveitsisk-tyske

duoen bestående av Valeska Steiner og Sonja Glass, gir oss gleden av hverdagslige, håpefulle, forvirrete og veldig billedlige tekster om ankomster og nye begynnelser via livlige melodier og emosjonelle dybder.

Foxygen Foxygen er en Californiabasert rockeduo bestående av medlemmene Jonathan Rado og Sam France. De lager poprock med psykedeliske og eksperimentelle trekk og minner på flere måter om blant annet om The Velvet Underground. Med en vanvittig upolert vokal, tekster om dop, kvinner, urbane mysterier og hyperreelle skildringer av samtiden, gir albumet We Are the 20th Century Ambassadors of Peace and Magic lovnader om en forrykende karriere.

Homeboy Sandman Den 33 år gamle Queensbaserte rap-

peren Homeboy Sandman har fått kvalitetstempel i form av en Stones Throw-kontrakt og listeplasseire i flere lokale New York-hiphopkåringer på radio og i dagspressen. Sandman blander de jazzy Stones Throwfenotypene med mer elektroniske undervannstrommer og funky sommervibber. Lyrikken bærer stort sett et intellektuelt preg, men beveger seg innimellom mot en enkel og cheesy retning, uten at dette trekker ned den musikalske opplevelsen noe særlig.

The Bots Brødrene Mikaiah (19) og Anaiah Lei (16) står bak den Californiabaserte rockeduoen The Bots. Det er tydelig at duoen lett hadde passet inn flere steder i rockehistorien med låter som springer fra hardcore og punk til mer klassiske låter og ballader og mot både indie og pop, men de skiller seg tydelig ut med sin til tider barnslige lyrikk og

Hawk House er en eksperimentell og kreativ soul/hiphoptrio fra London, med et tydelig gospelinspirert lydbilde som hinter til elektroniske lyder og sender ut ekstremt behagelige vibber Rafael Eish image. Dette er gruppen for deg som liker the Black Keys og White Stripes.

hawk house Hawk House er en eksperimentell og kreativ soul/hiphoptrio fra London, med et tydelig gospelinspirert lydbilde som hinter til elektroniske lyder og sender ut ekstremt behagelige vibber. Tekstene deres er kristendomsinspirerte og delvis misjonerende, men like fullt intelligente. Sammen produserer rapperne og brødrene, Emmanuel og Samuel, og sangerinnen Chioma, ekte

foto: pressefoto

white ring.

og hjertenære sanger som kombinerer deres to store lidenskaper i verden: musikk og Jesus.

Paris Paris er uten tvil en av hiphophistoriens mest militante og afrosentriske rappere. Stilen hans kan forstås ved å sammenligne Public Enemys intelligente politiske stil med Ice Cubes beinharde sinne. Californiarapperen (som for øvrig har en lang økonomiutdannelse), har dessverre måttet bruke mye av karrieren sin på å finne plateselskaper og produsenter som har turt å stille seg bak de provokative låtene hans (for eksempel Bush Killa). Derfor har han ikke fått credsen han fortjener. Han har også mer rolige og jazzy sanger, men budskapet hans er sentralt i alle sangene.

White Ring White Ring er elektronisk duo bestående av New Yorkerne Kendra

fox ygen.

Malia og Bryan Kurkimilis. Duoens drømmende og punkinspirerte lydbilde, som kan kategoriseres under merkelapper som heksehouse, trance, shoegaze og dark wave, bærer et veldig mørkt, minimalistisk og gotisk preg. Duoen bruker også pistolskuddssamples, noe man sjeldent finner andre steder enn i harde hiphopbeats. Kendras vokal brukes mer som et instrument enn en vokal oppå instrumentalen, og kommer i form av høye, lyse og utydelige skrik, ikke ulikt Crystal Castles.

KODEK KODEK eller K0ΔEK er artistnavnet til den lativske kisen Imants Dexys, som tilsynelatende kommer fra både framtiden og nittitallet. KODEK mekker den futuristiske elektronikamusikken vi alle drømmer om å høre da vi trår inn på et utested. De ulike låtenes lydbilde springer ut fra

kilo kish.

sjangre som chiptune, bitpop, house, funk, skweee, game boy-musikk og techno. Han bruker mye sikksakk- og laserstrålesamples og musikken høres ellers ut som et resultat av humoristiske forsøk på å leke seg med ulike musikkprogrammer.

Kilo Kish Kilo Kish, eller Lakisha Kimberly Robinson (22) er et multitalent fra Brooklyn, NY. Hun synger, rapper og snakker med stakkato flyt om hverdagslige, lærerike, håpefulle og håpløse kjærlighetshistorier fra en tenåringsjentes synspunkt. Den rytmiske musikken hennes bærer preg av neo-soul, hiphop, psykedelisk pop og R&B. Hun er også medlem av trioen KKK (Kool Kats Klub) sammen med Hotel Mel og Smash Simmons og har samarbeidet med folk som Childish Gambino, A$AP Mob, Earl Sweatshirt og Matt Martians.

Det er tydelig at The Bots lett hadde passet inn flere steder i rockehistorien med låter som springer fra hardcore og punk til mer klassiske låter og ballader og mot både indie og pop, men de skiller seg tydelig ut med sin til tider barnslige lyrikk og image Rafael Eish

Anmeldelse

GIRLS JUST WANNa HAVE FUN I en verden hvor skjønnhetsidealene styrer oss, hvor det å være jente ikke bare innebærer det å ha en vagina, men også det å være pen, hårløs på de rette stedene, og perfekte kurver, er det herlig befriende med en TV-serie som GIRLS.

klarer å komme gjennom nåløyet) fungerer de som gode representanter for tidsånden.

Forfatterspire GIRLS handler om Hannah, som er spilt av nevnte Lena Dunham,

Slapp av. GIRLS er noe helt nytt. GIRLS er «fra virkeligheten» – og handler om ekte kvinner. Hvem kan ikke kjenne seg igjen i Hannah? Hun sliter med å finne seg selv og sin vei, noe hun deler med de fleste jevnaldrende. Vi kjenner oss også

fint med GIRLS, er at vi ser problemene ulmende på overflaten hele tiden. Vi merker fort at Marnie og kjæresten Charlie har problemer, men de har det til tider veldig fint også. I stor kontrast til andre tvserier hvor alt enten er helt perfekt og karakteren løper rundt med masse sommerfugler i magen, eller kriger mot hverandre i skjærsilden (som for eksempel i Gossip Girl).

Frykten

GIRLS er skrevet og produsert av Lena Dunham. Hun er kul. Med et formfullt utseende litt utenfor «sex og singelliv» idealet, gir hun av seg selv i karakterene. Der gamle «sex og singelliv» henger igjen i nittitallet og jentene i «Lipstick Jungle» blir for suksessrike og mektige, tar GIRLS dagens unge storbyjenter på kornet. Med drømmer om kreativ status og berømmelse, og ønsker om å bli forfattere, kunstnere og designere (med påfølgende skuffelser når de ikke

foto: pressefoto

tekst andrea meyer

en forfatterspire, som prøver å finne seg selv, i New York. Dette kan høres ut som noe vi har sett og hørt altfor mye av fra før av.

igjen i Marnie (Hannahs roomie). Hun har ambisjoner, men må også balansere dem med et vanskelig kjærlighetsliv. Noe som er veldig

GIRLS er realistisk, personene sliter med frykten for graviditeten, frykten for å være jomfru for alltid, og frykten for og aldri få seg en godt betalt jobb. Og sexscenene er realistiske. De er så kleine at du har lyst til å gjemme deg under sofaen. TV-serien har blitt kritisert og rost for sin feminisme. Noen mener at Hannah er vår tids feminist, mens andre mener at det faktum at hun er en kvinne er det eneste som gjør henne feministisk, og det er ikke godt nok. Men uansett er dette en tv-serie som burde sees!

Rafis Hiphophjørne

Uglenes tid 36

tekst rafael eish

«Hiphopen er død!» påstår mange når de hører Drake på radioen eller ser artikler om Rihanna på Kingsize. Men er dette sant? Lever hiphopen slik vi kjenner den fra åtti- og nittitallet kun i bruktvinylsjapper i ulike storbyers smau? Eller produseres det fortsatt noe ekte?

Svaret er ikke lett, fordi spørsmålet er feil. Det er idiotisk å erklære hiphopens dødsfall om man bare skraper sjangeren på overflaten og leter etter den gode gamle sounden fra åtti- og nittitallet. Man kan ikke klage på at hiphopindustrien har blitt tatt over av konsumismen og materialismen de siste årene, om man kun lytter til det som kan kategoriseres som populærmusikk. «Hippop» som jeg liker å kalle det. For ja, vi hører lite til de jazzy, rytmiske og/eller funky beatsene fra åtti- og nittitallet og rapperne har tatt over for DJ’ene som gruppenes viktigste medlem. Det går også lenger mellom hver sang vi hører med gospelaktig refreng mellom sjikanerende

gangstervers. Dette vil dog ikke si at kulturen er død, men at tidsånden er endret. «Cocaine-rap’en» står sterkt også i dag, selv om den er blitt mer elektronisk, og gansgerrap’en fra sørstatene har vokst fram og gitt oss ultraignorant trap. Ulikt N.W.A og Compton’s Most Wanted, men like fullt veldig «thug», «DGAF» og «G». Hiphop-musikken og kulturen er blitt forandret stort siden dens «prime time» på nittitallet. Derfor vil heller ikke han nye kisen fra Brooklyn som tar gamet tilbake til røttene oppnå legendestatus, men det er heller de kreative hype-rapperne som tar til seg trekk fra kulturens nye inspirasjonskilder, som vil bli elsket (og hatet, på lik linje med andre storhetsmusikere).

Gatene i Bronx, gjengene i Compton, kriminaliteten i Chicago. Dette er alle byer og fenomener som relateres til hiphop, og siden det er her kulturen startet, er det også her den er størst i dag. Det kan likevel være lurt å ikke bare lete innenfor USAs landegrense, om vi vil finne tilbake til den gamle sounden. Storbritannia er et sted det kan være lurt å begynne i. Rett over sjøen for oss finnes det nemlig et mekka av undergrunnshiphop. The Four Owls er et godt eksempel. Gruppen består av BVA MC, Verb T, Leaf Dog og Fliptrix, fire av de mest anerkjente rapperne fra Storbritannia. Leaf Dog er også gruppens Produsent. Sistnevnte er grunnleggeren av plateselskapet High Focus Records,

foto: pressefoto

Lever hiphopen slik vi kjenner den fra åtti- og nittitallet kun i bruktvinylsjapper i ulike storbyers smau? Eller produseres det fortsatt noe ekte? Svaret er ikke enkelt, fordi spørsmålet er feil re jjie snow.

mangfold av ekstremt dyktige rappere i gamet. Det som dog har skjedd med kulturen, er at store deler av den er blitt forandret med tiden, og at man derfor må lete litt ekstra for å finne tilbake til den «klassiske sounden».

foto: pressefoto

som foruten om disse fire, som også er soloartister og medlemmer av andre grupper, har signet tre andre svært gode britiske rappere. The Four Owlsmedlemmene har helt forskjellig stil fra hverandre, men som gruppe er de tydelig inspirert av Wu-Tang Clan. En annen nevneverdig britisk rapper, er den 19 år gamle Rejjie Snow fra Dublin, Irland. Han er tydelig inspirert av store deler av Stones Throw Records, og mange sammenligner han med Earl Sweatshirt, Tyler The Creator og MF Doom. I tillegg spekulerte mange i om han er personen bak Captain Murphy før det kom fram at det er Flying Lotus. Hiphop’en lever altså fortsatt i beste velgående, og det er fremdeles et

the four owls .

Man kan være sexy bibliotekar 38

Razika driter i kropps- og klespress, de liker å ha friheten til å være de fire hipsterne de er. Også er de for lengst gått lei av statusen som «jenteband». tekst martine berg olsen foto

adrian nyhammer olsen

Sier man «jenteband» vil de fleste grave fram rosa tanker. Noe av det første som slår en må være Spice Girls, pupper og pop. Razika kommer aldri til å dukke opp som related artist med Spice Girls på Spotify, spille kommersiell tyggispop eller flashe pupper. For som vokalist Marie Amdam sier: – Vi vil jo ikke selge oss som små horer, som er flinke til å spille. Men skal sant være sagt, med de to nye medlemmene, Morten og Andreas som spiller saksofon og trombone, kan ikke Razika lenger bli omtalt som et jenteband, sier hun. Det er fortsatt de fire jentene som er kjernen i bandet. De anerkjenner også at det har vært deilig med nye drivkrefter i bandet.

– Vi fant de gjennom felles venner. Vi spurte en på Griegakademiet om det var noen kule blåsere der. Ikke sånne «flinkiser» som skal rette på oss og slikt, forteller trommis Embla – Vi skulle ha de kuleste på Griegakademiet og det tror jeg vi fikk, skyter Marie Amdam inn.

Mistet fortannen på konsert Å sette to gutter inn i en flokk på fire jenter, kan ikke være særlig enkelt, men i følge jentene selv klarer de seg godt. – De letter veldig på stemningen og det er deilig med nye impulser. Nå er det to ekstra å ta hensyn til. Det gjør mye med holdningen, det er ikke så veldig mye «å, vi er så sliten» lenger.  Alle nikker enig. – De har tålt en del allerede. Mye drama, og at det er de som har fått de dårligste rommene, når vi reiser. De har opplevd at Marie fikk slått ut tannen sin, med mye grining der, fortsetter Embla.   For i mars fikk vokalist Marie Amdam slått ut tannen på scenen under en konsert i Austevoll. Hun skriver selv på skriv.no: «Vi hadde endelig kommet oss gjennom 15 låter, og skulle avslutte med «Oslo» før vi

endelig kunne gå av scenen og kose oss backstage. Alt skjedde utrolig fort, men her er ca hva som skjedde. En jente blir dyttet/dytter/faller fordi hun er så full/ inn i mikrofonstativet mitt, og mikrofonen slår meg i ansiktet. Og der er den igjen. Den jævla venstre fortannen ligger knust i hånden min. Deja vu! «Embla!?!» roper jeg og snur meg mot trommisen. «Gå av scenen Marie, bare gå!» Jeg løper av scenen…» – Den knakk, men nå er den bra igjen da. Det var selvfølgelig helt jævlig. Jeg kunne ikke gjøre noe liksom. Jeg gikk bare av og var jævlig forbanna, jeg hater Austevoll, eller jeg hater jo ikke Austevoll, sier Marie Amdam.   Heldigvis fikk Marie helt ny tann, og skaden er helt usynlig.   – Vi fikk spilt gjennom nesten hele konserten, før det skjedde. Men vi tenkte det var straffen, fordi de ikke oppførte seg.

Razika ser ut som en gjeng med bibliotekarer Å se de fire jentene Marie, Marie, Maria og Embla sitte rundt et bord på kafeen på Litteraturhuset skriker ikke akkurat «kjendis». De er fire ganske alminnelige jenter. Bortsett fra Embla

som skiller seg ut med en 50-talls stil på håret og røde lepper er jentene stort sett kledd i vanlig sorte høylivsbukse, uten særlig med sminke og i joggesko. De sier selv de har et rolig forhold til stil, selv om de av og til kan bli stresset over konsertbekledningen. Det at de på Twitter ble kalt en gjeng bibliotekarer, syntes de bare er morsomt. – Vi er helt tydelig på at vi ikke spiller på sex. Vi vil jo ikke selge oss selv som sånne små horer, som er flinke til å spille. Det har aldri vært et poeng for oss. Vi har lyst til å gjøre det vi gjør. Vil de kommentere stilen vår så vær så god. Jeg er veldig fornøyd med stilen min og har ikke tenkt til å forandre på den på grunn av Twitter, sier Marie Amdam. – Hun er ikke den første som sier at vi ser veldig kjedelig ut og at vi burde være litt mer sexy på scenen og sånn, fortsetter Embla.  De syntes bare det er bra det er litt snakk rundt det slik at de kan komme med et budskap. – Hvis det ikke er naturlig for oss, så har vi jo ikke lyst til det. Vi har jo lyst til å være oss selv på scenen også, sier bassisten Marie. – Jeg har fått inntrykk av at det er jenter som syntes vi er for lite sexy, det

fra møhlenpris . Marie Amdam, Embla Karidotter, Marie Moe og Maria Råkil utgjør Razika. syntes jeg er litt rart. De burde bare være glad for at vi sender ut litt andre signaler enn sånn Alexandra Joner gjør, liksom. Man kan være sexy som bibliotekar også. – Jenter er så opptatt av hvordan de skal se ut, sier Marie Amdam og referere til den nye fitnesstrenden. – Kanskje de er misunnelig da, siden vi har et så avslappet forhold til stil. Det er ganske greit å bli oppfattet slik, men vi også tenker jo veldig mye på hva vi tar på oss. – Tro det eller ei! bryter Embla inn. – I hvert fall før konserter. Da er det sånn «Å, herregud, hva skal vi gå med?» Vi er jo opptatt av det. Vi er jo

hipstere alle sammen. Men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så mye fokus på det. Selv om jeg syntes det er bra at det er så mye oppspinn rundt det, slik at vi kan vise at det ikke er nødvendig å kle av seg. – Mødrene og fedrene våre er nok veldig glad for det vi har gjort. At vi ikke står og stripper på scenen. Da tror jeg vi hadde fått streng beskjed, og de hadde nok ikke kommet på alle konsertene de har kommet på da.

Barn av Møhlenpris Alle fire er vokst opp på «Møllaren» og har spilt på Djerv fotballag. Selv om de har med seg barndommen fra

Møhlenpris føler de seg ikke på noen måte like knyttet til bydelen som John Olav Nilsen og Gjengen er til Loddefjord. – Vi har jo absolutt Møhlenpris med oss, men vi er ikke så forankret på samme måte som John Olav og de er, sier Marie Amdam. – Det er ikke akkurat som at vi har 5006 tatovert på armen. Enda da. Noe som hele den gjengen har. Men vi er veldig glad i Møhlenpris, bryter Embla inn. – Bydelen deres har jo vært mye mer problematisk for dem. Vår har jo bare vært et utrolig kjekt sted å være, ikke sant. For de har det jo ikke vært

så kjekt, de har jo på en måte løftet den opp de. Vi har ikke hatt samme behovet, fordi Møhlenpris har vært et veldig kjekt sted. Altså, vi har jo vokst opp med narkomane i gaten, og kort vei opp til parken, så vi har jo sett rare ting vi også. Vi har jo ikke vært helt skjermet fra verden, fortsetter Marie. – Det har jo egentlig betydd alt for bandet, det var der vi møttes. Også spilte vi fotball der, også begynte vi å øve der. Det er det som er utgangspunktet egentlig.  For som tips til andre spirende musikere eller band sier Razika det veldig enkelt. – Lysten er vel egentlig det viktigste. Bare prøv og sett i gang. Ta sjanser.

UNGE UTTRYKK

HIPSTER FRA SENTRUM, SOSS FRA FANA, ELLER STREITING FRA LANDÅS? HVORDAN ER UNGDOM I BERGEN - HVA ER STEREOTYPIER OG HVORDAN SER VIRKELIGHETEN UT? KULTURKONTORENE I BERGEN UTFORDRER I HELE 2013 ULIKE UNGDOMSGRUPPER TIL Å JOBBE KREATIVT MED TEMAET IDENTITET. I NOVEMBER INVITERER VI TIL ET FYRVERKERI AV EN HELG MED KONSERTER, UTSTILLING, DEBATT, SHOW OG WORKSHOPS. TA TUREN INNOM OG SE HVORDAN UNGDOM SER PÅ SEG SEG SELV OG HVERANDRE!

FANA KULTURHUS 21.-24.nov Torsdag 21.11.

VERDENS BESTE BY

Identitet og sted

Fredag 22.11.

KLÆSSER DEG NED

Identitet og kjønn

Lørdag 23.11.

HAR EN SYKT JÆLA TOK TJOMMI Søndag 24.11.

Identitet og språk

ALDRI FOR PEN FOR PUNK

Identitet og subkultur

LØR 23.nov