10 politiske forslag til den nye regjeringen by Amnesty International Norway

På parti med menneskerettighetene:

10 POLITISKE FORSLAG TIL DEN NYE REGJERINGEN

PÅ PARTI MED MENNESKERETTIGHETENE Amnesty International er bekymret for menneskerettighetssituasjonen i verden. Vi ser at menneskerettighetene er under økende press i svært mange land. Vår forventning til en ny regjering er derfor en tydelig, ambisiøs og virkningsfull menneskerettighetspolitikk.

Norge har en unik mulighet til å være foregangsland på flere saksfelt som er viktige for menneskerettighetssituasjonen i verden. Denne muligheten håper vi den nye regjeringen vil bruke. Som et innspill til de pågående regjeringsforhandlingene, ønsker Amnesty International Norge å fremme 10 politiske tiltak for å styrke menneskerettighetene. De politiske tiltakene handler om følgende tema: 1. Samtykkelov 2. Ytringsfrihet og personvern på nett 3. Oppfølging av Åpenhetsloven 4. Mennesker på flukt 5. Etisk Oljefond 6. Dødelige autonome våpensystemer 7. Rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne 8. Rettferdig vaksinefordeling 9. Beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere 10. Menneskerettigheter i bilaterale handelsavtaler Vi håper den nye regjeringen står klar til å brette opp ermene de neste fire årene, og tar tydelig parti med menneskerettighetene! Vi i Amnesty International lover å bidra. Lykke til i regjeringsforhandlingene! Vennlig hilsen, John Peder Egenæs Generalsekretær i Amnesty International Norge

VEDTA EN SAMTYKKELOV!

Voldtekt er en av de mest alvorlige krenkelser som er mulig å oppleve for et menneskes personlige integritet og seksuell selvbestemmelse. Omfanget av voldtekt i Norge og de alvorlige konsekvensene for liv og helse for den som er utsatt, tilsier at voldtekt ikke bare er et kriminalitetsproblem. Det må også betraktes som et omfattende folkehelseproblem, og som et hinder for kjønnslikestilling. Svakheter i den strafferettslige forfølgelsen av voldtekt resulterer i at svært få stilles til ansvar og dømmes for å ha begått voldtekt i Norge. En medvirkende årsak til dette er at straffelovens voldtektsbestemmelse fremdeles ikke har fritt samtykke som sitt definerende element, slik som er tilfelle i de fleste av våre naboland. Nå må Norge følge etter! En tydelig bestemmelse i straffeloven som entydig fastslår at voldtekt er seksuell omgang uten fritt samtykke er en forutsetning for et målrettet forebyggende og holdningsskapende arbeid, og for en effektiv strafferettslig forfølgelse av voldtekt. I tillegg må politi, påtalemyndigheter og domstoler ha nødvendig kapasitet og kompetanse til å kunne gjennomføre en rask og grundig etterforskning og iretteføring av voldtektsanmeldelser. Amnesty oppfordrer regjeringen til å: • Sikre at straffelovens voldtektsbestemmelse definerer voldtekt som seksuell omgang uten fritt samtykke, slik at bestemmelsen kommer i overensstemmelse med internasjonale menneskerettigheter som Norge har forpliktet seg til å følge, inkludert Artikkel 36 i Europarådets Istanbulkonvensjon.

YTRINGSFRIHET OG PERSONVERN PÅ NETT

Stater, inkludert Norge, har hittil gjort for lite for å beskytte og verne om internettbrukeres rettigheter. Teknologigiganter som Facebook og Google har overvåkning som en grunnleggende del av sin forretningsmodell. Dette undergraver grunnleggende menneskerettigheter, inkludert retten til personvern og ytringsfrihet. Selskapene skaffer seg tilgang til de mest intime detaljer om oss brukere og kategoriserer informasjonen med hjelp av algoritmer. Denne informasjonen blir brukt målrettet mot enkeltindivider i form av reklame og annonsering. Å innføre et forbud mot overvåkningsbasert markedsføring vil derfor være en unik mulighet til å ta oppgjør med forretningsmodellen til datagigantene. Både de tekniske mulighetene og markedsmakten til datagigantene vokser raskt. For å holde tritt med denne utviklingen, er det nødvendig å øke innsatsen for å beskytte personvernet og andre menneskerettigheter til norske internettbrukere. Samtidig viser undersøkelser fra Amnesty at debattklimaet på nett blir stadig mer aggressivt. Dette gjelder særlig kvinner og minoriteter. Folkevalgte, lokalt og nasjonalt, er også svært utsatt. Folk skremmes fra å delta i offentligheten. Derfor mener Amnesty at netthets er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag. Facebook og andre datagiganters algoritmer prioriterer ekstremt innhold, og bidrar slik til å forsterke dette. Det trengs konkrete grep for å sikre at folk ikke skremmes bort fra å delta i det offentlige ordskiftet som en konsekvens av netthets. Amnesty oppfordrer regjeringen til å: • Jobbe for et internasjonalt forbud mot overvåkningsbasert markedsføring. • Styrke tilsynsorganene slik at de har tilstrekkelige ressurser til å beskytte norske internettbrukere mot uønsket overvåkning, påvirkning og manipulasjon, i tråd med norske lover og internasjonale menneskerettighetsstandarder. • Sikre tilstrekkelig kontroll og tilsyn av bruken av algoritmer for å begrense økt fremvekst av desinformasjon og hatefulle ytringer på nett.

OPPFØLGING AV ÅPENHETSLOVEN

Næringslivet spiller en avgjørende rolle i arbeidet for en verden som respekterer menneskerettigheter og miljøet. I juni i år vedtok Stortinget Åpenhetsloven, som blant annet krever at selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap. Dette innebærer at selskaper må kartlegge og forebygge risikoen for å bryte menneskerettighetene i sin virksomhet og leverandørkjede, samt rapportere om hvordan dette gjøres. Loven vil styrke næringslivets ansvar for å respektere menneskerettighetene, i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer. Det vil nå være opp til ny regjering å sikre at loven blir iverksatt og fulgt opp på en god måte. Amnesty håper regjeringen vil sikre en rask implementering av loven, og benytte seg av all kompetansen og kunnskapen om aktsomhetsvurderinger som sivilt samfunn har. Amnesty oppfordrer regjeringen til å: • Sørge for at Åpenhetsloven iverksettes så raskt som mulig i 2022. • Sikre at Forbrukertilsynet får tilstrekkelig ressurser og kompetanse til oppfølging, veiledning og tilsyn av loven, og at Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv tilføres nødvendige ressurser til å veilede næringslivet og til å bistå Forbrukertilsynet i sitt arbeid. • Gjennomføre en evaluering og oppdatering av loven, senest innen to år etter at loven trer i kraft.

MENNESKER PÅ FLUKT

2020 var det niende året på rad hvor antallet mennesker på flukt har økt. I dag er én prosent av verdens befolkning på flukt. Situasjonen i Afghanistan har også gjort afghanske flyktninger særlig utsatt. Kvoteflyktningordningen utgjør et av få trygge og lovlige alternativer for å sikre mennesker på flukt beskyttelse. Grunnet det store antallet mennesker på flukt, og de krevende utfordringene landene som tar imot flest flyktninger står i, bør Norge ta et større medansvar og følge anbefalingen til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om å øke den årlige kvoten fra 3000 til 5000 kvoteflyktninger. Norge er det eneste landet som, til tross for kritikk fra UNHCR, ikke anvender rimelighetsvilkåret når det skal vurderes om en person kan returneres til internflukt. Det er svært kritikkverdig at Norge ikke anvender rimelighetsvilkåret. Her må den nye regjeringen ta grep! Uten rimelighetsvilkåret kan personer som ikke kan returneres til hjemstedet fordi de vil være i fare der, returneres til en annen del av landet uten at man vurderer om dette er rimelig. At rimelighetsvilkåret er fjernet går utover de mest sårbare asylsøkerne, som barnefamilier, enslige mindreårige, kvinner uten nettverk og syke. Dette er barn og voksne som ville fått beskyttelse før vilkåret ble fjernet, men som nå returneres til områder der det er usikkert om de vil klare seg. Alle land i EU, samt Canada, USA, Storbritannia og Australia krever at rimelighet vurderes ved internflukt. Amnesty oppfordrer regjeringen til å: • Ta imot minst 5000 kvoteflyktninger årlig, i tråd med FNs anbefalinger. Flyktninger fra Afghanistan må komme i tillegg til kvoteflyktningene. • Tilby humanitære visum til afghanske flyktninger. • Gjeninnføre rimelighetsvilkåret, i tråd med prinsippene i FNs Flyktningkonvensjon.

ET ETISK OLJEFOND

Menneskerettighetene er under press og verden står overfor en rekke miljø- og klimautfordringer som selskaper og investorer må forholde seg til. Stortinget vedtok i juni 2021 å styrke Oljefondets etiske rammeverk. Det er et viktig framskritt. Men den nye regjeringen kan bidra til å styrke fondets etiske arbeid ytterligere. Amnesty International og mange andre aktører har tatt til orde for å styrke fondets etiske rammeverk ved å filtrere bort selskaper basert på risiko for etiske normbrudd før fondet investerer. Fondet må være føre var, ikke etterpåklok, i sine etiske risikoanalyser. Oljefondet investerer i land der autoritære regimer knebler kritikk. Derfor må risiko for å bryte menneskerettighetene være en viktig del av grunnlaget før en investering. Amnesty oppfordrer regjeringen til å: • Sikre at Oljefondet opptrer etisk forsvarlig i alle land, ved å innføre en forhåndsfiltrering av investeringer for menneskerettslig og etisk risiko.

6. DØDELIGE AUTONOME VÅPENSYSTEMER I tillegg til disse fem prioriterte sakene, håper vi den nye regjeringen også vil jobbe for følgende saker:

Amnesty oppfordrer regjeringen til å: • Ta en lederrolle i det internasjonale arbeidet for en traktat som forbyr produksjon, utvikling, overføring og bruk av dødelige autonome våpensystem, såkalte drapsroboter.

7. STYRKE RETTIGHETENE TIL PERSONER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Amnesty oppfordrer regjeringen til å: • Innlemme FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i norsk lov.

8. SIKRE EN RETTFERDIG VAKSINEFORDELING Amnesty oppfordrer regjeringen til å: • Jobbe for at koronavaksiner skal bli tilgjengelig for alle. • Jobbe for at 2 milliarder koronavaksiner skal produseres og gis til lav- og mellominntektsland innen utgangen av 2021.

9. BESKYTTELSE AV MENNESKERETTIGHETSFORKJEMPERE Amnesty oppfordrer regjeringen til å: • Opprettholde et sterkt fokus på beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere både i FN og i bilateralt samarbeid. Prioritere dette arbeidet tydeligere blant oppgavene til Norges utenriksstasjoner, og særlig trappe opp innsatsen for miljøforkjempere.

10. MENNESKERETTIGHETER I BILATERALE HANDELSAVTALER Amnesty oppfordrer regjeringen til å: • Sikre at Norges handelsavtaler ivaretar menneskerettslige hensyn, blant annet ved å legge til rette for at næringslivsaktører kan foreta meningsfulle aktsomhetsvurderinger.

Kontaktinformasjon Tale Hungnes, Politikk- og samfunnssjef i Amnesty International Norge thungnes@amnesty.no