FMSO - faglig plattform 2014 by Alt i ett reklamebyrå

KILDER Arbeidsdepartementet (1996-97) Stortingsmelding nr. 34 (1996-97) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre [Internett] [Lest: 10.09.11]. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014) Retningslinjer for statstilskudd til incestsentre og voldtektssentre i 2011 (Q-22 2014) [Internett] [Lest: 10.09.11]. Gjertsen, Heidi og Eide, Ann Kristin (2009) Hjelp når livet rakner. Evaluering av incestsentrene og incesttelefonen [Internett] [Lest:10.09.11]. Helsedialog, program for samhandling i helsetjenesten (ukjent) Veileder i Brukermedvirkning for klinikk Notodden og Rjukan [Internett] [Lest:10.09.11]. Johansen, Astrid Steen (ukjent) Styrking + mestring = empowerment [Internett] [Lest:10.09.11]. Kunnskapsdepartementet (2001) Hva er realkompetanse [Internet] [Lest:05.10.11]. Norsk selvhjelpsforum (2009) Selvhjelp –en innføring [Internett] [Lest: 10.09.11]. Selvhjelp Norge, Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp (2006) Hva betyr brukermedvirkning [Internett] [Lest:10.09.11]. Selvhjelp Norge, Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp (2011) Selvorganisert selvhjelp –en mulighet for deg [Internett] [Lest:10.09.11]. Sosial- og Helsedirektoratet (2004) Nasjonal plan for selvhjelp IS-1212 [Internett] [Lest: 10.09.11]. Straffeloven (1902) [Internett] [Lest:10.09.11].

Sentrene mot incest og seksuelle overgreps

faglige plattform 2014 En redegjørelse for ideologi og krav til kvalitet av drift og tilbud ved sentrene Intensjonsavtalen danner grunnlag for medlemskap i FMSO

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 4 1. Fellesskap mot seksuelle overgrep / FMSO 5 2. Sentrene mot incest og seksuelle overgrep 6

2.1 Lavterskeltilbud og supplement til det offentlige hjelpeapparatet

2.2 Seksuelle overgrep som begrep 7 3. Selvhjelp 9 3.1 Selvhjelp som begrep og ideologi 9 3.3 Likemannsarbeid mellom brukerne 10 4. Brukermedvirkning 10 4.1 Brukermedvirkning på individnivå 10 4.2 Brukermedvirkning på systemnivå 10 5.

Kompetanse som viktig del av tilretteleggingen for hjelp til selvhjelp

5.1 Formell/faglig kompetanse: 11 5.2 Realkompetanse: 11 5.3 Sosial kompetanse og personlig egnethet 11 6. Krav til tilbud ved sentrene 13 6.1 Samtaler 13 6.2 Selvhjelpsgrupper 13 6.3 Åpent hus / «innomstikk» / brukertreff 13 6.4 Temamøter

6.5 Diverse grupper 14 6.6 Utadrettet virksomhet 14 7. Intensjonsavtalen 15 Kilder 16 Liste over landets sentre mot incest og seksuelle overgrep

FORORD Kvalitet og utvikling er et viktig fokus for FMSO og sentrene mot incest og seksuelle overgrep. I 2012 vedtok FMSOs styre en faglig plattform – et dokument som redegjør for sentrenes grunntanke - tilrettelegging av hjelp til selvhjelp, og som viser til kvalitetskrav innenfor en rekke områder som forståelsen av selvhjelp som ideologi, brukermedvirkning, arbeidsmetoder, ulike tilbud på / og organisering av sentrene, samt ansattes kompetanse. Den faglige plattformen danner grunnlag for medlemskap i FMSO. Ved å tilslutte seg plattformens intensjonsavtale, kan medlemssentrene vise til et felles faglig ståsted basert på profesjonalitet og et godt kvalitetstilbud for sentrenes brukere. Faglig plattform 2012 var første skritt i å kvalitetssikre driften og tilbudene ved FMSOs medlemssenter. FMSO og medlemssentrenes kvalitet- og utviklingsarbeid har fortsatt, og faglig plattform 2014 er en revidert utgave av 2012-versjonen. Meningsinnholdet, hva omhandler krav til kvalitet er det samme, men informasjonen er kortet ned og systematisert. Informasjon om bakgrunnen for det opprinnelige kvalitetsprosjektet er fjernet i den reviderte utgaven. I tillegg er ordlyden i faglig plattform 2014 endret i samsvar med Retningslinjer for Støttesentre mot incest og seksuelle overgrep og Ressurssentre mot voldtekt 2014 / Q-22/2014, og det juridiske innholdet er oppdatert i henhold til endringer i straffeloven. FMSO og sentrene mot incest og seksuelle overgreps faglige plattform brukes som en rettesnor for ledere og ansatte i arbeidet med mennesker utsatt for incest og seksuelle overgrep, og er et viktig redskap i opplæring av nyansatte. Oslo, juni 2014 Linda Bakke Daglig leder FMSO

1. FELLESSKAP MOT SEKSUELLE OVERGREP / FMSO Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep (FMSO) ble etablert i 1999 og er fellesorganisasjonen til landets sentre mot incest og seksuelle overgrep. FMSO driftes av midler fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet og fra en årlig medlemskontingent. FMSOs vedtektsfestede formål er å: a) Samle sentre mot incest og seksuelle overgrep i Norge som arbeider etter selvhjelpsideologi. b) Være bindeledd mellom medlemssentrene for utveksling av kunnskap og erfaring. c) Etablere felles kontaktpunkt på landsbasis, blant annet gjennom ledersamlinger og landskonferanser. d) Fungere som medlemssentrenes felles talerør i kontakt med myndigheter og media, og en høringsinstans i saker som omhandler seksuelle overgrep. e) Være pådriver innenfor medlemssentrenes kvalitet- og utviklingsarbeid. FMSO arrangerer fire samlinger hvert år hvor daglige ledere fra medlemssentrene møtes for erfaringsutveksling, faglige drøftinger og kompetanseheving. I samarbeid med medlemssentre arrangerer FMSO en årlig landskonferanse og et innføringskurs som har til hensikt å bidra med opplæring til nyansatte ved sentrene. Ut ifra behov og ønske fra medlemssentrene, tar FMSO initiativ til og legger til rette for at enkelte oppgaver gjennomføres via ulike arbeidsgrupper på tvers av sentrene. FMSO tilstreber til en hver tid å være en tilgjengelig medlemsorganisasjon som har kunnskap og oppdatert informasjon om sine medlemssenters drift og tilbud. FMSO er medlem av Forum for Barnekonvensjonen. FMSOs nettside er www.fmso.no.

2. SENTRENE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP Et senter mot incest og seksuelle overgrep er et sted hvor kvinner, menn og ungdom som har vært utsatt for seksuelle overgrep kan få støtte til å bearbeide det de har vært utsatt for gjennom hjelp til selvhjelp. Sentrene er også åpne for nærstående og partnere til utsatte, og noen senter har i tillegg grupper for barn. Ved sentrene kan en møte andre som har samme erfaringer, og en får møte ansatte som har faglig og / eller erfaringsbasert kunnskap om ulike tema vedrørende seksuelle overgrep. De som henvender seg til et senter skal møtes med respekt og likeverdighet uansett sosial status, etnisk opprinnelse eller religiøs og politisk tilhørighet. Sentrene mot incest og seksuelle overgrep har også som mål å bekjempe incest og seksuelle overgrep ved å drive forebyggende arbeid, slik som undervisning og annet opplysningsarbeid i samfunnet. Alle fylker har i dag minst et senter mot incest og seksuelle overgrep, og på landsbasis er det totalt 22 senter. Sentrene har forskjellige navn og forkortelser. De vanligste forkortelsene er SMI= Støttesenter mot incest SMSO= Støttesenter mot seksuelle overgrep SMISO= Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep SSMM= Senter for seksuelt misbrukte menn Noen av sentrene er kombinert krise- og incestsenter. Sentrene driftes av midler fra kommune, fylkeskommune, helseforetak og stat etter en 20/80 finansieringsnøkkel, hvorav 20 % lokale midler utløser inntil 80 % statlige midler. Sentrene skal samarbeide med relevante tjenester i øvrig hjelpeapparat og med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging –RVTS. På vegne av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet drifter Incestsenteret i Vestfold en landsdekkende telefon for personer utsatt for incest og seksuelle overgrep.

2.1 LAVTERSKELTILBUD OG SUPPLEMENT TIL DET OFFENTLIGE HJELPEAPPARATET Sentrene skal være et lavterskeltilbud og åpent for alle i målgruppen. Dette innebærer at det ikke er behov for henvisning fra lege eller annet offentlig hjelpeapparat for å ta kontakt med et senter. Personer utsatt for incest og seksuelle overgrep, deres nærstående og offentlige etater kan selv velge hvilket senter de vil forholde seg til, også utenfor egen fylkesgrense. Sentrene mot incest og seksuelle overgrep er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet og skal operere som et alternativ til, eller tillegg til ordinært offentlig tjenestetilbud. Brukere velger selv om de vil benytte seg av sentrenes tilbud, og de kommer i kraft av egen motivasjon. Dersom en bruker vurderes til å ikke være i stand til å nyttiggjøre seg tilbudene sentrene representerer, skal vedkommende veiledes i å oppsøke egnet tilbud, som f.eks psykisk helsetjeneste. Brukere skal ivaretas i henhold til en høy etisk og moralsk standard og gjeldene lovverk for personvern og oppbevaring av sensitive opplysninger. Sentrene forplikter seg til å arbeide etter FMSOs etiske retningslinjer og det forventes at det enkelte senter utarbeider egne etiske retningslinjer for sin virksomhet.

Alle ansatte ved sentrene er bundet av taushetsplikt minimum tilsvarende forvaltningslovens §§ 13 flg. Etter straffeloven har sentrene en avvergeplikt, som i praksis vil si å melde fra til politiet når vi har kunnskap om at noen blir eller er i ferd med å bli utsatt for overgrep. Sentrene og den enkelte ansatte har en lovpålagt meldeplikt til barneverntjenesten når de har grunn til å tro at barn utsettes for mishandling, alvorlig omsorgssvikt eller har hatt vedvarende alvorlige atferdsvansker (siste henviser til rus, kriminalitet og psykisk helse). Ansatte skal ivaretas i henhold til gjeldene lovverk med forskrifter knyttet til arbeid, helse, miljø og sikkerhet. Ved nyansettelser skal det innhentes vandelsattest.

2.2 SEKSUELLE OVERGREP SOM BEGREP Sentrenes definisjon av seksuelle overgrep FMSOs medlemssenter definerer seksuelle overgrep som fysisk og/eller psykisk utnyttelse av barn eller voksnes seksuelle integritet, og overfor barn ofte begått av en tillitsperson. Fra sentrenes ståsted er det viktig å fremheve at seksuelle overgrep skjer uavhengig av kjønn, relasjoner og alder på overgriper og den som har opplevd overgrep. I tillegg skiller ikke sentrene på hvilke seksuelle handlinger som er utført eller hvor lenge overgrepene har pågått. Juridiske definisjoner av seksuelle overgrep Den del av straffeloven som omhandler seksuelle overgrep har vært gjenstand for store endringer, slik at en og samme handling kan hete, defineres og straffes forskjellig alt etter når den er begått, og det kan også være forskjellig foreldelsesfrist for samme forhold alt etter når handlingen er begått og overfor hvem og hvilken alder den utsatte hadde når overgrep/-ene ble begått. I gjeldene straffelov benyttes begreper som seksuell atferd, seksuell handling og seksuell omgang som kategorier av grad, og i tillegg brukes begrepet voldtekt. Incest er et begrep som ikke brukes eksplisitt i eksisterende straffelov, men det er spesielt fremhevet som straffbart å ha seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, hvor slektning defineres som biologisk eller adopterte etterkommere. Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, kan straffes på samme måte som slektning, men er ikke en slektning i juridisk sammenheng. Samleie mellom søsken har en egen mindre omfattende bestemmelse. Gjeldende straffelov er fra 1902 og det ble vedtatt en helt ny straffelov i 2005, hvor paragrafene får en ny nummerering og seksuelle overgrep plasseres i et nytt kapittel, men denne er ikke satt i kraft enda (ventes ikraftsatt siste halvdel av 2015). Her kommer det ytterligere endringer både i forhold til hvilke kategorier som vil bli benyttet i fremtid og straffene for disse. Eksempelvis vil det i fremtiden bli slik at det som i dag faller inn under kategorien seksuell omgang eller kvalifisert seksuell handling vil kalles og defineres som voldtekt når handlingen er begått mot et barn under 14 år. Her kommer også begrepet incest inn som overskrift, men definisjon av hvem som er slektning er som før. I ny straffelov brukes også begrepet søskenincest til forskjell fra tidligere. 7

I den nye straffeloven skjerpes straffenivåene, men regjeringen mente det ville ta for lang tid å få straffene opp på ønsket nivå om man skal vente til ikraftsetting av den nye straffeloven, derfor ble det vedtatt en endring av den gamle straffeloven som innebærer at minstestraffene ble økt allerede fra 25.06.2010. Dette innebærer at overgrep begått etter denne dato har andre strafferammer enn overgrep begått før denne dato. Den viktigste endringen i denne sammenheng er at minstestraffen for voldtekt og seksuell omgang med barn ble økt fra 2 til 3 år. Dette er ikke å anse som en uttømmende fremstilling av straffelovens definisjoner av overgrep, da det er et omfattende tema også strafferettslig, med et betydelig antall bestemmelser som dekker ulike situasjoner og relasjoner, men her er fremhevet noen hovedtrekk.

3. SELVHJELP For mange overgrepsutsatte vil det på et eller annet tidspunkt være behov for å få hjelp og støtte. Det å erkjenne at en trenger hjelp, for så å bruke egne erfaringer til å mobilisere iboende krefter slik at en får et bedre liv, er å regne som selvhjelp.

3.1 SELVHJELP SOM BEGREP OG IDEOLOGI Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne frem til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker (Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Selvhjelp skiller seg fra andre måter å jobbe på fordi selvhjelp baserer seg på aktivering av kunnskap hos den enkelte person og ikke kunnskap utenfra. Enkeltmenneskets erfaring og problemkunnskap sees på som en ressurs ikke bare for å styrke personen selv, men også som viktig for samfunnet i utviklingen av fellesskapet. Selvhjelp tar utgangspunkt i det enkelte menneske, og ikke den rollen den enkelte til en hver tid har, enten som fagutøver, hjelper eller hjelpesøkende. Det krever mot å innse at det er opp til oss selv å håndtere de hendelsene livet utsetter oss for! (Sosial- og Helsedirektoratet, 2004).

3.2. TILRETTELEGGING FOR HJELP TIL SELVHJELP FMSOs medlemsentre er et supplement til behandlingstilbudet i det offentlige hjelpeapparatet. Sentrene kan være et godt tilbud i forkant av, under og etter eventuell behandling fra andre instanser. For noen kan det også være tilstrekkelig med en veileder og støttespiller i bearbeidingsprosessen. Brukeren av senteret må, i samhandling med ansatte, definere hvilke behov de har i sin bearbeidingsprosess. Rollen til den ansatte vil være å utfordre og støtte opp om hver enkelt bruker.

3.3 LIKEMANNSARBEID MELLOM BRUKERNE Sentrene legger til rette for å skape arenaer for likemannsarbeid brukere i mellom. En slik tilrettelegging kan skje både gjennom tilbud om uorganiserte treff (innomstikk) eller ved sentrenes faglige tilbud. Det å møte andre med lignende historier kan gi en gjensidig forståelse, og igjen skape et verdifullt samhold brukerne imellom hvor de kan dele erfaringer, samt være en støtte for og lære av hverandre.

4. BRUKERMEDVIRKNING FMSOs medlemssentre tilrettelegger for brukermedvirkning på individ- og systemnivå. Brukermedvirkning er satt sammen av ordene bruker (bruker, nytter: en som benytter et tjenestetilbud) og medvirkning (å delta, bidra, hjelpe), og kan defineres som de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud (Arbeidsdepartementet, 1996-97).

4.1 BRUKERMEDVIRKNING PÅ INDIVIDNIVÅ Det legges til rette for at brukere av senteret selv definerer sine mål og sin livskvalitet. Det vektlegges at sentrene har en kultur hvor en er lyttende til brukernes erfaringer og behov.

4.2 BRUKERMEDVIRKNING PÅ SYSTEMNIVÅ Det legges til rette for brukermedvirkning på ulike vis. På flere sentre er det valgt en representant for brukerne i senterets styre. På andre sentre utnevnes representanter eller ambassadører for brukerne, som er deltakende i sentrenes planlegging og utvikling av tjenesten. Brukermedvirkning har en sterk egenverdi, og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenester ved FMSOs medlemssentre.

5. KOMPETANSE SOM VIKTIG DEL AV TILRETTELEGGINGEN FOR HJELP TIL SELVHJELP For å kunne møte mennesker i krise og for å kunne tilrettelegge for hjelp til selvhjelp, er det viktig at ledere og ansatte ved sentrene innehar nødvendig kompetanse. Fra det første senteret mot incest og seksuelle overgrep startet og frem til i dag, har det skjedd en profesjonalisering blant ansatte og ledere. I begrepet kompetanse legger sentrene ikke bare den formelle kunnskapen en har tilegnet seg gjennom skolegang, men også kunnskap opparbeidet gjennom livs- og jobberfaring, og personlig egnethet. Formell/faglig kompetanse Realkompetanse Sosial kompetanse og personlig egnethet

5.1 FORMELL/FAGLIG KOMPETANSE Formell eller faglig kompetanse kan defineres som kompetanse som er dokumentert og tilegnet gjennom det formelle utdanningssystemet, eller gjennom offentlige anerkjente sertifiseringsordninger (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, 2008). FMSOs medlemssentre mener at ledere og ansatte fortrinnsvis bør ha relevant faglig utdanning på høgskole eller universitetsnivå.

5.2 REALKOMPETANSE Realkompetanse kan defineres som kompetanse som er tilegnet gjennom utdanning og organisert læring, egenlæring, arbeid, familieliv og deltakelse i organisasjons- og samfunnsliv og lignende. Realkompetansen kan være både dokumentert og ikke dokumentert. Innunder dette begrepet favnes det mangfold av livserfaringer den enkelte har med seg som kan gi forståelse og innsikt i de utfordringer våre brukere står overfor. Da sentrene mot incest og seksuelle overgrep ble opprettet og i årene som fulgte ble det lagt stor vekt på at ledere og ansatte skulle ha egenerfaring i det å ha vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep (Gjertsen og Eide, 2009). Det er i dag forskjeller i sentrenes vektlegging av egenerfaring, samt om sentrene har dette nevnt i egne vedtekter.

5.3 SOSIAL KOMPETANSE OG PERSONLIG EGNETHET Sosial kompetanse kan defineres som de faktorene som er av betydning for utførelsen av arbeidsoppgaver i samarbeid med andre, f.eks kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter og evner til utvikling i samarbeid med andre. Dette innebærer med andre ord en persons evne til samspill med andre i ulike situasjoner, og omhandler kontakt mellom leder/ansatt til bruker og leder/ansatt seg imellom. Sosial utøvelse handler om at ledere og ansatte innehar de sosiale ferdighetene som forventes i ulike situasjoner, og at de nyttiggjør seg av disse i de riktige situasjonene og til det beste for brukerne. Personlig kompetanse, eller personlig egnethet kan defineres som ferdigheter, evner og holdninger som påvirker oppgaveutførelse, f. eks ansvarsfølelse, etisk bevissthet, fleksibilitet, nøyaktighet, kreativitet, 11

evne til nyutvikling og egenutvikling (KS, 2008). Personlig egnethet er et selvsagt krav ved alle ansettelsesforhold. I arbeidet med å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp er leder/ansatt å anse som et arbeidsredskap og de bruker seg selv i kontakten med brukerne. De mer personlige egenskapene og holdningene er derfor viktige. Det må foreligge en etisk og moralsk standard som gjør den enkelte skikket til arbeidet, og en del av den personlige egnetheten er å stå for selvhjelp som ideologi i arbeidet ved sentrene. FMSOs medlemssentre rangerer ikke de tre kompetanseområdene, men mener alle er nødvendige for å kunne tilrettelegge for hjelp til selvhjelp ved sentrene.

6. KRAV TIL TILBUD VED SENTRENE Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gir årlig ut et rundskriv, Retningslinjer for Støttesentre mot incest og seksuelle overgrep og Ressurssentre mot voldtekt, Q 22, hvor det utformes krav til sentrene. Kravene omhandler innholdet i tilbudet, tilrettelegging for ulike brukergrupper og krav til åpningstider. FMSOs medlemssenter tilbyr et variert tilbud for sine brukere, men kjernetilbudene er tilnærmet like ved alle sentrene. Tilbudene kan ikke rangeres og blir alle ansett som like viktige i arbeidet med å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp. Kjernetilbudene kan deles inn som følger; Samtaler Selvhjelpsgrupper Åpent hus / innomstikk / brukertreff Temamøter Diverse grupper Utadrettet virksomhet

6.1 SAMTALER Samtaler er individuelle samtaler hvor en bruker får snakke med en ansatt om sin egen historie og problematikk. En samtale kan foregå på senteret, utenfor senteret eller pr telefon. Samtaler tilbys også til partnere eller andre nærstående. Sentrene bruker ulike verktøy for å evaluere samtalene, og til ulike tidspunkt, ut fra hva som vurderes som det beste for hver enkelt bruker.

6.2 SELVHJELPSGRUPPER I en selvhjelpsgruppe møter brukere andre brukere med felles problemstillinger, og de utveksler erfaringer og gir hverandre gjensidig støtte. Selvhjelpsgruppene settes sammen av de ansatte basert på kriterier som alder, problematikk og interesser. Selvhjelpsgrupper møtes regelmessig, f.eks en gang i uken over en periode på noen måneder. En selvhjelpsgruppe har et klart fremadrettet mål med fokus på hjelp til selvhjelp. Gruppene er ledet av ansatte og leders rolle kan være ulik ut fra deltakernes behov og gruppens fungering som helhet. Den ansattes rolle kan derfor variere fra å være til stede i gruppen til å være tilgjengelig dersom gruppen har behov for bistand. Den ansattes oppgave er å sikre god dynamikk og struktur i gruppen og at hjelp til selvhjelp blir praktisert. Den ansatte sikrer videre at hver enkelt gruppedeltaker bli ivaretatt og at gruppens progresjon blir evaluert.

6.3 ÅPENT HUS / «INNOMSTIKK» / BRUKERTREFF Sentrene tilrettelegger i ulik grad for uorganisert opphold på sentrene og mulighet for brukerstyrte 13

aktiviteter. Tilrettelegging for sosiale arenaer har som mål å tilrettelegge for likemannsarbeid brukere imellom. Slike settinger kan være en mulighet for brukere til å møte andre i samme situasjon og være en arena for samhold og etablering av nye relasjoner.

6.4 TEMAMØTER På temamøter blir det orientert/forelest om et tema som kan gi større kunnskap og innsikt i ulike emner. Dette er ikke et forum hvor brukere snakker om personlige ting. Noen temamøter blir ledet av de ansatte eller brukere, mens andre ledes av eksterne foredragsholdere. Det å få kunnskap om og forståelse for egen situasjon kan bidra til å ta i bruk egne ressurser.

6.5 DIVERSE GRUPPER Sentrene tilbyr en rekke andre tilbud/grupper ut fra brukernes behov, og hva som faglig sett regnes som noe en utsatt har behov for. Felles ved disse tilbudene er at de representerer ulike innfallsvinkler når det gjelder å tilrettelegge for hjelp til selvhjelp. Eksempler på slike tilbud er; Individuelle sansetimer Turgrupper Fysisk trening Seksualkurs Kreativitetskurs Skrivekurs Mediegruppe Gutte/mannegruppe/jente/kvinnegruppe

6.6 UTADRETTET VIRKSOMHET Sentrene har som et av sine mål å forebygge seksuelle overgrep gjennom undervisning- og annet opplysningsarbeid i samfunnet. Sentrene tilbyr tilpassende undervisningsopplegg til andre instanser. Sentrene tilbyr også råd og veiledning til det øvrige hjelpeapparatet.

7. INTENSJONSAVTALEN Denne intensjonsavtalen er en avtale mellom daglig leder og styreleder ved et senter mot incest og seksuelle overgrep, og styreleder i FMSO. Intensjonsavtalen danner grunnlag for medlemskap i FMSO. Intensjonsavtalens innhold er basert på den faglige plattformen. Ved å signere avtalen forplikter et senter mot incest og seksuelle overgrep å tilslutte seg FMSOs faglige ståsted. Vi, ___________________________________, forplikter oss til følgende: 1. Vi skal drive i tråd med utarbeidet faglig plattform. 2. Vi skal drive i tråd med FMSOs vedtatte etiske retningslinjer. 3. Vi skal sørge for at ansatte innehar nødvendig kompetanse. 4. Vi skal bruke selvhjelpsideologien som rettesnor i vårt daglige arbeid. 5. Vi skal jobbe for en aktiv brukermedvirkning. 6. Vi skal arbeide aktivt med FMSOs oppgavehefte som er knyttet til den faglige plattformen.

Sted, dato: ______________________________________

Navn Daglig leder senter

Navn Styreleder senter

Jørgen Lorentzen Styreleder FMSO

KILDER Arbeidsdepartementet (1996-97) Stortingsmelding nr. 34 (1996-97) Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner for funksjonshemmede og veien videre [Internett] Tilgjengelig fra http://www. regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/19961997/st-meld-nr-34_1996-97.html?id=191142 [Lest: 10.09.11]. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014) Retningslinjer for statstilskudd til incestsentre og voldtektssentre i 2011 (Q-22 2014) [Internett] Tilgjengelig fra http://www.bufetat.no/Documents/Bufetat. no/Bufdir/Tilskudd/Incestsentrene/Rundskriv%20Q22-2014.pdf [Lest: 10.09.11]. Gjertsen, Heidi og Eide, Ann Kristin (2009) Hjelp når livet rakner. Evaluering av incestsentrene og incesttelefonen [Internett] Tilgjengelig fra http://nordlandsforskning.no/files/Rapporter%202009/rapp_02_09. pdf [Lest:10.09.11]. Helsedialog, program for samhandling i helsetjenesten (ukjent) Veileder i Brukermedvirkning for klinikk Notodden og Rjukan [Internett] Tilgjengelig fra http://www.helsedialog.no/laring_og_mestring_lms/ veiledere/brukermedvirkning_i_sykehus/definisjoner/ [Lest:10.09.11]. Johansen, Astrid Steen (ukjent) Styrking + mestring = empowerment [Internett] Tilgjengelig fra http:// www.selvhjelp.no/no/Selvhjelp/Artikler/Styrking+%2B+mestring+%3D+Empowerment.d25-SwdrK7V9hRDIZe.ips [Lest:10.09.11]. Kunnskapsdepartementet (2001) Hva er realkompetanse [Internet] http://www.regjeringen.no/nb/dep/ kd/dok/nouer/2001/nou-2001-16/4/2.html?id=378056 [Lest:05.10.11]. Norsk selvhjelpsforum (2009) Selvhjelp –en innføring [Internett] Tilgjengelig fra http://www.selvhjelp.no/ no/Materiell/Hefte%3A+Selvhjelp+-+en+innf%C3%B8ring.9UFRvU5U.ips [Lest: 10.09.11]. Selvhjelp Norge, Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp (2006) Hva betyr brukermedvirkning [Internett] Tilgjengelig fra http://www.selvhjelp.no/no/Tematisert/Selvhjelp_for_deg/Brukermedvirkning/Hva+betyr+brukermedvirkning%3F.9UFRjQWi.ips [Lest:10.09.11]. Selvhjelp Norge, Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp (2011) Selvorganisert selvhjelp –en mulighet for deg [Internett] Tilgjengelig fra http://www.selvhjelp.no/no/Tematisert/Selvhjelp_for_ deg/ [Lest:10.09.11]. Sosial- og Helsedirektoratet (2004) Nasjonal plan for selvhjelp IS-1212 [Internett] Tilgjengelig fra http:// www.linkoslo.no/filestore/Dokumenter/IS-1212_3743a.pdf [Lest: 10.09.11]. Straffeloven (1902) [Internett] http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/ nl-19020522-010.html&emne=straffelov*&& [Lest:10.09.11].

LISTE OVER LANDETS SENTRE MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP Alta krise- og incestsenter Buskerudregionens incestsenter / Bris, Drammen DIXI Ressurssenter mot voldtekt, Oslo Incestsenteret i Vestfold Krise- og incestsenteret i Follo IKS Krise- og incestsenteret i Fredrikstad Lundevann krise- og omsorgssenter, Tvedestrand Norasenteret IKS, Senter mot vold og seksuelle overgrep i Øst-Finnmark Samisk krise- og incestsenter, Karasjok Senter for seksuelt misbrukte menn / SSMM, Oslo Senter mot incest og seksuelle overgrep Elverum / SMISO Elverum Senter mot incest og seksuelle overgrep Hamar/ SMISO Hamar Senter mot incest og seksuelle overgrep Hordaland / SMISO Hordaland Senter mot incest og seksuelle overgrep Møre og Romsdal / SMISO Møre og Romsdal Senter mot incest og seksuelle overgrep Nord-Trøndelag / SMISO Nord-Trøndelag Senter mot incest og seksuelle overgrep Nordland / SMISO Nordland Senter mot incest og seksuelle overgrep Oppland / SMISO Oppland Senter mot incest og seksuelle overgrep Rogaland / SMISO Rogaland Senter mot incest og seksuelle overgrep Sogn og Fjordane / SMISO Sogn og Fjordane Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag / SMISO Sør-Trøndelag Senter mot incest og seksuelle overgrep Telemark/ SMISO Telemark Senter mot incest og seksuelle overgrep Troms / SMISO Troms Senter mot seksuelle overgrep Agder / SMSO Agder Støttesenter mot incest Oslo / SMI Oslo Alle sentrene er ikke medlem av FMSO pr 01.06.14

Alt i ett reklamebyr책, aie.no