Hvorfor har vi laget dette notatet?
Dette notatet gir en overordnet og sammenfattet forklaring av Redd Barna, Amnesty og NIMs syn på koblingen mellom klima og menneskerettigheter. Ikke alle aspekter eller detaljer behandles her.
Et første formål med notatet er å forklare hvorfor vi mener at klimaendringene er en menneskerettighetsutfordring, og bidra til en diskusjon om denne koblingen hos alle organisasjonene Et annet formål er at vi, hver for oss og sammen, kan bli bedre i stand til å stille spørsmål ved om myndighetene holder seg innenfor de menneskerettslige rammene for norsk klimapolitikk.
Hvorfor og hvordan rammer menneskerettighetene inn politikken?
Menneskerettighetene gir uttrykk for grunnleggende verdier som samfunnet bygger på De hviler på historiske erfaringer om behov for et særlig vern av grunnleggende rettigheter, også mot et politisk flertall. Stater har valgt å løfte visse rettigheter til folkerettslige avtaler for å binde seg til masten, og norske myndigheter har løftet mange av disse til Grunnloven, slik at disse rettighetene ikke kan bortprioriteres i møte med ulike utfordringer. I siste instans vil domstolene ha rett og plikt til å avgjøre om myndighetene har holdt seg innenfor sine menneskerettslige rammer.
Hvorfor er klimaendringene en av de største truslene mot menneskerettighetene?
Internasjonale menneskerettighetsorganer og 161 land, deriblant Norge, har anerkjent at klimaendringene er en av de største truslene mot realisering av menneskerettighetene.1 Det er fordi et skadet klimasystem vil føre til mer ekstremvær og sykdommer som truer menneskers liv, hjem, helse, biologisk mangfold og naturen vi avhenger av. Staten er forpliktet til å beskytte sine innbyggere mot slike trusler etter menneskerettigheter som retten til liv, privatliv, helse, hjem, eiendom og et levelig miljø. Selv om alle påvirkes av klimaendringene, rammes sårbare grupper, som barn og urfolk, ofte hardest av klimaendringene de har bidratt minst til. Vi ser dette allerede: I Norge opplever vi klimaendringer, og i følge Høyesterett er det «ikkje tvilsamt at fylgjene av klimaendringar i Noreg vil kunne føre til tap av menneskeliv, til dømes ved
Klimaendringene er en av de største truslene mot menneskerettighetene
flaum eller jordras».2 Folkehelseinstituttet mener at «Klima , natur og miljøendringer er en av de største truslene mot folkehelsen», der konsekvensene ifølge er FHI særlig tydelige for barn, blant annet gjennom redusert «livskvalitet som følge av ekstremvær» og «en eksistensiell uro for fremtiden».3 I tillegg går klimaendringene i de nordligste områdene av Norge ca. tre ganger raskere enn gjennomsnittet 4 En konsekvens er at beitekriser i samisk reindrift skjer hyppigere; det er anslått at fra å inntre hvert 50 100 år, har beitekriser statistisk sett allerede blitt tiårige hendelser.5
Et annet eksempel som viser den enorme skadeevnen til klimaendringene, er sommerens striregn i Pakistan, som ifølge forskere i visse perioder var opp mot 50 % verre på grunn av klimaendringene.6 Regnet førte til en enorm flom som la 1/3 av Pakistan under vann, med den konsekvens at 1,7 millioner mistet sine hjem, infrastruktur som skoler og sykehus ble ødelagt, og minst 1500 mennesker mistet livet. Stater kan derfor ikke meningsfullt beskytte retten til liv, privatliv, helse, eiendom og et levelig miljø løsrevet fra klimatiske betingelser for menneskers livsgrunnlag og helse
Fire sammenhenger mellom klima og menneskerettigheter Menneskerettighetene rammer inn statens handlefrihet på klimaområdet på fire måter
1. Menneskerettighetene setter rammer for hvordan klimatiltak kan utformes Myndighetene må ta hensyn til menneskerettigheter når de iverksetter klimatiltak.
Det er flere rettigheter som i utgangspunktet kan legge føringer for hvordan klimatiltak innrettes, for eksempel eiendomsretten, vern av privatlivets fred, og diskrimineringsvernet. Myndighetene kan gripe inn i disse så lenge de har grunnlag i lov, forfølger et legitimt formål og tiltaket er nødvendig og forholdsmessig.
I andre absolutte rettigheter kan det ikke gjøres begrensninger.7 På klimaområdet er særlig urfolks rett til vern om sin kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27 relevant. For eksempel viser den såkalte Fosen dommen fra Høyesterett at arealkrevende vindkraftutbygging i sammenheng med andre
2 https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/klima/klimaendringer i norge/; HR 2020 2472 P avsn. 167.
3 Ibid.
4 IPCC, Climate Change 2022: Impacts, Adaptation and Vulnerability, pp. 13 3 and CCP6 2.
5 Kathrine Ivsett Johnsen i https://www.nrk.no/sapmi/arets beitekrise kan bli den mest alvorlige til na regjeringen er klar for a bista naeringen 1.15860484; Johnsen et al. (2022). ‘Leaving no one behind’ sustainable development of Sámi reindeer husbandry in Norway. In: S.D. Mathiesen et al. (Eds.) Reindeer Husbandry: Adaptation and Resilience to a Changing Arctic. Springer Polar Sciences.
6 https://www.worldweatherattribution.org/climate change likely increased extreme monsoon rainfall flooding highly vulnerable communities in pakistan/
7 Med mindre det er fattet vedtak om derogasjon som følge av krig eller alvorlig krise. Dette diskuteres ikke nærmere her.
arealinngrep kan krenke reindriftsamenes rett til kulturutøvelse dersom inngrepet vil ha en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur 8 Samtidig må staten iverksette tiltak for å sikre et levelig klima allerede i dag Utsetter myndighetene nødvendige utslippskutt, vil byrden ved å kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringene skyves over på barn og fremtidige generasjoner. De risikerer å bli etterlatt med en utslippsgjeld, samtidig som klimaendringene har blitt så dramatiske at staten vil måtte trekke i nødbremsen og nå nullutslipp så raskt at selv omfattende og drastiske inngrep i selv absolutte menneskerettigheter etter forholdene vil kunne være forholdsmessige og anses rettferdiggjort 9 Historien viser, nå nylig gjennom covid 19 pandemien, at kriser ofte setter menneskerettighetene under sterkt press, der omfattende og inngripende tiltak fattes raskt og i noen tilfeller baseres på et tynt kunnskapsgrunnlag.
For å ha en reell mulighet til å sikre menneskerettigheter både i dag og over tid, må myndighetene iverksette klimatiltak nå, med grunnlag i vurderinger av hvordan disse kan utformes med respekt for andre menneskerettigheter.
2. Menneskerettighetene kan gi et vern mot retur av klimafordrevne
Ifølge FNs klimapanel er det en risiko for at klimaendringene kan føre til at mange mennesker må forlate hjemmene sine, både på grunn av naturkatastrofer som jordras, orkaner og flom, og mer gradvise, langsiktige endringer i naturen. I underkant av 25 millioner mennesker ble internt fordrevet i 140 land etter 1,900 værrelaterte katastrofer i 2019.10 Klimaendringene kan også føre til at mange kommer til å krysse landegrenser. Selv om klimafordrevne ikke anses som flyktninger etter flyktningkonvensjonen, kan menneskerettighetene gi grunnlag for beskyttelse. Etter SP artikkel 6 og 7, og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 2 og 3, kan ikke en person returneres til et land hvis det foreligger en reell risiko for tap av liv eller for at man vil bli utsatt for tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling. Dette er også relevant for klima. I saken Teitiota mot New Zealand drøftet FNs menneskerettighetskomité om SP artikkel 6 og 7 kan gi et vern mot retur for personer som migrerer på grunn av klimaendringer.11 Klageren var en person fra øystaten Kiribati i Stillehavet, som hadde fått avslag på søknad om asyl. Asylsøknaden var begrunnet i
8 HR 2021 1975 S avsn. 144.
9 Slik påpekt av den tyske forfatningsdomstolen i Neubauer and others v. Germany, BvR 2656/18 (Federal Constitutional Court of Germany), 24. mars 2021. Fosen saken anskueliggjør også dette poenget. Høyesterett uttalte at retten til miljø er «en rettighet som i et konkret tilfelle kan komme inn med en slik tyngde at det må foretas en avveining» mot en absolutt rettighet som SP art. 27 (avsn. 131). I den konkrete saken kom Høyesterett til dette ikke kom på spissen, fordi vindmøllene kunne vært oppført i alternative områder uten å krenke SP art. 27 (avsn. 143).
10 Tall fra Internal Displacement Monitoring Centre, Global Report on Internal Displacement 2020, s. 1.
11 Teitiota v. New Zealand, CCPR/ C/127/D/2728/2016, avsagt 24.10.2019, offentliggjort 7.1.2020
stigende havnivå i hjemlandet, som ifølge klageren hadde ført til blant annet mangel på rent drikkevann, vanskeligheter med å skaffe mat, voldelige sammenstøt på grunn av konflikter om landområder, samt hyppige og kraftige tilfeller av flom. Komiteen uttalte generelt at klimafordrevne kan ha et vern mot retur etter SP artikkel 6, selv om klagerens omstendigheter ikke var alvorlige nok i denne saken Det vil antagelig blir flere slike saker, men hvor mange avhenger av i hvilken grad stater kutter klimagassutslipp
3. Menneskerettighetene forplikter stater til å kutte klimagassutslipp for å avverge ytterligere og irreversible klimaendringer Stater er menneskerettslig forpliktet til å gjøre det de kan for å avverge trusler mot individers liv og helse som de kjenner til. Klimagassutslipp fører i økende grad til at individer utsettes for ekstremværhendelser som ras, flom og hetebølger. Staten er derfor menneskerettslig forpliktet til å gjøre sin del for å avverge at sine innbyggere skades av slike ekstremværhendelser ved å kutte klimagassutslipp, altså å avstå fra nye prosjekter som fører til store klimagassutslipp og redusere bestående utslipp. Vi mener at plikten til å avverge er den mest grunnleggende. Dette er fordi:
• Hvis vi utsetter å iverksette klimatiltak i dag, vil det bli verre for dagens barn og fremtidige generasjoner. Årsaken er at det må gjennomføres større utslippskutt på kortere tid, som igjen kan føre til større inngrep i flere menneskerettigheter.
• Mangel på utslippskutt kan føre til at store områder blir ubeboelige og at antallet klimafordrevne øker. Flere av disse kan kunne få et menneskerettslig vern mot retur til sitt opprinnelsesland.
• Uten utslippskutt vil tilpasningstiltak over tid bli nytteløse, i takt med at klimakrisen forverres.12
Plikten til å avverge klimaendringer kan følge av flere rettigheter Norge er bundet av
Retten til et miljø som sikrer helsen etter Grunnloven § 112 Grunnloven § 112 første ledd gir enhver rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Statens myndigheter skal etter tredje ledd iverksette tiltak for å gjennomføre denne retten. Domstolene vil først gripe inn hvis Stortinget «grovt» har brutt sine plikter etter Grunnloven § 112 tredje ledd, som betyr at terskelen for å tilsidesette stortingsvedtak er svært høy. Det er uavklart hvor mye som skal til for at domstolene kan tilsidesette vedtak fra regjering og forvaltning.
13
12 Se f.eks. at nasjonale domstoler i Nederland og Tyskland har understreket at tilpasningstak ikke tilstrekkelig vil kunne beskytte retten til liv og privatliv over tid mot de potensielt katastrofale og irreversible konsekvensene av global oppvarming, se Urgenda v. the Netherlands, ECLI:NL:HR:2019:2007 (Supreme Court of the Netherlands), 20.12.2019, avsn. 7.5.2 og Neubauer avsn. 157
13 HR 2020 2472 P avsn. 142 og 145.
Uavhengig av prøvingsterskelen i domstolene, har statens myndigheter et selvstendig ansvar for å etterleve § 112 fullt ut. Fortsatt forbrenning av kull, olje og gass kan føre til at tålegrensene for et stabilt og bærekraftig klima overskrides I den såkalte klimadommen uttalte Høyesterett at myndighetene etter § 112 vil «kunne ha rett og plikt til ikkje å godkjenne» plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster «dersom omsynet til klima og miljø elles på det tidspunktet tilseier det.»14 Høyesterett har ikke avklart når plikten inntrer. Dersom § 112 må sees i sammenheng med internasjonalt anerkjente tålegrenser for å unngå farlige og irreversible klimaendringer, vil Parisavtalens mål om å holde oppvarmingen til godt under 2°C og fortrinnsvis 1,5°C være relevant.15 En rekke klima og energimodeller, fra blant annet FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået, viser at nye olje og gassfelt er uforenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5°C 16 FNs klimapanel har videre påpekt eksisterende og planlagt fossil infrastruktur overstiger det gjenværende karbonbudsjettet for 2°C målet 17 Staten kan derfor ha en plikt til å nekte ny produksjon av hensyn til klima nå. Retten til liv, privatliv, hjem, eiendom, helse og kulturutøvelse etter internasjonale menneskerettigheter
Stater er forpliktet til å kutte klimagassutslipp for å gjøre det de kan for å beskytte retten til liv, retten til eiendom, retten til helse og til retten til privatliv etter SP, EMK og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). En plikt til å kutte utslipp kan også følge av SP art. 27, som gir urfolk rett til vern om deres kulturutøvelse.18
Høyesterett i Nederland har for eksempel kommet til at EMK artikkel 2 og 8 forpliktet staten til å redusere klimagassutslipp fra nederlandsk territorium med 25 % innen 2020.19 Liknende dommer er avsagt av andre nasjonale domstoler.20
14 HR 2020 2472 P avsn. 222, jfr. 223.
15 Andre domstoler har basert seg på klimatiske tålegrenser som kommet til uttrykk gjennom Parisavtalen ved tolkningen av menneskerettighetene, se f.eks. tysk forfatningsdomstol i Neubauer avsn. 204 og 207 flg og videre henvisninger i NIM, Klima og menneskerettigheter, 2020 s. 62 67 Nyere forskning viser videre at oppvarming over 1,5°C kan utløse irreversible vippepunkter, se McKay et al., «Exceeding 1.5°C global warming could trigger multiple climate tipping points» i Science, 9.9.2022, Vol. 337 Issue 6611.
16 International Institute for Sustainable Development, Navigating Energy Transitions Mapping the road to 1.5°C, October 2022, tilgjengelig her: https://www.iisd.org/system/files/2022 10/navigating energy transitions mapping road to 1.5.pdf
17 FNs klimapanel, AR6 WGIII Technical Summary, 2022, s. 26 og AR6 WGIII Chapter 2, 2022 s. 72.
18 Se f.eks. Daniel Billy et al v. Australia Billy (CCPR/C/135/D/3624/2019) avsn. 8.7 og pressemeldingen fra komiteen, der FNs menneskerettighetskomité indikerer at Australia må gjøre mer enn å bare bygge sjøvegger for å kunne beskytte urfolket Torres Strait Islanders mot havstigning over tid Avgjørelsen er ikke rettslig bindende, men vil måtte tillegges «betydelig vekt» ved tolkningen etter norsk rett, jfr. HR 2021 1975 S med videre henvisninger.
19 Urgenda
20 Neubauer; VZW Klimaatzaak v. Belgium et al., no. 2015/4585/A 17.06.2021, p. 61 (anket); Klimatická žaloba mot Tsjekkia, Judgment No. 14A 101/2021 of the Municipal Court in Prague from 15.06.2022 (anket).
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) vil ha siste ord om EMK forplikter stater til å kutte utslipp for å beskytte liv og privatlig. EMD har nå, helt eksepsjonelt, tatt tre saker til behandling i sitt høyeste organ, storkammeret. Dette er KlimaSeniorinnen mot Sveits, Carême mot Frankrike og Duarte mot Portugal og andre.
Det er flere fellestrekk mellom sakene. For det første reiser de reiser spørsmål om klagerne har rett til å fremme saken for EMD For det andre reiser alle sakene spørsmål om landene samlet sett har tilstrekkelig ambisiøse klimamål og gjør nok for å kutte klimagassutslipp i lys av sine plikter til å beskyte menneskerettighetene EMD beslutter kun å behandle saker i storkammeret når en sak reiser så viktige spørsmål at det vil påvirke tolkningen av konvensjonen. Utfallet av disse sakene vil altså få stor betydning.
I tillegg vil Høyesteretts avgjørelse i klimadommen behandles av EMD, nå kalt Greenpeace Nordic mot Norge. Saken er satt på vent i påvente av behandlingen av storkammersakene. Den endelige avgjørelsen vil vise hvordan domstolen vurderer olje og gassutvinning opp mot menneskerettighetene fastsatt i EMK
4. Menneskerettighetene forplikter stater til å tilpasse til de klimaendringene som ikke lenger kan unngås
Selv om tilpasningstiltak ikke vil være tilstrekkelige for å beskytte menneskers liv og helse, kan tilpasningstiltak være nødvendige for å beskytte menneskerettighetene mot klimaendringer som allerede har inntruffet eller unngåelig vil inntreffe.
En plikt til å tilpasse til slike klimaendringer følger av blant annet retten til liv, retten til privatliv og hjem, og retten til eiendom etter internasjonale konvensjoner som EMK. EMD har i andre sammenhenger uttalt at stater har plikt til å treffe tiltak for å forhindre skade på liv, helse og eiendom i forbindelse med flom, jordskred og ras.21
Plikten til tilpasning følger også av retten til privatliv SP art. 17, og retten til kulturutøvelse for urfolk etter SP art. 27. I klagesaken Daniel Billy m.fl. mot Australia kom FNs menneskerettighetskomité til at Australia ikke hadde beskyttet urfolket Torres Strait Islanders sitt hjem og rett til kulturutøvelse godt nok mot klimaendringer i form av havstigning som ville gjøre deres lavtliggende øyer ubeboelige, i strid med SP art. 17 og SP art. 27. Hovedbegrunnelsen for flertallet var at Australia ikke hadde beskyttet godt nok mot allerede pågående havstigning, ettersom byggingen av sjøvegger var utsatt. Et mindretall av komiteen påpekte imidlertid at tilpasning allerede nå ikke var tilstrekkelig; hvis ikke roten av problemet klimagassutslipp adresseres nå, vil skaden her havstigning bare forverres, og tilpasningstiltak med tiden bli umulig.
21 Se bl.a. Budayeva m.fl. mot Russland, (15339/02 etc.) 20.03.2008 og Özel m.fl. mot Tyrkia (14350/05 etc.) 17.11.2015. Klimasøksmålene til behandling for EMD vil etter omstendighetene kunne belyse også dette spørsmålet.
Saksbehandlingsrammer: Rett til relevant og tilstrekkelig miljøinformasjon og krav til beslutningsprosesser
a. Retten til miljøinformasjon
Grunnloven § 112 annet ledd bestemmer at «[b]orgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen». Formålet med kunnskapen er at borgerne kan ivareta den rett de har til et levelig miljø etter Grunnloven § 112 første ledd. Høyesterett har understreket at Grunnloven § 112 andre ledd skal sikre at myndigheter som gjør naturinngrep i tilstrekkelig grad har utredet hvilke konsekvenser de vil føre til, og at borgerne har krav på kunnskap for å kunne ivareta sin rett til et levelig miljø, blant annet gjennom høringer.22
Borgernes rett til miljøinformasjon følger i tillegg av en rekke lover, for eksempel miljøinformasjonsloven, som skal gjennomføre Århuskonvensjonen. Her finnes det detaljerte regler om når, hva og på hvilken måte miljøinformasjon skal gis av offentlige og private virksomheter. Et sentralt poeng etter disse reglene er at miljøinformasjon må gis til borgerne på stadier og med tidsrammer som sikrer reell mulighet til å påvirke de endelige beslutningene Dersom man mener en virksomhet ikke oppfyller plikten til å gi miljøinformasjon, kan man klage til Klagenemnda for miljøinformasjon. Klager mot myndighetene kan derimot fremmes for Sivilombudet. I begge tilfeller kan man også ta saken til domstolene, som vil kunne vurdere inngående om disse reglene er fulgt
Etter FNs barnekonvensjon har også barn rett til å motta informasjon og få relevant undervisning, som også gjelder for kunnskap om klima og miljø.
b. Plikt til å vurdere barnets beste og barnets rett til å bli hørt
Barn er sjelden til stede på arenaer der beslutninger blir tatt og har dermed mindre mulighet enn voksne til å fremme sine egne interesser. Barn har dessuten ikke stemmerett og kan ikke gjennom valg påvirke beslutninger som vil prege deres egen fremtid. For å unngå at barns interesser overses i beslutninger som angår dem, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn for myndighetene i slike saker. Dette følger både av Grunnloven § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon art. 3
Av samme grunn har barn også rett til å bli hørt i saker som angår dem. Etter FNs barnekonvensjon art. 12 gjelder denne rettigheten for barn som en gruppe og for spesifikke grupper av barn, som samiske barn.
Kravet om å vurdere barnets beste gjelder i alle offentlige beslutningsprosesser som kan påvirke barn, også på klimafeltet. For eksempel vil beslutninger om ny utvinning av olje og gass kunne gi opphav til klimagassutslipp som bidrar til temperaturstigning og potensielt utløse irreversible vippepunkter. Før slike beslutninger tas, er det nødvendig å
kartlegge hvilke konsekvenser et tiltak kan få for barn, og lytte til hva barn selv mener om tiltakets konsekvenser. Slike barnerettighetsvurderinger gir myndighetene et bedre grunnlag for å fatte beslutninger som kan få store konsekvenser for barn.
Selskapers ansvar for å realisere menneskerettighetene
Bare stater er rettslig forpliktet etter menneskerettighetene. Samtidig er den faktiske ivaretakelsen av menneskerettighetene i økende grad avhengig også av selskapers atferd og praksis. Dette gjelder også på klimaområdet.
Det er økende oppmerksomhet rundt selskapers menneskerettsansvar på klimaområdet. Et eksempel er at Shell i 2021 ble dømt til å kutte 45 % av alle sine utslipp, inkludert forbrenningsutslipp fra solgt olje og gass, innen 2030.23 Grunnlaget var en ulovfestet aktsomhetsplikt, tolket i lys av bl.a. FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og en plikt til å kutte utslipp etter SP art. 6 og 17
I norsk rett er åpenhetsloven viktig for å sikre at norske selskaper gjør sin del for at menneskerettighetene gjennomføres i praksis. Loven forplikter større virksomheter til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger av virksomhetens faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter. Skadelige klimagassutslipp påvirker utøvelsen av grunnleggende menneskerettigheter, som retten til liv, privatliv, helse og eiendom etter blant annet SP, ØSK og EMK.24 Hvordan selskapers klimagassutslipp påvirker de nevnte menneskerettighetene, vil etter vårt syn falle innenfor rapporteringsplikten etter åpenhetsloven
Veien videre
Det pågår et tusentall klimasøksmål verden over, der over hundre saker er basert på menneskerettigheter. Rettsutviklingen på feltet klima og menneskerettigheter går raskt, i takt med at klimakrisen forverres.
Det er klart at myndighetene må utrede hvilke konsekvenser beslutninger som kan føre til negative konsekvenser for klima og miljøet vil ha, og at de må vurdere hvordan slike beslutninger påvirker barn. Myndighetene kan også redusere risikoen for menneskerettslige brudd ved å avstå fra nye prosjekter som fører til store klimagassutslipp og redusere bestående utslipp gjennom klimatiltak.
Vi håper rundebordsmøtet viser at vi deler synspunkter om dette temaet, som kan åpne for videre samarbeid
23 Shell, ECLI:NL:RBDHA: 2021:5339 (The Hague District Court), 26.05.2021. Avgjørelsen er anket, men gitt umiddelbar virkning på grunn av overhengende fare for brudd.
24 I Prop. 150 L (2020 2021) s. 43 la departementet også til grunn at en virksomhets påvirkning på miljøet omfattes av åpenhetsloven «dersom miljøpåvirkningen resulterer i negativ påvirkning på menneskerettighetene.»