Kjære støttespiller,
Jeg ønsker helst å starte disse årlige hilsenene med gode nyheter fra året som har gått. Det føles litt rart når 2022 har vært så preget av brutale overgrep.
Russlands ulovlige angrep på Ukraina kaster lange skygger over Europa og verden. Men verst av alt går det utover sivilbefolkningen i Ukraina. Vi har rapportert om direkte angrep på sivile mål, bortføring, tortur og utenomrettslige henrettelser. Russiske styrker begår, etter Amnestys mening, krigsforbrytelser hver dag i en krig som nå har pågått i nesten et år.
Siden september har iranske myndigheter slått brutalt ned på sin egen sivilbefolkning, som har tatt til gatene i protest etter at Jina Amini ble drept av det såkalte moralpolitiet. De som protesterer samler seg rundt slagordet «Kvinne, liv, frihet». Det er livsfarlig. Mange har blitt drept, flere av dem barn. I desember begynte myndighetene å henrette personer som har blitt arrestert. Det skal skremme demonstrantene.
I begge disse mørke situasjonene finnes det likevel noen bittesmå striper av lys. Etter høyt press fra Amnesty og andre organisasjoner, har verdenssamfunnet vedtatt å starte etterforskning, både av krigsforbrytelser i Ukraina og overgrepene i Iran.
Etterforskning i krig og konflikt er helt nødvendig. Det kan identifisere enkeltpersoner som siden kan stilles til ansvar for sine forbrytelser. Politiske og militære ledere skal ikke føle seg trygge på at deres forbrytelser vil bli glemt. De vil bli gransket og arkivert. Hvis de reiser, eller når både Russland og Iran en dag blir mer demokratiske og rettssikre, kan de plutselig finne seg bak lås og slå - der de hører hjemme.
På tampen av året ble fotball-VM sparket i gang i Qatar. Amnesty har i mer enn ti år dokumentert hvordan hundretusenvis av migrantarbeidere, som har gjort VM mulig med sin arbeidskraft, har blitt utnyttet og trakassert.
Med hjelp fra våre støttespillere, har vi satt søkelyset på sportsvasking og migrantarbeidernes rettigheter. Nå er VM over, men Amnesty forlater ikke Qatar selv om pressen og fotballtoppene gjør det. Vi krever at FIFA og qatarske myndigheter kompenserer familiene til døde arbeidere, arbeidere som har blitt skadet eller som ikke har fått lønnen sin.
Dette arbeidet hadde aldri vært mulig uten deg. Du har spilt en viktig rolle i arbeidet for å avsløre og aksjonere mot overgrep. Uavhengig om du støtter oss økonomisk eller er aktiv i Amnesty, bidrar du til å styrke vårt globale menneskerettighetsarbeid.
Som enkeltpersoner er det vanskelig å se hvordan vi kan spille en positiv rolle i alt dette mørket, men sammen har vi krefter til å påvirke.
Takk for at du gjør verden litt bedre, ett skritt av gangen!
John Peder Egenæs, Generalsekretær Amnesty International i Norge
2022 har vært preget av mange tunge hendelser - fra Russlands krigføring i Ukraina som startet i februar, det historiske tilbakeskrittet for kvinners rettigheter i USA i juni, skytingen under Oslo Pride, til demonstrasjonene i Iran, som ble utløst etter at Jina Aminis døde i varetekt i september.
Takket være engasjementet til mennesker som deg, har personer som satt urettmessig fengslet blitt løslatt, maktmisbrukere har blitt stilt til ansvar og urettferdige lover har blitt endret. Så husk at det fortsatt skjer fantastiske ting! Dette er noen av lyspunktene du bidro til i 2022.
Du har gitt friheten tilbake til personer som satt urettferdig fengslet:
Én av dem var Nazanin Zaghari-Ratcliffe, som satt fengslet i over seks år i Iran. Hun bodde i London med ektemannen Richard og datteren, og jobbet for en britisk hjelpeorganisasjon. I 2016 var hun på besøk hos foreldrene sine i Teheran sammen med datteren, som bare var ett år gammel.
Da de skulle fly tilbake til London, ble Nazanin ført bort fra datteren og arrestert. Til tross for at iranske myndigheter ikke hadde bevis mot henne, ble Nazanin dømt for å “tilhøre en ulovlig gruppe”. I årevis måtte familien holde motet oppe. Amnesty har arbeidet for å legge press på iranske myndigheter for å få henne løslatt. Nå er familien endelig gjenforent.
En annen som fikk klemme familien sin igjen var 49 år gamle Bernardo Caal Xol fra Guatemala. Han motarbeidet myndighetenes planer om å bygge vannkraftverk på en elv som har stor betydning for mayafolket. For dette ble han dømt til syv år i fengsel. Folk over hele verden bidro til Amnestys arbeid for at Bernardo måtte løslates. Den 24. mars 2022 ble han endelig løslatt.
Jeg er nå med familien min, med døtrene mine, med kona mi. Moren min har allerede grått av lykke for å se meg fri. Takk til hver og en av dere.
Bernardo
En annen person som ble løslatt, var Magai Matiop Ngong fra Sør-Sudan. Han var bare 15 år gammel da han ble dømt til døden i Sør-Sudan. I 2022 fikk han endelig friheten tilbake. Hele 765.000 mennesker verden over signerte Amnestys aksjon for å stoppe dødsdommen mot Magai.
Her kan du se hvordan din støtte førte til fremskritt i året som gikk.Fra venstre: 1. Bernardo klemmer sine to døtre etter at han ble løslatt fra fengselet i Guatemala. © Privat 2. Syv år gamle Gabriella og pappa klemmer Nazanin etter at hun endelig ble løslatt fra fengsel i Iran. © Privat 3. Magai er helt fra seg av glede etter at han ble løslatt i Sør-Sudan. På bildet har han en plakat der det blant annet står: “[...] Amnesty International. Takk for at dere reddet livet mitt. Rettferdigheten seiret til slutt”. © Privat
Du har bidratt til å avsløre brudd på menneskerettighetene verden over:
Når krig og konflikt bryter ut, rammes ofte sivile hardest. Fra Ukraina til Afghanistan, Myanmar til Den demokratiske republikk Kongo, Etiopia til Iran, har det vært nødvendig å stå opp for rettighetene til sivile.
Amnesty International har blant annet dokumentert vilkårlige drap av sivile, massiv fordrivelse, målrettede angrep på menneskerettighetsforkjempere, overgrep på journalister og brutale nedbrytninger av protester og ytringsfrihet. Kampen for endring starter med å få fakta frem i lyset. Takket være deg kan våre rapporter være helt frie for statlig innflytelse. Rapportene blir brukt av domstoler, lovgivere og media, og bidrar til å få frem sannheten.
Her kan du lese om tre av Amnestys viktige rapporter i 2022:
“Menneskerettigheter i verden 2021/22”
Hvert år lanserer Amnesty en rapport som dekker menneskerettighetssituasjonen i de fleste av verdens land. Årets rapport var i stor grad en historie om svik i maktens korridorer. Ledere og selskaper ga falske løfter om en rettferdig respons på korona-pandemien. Det internasjonale samfunnet ga hverken tilstrekkelig støtte eller beskyttelse til mennesker på flukt. Over to millioner mennesker ble tvunget til å flykte fra vold og forfølgelse.
“Death in slow motion”: Kvinner og jenter under Taliban-styret Amnesty intervjuet over 100 afghanske kvinner og jenter for å dokumentere hvordan Talibans kvelende angrep mot kvinner i Afghanistans befolkning øker daglig. Siden de tok kontroll over landet i august 2021, har Taliban krenket kvinners og jenters rettigheter til utdanning, arbeid og fri bevegelse.
Resultatet av dette er at kvinner i større grad er utsatt for vold i hjemmet. Det har bidratt til en økning i barne- og tvangsekteskap i Afghanistan. Rapporten avslører også hvordan kvinner som fredelig protesterte for rettighetene sine har blitt truet, arrestert, torturert og utsatt for tvungen forsvinning.
“Barn”: Angrepet på teateret i Mariupol, Ukraina
I rapporten «‘Children’: The Attack on the Donetsk Regional Academic Drama Theatre i Mariupol, Ukraine» ble det dokumentert at det russiske militæret visste at hundrevis av sivile hadde søkt ly der, men likevel angrep teateret 16. mars. Lokalbefolkningen hadde skrevet “barn” på russisk i kjempestore bokstaver ved inngangspartiene på hver side av bygningen, slik at det skulle være godt synlig for russiske piloter og på satellittbilder. Likevel angrep russiske styrker bygget.
Amnestys kriseresponsteam intervjuet en rekke overlevende og samlet inn omfattende digitale bevis. Rapporten bekrefter at angrepet er en krigsforbrytelse. Den internasjonale straffedomstolen, og alle andre med jurisdiksjon over forbrytelser begått i denne konflikten, må etterforske dette angrepet som en krigsforbrytelse. Alle gjerningspersoner må holdes ansvarlige for å ha forårsaket dødsfall og ødeleggelse.
1. Amnestys etterforsker Brian Castner samler bevis for bruk av ulovlig våpen i Ukraina.Du har tatt verden et skritt i riktig retning:
Takket være din støtte har Amnesty vært til stede over hele verden for å stoppe urettferdige lover og beskytte rettighetene til befolkningen.
Colombia avkriminaliserte abort
Etter en langsiktig kampanje fra Amnesty og andre organisasjoner, avkriminaliserte Colombia abort i løpet av de første 24 ukene av et svangerskap. Dette fremskrittet økte ytterligere momentumet bak den store bevegelsen for seksuelle og reproduktive rettigheter over hele Latin-Amerika, etter legaliseringen av abort i Argentina i 2020 og avkriminaliseringen av abort i Mexico 2021.
Fotball-VM handlet i stor grad om migrantarbeidernes rettigheter
I 2022 har Amnestys arbeid mot sportsvasking skapt stor oppmerksomhet rundt fotball-VM i Qatar. Hele året var preget av store diskusjoner rundt Qatar og situasjonen for migrantarbeidere i landet. Tusenvis av nordmenn stilte seg bak Amnestys krav til FIFA og Qatar om å kompensere migrantarbeiderne og deres familier. Vi lover å fortsette kampen mot sportsvasking og for migrantarbeiderne nå som flomlysene er slått av i Qatar.
Kampen mot dødsstraff går fremover
Nå ser vi at en global avskaffelse av dødsstraff er innen rekkevidde! Vår rapport for 2021 viste at trenden med stadig færre henrettelser og dødsdommer fortsetter. Vi jobber nå med å samle informasjon om bruken av dødsstraff i 2022:
- Avskaffelsen av dødsstraff for alle forbrytelser i Kasakhstan trådte i kraft – en betydelig seier for Amnestys kampanje for global avskaffelse av straffen. Kasakhstan ble det 109. landet der dødsstraff er fullstendig avskaffet.
- En dag etter lanseringen av Amnesty Internationals årlige dødsstraffrapport kunngjorde Zambias president at landet ville begynne prosessen med å avskaffe dødsstraffen.
- Malaysias regjering kunngjorde i 2022 at den ville starte prosessen med å avskaffe den obligatoriske dødsdommen som for tiden eksisterer for 11 lovbrudd.
Polen skal fjerne fire av de såkalte «lhbt-ideologi-frie» sonene
En polsk ankedomstol avgjorde i juni at fire kommuner må oppheve tidligere vedtak om å etablere kommunen som en “lhbt-fri sone”. Skeive aktivister kaller avgjørelsen for en seier for menneskerettigheter og demokrati.
En rekke lokale myndigheter i Polen vedtok i 2019 resolusjoner der de erklærte sine kommuner til å være fri for såkalt «lhbt-ideologi». Disse kommunene har hatt som mål å unngå positiv omtale av lhbt-personer, spesielt i skolene. Dette har bidratt til økt hatkriminalitet og mindre beskyttelse mot diskriminering. Polens menneskerettighetsombud stevnet ni av disse kommunene for retten. Nå har ankedomstolen avgjort at vedtakene om å etablere «lhbt-frie soner» er lovstridig og må oppheves i fire av kommunene. Amnesty fortsetter å følge situasjonen, og krever at hele Polen skal ivareta retten til å være seg selv og elske den man elsker.
Ghana tok et viktig skritt på veien mot mangfold og kjærlighet
Ghanas parlament avviste et lovforslag som ville ha ytterligere kriminalisert lhbt-personer, innført fengselsstraff for alle som uttrykker støtte eller «sympati» overfor skeive, og oppmuntret til konverteringsterapi og kirurgiske inngrep for å «tilpasse» kjønnet til barn. Amnesty kritiserte lovforslaget og drev påvirkningsarbeid overfor medlemmer i parlamentet.
Taibeh og familien får endelig bli i Norge I 2018 lanserte Amnesty en kampanje på vegne av Taibeh Abassi. Hun var en 18 år gammel jente som skulle bli deportert til Afghanistan fra Norge sammen med moren og brødrene sine. Familien hadde bodd i Norge siden 2012. Taibeh og hennes søsken fikk opphold i 2020, og i april 2022 fikk også Taibehs mor endelig oppholdstillatelse.
Taibeh sender en hilsen til alle som stod opp for saken: “...jeg vil sende min takknemlighet til Amnesty International og alle som støttet meg og familien min i kampen vår”.
Fra toppen:
1. En kvinne demonstrerer for skeives rettigheter i Polen under Arctic Pride. © Privat
2. Amnesty har bidratt til å sette fokus på migrantarbeidernes rettigheter under fotball-VM i Qatar. © Getty / Amnesty
3. Polske Aleks Wentykier (21) flyttet fra Polen etter å ha blitt hetset for å være homofil. I sommer deltok han på Pride i Oslo og fortalte sin historie. © Amnesty
4. To kvinner feirer at Colombia har avkriminalisert abort i løpet av de første 24 ukene av et svangerskap. © Amnesty
Abortlovene i USA: En viktig kamp for kvinners og jenters rettigheter
Nesten 100.000 nordmenn signerte aksjonen for at kvinner og jenter skal ha rett til trygg og lovlig abort i USA.
Amnesty startet denne aksjonen den 24. juni, etter at USAs høyesterett bestemte at retten til trygg og lovlig abort ikke lenger skulle ha et vern i grunnloven. Vi takker for det enorme engasjementet og lover å fortsette kampen!
Tusen takk til alle som bidrar i denne kampen.
Tarah Demant (bildet), leder av Amnesty USAs program for kjønn, seksualitet og identitet.
I 2022 har de som sitter med makten i land som Russland, Iran o g Qatar hatt en viktig kamp til felles: Å eie «sannheten». Takket være din støtte, har våre etterforskere satt søkelyset på hva som faktisk skjer på innsiden.
Hvert år sender Amnesty ut etterforskningsteam over hele verden. I 2022 har vi etterforsket både tett på og på avstand. Her kan du lese om hvordan vår etterforskning har bidratt til å belyse brudd på menneskerettighetene i Ukraina, Iran og Qatar.
Ukraina: Bevis på krigsforbrytelser og hvordan sivile rammes på innsiden av krigen
Klokken 05.00 24. februar våknet folk over hele Ukraina til lyden av luftangrepssirener og til nyhetene om at landet deres var invadert av det russiske militæret. Midt på natta rullet russiske stridsvogner inn i landet.
Innen timer etter invasjonen, var Amnestys etterforskere i gang med å dokumentere vilkårlige angrep på sivile og sivile mål som sykehus og skoler over hele landet.
Amnestys etterforskere har reist rundt i Ukraina og møtt sivile på innsiden av krigen og samlet bevis på bruk av ulovlig ammunisjon fra nedbombede bygninger. Samtidig har våre digitale team analysert satellittbilder og videoog bildemateriale.
I rapportene har det blant annet blitt lagt frem bevis på at russiske styrker har:
- Utført vilkårlige angrep som har drept og skadet sivile
- Begått utenomrettslige henrettelser av sivile og utøvd tortur
- Brukt ulovlige våpen, som klaseammunisjon i tettbygde strøk.
Disse bevisene vil spille en viktig rolle i å holde militære og politiske ledere ansvarlige for sine forbrytelser.
I august publiserte Amnesty en pressemelding som beskrev hvordan Ukraina i forsvaret mot Russlands angrepskrig tidvis bruker en krigstaktikk som setter sivile liv i fare fordi militært utstyr og militært personell plasseres i eller nær tett befolkede områder. Dette skjer også når alternativ plassering lenger unna er mulig. Denne krigstaktikken er etter Amnestys vurdering i strid med folkeretten. Dette rettferdiggjør ikke Russlands tilfeldige angrep på sivile mål.
Amnesty står fast ved konklusjonen som ble omtalt i pressemeldingen. Vi erkjenner dog at kommunikasjonen rundt publiseringen var mangelfull. Vi beklager at viktige innvendinger fra Amnesty Ukraina om å sikre mer helhet og kontekst, og avvente responsen fra det ukrainske forsvarsdepartementet, ikke ble tatt hensyn til i prosessen.
Uavhengighet og nøytralitet utgjør kjernen i Amnestys virksomhet. Vi avslører brudd på menneskerettighetene uavhengig av hvor de skjer, hvem de påvirker og hvem som er skyldige i dem. Respekt for og beskyttelse av sivile er et hovedprinsipp i krigens folkerett. Alle krigførende parter plikter å ivareta dette prinsippet så langt det er mulig.
På tampen av året publiserte Amnesty to rapporter knyttet til hvordan sivile i Ukraina rammes av krigen. Disse rapportene ble videre brukt for å legge press på norske myndigheter om å øke bistanden til de sårbare gruppene.
Vi har en stor jobb foran oss. Det har vært så mange angrep. Hvert eneste angrep er en potensiell forbrytelse som krever internasjonal straffeforfølgelse.
Brian Castner, våpenekspert og etterforsker1. Amnesty-etterforsker Brian Castner analyserer våpenrester etter et angrep i Ukraina. © Amnesty
2. Amnesty-etterforsker Donatella Rovera intervjuer vitner utenfor en ødelagt bygning i Ukraina. © Amnesty
3. En lege viser frem våpenrester hentet ut av en sivil som ble rammet av et angrep. © Amnesty
I løpet av høsten har mange tatt til gatene i Iran. Myndighetene har svart med dødelig vold, også rettet mot barn. I desember begynte også myndighetene å dømme demonstranter til døden for å skremme flere fra å ta til gatene.
Protestene ble utløst av raseri etter at Jina Amini døde i varetekt 16. september. Dette skjedde noen dager etter at hun ble arrestert av det såkalte moralpolitiet for ikke å ha fulgt landets tilsløringslover. Demonstrasjonene utvidet seg raskt til å fokusere på bredere klager mot myndighetene. Folk strømmet til gatene for å kreve slutten på det islamske republikk-systemet og etableringen av et sekulært demokratisk system.
Det er kritisk at den brutale volden mot demonstrantene etterforskes og dokumenteres. Det er ikke mulig for Amnesty å sende egne etterforskere inn i Iran.
Vi har derfor samlet dokumentasjon ved å være i kontakt med ofrene og deres familier, journalister, advokater, aktivister og andre engasjerte mennesker, men også gjennom å analysere bilder og videoer som ble lagt ut på sosiale medier, artikler i iranske og internasjonale aviser, og mye mer.
Myndighetenes voldelige respons i Iran har ført til at flere hundre menn, kvinner og barn har blitt drept. Enda flere er skadet.
Amnesty jobber for å løfte historiene til de drepte og skadde ved å blant annet:
- Samle vitnesbyrd fra demonstranter, andre øyenvitner, pårørende til ofre og eksperter.
- Gjennomgå audiovisuelle bevis, døds- og begravelsesattester som viser rettsmedisinsk dødsårsak. samt offisielle uttalelser, lekkede offisielle dokumenter og rapporter fra statlige medier.
- Identifisere enkeltpersoner som har blitt drept av iranske sikkerhetsstyrker i sammenheng med demonstrasjonene.
- Dokumentere omstendighetene bak dødsfallene, for å hindre iranske myndigheters forsøk om å spre falsk informasjon.
- Samle informasjon om enkeltpersonene som risikerer dødsstraff.
Samtidig som vi har hatt den pågående etterforskningen, har Amnesty aksjonert mot FN om å sette i gang en uavhengig granskning i Iran.
I november kom den gode nyheten om at FN vil sette i gang en etterforskning av brudd på internasjonal rett i landet. Det vil bidra til å identifisere konkrete enkeltpersoner, for eksempel ledere i militæret og politiet, som kan holdes personlig ansvarlig og straffeforfølges over hele verden.
Dette er en viktig seier for det iranske folk, og for menneskerettighetene.
Qatar: Migrantarbeidernes rettigheter har kommet frem i lyset
Ved tildeling av VM i 2010 hadde Qatar imidlertid verken infrastrukturen, stadioner eller arbeidskraften som var nødvendig for å arrangere et så stort idrettsarrangement. Dermed ble de helt avhengige av migrantarbeiderne for å ruste opp landet til fotball-VM.
Helt siden tildelingen av verdensmesterskapet, har Amnesty fulgt nøye med på hvordan migrantarbeiderne ble behandlet. I 2015 reiste Amnesty-etterforsker Mustafa Qadri til Qatar for å undersøke arbeidsforholdene. Her møtte han Ramesh, en nepalsk arbeidstaker, som var blitt fratatt passet sitt og var tvunget til å arbeide under elendige forhold.
Over de siste årene har Amnestys rapporter bekreftet de dårlige arbeidsforholdene til migrantarbeiderne i Qatar.
Rett før VM startet viste Amnestys statusrapport at tusener av arbeidere fortsatt hadde problemer med:
- Å få utbetalt lønn.
- Å få innfridd hviledager de har krav på.
- Trygge arbeidsforhold.
- Tilgang til domstoler (Labour Committees) hvor de kan få løst arbeidsrelaterte konflikter.
I tillegg har Amnestys etterforskere og andre organisasjoner dokumentert mistenkelige dødsfall som ikke har blitt etterforsket tilstrekkelig av qatarske myndigheter.
De alvorlige avsløringene førte til økt press på det kommende VM-vertskapet. Deretter begynte det å komme noen viktige reformer som kunne bidra til å endre situasjonen for den voksende befolkningen av migrantarbeidere. Dessverre er det langt mellom teori og praksis. Qatar har fortsatt til gode å innføre reformer som er helt i tråd med internasjonale menneskerettigheter og eksisterende reformer har ikke blitt implementert på en måte som skaper verdige arbeidsvilkår.
Nå er det viktig at vi fortsetter å holde det internasjonale presset oppe, og holder sportsvasking høyt oppe på agendaen. Det kan bidra til å hindre at flere fremtidige vertsnasjoner får muligheten til å utnytte de store, globale idrettsarrangementene.
På bildene kan du se lokale Amnesty-aktivister og medlemmer av studentgruppa ved UiO på Arendalsuka og Oslo-aktivister på Freedom of Expression Festival.
Big Tech har engasjert Amnestys aktivister bredt gjennom hele høsten:
- Ungdomsrådet koordinerte en kampanje på flere av landets ungdoms- og VGS-skoler den 17. november der de satte søkelys på overvåkningen.
- Ungdomsgruppen ved Oslo International School dedikerte en hel uke til synlighet, bevisstgjøring og innsamling av underskrifter omkring dette temaet på sin skole.
Se for deg at du sliter med noe på hjemmebane. Så popper det opp reklamer på sosiale medier rettet mot akkurat dette. Slik skal det ikke være. Nå har Amnesty trappet opp kampen mot overvåkningsbasert markedsføring.
De store plattformselskapene, som Meta (Facebook, Instagram, Snapchat) og Google (YouTube mv.) tjener enorme summer på målrettet markedsføring. De driver en massiv overvåkning av oss på nett, profilerer oss og bruker dette som utgangspunkt for å selge reklameplass for produkter vi kan tenkes å trenge.
Men det stopper ikke der:
- Plattformene er designet for å gjøre oss avhengige og å engasjere oss, så vi vil bruke så mye tid som mulig der. Bruker vi mye tid, betyr det at vi får se mye reklame. Det gir mer penger til de som selger reklameplassen.
- Sosiale medier designes for å gjøre oss sinte og engasjerte. Vi kan bli radikaliserte og polariserte.
- Overvåkningen innebærer et massivt brudd på retten til privatliv, og sammen med algoritmene truer de ytringsfriheten, retten til å ikke bli diskriminert og meningsfriheten vår.
Hva måtte skje?
Sammen med våre støttespillere og aktivister har vi tatt opp kampen mot noen av klodens største og mest kjente merkevarer og verktøy. Dette har vi gjort ved å gå på egne politikere.
Gjennom en underskriftskampanje rettet mot Stortingets justiskomité, krevde vi et forbud mot markedsføring basert på overvåkning og sporing på nett. Vi la også ved et krav om å etablere et eget algoritmetilsyn. Mer enn 12.000 nordmenn stilte seg bak aksjonen.
Samtidig arbeidet Amnestys aktivister med å formidle mulighet for endring og optimisme i møte med folk på nett og på gaten. Dette bidro til at kampanjen fikk stor synlighet: Postene våre i sosiale medier har nådd bredt ut, og i møte med politikerne har de virket stadig bedre opplyst. Samtidig har vi i Amnesty Norge avstått fra å bruke overvåkningsbaserte verkøy i egne kanaler.
Fra joggesko til etnisk rensing
Kanskje har du selv tenkt en tanke som denne: “Jeg har ikke noe å skjule. Det gjør ikke så mye at de vet mye om meg”. I så fall er du ikke alene. Kanskje har du til og med syntes det er praktisk å få joggesko-reklame når du trenger joggesko.
Amnesty har jobbet for å informere det norske folk og politikere til å forstå hvorfor plattformenes forretningsmodell truer demokratiske systemer og grunnleggende rettigheter. Det bidrar til hatytringer og hatefulle handlinger i den virkelige verden. Vi måtte skape en tydelig kobling mellom kjøpspreferanser her hjemme og mer brutale hendelser, som forfølgelsen av rohingyane i Myanmar, der Facebook bidro til å øke hatet mot rohingyane.
Stortinget vedtok enstemmig forslaget Amnesty har kjempet på vegne av i flere måneder. Nå skal det utredes og undersøkes hvilke muligheter Norge har for å forby overvåkningsbasert markedsføring.
Dette er et svært viktig steg på veien til å få privatlivet vårt tilbake. Tusen takk til alle som har engasjert seg. Vi er spente på å se hva tiden framover bringer. Amnesty skal presse hardt på for at utredningen blir god, og at neste steg blir et forbud.
store regimer bryter menneskerettighetene
hel befolkning, er Amnestys aktivister raskt på banen for å sette søkelys på overgrepene.
Dette har det siste året vært et godt eksempel på.
Krig og menneskerettighetsbrudd
Tidlig om morgenen den 24. februar 2022 våknet vi til TV-bildene av en russisk invasjon av Ukraina. Det var krig i Europa. Amnesty International stadfestet at krigen er et brudd på folkeretten, og det tok ikke lang tid før gatene fyltes av Amnesty-aktivister som stilte opp i solidaritet med den ukrainske befolkningen.
En stor solidaritetsmarkering ble arrangert i Oslo den 5. mars og en rekke Amnesty-aktivister fra ulike grupper bidro til å gjøre markeringen til en mektig opplevelse. I Trondheim ble det gjennomført en markering i starten av mars på Kjøpmannsgata Ung Kunst K.U.K med slagordet «Vi står med Ukraina!». Her var kunstneriske innslag av blant annet Åge Aleksandersen og Trondheimssolistene, og Amnesty holdt appell.
En måned etter invasjonen ble det gjennomført en global aksjon hvor aktivister over hele landet dekorerte bygninger, lyktestolper, statuer og andre landemerker i de ukrainske fargene. I Tromsø tok Amnestys aktivister initiativet til en større markering foran domkirken med appellanter og musikk.
Det er ikke sex før begge har lyst Nåværende regjering har åpnet for en utredning av en samtykkebasert lovgivning, og det er vi glade for. Men ennå har vi ingen samtykkelov, og Amnesty kommer til å fortsette å ta til gatene helt til loven vedkjenner at sex uten samtykke er voldtekt. For det er ikke sex før begge har lyst. Derfor ble dette parolen vår på 8. mars i år igjen og aktivister over hele landet bidro til å skape oppmerksomhet omkring temaet.
I forbindelse med 8. mars var det appeller, leserinnlegg og deltakelse fra Amnesty-aktivister i Trondheim, Volda, Ålesund, Stjørdal, Namsos og Hareid/Ulsteinvik. I Tromsø holdt politisk rådgiver Aili Keskitalo appell. I Stavanger ble det gjennomført markeringer, og her samlet ungdoms- og studentaktivister seg på regionkontoret for bannerverksted før markeringen. Det var stor oppslutning, og mange stilte seg bak Amnestys krav i toget. Også i Bergen var det mange som samlet seg bak parolen “Samtykkelov NÅ” med en klar oppfordring til regjeringen.
Samtidig som vi jobber opp mot myndighetene for å få fortgang i å få på plass en samtykkelov, jobber Amnesty sammen med russen for å øke bevisstheten rundt samtykke og at man må forsikre seg om at begge har lyst, før man har sex. Vi har et nytt foredragsopplegg som vi holder på videregående skoler. Det er i stor grad frivillige som reiser rundt og holder foredrag. I tillegg til økt forståelse for tematikken bidrar skolebesøkene til at flere får øynene opp for Amnestys arbeid også utenfor områder hvor vi vanligvis er til stede. Blant annet ble det startet en ny gruppe i Sør-Helgeland da Amnesty var til stede for å snakke med russen om samtykke.
Menneskerettighetsuker
Blant flere av Amnestys studentgrupper er Menneskerettighetsuka en viktig tradisjon. Menneskerettighetsuka i Trondheim ble arrangert for åttende gang. Både ungdomsgruppa, prosjektgruppa og studentgruppa jobbet sammen med regionkontoret for å fylle en hel uke med ulike aktiviteter. I Trondheim har vi fast samarbeid med Kosmorama filmfestival, samt Litteraturhuset, Studentersamfundet og Cinemateket. Studentgruppa arrangerte blant annet et temamøte om Big Tech under menneskerettighetsuka etterfulgt av improteater, som lot oss belyse temaet på nye måter. Studentgruppa ved jussen i Oslo avholdt Menneskerettighetsuka med arrangementer hver dag fra mandag til fredag om temaer som diskriminering, klimaendringer og LHBTQI+. Studentgruppa ved OsloMet avholdt også Menneskerettighetsuka, det samme gjorde studentgruppa i Bergen.
En annerledes feiring av Pride
De mest fargerike aktivitetene skjer under Pride. I år skulle Amnestys Pride-markering handle om at det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge, men at vi selv i dag ser tilbakeslag for disse rettighetene flere steder i Europa. Men så skjedde det utenkelige. Natt til den 25. juni ble to mennesker drept og flere såret i et angrep i Oslo sentrum. 30-40 aktivister samlet seg på kontoret i Oslo morgenen etter. Det ble en sterk dag, hvor aktivistene tok byen tilbake og viste at kjærligheten vinner.
I Trondheim var også flere Amnesty-grupper med på støttemarkering. Amnesty Stavanger og den nyoppstartede gruppa Amnesty Student Jus Stavanger engasjerte seg for markeringen av 50 år siden homofili ble avkriminalisert i Norge. De samlet seg i byparken i Stavanger med bannerverksted, stand og appell. I Midt-Norge ble det arrangert Pride både i Volda, Molde, Selbu, Ålesund, Trondheim, Levanger, Åfjord og Røros.
I juni ble en flott Pride-markering gjennomført i Molde med flere tusen deltakere. Det var tydelig sterkt for mange at Pride endelig var kommet til rosenes by. Amnesty samlet både nye og gamle aktivister bak parolen. Regionleder i midt, Tove Marie, holdt appell. Da Selbu arrangerte sin første Pride, var studentgruppa fra NTNU til stede.
Trondheim Pride hadde 25-årsjubileum i år og satte ny rekord med 20.000 deltakere i paraden 10. september. Før selve toget arrangerte prosjektgruppa frokost i Festningsparken. Mange møtte opp og hygget seg i finværet med mat og plakatmekking før alle gikk samlet ned til toget. I forbindelse med Trondheim Pride arrangerte prosjektgruppa og studentnettverket i Trondheim en workshop der temaet var «How to be an ally? Queer solidarity across borders».
Pride ble markert med både parade og stand i sør: I Stavanger deltok Amnesty Stavanger og flere ungdomsgrupper. I Kristiansand deltok studentgruppene. Det ble også gjennomført en feiring for første gang i Egersund. I sistnevnte kom aktivister fra Stavanger og Egersund for å delta i paraden og ha stand i Pride-parken. Det ble også en flott appell fra en lokal Amnesty-aktivist.
I nord har Amnesty vært mye etterspurt som foredragsholdere i år med vår «Å elske er en menneskerett»-kampanje.
Amnestys aktivister deltok på Pride i Lofoten, Harstad, Bodø, Alta, Tromsø og i Kirkenes. I forbindelse med Alta Pride besøkte vi også skoler og universitetet hvor vi traff mange engasjerte unge mennesker. I løpet av få dager ble det etablert to nye grupper, en ungdomsgruppe og en studentgruppe. Den norsk-russiske priden i Kirkenes, Barents Pride ble avholdt i september med over 30 russiske aktivister. Stemningen var preget av Putins mobiliseringsordre som ble utstedt samme uke, men vi er glade for at vi kunne gjennomføre arrangementet som planlagt.
I vest var Amnesty medarrangør i Pride-festivalen “Regnbuedagene” - her ble det en opplevelsesrik uke med ulike arrangementer. Vi begynte markeringen med en kunstutstilling og workshop om Yulia Tsvetkova som inneholdt solidaritetstegning med aktmodell og tale fra vår egen politiske rådgiver Patricia Kaatee. Kunstutstillingen under Regnbuedagene var et bidrag fra DISH, en lokal gatekunstner som har samarbeidet med regionkontoret. I tillegg stod studentgruppen ASB på stand i tre dager, og samlet underskrifter til støtte for Yulia. Uken endte med regnbueparaden hvor aktivister og frivillige kom sammen for å feire kjærligheten. I juli deltok også aktivistgruppen vår på Fjaler UWC i en Pride-parade på Førde.
Raif Badawi
I nesten ti år har Amnesty-aktivister demonstrert utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo den første fredagen i måneden, i protest mot de saudiske myndighetenes urettmessige fengsling av bloggeren Raif Badawi. I 2022 ble han endelig løslatt, og vi holdt vår siste markering med innslag fra musikere, politikere og andre appellanter.
I juni og juli inviterte vi Raif Badawis familie til Oslo og til Voss. Aktivister som har engasjert seg i Raifs sak i en årrekke fikk endelig sjanse til å møte Raifs nærmeste familie. Kona til Raif, Ensaf, og de fire barna deres var med på Ekstremsportveko på Voss som har engasjert seg i Raifs sak over flere å. Det ble en verdig avslutning på mange år med demonstrasjoner for Raif.
Landsmøte og ungdomssamling
Det første fysiske landsmøtet siden 2019 ble holdt på Scandic hotell Oslo Airport. Totalt 150 personer tok turen for å utøve sin innflytelse. Helgen ble kickstartet med den årlige ungdomssamlingen, hvor temaet var Pride og Amnestys arbeid med lhbt-rettigheter. Ungdommene kom med mange kreative aktivismeforslag til årets Pride-kampanje. I løpet av helgen diskuterte Landsmøtet to vedtaksforslag fra engasjerte medlemmer.
Markeringer for iranske demonstranter
I solidaritet med iranske demonstranter tok også aktivister i Norge til gatene. Søndag 2. oktober arrangerte Amnesty sammen med artist Amanda Delara en stor solidaritetsmarkering i Oslo. Mer enn 30 aktivister bidro til å fasilitere det som ble en sterk og stemningsfull markering som samlet over 1500 foran Stortinget. Studentsamlingen som foregikk samme helg dedikerte en del av søndagen til en solidaritetsmarkering for Iran hvor de forberedte et stunt på Youngstorget, samlet inn underskrifter og oppfordret folk til å komme på markeringen samme dag.
I Trondheim samarbeidet Amnesty med det iranske miljøet og deltok på en støttemarkering på Torget. I Volda, Ålesund og Molde ble det hengt opp plakater, skrevet leserinnlegg og gjennomført stands med fokus på Iran denne høsten. På slutten av hadde vi også et flott samarbeid med Trøndelag Teater. Amnesty-gruppen Noran arrangerte en iransk kulturaften på Deichman Furuset. Gruppen stilte med iransk musikk, dans og bakst. Flere appellanter satte tonen for det som ble et fint og følelsesladd arrangement.
I Bergen deltok region vest på solidaritetsmarkering ved Den blå stein. I forkant hadde vi workshop med aktivister for å lage plakater og lignende, og vi tok med Amnestys opprop til signering. Familiemedlemmer av Jina Amini deltok, og iranere og politikere fra Rødt og MDG holdt appell. Studentgruppen i Bergen ble også intervjuet av Bergen Student TV om alt det tragiske som skjer i Iran.
Migrantarbeidernes rettigheter på 1. mai
Amnestys hovedparole på arbeidernes dag 1. mai, var knyttet til migrantarbeideres rettigheter i forbindelse med VM i Qatar. Her viste vi solidaritet med migrantarbeiderne i Qatar og krevde de skulle bli kompensert. I Oslo arrangerte studentene ved OsloMet frokost på regionkontoret, og en rette aktivister gikk sammen bak vår parole. Amnesty var til stede i Namsos, Stjørdal, Hareid, Volda og Trondheim med appeller fra våre aktivister på de fire førstnevnte stedene. Det ble skrevet flere leserinnlegg fra gruppene knyttet til 1. mai. Det ble også gjennomført markeringer i Stavanger og Arendal. I Bergen deltok også nye og gamle aktivister i paraden.
Skriv for Liv
Skriv for liv er verdens største brevskrivningsdugnad og engasjerer bredt på tvers av alder og geografisk tilhørighet, hvert eneste år. Så godt som alle landets aktivistgrupper deltar på ulike vis. For nyoppstartede Amnesty ungdom Hamar var Skriv For Liv deres første utadrettede arrangement, og det ble et vel gjennomført arrangement med upåklagelig oppmøte og super stemning. Amnesty ungdom Oslo hadde brevskrivingsverksted på Deichman og studentgruppa på NMBU arrangerte et sterkt møte med Netsai Marova, en av årets Skriv-for-Liv-kandidater. Hun understrekte i møtet hvor mye det betyr å se andre engasjere seg for hennes sak.
Flere studentgrupper gjennomførte koselige juleverksteder der deltakerne skrev brev, og ungdomsgrupper hadde stands på skolene sine. Flere grupper benyttet anledningen til å lage stemningsfulle arrangementer. Gruppen i Ålesund hadde skriveverksted i forbindelse med den koselige julelystenningen på Devoldfabrikken.
I november, i tradisjon tro, holdt studentgruppen i Bergen sitt årlige Skriv for liv-maraton. I løpet av nesten 12 timer samlet de sammen inn over 800 solidaritets- og protestbrev fra teltet på Torgallmenningen. Folk i alle aldre kom innom for å få drikke gløgg, finne varmen, slå av en prat, og så klart - skrive brev. Barna fikk ansiktsmaling, John Peder Egenæs holdt appell og to studentkor kom med musikalske innslag. Etter to år med noen begrensninger var det flott å kunne åpne opp teltet for alle!
Kurs og undervisning
I tillegg til at Amnesty-aktivistene har skapt synlighet på gata, på nett og i egne arrangementer, har tusenvis av mennesker møtt Amnesty gjennom menneskerettighetsundervisning (MRU). På våren stod kampanjen «Har du lyst?» på plakaten. Interaktive øvelser og dialog om tema sex ved samtykke, viste seg svært populært i videregående skole. Det var spesielt fint å se at undervisning om samtykke engasjerte guttene vel så mye som jentene. På slutten av året har Skriv for liv med MRU i tema ytringsfrihet, resultert i tusenvis av solidaritetsbrev skrevet av skoleelever.
Gjennom hele året har vi undervist om rasisme og diskriminering gjennom “Human Rights Dialogue”. Vi møter mange unge som er svært opptatt av kampen mot rasisme og diskriminering. Menneskerettighetsundervisningen hadde ikke vært mulig uten frivillige kursholdere. De har bidratt med pedagogisk kompetanse, formidlingsevne og engasjement for menneskerettigheter og aktivisme. De er en verdifull ressurs som Amnesty vil ta vare på inn i 2023.
I 2022 var det noen ildsjeler som ga ekstra store gaver for at Amnestys arbeid skal brenne videre i fremtiden. Kari var én av dem.
Hvert år bidrar noen få mennesker med store gaver som tillater Amnestys menneskerettighetsarbeid å gå videre. Vi er disse menneskene enormt takknemlige. De gjør en stor forskjell for mennesker de ikke har møtt, i land de ikke har besøkt – etter at de selv har gått bort.
Kari Myklebost var en av dem som ga en stor gave i arv til Amnesty i 2022. Kari begynte tidlig å engasjere seg. Allerede som tenåring begynte hun å skrive brev til despoter over hele verden for løslatelse av samvittighetsfanger. Hun var nok inspirert av faren sin, Hallstein Myklebost, som selv var aktiv med menneskerettighetsarbeid.
Hun meldte seg inn i Amnesty og var svært aktiv i organisasjonen. Kari var aktiv med planlegging av landsmøte og var koordinator for dødsstraffarbeidet i Amnesty Norge. Hun var også vararepresentant i styret i flere år.
Kari Myklebost gikk bort i desember 2021, 68 år gammel. Da hadde hun testamentert store deler av sin formue til Amnesty International og Flyktninghjelpen.
Vi er utrolig takknemlige for det engasjementet og all den støtten Kari Myklebost har gitt til Amnesty. Nå lever arven etter henne videre gjennom menneskerettighetsarbeid i Norge og internasjonalt.
Anne Grete Preus, 1957-2019
Liv Berntine Saltnes, 1948 – 2021
Kari Myklebost, 1953 – 2021
Gunnar Osen, 1932 – 2022
Kristin Worm-Müller Prydz, 1936 – 2022
Jannike Christine Mowinckel Falk, 1943 – 2022
Trude Mostue, 1946 – 2022
Grete Bjærke, 1960 – 2022
Disse gavene betyr svært mye for Amnestys arbeid. Vi er dypt takknemlige for bidragene.
Ønsker du å vite mer om hvordan du kan tilgodese Amnesty i ditt testament?
Ta kontakt med: Sidsel Stanmore Andersen, ansvarlig arv og testament Tlf: 934 23 632 / E-post: sandersen@amnesty.no
Aasmund (74) måtte skjule hvem han var for mange år siden, på grunn av hvem han ble forelsket i. Nå er han et forbilde for mange. I sommer stilte han opp for Amnestys kampanje “Å elske er en menneskerett”.
Medlemmer og faste givere: I 2022 hadde Amnesty i Norge 62.609 medlemmer, hvorav 52.077 var faste givere. Til sammen bidro de med 92,2 millioner kroner. Det er takket være våre fantastiske medlemmer og faste givere at Amnesty kan arbeide langsiktig for å verne om menneskerettighetene.
SMS-aktivister: I 2022 bidro 40.885 SMS-aktivister med 21,6 millioner kroner. SMS-nettverket er Amnestys største og mest effektive aksjonsnettverk i Norge. Det brukes når det er behov for rask responstid. Det koster 15 kroner per aksjon, totalt 45 kroner per måned.
Les mer på www.amnesty.no/sms-aktivist
I 2022 fikk Amnesty over 24,8 millioner kroner fra personer som bidro med et engangsbeløp. Dette inkluderer gaver i forbindelse med spesielle begivenheter som for eksempel jubileum, bryllup, dåp, bisettelser og begravelser. Dette setter vi stor pris på!
Ønsker du å gi en donasjon? Da kan du vippse valgfritt beløp til 2115 eller besøke våre nettsider. Du kan også overføre penger til kontonummer: 1644 11 69764. For info om gaver kan du lese mer på www.amnesty.no/gave-og-gavekort
Vi hjelper gjerne til med gavekort eller takkekort: Kontakt oss på telefon 22 40 22 00 eller send en epost til medlem@amnesty.no
Bedrifter og organisasjoner over hele landet støtter Amnesty økonomisk, og vi samarbeider om foredrag og arrangementer med våre største støttespillere. I 2022 mottok vi til sammen over 5,4 millioner kroner fra næringsliv, fond, stiftelser, fagforeninger, organisasjoner og institusjoner.
Informasjon om hvordan bedrifter og organisasjoner kan støtte Amnestys arbeid finnes på www.amnesty.no/bedrift
Amnesty bruker pengene der de trengs mest og i henhold til gjeldende prioriteringer og behov. Dersom en donasjon blir gitt i Norge, vil det både styrke vårt arbeid i Norge, samtidig som det vil bli distribuert til vårt globale arbeid via vårt internasjonale sekretariat.
90,3% går til formålet
5,1% går til innsamling
4,6% går til administrasjon
Tallene gjelder Amnestys årsregnskap for 2021. Årsregnskapet for 2022 vil bli ferdig revidert våren 2023. Det vil da publiseres på våre nettsider, samt på nettsidene til Innsamlingskontrollen, som Amnesty er medlem av.
Vi er svært takknemlige for at flere hvert år velger å gi en del av arven de etterlater seg til vårt menneskerettighetsarbeid. Gavene gir oss muligheten til å sette i gang nye prosjekter for å oppnå en mer rettferdig verden. I 2022 mottok vi over 4,8 millioner kroner. De som kan tenke seg å utgjøre en forskjell på lignende måte kan kontakte oss på telefon 22 40 22 00 eller lese mer om dette på www.amnesty.no/testament
Om man ønsker hjelp med å utarbeide testament bistår gjerne vår samarbeidspartner, advokatfirmaet Hjort.
Med et testament skaper du orden i det du etterlater deg. Det kan også være en anledning til å la dine personlige verdier leve videre. Ta kontakt med oss om du ønsker mer informasjon om hvordan du kan bidra til å gjøre verden mer rettferdig, selv når du ikke er her mer.
Vurderer du å gi en gave i arv?
Spør Sidsel Stanmore Andersen om råd og informasjon: E-post: sandersen@amnesty.no / Tlf: 934 23 632
Amnesty International Norway @Amnesty_Norge amnestynorge
Amnesty International i Norge
Postadresse: Postboks 702 Sentrum, 0106 Oslo.
Tlf: 22 40 22 00.
E-post: info@amnesty.no.
Kontonummer: 1644 11 69764 / VIPPS: 2115
