Krigen om sannheten

I 2022 har de som sitter med makten i land som Russland, Iran o g Qatar hatt en viktig kamp til felles: Å eie «sannheten». Takket være din støtte, har våre etterforskere satt søkelyset på hva som faktisk skjer på innsiden.

Hvert år sender Amnesty ut etterforskningsteam over hele verden. I 2022 har vi etterforsket både tett på og på avstand. Her kan du lese om hvordan vår etterforskning har bidratt til å belyse brudd på menneskerettighetene i Ukraina, Iran og Qatar.

Ukraina: Bevis på krigsforbrytelser og hvordan sivile rammes på innsiden av krigen

Klokken 05.00 24. februar våknet folk over hele Ukraina til lyden av luftangrepssirener og til nyhetene om at landet deres var invadert av det russiske militæret. Midt på natta rullet russiske stridsvogner inn i landet.

Innen timer etter invasjonen, var Amnestys etterforskere i gang med å dokumentere vilkårlige angrep på sivile og sivile mål som sykehus og skoler over hele landet.

Amnestys etterforskere har reist rundt i Ukraina og møtt sivile på innsiden av krigen og samlet bevis på bruk av ulovlig ammunisjon fra nedbombede bygninger. Samtidig har våre digitale team analysert satellittbilder og videoog bildemateriale.

I rapportene har det blant annet blitt lagt frem bevis på at russiske styrker har:

- Utført vilkårlige angrep som har drept og skadet sivile

- Begått utenomrettslige henrettelser av sivile og utøvd tortur

- Brukt ulovlige våpen, som klaseammunisjon i tettbygde strøk.

Disse bevisene vil spille en viktig rolle i å holde militære og politiske ledere ansvarlige for sine forbrytelser.

I august publiserte Amnesty en pressemelding som beskrev hvordan Ukraina i forsvaret mot Russlands angrepskrig tidvis bruker en krigstaktikk som setter sivile liv i fare fordi militært utstyr og militært personell plasseres i eller nær tett befolkede områder. Dette skjer også når alternativ plassering lenger unna er mulig. Denne krigstaktikken er etter Amnestys vurdering i strid med folkeretten. Dette rettferdiggjør ikke Russlands tilfeldige angrep på sivile mål.

Amnesty står fast ved konklusjonen som ble omtalt i pressemeldingen. Vi erkjenner dog at kommunikasjonen rundt publiseringen var mangelfull. Vi beklager at viktige innvendinger fra Amnesty Ukraina om å sikre mer helhet og kontekst, og avvente responsen fra det ukrainske forsvarsdepartementet, ikke ble tatt hensyn til i prosessen.

Uavhengighet og nøytralitet utgjør kjernen i Amnestys virksomhet. Vi avslører brudd på menneskerettighetene uavhengig av hvor de skjer, hvem de påvirker og hvem som er skyldige i dem. Respekt for og beskyttelse av sivile er et hovedprinsipp i krigens folkerett. Alle krigførende parter plikter å ivareta dette prinsippet så langt det er mulig.

På tampen av året publiserte Amnesty to rapporter knyttet til hvordan sivile i Ukraina rammes av krigen. Disse rapportene ble videre brukt for å legge press på norske myndigheter om å øke bistanden til de sårbare gruppene.

Vi har en stor jobb foran oss. Det har vært så mange angrep. Hvert eneste angrep er en potensiell forbrytelse som krever internasjonal straffeforfølgelse.

Brian Castner, våpenekspert og etterforsker

1. Amnesty-etterforsker Brian Castner analyserer våpenrester etter et angrep i Ukraina. © Amnesty

2. Amnesty-etterforsker Donatella Rovera intervjuer vitner utenfor en ødelagt bygning i Ukraina. © Amnesty

3. En lege viser frem våpenrester hentet ut av en sivil som ble rammet av et angrep. © Amnesty

Iran: Historiene til voksne og barn drept av sikkerhetsstyrkene har blitt løftet frem

I løpet av høsten har mange tatt til gatene i Iran. Myndighetene har svart med dødelig vold, også rettet mot barn. I desember begynte også myndighetene å dømme demonstranter til døden for å skremme flere fra å ta til gatene.

Protestene ble utløst av raseri etter at Jina Amini døde i varetekt 16. september. Dette skjedde noen dager etter at hun ble arrestert av det såkalte moralpolitiet for ikke å ha fulgt landets tilsløringslover. Demonstrasjonene utvidet seg raskt til å fokusere på bredere klager mot myndighetene. Folk strømmet til gatene for å kreve slutten på det islamske republikk-systemet og etableringen av et sekulært demokratisk system.

Det er kritisk at den brutale volden mot demonstrantene etterforskes og dokumenteres. Det er ikke mulig for Amnesty å sende egne etterforskere inn i Iran.

Vi har derfor samlet dokumentasjon ved å være i kontakt med ofrene og deres familier, journalister, advokater, aktivister og andre engasjerte mennesker, men også gjennom å analysere bilder og videoer som ble lagt ut på sosiale medier, artikler i iranske og internasjonale aviser, og mye mer.

Myndighetenes voldelige respons i Iran har ført til at flere hundre menn, kvinner og barn har blitt drept. Enda flere er skadet.

Amnesty jobber for å løfte historiene til de drepte og skadde ved å blant annet:

- Samle vitnesbyrd fra demonstranter, andre øyenvitner, pårørende til ofre og eksperter.

- Gjennomgå audiovisuelle bevis, døds- og begravelsesattester som viser rettsmedisinsk dødsårsak. samt offisielle uttalelser, lekkede offisielle dokumenter og rapporter fra statlige medier.

- Identifisere enkeltpersoner som har blitt drept av iranske sikkerhetsstyrker i sammenheng med demonstrasjonene.

- Dokumentere omstendighetene bak dødsfallene, for å hindre iranske myndigheters forsøk om å spre falsk informasjon.

- Samle informasjon om enkeltpersonene som risikerer dødsstraff.

Samtidig som vi har hatt den pågående etterforskningen, har Amnesty aksjonert mot FN om å sette i gang en uavhengig granskning i Iran.

I november kom den gode nyheten om at FN vil sette i gang en etterforskning av brudd på internasjonal rett i landet. Det vil bidra til å identifisere konkrete enkeltpersoner, for eksempel ledere i militæret og politiet, som kan holdes personlig ansvarlig og straffeforfølges over hele verden.

Dette er en viktig seier for det iranske folk, og for menneskerettighetene.

Qatar: Migrantarbeidernes rettigheter har kommet frem i lyset

Ved tildeling av VM i 2010 hadde Qatar imidlertid verken infrastrukturen, stadioner eller arbeidskraften som var nødvendig for å arrangere et så stort idrettsarrangement. Dermed ble de helt avhengige av migrantarbeiderne for å ruste opp landet til fotball-VM.

Helt siden tildelingen av verdensmesterskapet, har Amnesty fulgt nøye med på hvordan migrantarbeiderne ble behandlet. I 2015 reiste Amnesty-etterforsker Mustafa Qadri til Qatar for å undersøke arbeidsforholdene. Her møtte han Ramesh, en nepalsk arbeidstaker, som var blitt fratatt passet sitt og var tvunget til å arbeide under elendige forhold.

Over de siste årene har Amnestys rapporter bekreftet de dårlige arbeidsforholdene til migrantarbeiderne i Qatar.

Rett før VM startet viste Amnestys statusrapport at tusener av arbeidere fortsatt hadde problemer med:

- Å få utbetalt lønn.

- Å få innfridd hviledager de har krav på.

- Trygge arbeidsforhold.

- Tilgang til domstoler (Labour Committees) hvor de kan få løst arbeidsrelaterte konflikter.

I tillegg har Amnestys etterforskere og andre organisasjoner dokumentert mistenkelige dødsfall som ikke har blitt etterforsket tilstrekkelig av qatarske myndigheter.

De alvorlige avsløringene førte til økt press på det kommende VM-vertskapet. Deretter begynte det å komme noen viktige reformer som kunne bidra til å endre situasjonen for den voksende befolkningen av migrantarbeidere. Dessverre er det langt mellom teori og praksis. Qatar har fortsatt til gode å innføre reformer som er helt i tråd med internasjonale menneskerettigheter og eksisterende reformer har ikke blitt implementert på en måte som skaper verdige arbeidsvilkår.

Nå er det viktig at vi fortsetter å holde det internasjonale presset oppe, og holder sportsvasking høyt oppe på agendaen. Det kan bidra til å hindre at flere fremtidige vertsnasjoner får muligheten til å utnytte de store, globale idrettsarrangementene.

På bildene kan du se lokale Amnesty-aktivister og medlemmer av studentgruppa ved UiO på Arendalsuka og Oslo-aktivister på Freedom of Expression Festival.

Big Tech har engasjert Amnestys aktivister bredt gjennom hele høsten:

- Ungdomsrådet koordinerte en kampanje på flere av landets ungdoms- og VGS-skoler den 17. november der de satte søkelys på overvåkningen.

- Ungdomsgruppen ved Oslo International School dedikerte en hel uke til synlighet, bevisstgjøring og innsamling av underskrifter omkring dette temaet på sin skole.