Haubo 2 2016 by Appex

BO magasinet NR.2

2016

1797C

Nyvalgt styreleder:

Jobber for fellesskapet s. 4 Trygger boligselskapenes inntekter s. 7 • Tema s. 9 Christians grilltips s. 14 • Rekordstor renovering nær fullført s. 26

Bredbånd med nok kapasitet – tilpasset dine behov

ESPERVIK DESIGN/APRIL 2016

Med superraskt bredbånd fra Canal Digital får du hastigheten du trenger til hele familien – i dag og i fremtiden. Les mer på kabel.canaldigital.no

tema i dette nummeret: boligkjøp før og nå nummer 2 juni

2016

www.haubo.no

1797C

Visste du at?

Leder

BBL Finans overtar innkreving av felleskostnader.

svend inge stueland

Innhold

Oppfordrer til beboermøter

MEDLEMSBLAD FOR HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

nr. 2, 2016

ansvarlig redaktør Adm. dir. Svend Inge Stueland, Haugesund Boligbyggelag

Jusspalten .................................................... 9

Nå skal du også ha mottatt det nye medlemskortet. Medlemskortet er ditt medlemsbevis i HAUBO, men det er også mye mer! Medlemskortet gir deg bedre boligøkonomi fordi du får forkjøpsrett ved kjøp av bolig, i tillegg til bonus, rabatter og gode tilbud på en rekke varer og tjenester. Det kommer stadig nye leverandører til, og HAUBO kommer til å ta initiativ til å få med flere lokale leverandører i tillegg til de vi allerede har. For å få fullt utbytte av medlemskapet er det viktig at du aktiverer kortet ditt. Du aktiverer medlemskortet ditt på HAUBO sine hjemmesider. Jeg håper du bruker medlemskapet ditt for hva det er verdt. I dette nummeret av Bomagasinet vil du blant annet kunne lese en artikkel om den nyvalgte styrelederen i Søre Skeisvann Borettslag, mer om balkongprosjektet i Ramsdalen, i tillegg til nye rutiner i HAUBO når det gjelder oppfølging av felleskostnader.

Tema ................................................................ 9 Mattipset ..................................................... 14 Reisetipset ................................................ 18 Personlig økonomi ................................. 20 Kryssord & Sudoku ................................. 21 Tanker over kaffekoppen ................... 22

nyheter Nyvalgt styreleder i Søre Skeisvann 4 Trygger boligselskapenes inntekter 7 Rekordstor renovering ........................ 26

Så ønsker jeg deg en god sommer – og oppfordrer deg igjen til å stille opp for borettslaget eller sameiet ditt når det trengs. Med vennlig hilsen,

Svend Inge Stueland, Adm. dir. i HAUBO

Strålende fornøyd med ny balkong - side 26

haugesund boligbyggelag

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Tlf: 52 73 99 30

TIBE Reklamebyrå AS Bjarte Amble, Ove Rødal, Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde Frøydis Ulvin.

Haraldsgata 75, 5528 Haugesund. E-post: post@haubo.no Hjemmeside: www.haubo.no

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01

medarbeidere i dette nummeret

utgitt av

E‑post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS Postboks 452 Sentrum. 0104 Oslo

annonser MRmedia Storgata 11, 6413 Molde Tlf: 901 20 033 Fax: 71 21 06 82 Mail: post@mrmedia.no

trykk

Ø M E R KE T ILJ

Ålgård Offset, Ålgård 24

Bomagasinet

8 Trykksak 6

Sommeren nærmer seg igjen, og det betyr at de fleste av boligselskapene vi forvalter har gjennomført sine generalforsamlinger og sameiermøter. Også i år har de fleste blitt gjennomført på Scandic Maritim Hotel. Frammøtet på årets årsmøter har stort sett vært som foregående år. Dette betyr at frammøte kunne vært bedre etter vårt syn. Det er viktig at så mange som mulig stiller opp på disse møtene, om ikke annet for å treffe naboen i en litt annen sammenheng enn på parkeringsplassen eller i oppgangen. Det er stor forskjell på hvordan årsmøtene gjennomføres. I noen boligselskap råder fred og fordragelighet, som også kommer til utrykk i gjennomføringen av årsmøtet, mens det i andre kan det være utfordrende å være møteleder. Dette er én av grunnene til at vi som arbeider i HAUBO er opptatt av at beboerne i borettslagene og sameiene møtes også utenfor de formelle og lovpålagte årsmøtene. Det er mange saker som ikke faller naturlig å behandle på en generalforsamling eller sameiermøte. Vi oppfordrer dere derfor til å arrangere beboermøter der saker som beboerne og styret er opptatt av kan tas opp. Man kan da unngå misforståelser og unødvendige konflikter innad i boligselskapet. Det er også viktig å arrangere dugnad, gjerne med en liten sammenkomst i etterkant, noe jeg vet man nettopp har gjennomført i Grindesvingen med stor suksess. Slik oppnår man bedre trivsel i borettslaget eller sameiet.

faste spalter

nr. 2, 2016 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Nyvalgt styreleder i Søre Skeisvann borettslag:

Liker å jobbe for fellesskapet Til tross for at Skeisvannsblokkene er HAUBOs eldste boligblokker, er de fremdeles populære. Tove Bruksås, borettslagets nyvalgte leder, ønsker å gjøre det enda bedre for de som bor i de 128 leilighetene øst i Haugesund. bjarte amble

Tove Bruksås ble valgt som leder på generalforsamlingen i vår. Hun hadde da sittet to år i styret, og har derfor god bakgrunnskunnskap for tillitsvervet. Hun hadde ikke bodd i leiligheten sin i mer enn et års tid før hun ble spurt om å stille til valg som styremedlem. Til daglig er hun hovedtillitsvalgt for 300 kommuneansatte i Haugesund som er organisert i fagorganisasjonen Delta. En heltidsjobb hun har hatt i snart ti år.

– Hvorfor sa du ja til å påta deg ledervervet i borettslaget? – For det første trives jeg kjempegodt med å bo her. Har ikke angret et sekund på at jeg kjøpte leiligheten. Jeg føler meg også heldig som har dyktige folk med meg i styret. Sammen skal vi gjøre vårt beste for beboerne i borettslaget, sier hun entusiastisk. Hun legger til at de ansatte på HAUBO er en viktig lagspiller i styrearbeidet.

– De har vært fantastiske. Svarer kjapt på alt jeg lurer på, sier hun. beliggenheten

For Tove Bruksås, og trolig de fleste andre beboerne, har beliggenheten til de fire blokkene vært en avgjørende faktor foran kjøp av leilighet. – Her er det gangavstand til det meste. Du kan gå til sentrum, nærbutikk, skoler, barne-

Uteområde - Nyvalgt styreleder Tove Bruksås viser stolt fram det flotte uteområdet i borettslaget.

» Jeg føler meg også heldig som har dyktige folk med meg i styret. Sammen gjør vi vårt beste for beboerne i borettslaget. tove bruksås

Grill - To områder med utegrill og en lekeplass hører også med i tilbudet til beboerne. Etter den årlige dugnaden arrangeres det grillfest.

hager, idrettsanlegg og ikke minst det flotte friluftsområdet Haraldsvang. Det er også et rolig område, uten gjennomgangstrafikk, forteller hun. Utenfor blokkene eier borettslaget et fint opparbeidet uteområde, med plener og beplantning. To områder med utegrill og en lekeplass hører også med i tilbudet til beboerne. Kommunen har nettopp fjernet en rekke store grantrær nær et par av blokkene, som nå har fått enda mer lys og bedre utsikt. Folk blir boende lenge i Skeisvannsblokkene, som de kalles på folkemunne. I 2015 ble det nemlig bare solgt 16 leiligheter, noe styrelederen tar som tegn på at folk trives her. I borettslaget finnes det leiligheter med to, tre eller fire soverom. De fleste leilighetene selges for en plass mellom 1,2 og 1,5 mill. kroner. Prisrekorden ble satt for få år siden da

en treroms gikk for over 2 mill. kroner.

styret å få utarbeidet et vedlikeholdsprogram. Da blir enklere å planlegge økonomien på lengre sikt.

vedlikehold

Siden blokkene er bygget så tidlig som i 1959/60, vil det naturligvis være behov for kontinuerlig vedlikeholdsarbeid. Den siste store jobben som ble gjort, var utskifting av samtlige vinduer og ytterdører. Sørveggen på en av blokkene er nylig blitt tettet etter fuktproblemer, og nå skal de øvrige utsatte sørveggene sjekkes for det samme. Belegget på takene er også utsatt, og er nå modent for en grundig gjennomgang, opplyser Bruksås. – Neste store jobb som styret må ta stilling til er oppgradering av det elektriske anlegget. Dette gjelder spesielt hovedtavlene i hver av blokkene, opplyser hun. For å få bedre oversikt over vedlikeholdsutgiftene som vil påløpe i framtiden, ønsker

Bomagasinet

informasjon

Styrelederen er opptatt av at det må være best mulig informasjon og kontakt mellom styret og beboerne. Derfor har styret hittil arrangert beboermøter to ganger i året. Her kan andelseierne lufte saker og ting, og kanskje også få drøftet saker som senere må tas stilling til på den årlige generalforsamlingen. Styret sender også ut informasjonsskriv, men benytter også oppslagstavlene ved inngangsdøra. – Og en gang i året stiller beboerne opp til dugnad på uteområdet. Det er veldig kjekt, og spesielt fordi vi avslutter dugnaden med en grillfest. Jeg liker å stille opp for fellesskapet, smiler Tove Bruksås fornøyd. ••

nr. 2, 2016 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Lyst på en forandring i hjemmet, men er litt rådvill? - Vi hjelper deg med å finne den optimale løsningen både med hensyn til funksjonalitet, stil og økonomiske rammer. Hos oss får du eksperthjelp innen maling, tapet, gulv og tekstiler. Vi tilbyr også hjemmebesøk og har egen systue. Kom til oss for gode tips og råd!

Vi har egen systue på huset, til søm av gardiner, puter, liftgardiner, osv.

Hjemmebesøk? Trenger du hjelp til valg av gardiner/tapeter eller farger? Ta kontakt for et hjemmebesøk!

ÅPNINGSTIDER: 9–19 (10–16) Longhammarvegen 21, 5536 Haugesund, T: 52 70 47 47 www.fargerike-raglamyr.no facebook.com/fargerikeraglamyr

RAGLAMYR

Trygghet - Nyordningen vil gi boligselskapene sikkerhet for at pengene kommer inn på deres konto på avtalt dato.

BBL Finans overtar innkreving av felleskostnader:

Trygger boligselskapenes inntekter Fra 1. september i år kommer selskapet BBL Finans til å stå for all innkreving av felleskostnader fra andelshavere i boligselskaper som HAUBO er forretningsfører for. Nyordningen vil gi boligselskapene full sikkerhet for at pengene kommer inn på deres konto på avtalt dato. bjarte amble

Også for HAUBO vil nyordningen bety en stor besparelse. I dag bruker boligbyggelaget et tredjedels årsverk på oppfølging av 40.000 fakturaer årlig, og innkreving når andelshavere ikke betaler felleskostnadene i rett tid. I enkelte tilfelle går sakene til inkasso, og i verste fall ender det med tvangssalg av boligen. Alt dette

er operasjoner som krever mye tid i HAUBOs administrasjon. – HAUBO skal fortsatt sende ut fakturaene til andelseierne, men alt som skjer etterpå vil det nå være BBL Finans som tar seg av, forklarer adm. dir. Svend Inge Stueland i HAUBO. – Hvilke konkrete oppgaver skal BBL Finans overta fra 1. september? – Det kan være spørsmål om innhold i fakturaen, søknad om betalingsutsettelse, rutiner i forbindelse med de som ikke betaler ved forfall, purringer og inkassovarsel. Selskapet vil også ta seg av eventuelle tvangssalg når andelseiere ikke betaler. Når vi nå er forretningsfører for 111 boligselskaper og sender ut over 40.000 fakturaer årlig, krever det betydelige ressurser å håndtere disse sakene, sier Stueland. økonomisk handlefrihet

Når du ringer til HAUBOs sentralbord etter 1. september vil du får et nytt valg: «Gjelder det spørsmål om faktura, tast…» Da blir du satt direkte over til BBL Finans.

Bomagasinet

– Hvilke fordeler vil dette gi borettslaget eller sameiet? – For det første – den økonomiske tryggheten ved å vite at alle pengene kommer inn på boligselskapets konto på faste datoer, selv om noen andelshavere ikke har betalt regningen sin ved forfall. Dessuten slipper styremedlemmer å ta stilling til naboens eventuell økonomiske problemer. Slike saker vil BBL Finans ta seg av. Dermed risikerer ikke andre andelshavere å måtte legge ut for naboens ubetalte felleskostnader, forklarer Stueland. eies av boligbyggelag

BBL Finans er et konsern bestående av Boligbyggelagenes Finansieringsforetak AS og Boligbyggelagenes Inkassoforetak AS. BBL Finans eies av boligbyggelagene Usbl (Oslo), Bate (Stavanger og Sandnes), BOB (Bergen), TOBB (Trondheim), BONORD (Tromsø), GOBB (Gjøvik) og Bodø Boligbyggelag. Disse lagene representerer nesten halvparten av medlemmene i norske boligbyggelag. ••

nr. 2, 2016 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Er du for eller mot sjekking?

Ta vår uformelle test på www.forsikringssjekken.no/haubo Forsikring for medlemmer har alle forsikringer du trenger. Medlemspriser

Personlig rådgivning

Rask respons

Ønsker du et uforpliktende tilbud ring 03712 eller sjekk www.forsikringformedlemmer.no

I samarbeid med Vardia Insurance Group ASA

gode råd før boligkjøpet jusspalten

tema: boligkjøp før og nå

Gode råd før boligkjøpet Medieoppslag om boligkjøpere som mener de har kjøpt «katta i sekken» er dagligdags lesning. Det har vært anslått at det oppstår tvist i så mye som ett av fire boligkjøp, og slike saker er overrepresentert i domstolene.

og at undersøkelsene som er gjort i forkant vil være nokså begrenset. Er det utarbeidet en boligsalgsrapport, vil den inneholde en mer detaljert teknisk beskrivelse, og takstmannen skal da ha foretatt mer omfattende undersøkelser. Uavhengig av hvilket takstdokument som er benyttet, så les det nøye. Merk deg alle opplysninger som virker negative eller uklare og spør takstmannen om hva dette i verste fall, kan medføre for eiendommen.

Selv om årsaken til det høye konfliktnivået er sammensatt, så vil du som kjøper alltid være tjent med å vite mest mulig om boligen før kjøpet. Her er noen tips på veien, slik at du forhåpentligvis unngår tvist.

4. Spør nærmere om arbeider og utbedringer som er blitt utført Er det opplyst om oppgraderinger, bør man skaffe seg informasjon om hva som faktisk er blitt gjort. Dette er særlig viktig når det gjelder våtrom. Selv om badet ser nytt og fint ut, og det er opplyst at det er oppgradert, så er det ikke sikkert at membranen er ny og sluket skiftet. Et i bad i tilsynelatende god stand, kan da i realiteten ha et stort vedlikeholdsbehov.

1. Forbered deg til visning Skaff deg salgsdokumentene på forhånd og les dem nøye. Noter ned det du vil spørre megler om. Legg merke til om det er gitt negative eller uklare opplysninger, slik at dette er forhold du kan være ekstra oppmerksom på når du er på visning.

2. Bruk nok tid Sørg for å bruk tilstrekkelig med tid på visning. Fellesvisninger som er godt besøkt kan ofte være kaotiske. Har du ikke fått sett så mye som du skulle ønske, er det lov å spørre om en privatvisning på et annet tidspunkt. 3. Les og forstå opplysningene i salgsdokumentene Den tekniske informasjonen i salgsdokumentene er ofte ganske begrenset. I mange tilfeller er det bare utarbeidet en verdi- og lånetakst. Vær klar over at en slik takst ikke gir noen helhetlig beskrivelse av boligens tekniske tilstand,

dessverre ofte lite gjennomførbart i dagens boligmarked. Omsetningstempoet er høyt, og mange må også på en rekke visninger før boligkjøpet er i havn. Da vil det rett og slett bli for kostbart å ha med seg en fagmann på samtlige visninger. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å få hjelp av en teknisk sakkyndig til å forstå innholdet og betydningen av opplysningene som er gitt i salgsdokumentene. Er det gitt risikoopplysninger som for eksempel sprekker i flisfuger, saltutslag i kjeller eller svartsopp i himling, vil en takstmann vite hva dette kan være symptomer på og hvilke utbedringer som kan være nødvendige. Han vil også kunne opplyse om hvilket vedlikeholdsbehov du må forvente ut i fra alder og bygningstype.

5. Sørg for dokumentasjon Muntlige opplysninger kan ofte tolkes på mange måter. Det kan også være vanskelig å i ettertid bevise hva som faktisk ble sagt. Gir megler, takstmann eller selger vesentlig informasjon om eiendommen muntlig, bør du sørge for å få dette skriftlig. Dette kan enkelt gjøres ved at du følger opp med en e-post i etterkant av samtalen hvor du ber om en bekreftelse på at du har forstått opplysningen på riktig måte. 6. Forhør deg med fagfolk I de fleste salgsoppgaver er det inntatt en standard formulering om at interessenter oppfordres til å undersøke boligen ved hjelp av fagfolk. Dette er for så vidt et godt råd, men

7. Undersøk forholdene i boligselskapet Skal du kjøpe leilighet i et borettslag eller eierseksjonssameie, så ikke glem at forhold knyttet til fellesarealer og lignende kan få store konsekvenser for deg. Selv om man er flere til å dele på kostnaden, kan det bli kostbart dersom det er vedlikeholdsbehov knyttet til balkonger, tak, drenering og så videre. Ta en telefon til styreleder og forhør deg om hva som er gjort de siste årene og hva som eventuelt står for tur. Selv om selger normalt vil ha en plikt til å opplyse om forestående tiltak, så er det ikke alltid informasjonsflyten i alle boligselskaper er like god. ••

elisabeth aas nilsen advokat, nbbl

tema: boligkjøp før og nå

Flytter inn i rekkehus – Vi gleder oss veldig. Vi teller dager til vi kan flytte inn, sier Silje Holmbakken og Marius Rogn Sandvik. Samboerparet har kjøpt sin første bolig - et rekkehus i et barnevennlig strøk.

ole bjørn ulsnæs

– Det blir en helt ny tilværelse for oss, sier Silje. Nå bor vi på 40 kvadratmeter over en garasje. Hybelleiligheten er flott den, men vi trenger mer plass etter at vi fikk Emma for fem måneder siden. I rekkehuset får familien tre soverom, stue, kjøkken og kjellerstue. Nå bor de i en leilighet med kombinert stue og kjøkken, ett soverom og bad. stort løft

De har betalt noe over 1,9 millioner kroner for boligen. Det er et stort løft for Silje og Marius. – Det er så mange penger at jeg ikke klarer å se det for meg. Det blir bare et tall, sier Silje. – Var det vanskelig å få lån? – Vi hadde spart opp egenkapital. Det vil si at foreldrene mine har satt inn penger på en konto siden jeg var liten. De skulle brukes til bolig, forteller Silje. – I tillegg har vi spart i BSU, legger Marius til. Banken stilte også krav til at begge måtte være i fast jobb. Samboerne ønsket å kjøpe egen bolig tidligere, men måtte vente til Marius fikk jobb før banken sa ja til å finansiere leilighet. – Vi opplevde at banken ga oss gode råd, selv da vi ikke kunne få lån, sier Marius. – Rådgiveren i banken sa at de ikke ville eller kunne sette oss i en posisjon der vi ikke kunne betjene lånet. De var opptatt av vårt eget beste

også. – Var det vanskelig å velge bank og finansiering? – Både og. Det var ikke så mye vi skulle gjøre, men det var en del ting vi måtte sette oss inn i. Fastrente, flytende rente, kausjon og så videre – det var ting vi ikke visste så mye om fra før. smart å eie

– Hvorfor ville dere eie i stedet for å leie? – Forskjellen på kostnadene ble ikke så stor som en skulle tro. Dersom vi skulle leie en større leilighet, ville det koste omtrent det samme som vi nå skal betale for våre egen bolig, sier Marius. – Det er litt uvirkelig at vi skal eie en leilighet, men det er jo smart å betale til oss selv og ikke til en utleier, legger Silje til. Det blir som å spare. Samboerne var helt enige om at de ønsket en bolig uten stor hage, og det skulle ikke være behov for mye utvendig vedlikehold. De ønsket også en bolig der de kunne flytte rett inn uten for mye oppussing. – Derfor var det naturlig for oss å velge en borettslagsleilighet. Dessuten opplever vi det som trygt å bo i borettslag. Vi føler oss heldige som skal flytte inn i en stor leilighet vi eier selv, og det er noen av vennene våre som misunner oss litt, avslutter Silje. ••

Ny bolig - Her er det flott for unger å vokse opp. Vi har kjøpt leilighet i et barnevennlig område, sier Silje Holmbakken og Marius Rogn Sandvik.

 Liten plass - Det er ikke så god plass til en familie på tre i en liten leilighet. Derfor gleder vi oss veldig til å flytte inn i rekkehuset, forteller Silje Holmbakken og Marius Rogn Sandvik.

tema: boligkjøp før og nå

Venter på seniorboliger Solveig Granberg og Anna Marie Vereide har vært pådrivere for seniorboliger i siden 2008. Nå endelig begynner det å bære frukter, også takket være deres boligbyggelag som har kjøpt tomt og vil bygge bofellesskap til seniorgenerasjonen. frank karlsen

For åtte år siden ble Solveig Granerud som 56-åring operert i foten og ektemannen ble ryggoperert. Ingen av dem kunne gå spesielt langt, og de daglige gjøremålene i en stor enebolig ble en byrde. Det satte Solveig på tanken om hva som vil skje når kroppen med årene eldes og situasjonen forverres. Da kom hun på ideen om hvorfor kan ikke kommunene gjøre som i Danmark - å skape seniorboliger med

- Nye boliger som bygges i dag er langt på vei godt tilpasset eldre, men BORI ser i videre perspektiv hva som bør angå seniorboliger. Vi har latt oss inspirere av danskene som avskaffet byggingen av nye pleiehjem allerede i 1987. Seniorboliger, eller såkalte bofellesskap, ble i stedet det nye boalternativet for den eldre generasjonen i Danmark, forteller Steinar Jarlsbo, ass. direktør i BORI Utbygging AS.

livsløpsstandard i bofelleskap. – Jeg kontaktet Seniorsaken på Skjetten med spørsmål om det fantes planer for seniorboliger i distriktet. Svaret var nei, men jeg var velkommen til å starte et lokallag og samle andre med samme interesse. Selvsagt gjorde jeg det og på første møte kom 25 deltakere fra lokalbefolkningen, og enkelte politikere i kommunen. – Den kvelden dannet vi et interimsstyre, og jeg ble kjent med svært engasjerte Anna Marie Vereide. Siden da har vi delt drømmen, om én gang i overskuelig fremtid å flytte inn i et bofelleskap tilrettelagt enslige og par i alderen pluss 50 til det uendelige, sier initiativtaker Solveig og Anna Marie nikker bekreftende. bofelleskap og sosial omgang

– Etter henvendelser til en rekke entreprenører skjedde det ingenting. Ikke før Boligbyggelaget Romerike kom på banen for tre år siden. De kjøpte en godt egnet tomt på Husebyjordet ved Skedsmokorset, og nå har kommunen lovet å påbegynne reguleringsarbeidet. Det er bare en ting å si om det. Vi og mange med oss kan se tiden lyst i møte med bofelleskap i seniorbolig,

forteller damene. Beboerne har sin egen leilighet med livsløpsstandard. Det gjør det mulig å bo hjemme lenger, selv når alder og helse reduserer bevegeligheten, og behov for hjelpemidler melder seg. Måten mange eldre blir eldre på kan være nedbrytende. Med lettvint seniorbolig, mer sosial omgang og hyggelige aktiviteter lever vi lenger. Dette er stimuli som holder oss oppegående. Fellesskapet skal være tilgjengelig for alle beboerne, men det skal være frivillig. Alt for mange eldre i dag lever i ensomhet og er passive. I vår drøm om seniorbolig, og tilsvarende prosjekter andre steder, må det bygges aktivitetsrom. Trimrom er selvfølge, vi jenter skal ha vår systue, mens gutta og hendige jenter får sin snekkerbod, sier Solveig og Anna Marie med håp i blikket. dansk arkitekt

I Solveig sin første tid som initiativtaker møtte hun en dansk arkitekt i Oslo. Han hadde tidligere jobbet med seniorboliger i Danmark, og bekjentskapet ble til samarbeid som pågår ennå.••

» Det var attraktivt for meg å få egen bolig. Vi hadde det bra på søsterhjemmet, men det var så som så med privatlivet. aud strømland

Hjelp - Det var godt at sykehuset kunne hjelpe oss med å kjøpe egne boliger. Det kunne vært vanskelig ellers, sier pensjonert sykepleier Aud Strømland.

Fra søsterhjemmet til egen bolig Aud Strømland jobbet som sykepleier på Betanien Hospital og bodde på sykehusets søsterhjem. Da sykehuset skulle ta i bruk søsterhjemmets arealer til pasientbehandling, kjøpte sykepleieren sin egen bolig - en leilighet i en nybygget høyblokk i 1971. ole bjørn ulsnæs

– Det bodde omtrent 15 sykepleiere i søsterhjemmet, og sykehuset hjalp oss da vi måtte skaffe oss andre boliger, forteller Strømland. – De betalte en andel av innskuddet og ble medeiere i leilighetene. Det var ganske vanlig at sykehus hjalp ansatte med boliger på den tiden.

attraktivt med egen bolig

omtrent en årslønn

Den pensjonerte sykepleieren forteller at hjelpen fra arbeidsgiveren var avgjørende for at beboerne i søsterhjemmet hadde mulighet til å kjøpe egne leiligheter. – Det var attraktivt for meg å få en egen bolig. Vi hadde det bra på søsterhjemmet, men det var så som så med privatlivet. Derfor var det flott å kunne flytte for seg selv. Betanien Hospital samarbeidet med Boligbyggelaget om å skaffe oss leiligheter, men vi kunne ikke velge fritt. Siden jeg var enslig, kunne jeg bare få en liten leilighet. – Var leilighetskjøpet et stort løft for en sykepleier på den tiden? – Både ja og nei. Jeg hadde Boligsparing for Ungdom (BSU). Det hjalp meg med finansieringen. Og jeg hadde heller ikke problem med å få lån i banken. Om jeg husker riktig, betalte Betanien 5 000 kroner av innskuddet på 17 000. I vår tid høres ikke det ut til å være den store summen, men i 1971 var det mange penger. Lønna var ikke så høy den gangen.

81-åringen kom fra Bergen i 1959. Da var hun ferdig med utdannelse og pliktår og klar for tjeneste på Betanien Hospital i Skien. Sykehuset drives av en stiftelse under Metodistkirken. – Jeg stod på Betanien Hospitals lønningsliste i 50 år. De siste årene jobbet jeg som ekstrapersonell på ettermiddagene i en periode da sykehuset gjorde en innsats for å redusere ventelistene. Aud er glad for at hun, etter å ha bodd 12 år i søsterhjemmet, fikk anledning til å kjøpe sin egen bolig. – Etter noen år flyttet jeg til en ny leilighet med bedre solforhold. Da betalte jeg også tilbake arbeidsgiverens del av innskuddet, så da ble jeg eier av egen bolig fullt og helt. Så flyttet jeg videre til en større leilighet i -84. Da var det mulig for oss som er alene å få kjøpt større bolig. Jeg betalte 130 000 kroner for leiligheten. Det var omtrent en årslønn for meg den gangen, forteller den spreke pensjonisten. ••

La deg inspirere:

Naturens egne smaker rett på grillen Christian Boye Hansen lager mat ut i fra aktiviteter og sesongens råvarer og serverer der gjestene er. siri krohn fagervoll

ole bjørn ulsnæs

En svær kulegrill med lokk er Christians førstevalg når han kokkelerer. – Mitt favorittkjøkken er definitivt utendørs. Jeg liker uteopplevelsen. Utekjøkken er enkelt, og det føles fredeligere enn innendørs. Bare det å være ute er deilig. Jeg griller så fort det er varmt i været. Utekokken sverger til å sanke spiselige ting i naturen, og han oppfordrer til å leke og eksperimentere litt. – Jeg liker trenden med det nordiske kjøkken.

Å ta seg en tur ut og se etter noe spiselig. Når jeg kommer til nye steder, prøver jeg å finne smaken av noe lokalt.

som en mild hvitløk. (Men den må ikke forveksles med liljekonvall som er en meget giftig plante). Lag urtesmør eller urteolje. Det smaker godt både til fisk og kjøtt.

finn ramsløk i skogen

Gourmetrestauranter som Maaemo og Noma elsker den. Nordens hvitløk kan du finne i skogen og kystregioner hver vår. – Ta turen ut og finn urter selv, oppfordrer Christian. Ramsløk er veldig kul, smaker litt

tang og tare

Tørket sukkertare er en marin grønnsak. Tørk den på klessnora, og børst av sand. Den passer ypperlig til grilling av fisk og hakkes opp som krydder.

UTEKJØKKEN Du trenger: - noen urter - litt sitrus, sitron eller lime - olje og smør - salt og pepper - noen gamle ildfaste former

GRILLEN Christian sverger til grilling med kull. – Da får du den unike røyksmaken som mange liker, men det viktigste er at grillen har lokk. Det gir grillen både en grillfunksjon og en ovnfunksjon. I bestemors gamle, ildfaste former kan du grille grønnsaker, som gjør seg ferdig stille og rolig mens du lager det andre.

rett på grillen mattipset

Christians griltips! ØSTERS Østersen kan du fint plukke på stranden. Stillehavsøsters invaderer strendene og er en uønsket delikatesse. Spis dem, oppfordrer både forskere og Christian. De er perfekt på en grill eller på et bål på stranden.

PIGGVAR

KREPS

Den er genial når du skal invitere venner i hagen din. Den gjør seg selv. Jeg foretrekker hel fisk, sier Christian. Da ser du hva du får. Du får tak i den fram til St. Hans. Spør i fiskediskene om de kan skaffe, eller ta deg en tur til fiskeutsalget ved kysten. Legg hele piggvaren på aluminiumsfolie, og dryss over litt havsalt. Den er ferdig nå fiskekjøttet løsner fra benene.

Bruk gjerne ferske kreps. Del dem i to, og plasser dem på grillen. Når de er klare, heller du over litt urteolje.

GRØNNSAKER Poteter og løk blir godt på grillen. Del i to, og legg i ildfaste former, ha på olje og urter, og sett formene på siden av grillen med lokk. Legg også i noen plommetomater. De gjør seg selv mens du lager resten. Asparges deles i to og grilles lett mot slutten rett før servering.

NBBL runder 70 år Norske Boligbyggelags Landsforbund feirer i år 70-årsjubileum, og administrerende direktør Thor Eek gjør et tilbakeblikk i historien, snakker om organisasjonens betydning, utviklingen og dagen i dag. Han fastslår at de unge i 1946 hadde en vanskeligere boligsituasjon enn dagens unge. frank karlsen

NBBL så dagens lys i 1946 og har siden dag én vært en viktig interesseorganisasjon for norske boligbyggelag. Thor Eek har 25 års fartstid i bedriften, og kan se tilbake på store utfordringer og en positiv utvikling. – Før NBBL ble stiftet like etter 2. verdenskrig var det etablert 29 boligbyggelag i landet. På det meste rundt 1991 var antallet 105, mens det nå i 2016 er 43 boligbyggelag. At det er færre lag nå er på ingen måte negativt, sier NBBL-sjefen og forklarer det med at fusjoner har blitt til større boligbyggelag med kompetanseheving, mer handlingskraft, større trygghet og enda bedre tilbud til de 955.000 medlemmene, fordelt i 11.000 boligselskaper med til sammen 465.000 boliger. Hva preget NBBL i startfasen? – Krigen og behovet for gjenreising ble raskt en katalysator for et større engasjement på boligsiden. Flere byer var utbombet og boligmangel eller standard var mange steder under enhver kritikk. Fra store deler av det politiske Norge var det enighet om et landsdekkende boligsamvirke, som sammen med stat og kommuner, samt finansinstitusjoner, skapte en plattform med gode løsninger for kommu-

nene for sosial boligbygging. NBBLs rolle ble umiddelbart betydningsfull og boligsamvirkes eksistens er sterkt medvirkende til at bolignøden ble avviklet. Hva er den store forskjellen på NBBL anno 1946 og 2016? – Den største forskjellen ligger på to områder som også er en konsekvens av hverandre. For det første - boligsamvirket er ikke lenger en foretrukken samarbeidspart til den kommunale boligpolitikken, og har heller ingen spesielle fortrinn ved finansiering gjennom Husbanken. For det andre har dette ført til at boligbyggelagene nå er markedsaktører som andre store virksomheter. En annen stor forskjell er at boligbyggelagene bygger og forvalter boliger for sine medlemmer, som også er eiere. Boligbyggelagene skaper nytte for sine eiere. Var det vanskeligere i 1946 enn i 2016 for unge å skaffe bolig? – Kan knapt sammenlignes. Forholdene var annerledes og jeg tror vi kan si vanskeligere. Det var mer nød. Skulle ungdom anno 1946 karakterisere ungdoms situasjon i dag ville de sagt at dagens unge har et luksusproblem. Kravene

og forholdene er så ekstremt forskjellig, og det går ikke an å legge samme vurderinger til grunn. Dagens velferdssystem, vår generelle økonomi og levestandarden vi har i dag er så utrolig forskjellig. – Vi må etter min oppfatning vurdere dette ut i fra hvilket problem den enkelte har i dag, sammenlignet med alle de som allerede bor. Unge i dag sliter med å skaffe økonomi til bolig. Halvparten av ungdommen har foreldrene i ryggen hva angår finansieringsløsninger til bolig. Før i tiden var ikke klasseskille på langt nær som det er i dag. Vi i NBBL er imidlertid optimistiske. Med boligbyggelag som har en passende og korrekt priset boligmasse til unge og enslige, og som utvikler nye, er det håp for unge på boligjakt. Medlemskap i boligbyggelag med forkjøpsrett og andre store fordeler gir gode muligheter, sier Thor Eek optimistisk. Han leder et sterkt og velfungerende boligsamvirke som engasjerer seg i områder som interessepolitikk, organisasjonsarbeid og trygghetsskapene virksomhet. – Det er behov for å følge opp myndighetsreguleringer og sikre at våre boligbyggelag har gode rammevilkår både for boligbygging og boligforvaltning, sier han. ••

Adm. driektør Thor Eek har jobbet 25 år i NBBL.

Verdens største «Kjøkkenhage» I løpet av åtte korte uker i april og mai besøker rundt en million mennesker blomsterparken Keukenhof utenfor Amsterdam. Det er ikke vanskelig å forstå. myriam h. bjerkeli

Innenfor parkportene blir vi møtt av et vell av blomster, blant annet hyasinter, påskeliljer, svibler og selvfølgelig, aller flest: Tulipaner. Hvert år plantes det over 7 millioner blomsterløk i parken, og rundt oss strutter minst 4,5 millioner tulipaner selvsikkert mot sola. Røde, gule, oransje, blå, lilla, rosa. over

100 forskjellige varianter

Her er over 100 forskjellige tulipanvarianter,

18 18

flerfargede tulipaner, tulipaner med frynsete kronblader, tulipaner med spisse blader, tulipaner som minner om orkideer. Ikke visste jeg at tulipaner kom i så mange utgaver, men her finnes de alle, i et vakkert samspill, nøye planlagt av parkens hagedesignere og gartnere. Designerne har også sørget for at det blomstrer til ulike tider gjennom disse åtte ukene, slik at publikum aldri går skuffet hjem. Og er været lunefullt, slik det ofte kan være om våren i Nederland, så bugner også de tre innendørspaviljongene av kunstferdige oppsatte blomster, både tulipaner, syriner, roser og orkideer. Parken inneholder også over hundre forskjellige kunstverk, laget av forskjellige kunstnere. noe for alle

Rundt meg i parken fotograferes det, barn og voksne, unge som eldre, alle lar seg begeistra av de vakre, fargerike og velduftende omgivel-

sene. Noen storfamilier spiser medbrakt lunsj på de mange benkene, forelskede par kjøper seg en matbit eller noe å drikke i en av parkens mange boder eller serveringssteder. Noen seiler i en stillegående båt langs de fargerike blomsteråkrene, andre fotograferer åkrene fra toppen av den store vindmøllen midt i parken. vårens vakreste eventyr

Etter å ha ruslet en dag i parken, og nytt synet – og ikke minst duften – av millioner av blomster, er jeg overveldet. Jeg har ruslet nedover svingete stier med millioner av blomstrende tulipaner, narsisser, påskeliljer, hyasinter og blåklokker. Sett nydelige drivhus, bekker, dammer, blomstrende trær og spennende kunst. Besøkt spesialutstilling i de forskjellige paviljongene og spist lunsj omringet av blomster. Våren er bare såvidt begynt, men for meg er dette «Vårens vakreste eventyr». For vakrere blir det bare ikke. ••

keukenhof reisetipset

Tulipaner De første tulipanene kom til Nederland fra Tyrkia på slutten av 1500-tallet. Blomstene ble raskt et statussymbol og på det dyreste ble enkelte tulipanløker solgt for det samme man måtte betale for et hus/ opptil 20 ganger en vanlig årslønn.

Keukenhof Keukenhof ligger i byen Lisse, litt utenfor Amsterdam. Keukehof betyr kjøkkenhage, og parken blir derfor kalt for «Verdens største kjøkkenhage». Historien til Keukenhof startet allerede på 1500-tallet, da Grevinne Jacqueline of Bavaria samlet frukt og grønnsaker fra skogene rundt, til kjøkkenhagen i Teylingen slott. Keukenhof slott ble bygget litt senere, i 1641, og området ble utvidet til et areal på over 200 hektar. I dag er parken på cirka 320 dekar.

KLM, SAS og Norwegian flyr direkte fra Oslo. Mange reisebyråer har også spesialturer, der Kenkehof er målet. Blomsterparken var i år åpen fra 24 mars til 16. mai.

www.keukenhof.nl

personlig økonomi ny eller brukt bolig?

Ny eller brukt bolig

– hva er smartest? Boligen vil for de fleste være den største investeringen man gjør i livet, og de fleste av oss kjøper naturlig nok brukt bolig. Men hva med å tenke helt nytt?

I boligjakten er det mange faktorer som må vurderes, og jeg vil anbefale deg at valget mellom ny og brukt bolig bør være én av dem. Boligkjøpers økonomi vil selvsagt være av avgjørende betydning for valget. Både nye og brukte boliger har sine fordeler, og hva som er riktig for andre behøver ikke være riktig deg. fordeler med ny bolig :

Fast pris Spesielt i sentrale og «populære» strøk med høy bolig-etterspørsel, kan salgssummen på bruktbolig ende langt over takst. På nybygg derimot, slipper du budrunder da de stort sett selges med fastpris. Lavere dokumentavgift Ved kjøp av ny bolig betaler du lavere avgifter til staten. Dersom en bolig koster 4 millioner kroner, og prisen på tomt utgjør 400.000 kroner, betaler du 2,5 prosent i dokumentavgift av hele kjøpesummen ved kjøp av brukt bolig, altså 100.000 kroner. Kjøper du derimot ny bolig, slipper du unna med å betale kun dokumentavgift på tomteverdien. I dette tilfellet vil det dreie seg om 10 000 kroner. Dette argumentet blir imidlertid irrelevant dersom du kjøper en borettslagsbolig, da det ikke påløper dokumentavgift ved kjøp av andeler i borettslag. Høyere standard Nye boliger har gjennomgående høyere teknisk standard enn boliger som har blitt noen år, og de er bygd etter de nyeste byggetekniske kvalitetsnormer. Samtidig er de ofte mer arealeffektive og praktisk innredet for å møte dagens behov og krav til for eksempel miljø

og inneklima. Du slipper oppussing og vedlikehold Prognosesenteret anslår at nordmenn brukte om lag 69 milliarder på renovering, oppussing og tilbygg i 2015 (ROT-bolig). Dette utgjør om lag 30.000 i gjennomsnitt per bolig. Ved kjøp av ny bolig, kan du med andre ord spare både mye penger og verdifull fritid. Sterkere forbrukervern Ved kjøp av ny bolig har du en lovfestet garanti på fem år. Samtidig vil seriøse og profesjonsetiske entreprenører raskt utbedre eventuelle feil og mangler som avdekkes. Dermed kan det oppleves som enklere å forholde seg til en profesjonell aktør, enn til en privatperson dersom boligen ikke er som forventet. Følelsen av at det er nytt At ingen andre tidligere har bodd i boligen, kan ha en verdi i seg selv. Mange av oss kjenner seg nok igjen i den gode følelsen det kan gi å kjøpe noe som er helt nytt. fordeler med brukt bolig :

Lavere pris Det mest opplagte argumentet for å kjøpe brukt bolig er prisen. Enkelte steder i landet lønner det seg rett og slett ikke å bygge ny bolig, ettersom byggekostnadene ofte kan overstige markedsverdien av boligen. Mer attraktive tomter Noen steder kan det være slik at de beste tomtene allerede er bebygd eller kjøpt. I tillegg har eldre nabolag gjennomgående større tomter enn nye. Dette gir mer sollys og luft mellom

boligene. Utsikt verdsettes høyt. Dersom den brukte boligen har bedre utsikt, kan det redusere prisforskjellen mellom nytt og brukt vesentlig. Potensiale Mange bruktboliger har et stort potensiale som oppussingsobjekt. Dette gir deg også muligheten til å sette ditt eget preg på boligen. Egeninnsats Dersom du er nevenyttig og praktisk anlagt, kan du ved hjelp av egeninnsats pusse opp og fornye boligen relativt rimelig sammenlignet med hva det koster å leie inn fagfolk. Geografisk beliggenhet er avgjørende Ikke overraskende er prisforskjellen mellom brukt og ny bolig veldig avhengig av hvor i landet vi befinner oss. Det er viktig å merke seg at i og rundt de store byene er prisgapet langt mindre mellom brukt og nytt. Minst er denne forskjellen i Oslo, mens Hedmark fylke har det største prisgapet. Som en tommelfingerregel ser det ut til at desto mer urbant området er, desto mer lønnsomt er det å vurdere ny bolig. Mitt råd er å bruke god tid og tenke nøye gjennom hvilke behov og ønsker du har. Dersom du ser på boligkjøpet over noen års perspektiv, kan det faktisk i noen tilfeller bli billigere å kjøpe nytt i stedet for å kjøpe brukt. ••

christian f. bjerknes rådgiver, nbbl

kryssord og sudoku

Kryssord

Det er sommer og det er forhåpentligvis mye sol i vente. Ikke noe er bedre enn lyse, varme dager, der man kan sitte ute på verandaen, balkongen, terrassen eller i hagen og løse kryssord og sudoku og drikke en kopp kaffe eller te. Tre vinnere av kryssord får fem Flaxlodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku. Innsendingsfrist: 10. august 2016 Adresse: TIBE, postboks 473, 6401 Molde Merk konvolutten med Kryssord nr. 2-2016 eller Sudoku nr. 2-2016.

Lykke til! LØSNING KRYSSORD NR. 1, 2016

VINNERE NR. 1, 2016 Kryssord: Eva Gismarkvik, 5525 Haugesund Berit Evensen, 3515 Hønefoss Anne Margrethe Todal, 3714 Skien Sudoku: Margrete Solberg, 6414 Molde Bjørg Bryn, 4843 Arendal Astrid Naper Pedersen, 3269 Larvik

Vi gratulerer! Jeg har løst det! Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av.

Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

Lett

Middels

sudoku

verden forandres tanker over kaffekoppen

Verden forandres Verden er veldig annerledes enn da jeg fikk barn for over tjue år siden. Og godt er det. For når jeg leser på mammablogger om hvordan barn bør oppdras, så hadde mine små aldri overlevd hvis de hadde vært født i dag. myriam h. bjerkeli / ill: kari mette astrup

et startet allerede da førstemann ble født sju uker for tidlig og havnet i kuvøse. Kroppskontakt mellom foreldre og nyfødte var ikke så viktig tilbake i 1987, de var mer opptatt av bakterier og slikt, den gangen. Så det var bare så vidt vi fikk lov å holde han, ifølge ekspertene på internett har det antagelig gitt ham både livsvarige traumer og separasjonsangst. Som for tidlig født greide han heller ikke helt dette med pupp. Han måtte mates med sonde, noe som betydde at jeg måtte pumpe meg. Morgen, middag, kveld, jeg syntes ikke jeg drev med annet. Heldigvis fikk jeg vannkopper etter noen måneder, stresset førte til at melken forsvant, og dermed kunne soverommet igjen minne om et soverom. Ikke om en lokalavdeling av Fellesmeieriet. Men gutten er altså oppfostret på morsmelkerstatning, og når jeg leser bloggene i dag, skjønner jeg at det var et mirakel at han overlevde. For ikke å snakke om maten han fikk etter hvert som han grodde til. Jeg gikk tilbake på jobb ganske så fort, jeg tør ikke engang si hvor fort, av redsel for å bli mammabloggerne hatobjekt nummer en. Men det betydde at han fikk mat på glass, slett ikke laget fra bunnen av, men derimot av damene hos Nestle. For ikke å snakke om alle middagsporsjonene med Toro suppe, gjerne tilsatt litt ekstra makaroni og pølser, som han spiste med god appetitt. Ifølge mammabloggerne kunne jeg vel nesten like godt gitt ham en dose rottegift... Og siden jeg – som dere sikkert har skjønt nå – neppe ville bestått noen husmortest, så var det nesten aldri hjemmebakst hos oss. Verken søte, små muffins med rosa strø på toppen, eller gode, bløte boller. Og akkurat det var muligens et savn hos den lille, for når han var i barnebursdager, fikk jeg alltid høre – hver eneste gang

- hva guttungen hadde spist. Gele, sjokoladekaker, pølser, enda mere sjokoladekake, boller, kanelstenger, litt mer gele. Mine manglede bakeferdigheter hadde rett og slett skapt et lite kakemonster. Gutten gikk i barnehage, og han stortrivdes. Matpakken besto av to sammenklemte brødskiver med noe inne, alt ettersom hva som befant seg i kjøleskapet om morgenen. Leverpostei. Makrell i tomat. Eller, gud forby, Sjokade. Uten pynt. Ingen hjerter på leverposteien eller søte kjærlighetserklæringer under lokket, de fikk han isteden når han kom krabbende opp på fanget, noen ganger langt etter anbefalt leggetid. For eksempel da han kom hoppende opp i senga mi, overbevist om at Kaptein Sabeltann hadde kommet ut av kassettspilleren for å drepe ham. Min egen skyld, selvfølgelig, siden jeg hadde latt han få høre en kassett med Kaptein Sabeltann-sanger før han sovnet. Det hendte nemlig jeg skulket å lese for ham på kvelden, og da var diverse kassetter med alskens eventyr en strålende løsning. Syntes jeg altså, den gangen. Jeg skjønner at det hadde ført til at barnevernet hadde hentet gutten i dag. (Det hendte faktisk at jeg forsøkte å synge godnattsang for ham, men da ble jeg fort bedt om å slutte. Gutten har senere vist seg å være ganske musikalsk, så det var ikke så rart at han foretrakk kassettene). Han var glad i tv og dataspill, smårollingen vår. Da han ble større fikk vi allikevel lurt ham med på fotball, etter hvert likte han det også. Men vi glemte visst dette med ski. Og skøyter. Og i det hele tatt det meste av idrett som foregår på vinterhalvåret. Det virket ikke som om gutten savnet det, men jeg skjønner jo at jeg som mor burde ha vist meg ansvaret verdig. Kanskje gikk det en ny Northug tapt, bare fordi

jeg hater kulde og snø? Høsten er jeg allikevel ganske glad i, og det hendte gikk vi en og annen søndagstur i Bøkeskogen, noe englebarnet syntes var særdeles kjedelig. Derfor reagerte jeg ikke så veldig den gangen han ville hvile på hver eneste benk, men fikk lokket ham med videre. Samvittigheten var dog ganske svart, da legen dagen etter konstaterte lungebetennelse. Dagens mammabloggere ville selvfølgelig ha snudd allerede ved første benken. Hjemme hos oss var feber eller oppkast eneste brukbare unnskyldning for skolefri. Riktignok med beskjed om at hvis han virkelig følte seg dårlig etter noen timer, så kunne han ringe, så skulle vi hente ham. Men dette var før mobiltelefonen, og han ringte aldri. Det gjorde derimot lærerinnen hans, en gang hun syntes gutten virket så blå og blek og dårlig at hun syntes jeg burde ta ham med til lege. Jeg innrømmer det gjerne, det var ikke verdens stolteste mamma som hentet gutten som bare noen timer tidligere hadde spurt om å få være hjemme. Legen sa for øvrig at det var en av de få tingene gutten fikk i seg som jeg trodde var sunt, som hadde skylden for det blåbleke barnet. – Melk er for kalver! sa legen. Og han hadde rett. Etter at gutten sluttet med melk, fikk han tilbake både farge og form. Noe som var fint både for ham og meg. Han ble frisk og jeg slapp flere bebreidende lærerinneblikk. Allikevel, til tross for både Sjokade, Toro, Grandis og kumelk, i dag er gutten blitt en slank, høyreist mann. Klok er han også. Snill mot kjæresten sin. Og langt bedre på å lage mat enn moren noen gang drømmer om å bli. I det hele tatt en flott, ung mann. (Nevnte jeg at jeg lot ham sykle alene til skolen? Uten hjelm? ) ••

De nyeste baderomstrendene:

70- tallsbadet er tilbake! Skal du pusse opp badet i år? Da bør du gå for varme juvelfarger, terracotta, marmor og store mønstre. Og glem for all del ikke å gjøre plass til den grønne palmen. marta holstein-beck

Det er altså 70-tallet som er tilbake og danker ut den kjølige og minimalistiske trenden som har dominert de skandinaviske hjem i mange år. Spesielt på badet ser det ut til at farge- og mønster blir det store i år.

Topp 5 trender i 2016 • Terrakottafliser, marmor, heksagon og fliser med etnisk mønster • Ulike strukturer, messing, mørke elementer, glass kombinert med varme og dype nyanser. • Store fliser 75x75 cm og 120x60 cm • Grønne planter som gir følelse av velvære og renhet. • Møbler som stol eller benk.

– Vi vil beholde noe av den minimalistiske stilen, men samtidig lar vi oss inspirere av etniske kulturer som gjør at vi kombinerer det enkle og kjølige med farger og mønstre. Spesielt varme terrakottafliser vil gjøre et «comeback», sier Pernille Møller, ekspert i trendanalysebyrået Pej-gruppen. Andre fliser som kommer for fullt er marmor og mosaikk. Flisene skal gjerne være store, og kombineres med spesialformater som det sekskantede heksagonmønstret eller fiskebein. Det er en økt interesse for varmere farger og naturtro print og mønster på flisene, bekrefter innkjøpsleder Tommy Ivesdal hos Modena Fliser. Han tror likevel ikke det vil ta helt av med mønster på samme måte som på 70-tallet hvor baderommet ble dekorert med mønster og farger fra gulv til tak. –Det er fortsatt en stor interesse for minimalistiske fliser, og vi ser en økning av kombinasjonen betong og terrakotta, med nøytrale, men rustikke mønstre, forteller han. Fliser med trestruktur og mosaikkgår det mye av, og det mener Ivesdal skyldes like mye trend som praktiske

årsaker. – Mosaikk gjør det enkelt å legge flis rundt sluket i dusjen, mens flis med trestruktur er enkelt å vedlikeholde. Du unngår både riper i tillegg til at treflis ikke falmer som vanlig tre, sier han. Han bekrefter også at marmor blir det store i år. – Marmor har vi ventet på, og da spesielt lys marmor. Vi tror det vil komme mer av dette og at folk flest vil kombinere marmor med andre materialer som mørke stein-tolkninger med jevn farge. Flisprodusentene har sett denne trenden og kommer nå med marmorimitasjon på flis som ikke krever vedlikehold på samme måte som med ekte marmor, forteller Ivesdal. I tillegg til farger og mønstre er velværefølelsen viktig for oss. Derfor mener ekspertene at grønne planter og en stol eller benk å sitte på vil være viktige elementer som vil forsterke spafølelsen. 70-tallet vil også prege de andre rommene i hjemmet, og sette farge på den minimalistiske stilen. Pernille Møller forteller at trenden for kjøkkenet blant annet er varmere farger på veggene, med lyse fliser, eller fliser med en nyanse grønn – Det må gjerne komme litt mer fest og farge i hjemmet, avslutter hun. ••

kjempe-Lokal kraft. God naboservice.

Felleskraft til fellesskapet. Felleskraft får du fra Haugaland Kraft.

Haugaland Kraft er alltid konkurransedyktig på pris. Vi har som mål å alltid ha et strømprodukt blant de 5 billigste i landet. Som god nabo legger vi stor vekt på tilgjengelighet og god kundeservice. Haugaland Kraft er en betydelig bidragsyter til over 80 lokale lag og organisasjoner, dette betyr at spesielt barn og ungdom får gode aktivitetstilbud. Kundeservice 05270 hkraft.no - facebook.com/haugaland-kraft

Åpent - Vinduene kan skyves til side og åpnes ved gode væreforhold og lukkes ved dårlige. Utsikten er fantastisk, konstaterer Flemmen Johansen.

Siste - Her er arbeiderne fra Balco i gang med å montere balkongene i den siste av fire blokker. Den skal være ferdig i løpet av juni.

Rekordstor renovering nær fullført:

Strålende fornøyd med ny balkong Helt supert. Jeg er strålende fornøyd med den nye balkongen, smiler Hanne Flemmen Johansen. Hun er en av beboerne i borettslaget Ramsdalen 1 i Haugesund, som nyter godt av et av de største renoveringsprosjektene i HAUBOs historie. bjarte amble

Tre av de fire blokkene i borettslaget har fått de nye balkongene på plass, og folk er full gang med å innrede sin nye uteplass med møbler og blomster. Noen har spandert fliser på gulvet, mens andre har heldekningsteppe i spesialkvalitet. Den nye uteplassen utgjør fire kvadratmeter større uteplass enn den tidligere balkongen, og formen gjør det nå enklere å møblere hele arealet. – Jeg har alltid vært glad i å kose meg i solen på verandaen, og nå har jeg jo fått en helt ny hagestue på 20 kvm der alt kan åpnes opp ved gode værforhold eller lukkes ved dårlige. Jeg føler at leiligheten min er blitt mye større, sier Hanne Flemmen Johansen fornøyd. Johansen bor i toppetasjen, der balkongene er høye under taket og derfor slipper inn mer lys ovenfra. Ekstra varmeovner er det ikke bruk for når det er godvær og sola skinner. Men her finnes strømuttak dersom det skulle bli nødvendig. Balkongen er tross alt ikke et vinterisolert. Tidligere kunne det til tider bli mye vindsus inn på balkongene i fjerde etasje, ettersom de ligger vestvendt. men nå er det stille. – Dersom jeg vil kjenne på vinden og slippe sola helt inn, er det bare å skyve til sides elementene i glassveggen, så blir det som en terrasse med tak, sier hun.

Bomagasinet

økt verdi

Leiligheten til Hanne er på 67 kvadratmeter, og kostet henne ca. 1,4 millioner da hun kjøpte den for snart tre år siden. – Det er naturlig å tro at verdien på leiligheten min har gått opp. Da får jeg jo dobbelt utbytte – når både bruksverdien og den økonomiske verdien øker, sier Hanne. – Ble du mye plaget av støy i byggeperioden? – Det gikk stort seg fint, for jeg var på jobb mesteparten av tiden da jobbingen foregikk, sier Hanne Flemmen Johansen, som til daglig er journalist i Radio102 og flyttet fra Oslo til Haugesund for å jobbe i lokalradioen. Hun sitter også i styret for borettslaget Ramsdalen 1. snart fullført

– Prosjektet har gått veldig bra. Alle beboere som har fått nye balkonger skryter. Framdriften har gått fullstendig etter planen, og i løpet av juni skal balkongene på den fjerde og siste blokka være ferdig. Deretter følger noen få uker med tilordning utvendig, samt at vi skal skifte ut alle utvendige inngangsdører, sier styreleder Egil Skjølingstad. Han kan også fornøy konstatere at utgiftene har fulgt budsjettet. Det betyr en sluttsum på ca. 36

nr. 2, 2016 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

» 27

millioner, penger som er lånt i Husbanken. Det svenske firmaet Balco har levert balkongene, og har stått for alt monteringsarbeid. Firmaet ble valgt etter anbefaling fra boligbyggelaget Bate (sammenslåing av Stavanger og Sandnes boligbyggelag). Årsaken til at prosjektet kom i gang var problemer med vann som trengte inn i leiligheter fra de gamle balkongene. Noe måtte gjøres, og løsningen ble innglassede balkonger, som både stopper vannet og som samtidig gir de 128 leilighetene større og mer bruksvennlige balkonger. – I forhold til støyproblemer har det også gått veldig bra. Den verste støyen varte kun én uke for hver blokk, da det måtte skjæres i betong. Det er dyktige fagfolk på jobben, og det er tydelig at de har gjort dette før, sier Skjølingstad.

de som fryktet en solid husleieøkning på grunn av prosjektet. – Økningen blir faktisk ikke mer enn 550 kroner i snitt per leilighet, sier han fornøyd. Styrelederen innrømmer at det har vært en arbeidskrevende periode, helt fra de startet

planlegging av prosjektet for fire år siden. – Hele styret har tatt sin del, og jeg må også nevne at vaktmesteren har gjort en flott jobb i denne tiden, sier Egil Skjølingstad, som ble gjenvalgt som leder under årets generalforsamling. ••

bare 55 0 kroner

Diverse grep gjort av styret underveis gjør at pengene fra Husbanken også strekker til en rekke andre prosjekter. De har så langt fått malt alle oppgangene, samt anskaffet nye postkasser til samtlige leiligheter. Borettslaget jobber også for å få laget kjøreramper som skal gjøre alle 32 leiligheter i første etasje lettere tilgjengelig for bevegelseshemmede. Skjølingstad har dessuten kunnet berolige

 Luftig - Her på balkongen i fjerde etasje er det ekstra høyt under taket. Det liker Hanne Flemmen Johansen og hunden Frida godt.

 Arbeid - Styrelederen Egil Skjølingstad innrømmer at det har vært en arbeidskrevende periode, helt fra de startet planlegging av prosjektet for fire år siden.

Vi utfører oppdrag innen fagene elektro, svakstrøm, tele/data, rør, ventilasjon og blikkenslager. Vi har eget verksted til de tekniske fagene, slik at vi kan spesialtilpasse det meste etter kundens behov. Vi tar oss også av serviceavtaler på alle fag til ditt borettslag/sameie. Kontakt oss for en hyggelig uforpliktende prat!

kontaktinfo

Servicekoordinator: 52 70 29 46 Røransvarlig: 52 70 29 36 Elektroansvarlig: 52 70 29 34 E-post: service.hgsd@apply.no

BYGGMESTER

• NYBYGG • REHABILITERING INNREDNINGER OMBYGGING • VEDLIKEHOLD Adr. Longhammarv. 19, 5500 Haugesund Fax 52 70 84 94

Autorisert for Asbestsanering Et av distriktets ledende byggefirma, bygget på fagkunnskap, kvalitet og service.

Ring oss på Tlf. 52 70 84 84 www.sagabygg.no

Bomagasinet

nr. 2, 2016 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Telefon 03240

www.haugesund-sparebank.no

Gjennom et årelangt samarbeid har vi vært med å finansiere de fleste prosjektene som HAUBO har igangsatt både for nybygg og rehabilitering. Nå har vi også inngått et samarbeid som gir deg som HAUBO-medlem meget gunstige rentebetingelser med sikkerhet i leiligheten. Skal du kjøpe eller pusse opp HAUBO-leilighet? Ta kontakt med oss - det kan lønne seg!