Po r t e fø l j e 2 0 1 9
Agnete Winsnes Astr up
4
-
22
-
54
-
62
-
68
-
1:1 - Soundings, gruppeprosjekt Folkets bad, diplom Metropolitan Facade, utveksling Downtown Atlethic Club Revisited Idrettshall - Bellahøj Skole, bachelor
1:1 - Soundings John Hejduk Tegnet, prosjektert og bygget av 24 studenter, studieavdeling Kunst og Arkitektur. I løpet av semesteret studerte vi John Hejduks arbeid ”Soundings”, som ble utgangspunktet for en paviljong på 25 x 7 x 5 m, med fem utstillingsrom. Den kompositoriske sammensetningen av fire overlappende volumer er tatt fra en av Hejduks skisser. Rammekonstruksjonen som reiser fra teglverksgulvet, er tolkninger av tradisjonelle byggeteknikker og skikker. De ulike tektonikkene er brukt til å fremheve interiørene, skjult bak fasadens maske. Konstruksjonen består av fire ulike stigemoduler, med størrelser som både kan håndteres manuelt, og fraktes fra byggeplassen til utstillingslokalet. Rammene har avstivere med samlinger markert med vannskjærte aluminiumsbeslag. Veggkonstruksjonen er en midlertidig versjon av bindingsverket. Selv om den er modulbasert, likner den ikke et gjentakende byggesystem, men referer til vekster i naturen. Fasadeelementene er brent etter shou sugi ban-teknikken, og hengt på konstruksjonselementene med metallbeslag. Prosjektet ble utstilt på Kunsthal Charlottenborg Forårsudstilling 2019, og nominert til Forårsutstillingens Solopris. Sponsorer fra bla. Dinesen, Sanistål og Strøjer Tegl. Fotografier av Hampus Berndtson.
4
Aluminiumsbeslag hekter seg rundt brent douglasgran.
5
Vannskåret beslag strekker armene ut for å møte skråstag.
Møte mellom tre, tegl og tekstiler.
7
8Kunsthal Charlottenborg, København
9
10
Aksonometri SKALA
11
De fire elementene; Jordverket, ildstedet, rammeverket og lettvektsmembranen.
Fasadeskallet
13
14
Kunsthal Charlottenborg, København 15
16
Tremodulene ble samlet på forhånd og fasaden brent på havnen utenfor skolen. Paviljongen ble bygget og montert i løpet av et par uker.
19
20
21
Folkets bad Diplom - Et studie av en type og møte med byens ulike kontekster. Idag finnes det kun åtte offentlige bad i Oslo. De tidligere folkebadene, bygget i forbindelse med hygienesaken rundt 1900, er stengt eller revet. Lokalbadene er ved å forsvinne fra byen. Oppgaven kommenterer på utbyggingen av store svømmeanlegg som løsriver seg fra konteksten, og foreslår i stedet en serie av enklere bydelsbad. Serien tar utgangspunkt i en ny type folkebad, som tar tilbake idéen om å skape lokale bybad. De tre bydelene jeg har valgt ut er Frogner, Vålerenga og Bjølsen. Fellestrekkene til folkebadstypen er et felt av deler, informert av programmet og byen. Typen forhandler med hver sin kontekst og tolker den lokale identiteten i kvartalet. Badene balanserer mellom å være en del av en familie, og samtidig fremstå som egne individer. I arbeidet med typene, har det oppstått tre relativt ulike bad. Jeg etablerte tre bydelskarakterer; villaen, bakgårdshuset og beholderen. Planene og snittene er utarbeidet med tanke på de ulike karakterene, slik at opplevelsen og forløpet gjennom badet oppleves forskjellig. Likhetene de bærer med seg, er blant annet blikket tilbake på byen gjennom de sirkulære utskjæringene, bassengkanten og diverse bygningskomponenter. Trekkene er ikke nødvendigvis kopiert fra prosjekt til prosjekt, men oppstår som versjoner av seg selv i tråd med bydelen.
22
Torggata bad
23
24
25
Frogner folkebad Typen på Frogner er bygget opp omkring idéen om et løkkehus, eller en villa med hage. Den referer tilbake til løkkehuset som en gang stod på tomten. Bygningen spiller på symmetri og plastisitet i form av karnapper og balkonger. Fasaden består av opphengte trepaneler med synlige spikerslag. Panelet trekkes opp som et skjørt for lage åpninger på grunnplan. Bygningen er organisert som rom på rom. Søylene med trapper og heis står sentralt som en kolonnade, flyttet inn i bygningen. Det romlige forløpet tar den badende fra inngangen, til foajéen, til bassenget, til takterrassen. Etasjen med salonger og velvære, minner om en stor balkong med sikt til foajéen og bassenget. Bygningens avsluttes i en krone, hvor man kan bevege seg mellom badstuer, varme og kalde bad, og skue tilbake på byen.
26
Bydelsmodell Frogner 1:200
27
Badet henter karakter fra løkkehuset som tidligere tilhørte Bervens løkke. 28
29
30
Grunnplan til venstre / 2. etg og 3. etg med takterrasse.
31
32
Overlappende, oppstykket trepanel spikres sammen til fasadeskall.
33
34
De sirkulære åpningene i fasaden er et av badenes fellestrekk. Man trer inn, og ser på samme måte, tilbake på byen.
Garderobe
35
Vålerenga folkebad Badet på Vålerenga henvender seg til bakgården. Typen spiller på dobbeltheten i gatefasadens anonymitet mot den skjulte bakdelen som strekker seg inn i bakgården. Bak porten skjuler det seg en lang bygning med dører - en rekke av båser som husker tilbake til stallen som en gang lå i bakgården.
36
Den besøkende tas fra gaten, igjennom porten og i i bakgårdens indre liv. Båsene er omkledningskabiner som fører direkte inn til bassenget. Badets grovhet og halvklimatiserte bassengrom peker mot bydelens staller og skur. Trepanelet er oppstykket og anpasset skalaen i bydelen, med synlige spikerslag.
Bydelsmodell Vålerenga 1:200
37
Badet husker tilbake på stallen som en gang lå i bakgården. 38
39
40
Den badende føres fra gaten, inn i bakgürden, før man trer inn i rekken av skiftekabiner og dusjer.
41
42
Taket tilpasser seg bakgĂĽrdens skala.
43
44
Badet følger gatens takt og stiller seg inn i rekken av smühus.
Fasaden er lukket mot gaten, foruten en billettluke og en inngangsport.
45
Bjølsen folkebad Industriområdet på Bjølsen Valsemølle ligger bak murer, en lukket og utilgjengelig verden. Industribygningene har sin egen skala og logikk. Bjølsen Folkebad åpner opp for en del av industrifeltet og knytter seg til Akerselven med et lite badested. Utendørsbadet på Bjølsen er den enkleste versjonen av badene.
46
Badet er bygget opp omkring sin gjentagende takt av betongelementer og har en enkel organisering. Badet ligner en beholder, et nytt medlem i rekken av industriens tomme skall. Beholderen stĂĽr som et av elvebassengene i Akerselven. Fra bassengkanten kan den badende kikke ut pĂĽ byen, industrien og elven.
Bydelsmodell Bjølsen 1:200
47
Bassengkanten er en terrasse med en utsikt over byen, industrien og elven. 48
Badet tilgjengeliggjør et lite stykke av industriens verden. 49
50
Ă˜verste plan med basseng / Modellfoto.
51
52
53
Metropolitan Facade Studio Rom og Teknikk - AHO Professor Neven Fuchs and guest professor Peter St. John The facade has been missing from the architectural discourse for too long. Oslo’s housing question is not all about density and public supply, it’s also about spatial qualities which should characterize the metropolitan spirit of the city. There is a lack of imagination in how people live in the centre. Whether a building is public or private, its facades have the responsibility to make a positive contribution to the public realm. The project adresses the stated issues above by making a weaving facade. Typical bay windows in Frogner are interpreted into an intertwining variation of loggias, french balconies and living rooms. The outdoor areas are partially private, withdrawing themselves from the street, and at the same time, they give life and depth to the facade. Located on a prominent corner at Skovveien, the mixed-use building includes shops, two small offices, cafés, and 24 larger urban apartments. The volume and the scale of the building is thoroughly enquired close together with the facade - seen as one thing. The study investigates the facades as something very plastic, relating to the scale and articulation of the three different streets. The red-purpleness of the bricks is contrasting the light pastel colours of Frogner, creating its own, darker version.
54
1:50 model
55
56
The site seen from Frognerveien, 1902.
57
58
Top floor
The facade is reflected in the non-orthogonal livingroom.
59
60
The buildings creates a new corner in the city.
61
Klubbhuset Downtown Atlethic Club Revisited Utgangspunktet for prosjektet er høyhuset Downtown Atlethic Club (beskrevet av R. Koolhaas, Delirious New York) i New York. Tårnet er en klubb fylt med sportslige aktiviteter. Jeg ser klubbfenomenet som en slags underlig selvomsluttende tetthet, et mystisk univers. Klubber skaper sin egen identitet og har innforståtte normer og spilleregler som skaper et ekslusivt fellesskap. Dette tårnet er en stabling av klubbhus med forskjellige interiører. Stablingen står som en monolitt inne i tårnet. Programmatisk er tårnet en kompakt versjon av Downtown Atlethic Club. Kjernen av klubber støter opp mot omverdenen, og forholdet mellom klubben og det offentlige rom endres oppover tårnet. Tårnets monolitt står som en plugg i en imaginær kontekst. Aktivitetene i mitt tårn har en mer stillestående, kompakt karakter, enn høyhuset i New York. De ulike klubbhusene har funksjoner som sjakk, biljard, casino, dart og bar.
62
Monolitten under konstruksjon / Vigelandsparken, 1929.
Snitt bb 1:200 19-20. etg 17-18. etg 15-16 etg 13-14. etg 11-12. etg 9-10. etg . 7-8. etg 5-6. etg 3-4. etg 1-2. etg
dansesal garderobe restaurant kjøkken salonger bar sjakk bibliotek billiard piano minigolf bespisning kortspill bar dart publikum utstilling administrasjon utstilling resepsjon
63
64
Utbrettet interiør, dansesal 19. etg.
65
66
67
Idrettshall, Bellahøj skole Bachelor Prosjektet er en tilføyelse av en idrettssal til en 30-tallsskole i København. Utvidelsen omfatter en idrettssal med scene, nye klasserom og en skoletannlege. De nye bygningene skaper nye uterom i skolegården og knytter seg på hovedbygningens gangsoner, med en rute av søyleganger. Bygningene består i hovedsak av gjentakende elementer, med innslag av generøse steder med pusskanter og kalket tegl. Salen speiles av søyleganger og uterom på hver side. Omkledningsrommene er et felt av støpte nisjer i enden av salen og scenen rammes inn av et stort vindu mot parken i den andre enden. De kraftige kjernene ved scenen fremstår som generøse steder som barnet kan orientere seg etter. Avrundede kanter og tykke vegger fremstår som robuste. Søylegangen mot skolen har dypere nisjer og rommer arbeidssoner.
68
69
7.
1. 2.
3. 4.
5. 5’
10.
9.
6.
8.
1. Skjult takrenne 2. Takkrone med vertikal teglstensk 3. Ribbedekkplater, betongelementer 4. Lysstoffrør (ref. Kunstmuseum Basel, Christ & Gantenbein 2016) 5. Porothermblokker i to forskjellige bredder. Gir veggtykkelsen jeg ønsker. Bærende og isolerende. 5’ Formur i tegl flettesskiftvis sammen med porothermblokkene. (ref. Phd avhandling, Nini Leilmand 6. Puss, markering i fasaden. Relief fra spring i mursten. Pusset fortsetter inn inngangspartiet 7. Mørkt blikktak 8. Pusskanten blir til håndløper i trapperommet 9. Teglmur (ref. Sigurd Lewerentz) 10. Kalket tegl
1. Skjult takrenne, 2. Takkrone med vertikale teglsten, 3. Ribbedekkplater, betongelementer, 4. Lysstoffrør, 5. Porothermblokker, 5’. Formur i tegl flettes skiftevis sammen med porothermblokkene, 6. Puss markerer åpningen i fasaden , 7. Blikktak, 8. Pusskant, håndløper i trapp 9. Teglmur, 10. Kalket tegl
Inngangssituasjon Nord INNGANG Snitt 1:20 SNITT 1:20
DØRHÅNDTAK Dørhåndtak i metallI TO HØYDER
PUSSKANT Pusskant
3.
3. 4.
5.
1000 mm
h 1000 mm 2.
830 mm h 835 mm 1. 3.
6.
7.
1. Dørhåndtak i to høyderi(ref. Aalto) 2. 2. Håndløper 3. Kalket3. tegl. Nyanser: telgmur, teglmur ogLED-belysning, pusset mur 1. Dørhåndtak toAlvar høyder, Håndløper, Kalket tegl,kalket 4. Skjult 5. Skjult 4. Indirekte, skjult LED-belysning 5. Skjult teknikk 6. Mulighet for oppheng av skolearbeid, plakater osv. 7. Spring i teglmur teknikk, 6. Mulighet for oppheng av plakater m.m., 7. Spring i teglmur.
70
Porothermblokker, tegl og pusskanter.
DETALJER Detaljer inngangsparti SNITT 1:5 1:5
71
Garderoben har nisjer til omkledning.
72
Kalket tegl.
73
Scenen
Agnete Winsnes Astrup Master i arkitektur Kunstakademiets arkitektskole, København Arbeidserfaring: NSW Arkitektur KHR Arkitekter Christ & Gantenbein T +45 28 34 78 33 agnete.astrup@gmail.com
2019