Haubo 4 2016 by Appex

God jul!

magasinet NR.4

2016

1797C

Mattipset SIDE 16

REINSDYRFILET

POPULÆR

strikkeklubb

SIDE 10

Tar farvel

SIDE 5

ETTER 45 ÅR I HAUBO

STADIG FLERE VELGER HAUBO side 7 HAUBO SKAL BYGGE 50 BOLIGER I SVEIO side 26 VIKTIG SKOLERING AV STYREMEDLEMMER side 28

TV starter hvor du vil Med T-We Plus fra Canal Digital Kabel kan du se TV, film og serier p책 nettbrett og mobil, ogs책 n책r du er p책 hytta. Last ned T-We-appen i dag.

tema i dette nummeret: aktivt bomiljø nummer 4 desember

2016

www.haubo.no

1797C

Visste du at?

Leder

HAUBO har fått grønt lys til å bygge 50 boliger i Sveio.

svend inge stueland

Innhold faste spalter

Et aktivt år er omme Julen og dermed et nytt år nærmer seg, og HAUBO legger et spennende år bak seg, det 70’ende i rekken. Det har også vært det første året i de nye lokalene våre i Kirkegata, som har satt sitt preg på tilværelsen til alle oss som jobber i HAUBO. Vi har i dette året passert 120 boligselskap som benytter HAUBO sine tjenester. Vi er selvsagt veldig glade for å se at så mange, både godt etablerte og nye boligselskap velger HAUBO som sin partner på forretningsførsel. Jeg er overbevist om at det ikke er noen i distriktet som kan tilby den samme ekspertisen under ett tak som HAUBO når det gjelder forvaltning av boligselskap. Sammen med høy kvalitet på den jobben vi gjør er dette noen av årsakene til at flere og flere boligselskap velger HAUBO.

Tema ................................................................ 9 Mattipset ..................................................... 16

kommer i gang med bygging igjen.

Reisetipset ................................................ 18

Som dere kan lese i dette nummeret går Åse av med pensjon ved nyttår. Åse har arbeidet i HAUBO i 45 år. Hun har vært med på alle kontorflyttingene HAUBO har gjennomført, og har også arbeidet under alle de ledere HAUBO har hatt siden oppstarten i 1946. Slikt sett er det nå en æra i HAUBO som er over, og vi takker Åse for innsatsen, så langt. Ja, for Åse har sagt seg villig til å delta på gjennomføring av årsmøter til våren, noe vi her veldig glad for.

Tanker over kaffekoppen ................... 20

Vi i HAUBO ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nyttår. Og jeg gjentar mitt forslag til julegave: Et HAUBO-medlemskap!

Kryssord & Sudoku ................................. 21 Personlig økonomi ................................. 23 Jusspalten .................................................. 24 nyheter Tar farvel etter 45 år ................................ 5 Stadig flere velger HAUBO ................. 7 Grønt lys for 50 boliger ....................... 26 Styreseminar: Viktig skolering ....... 28

Med vennlig hilsen, Vi går et spennende år i møte hvor HAUBO for første gang på lang tid skal i gang med bygging i egen regi. I tillegg kommer vi til å delta i andre spennende prosjekt på Haugalandet. HAUBO er et Boligbyggelag som innebærer at vi i tillegg til forvaltning også skal tilby medlemmene våre boliger. Derfor er det ekstra gledelig at vi

Svend Inge Stueland, Adm. dir. i HAUBO

» Vi går et spennende år i møte hvor HAUBO for første gang på lang tid skal i gang med bygging i egen regi.

nr. 4, 2016

ansvarlig redaktør Adm. dir. Svend Inge Stueland, Haugesund Boligbyggelag

haugesund boligbyggelag

redaksjonell produksjon og grafisk utforming

Tlf: 52 73 99 30

TIBE Reklamebyrå AS Bjarte Amble, Ove Rødal. Postadr.: Postboks 473, 6400 Molde

Kirkegata 130, 5527 Haugesund. E-post: post@haubo.no Hjemmeside: www.haubo.no

medarbeidere i dette nummeret utgitt av

Tlf: 71 20 12 00 Fax: 71 20 12 01 E‑post: bomagasinet@tibe.no

BS Media AS Postboks 452 Sentrum. 0104 Oslo

annonser MRmedia Storgata 11, 6413 Molde Tlf: 901 20 033 Fax: 71 21 06 82 Mail: post@mrmedia.no

trykk

Ø M E R KE T ILJ

Ålgård Offset, Ålgård 24

Bomagasinet

8 Trykksak 6

MEDLEMSBLAD FOR HAUGESUND BOLIGBYGGELAG

Stadig flere velger HAUBO - side 7

nr. 4, 2016 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

VI GIR ALLE MEDLEMMER AV HAUBO

10% PÅ ALLE ORDINÆRE

VARER I BUTIKK GJELDER IKKE KAMPANJEVARER, VÅPEN, AMMUNISJON, OPTIKK, SKIPAKKER OG ELEKTRONIKK.

I TILEGG FÅR DU 5 % BONUS PÅ ALLE VARER, GJELDER OGSÅ KAMPANJEVARER 1797C

OASEN AMANDA Karmsund. Tlf. 52 83 16 46

Haugesund. Tlf. 52 71 87 00

 NY PERIODE: – Jeg må bare innse at nå starter en ny periode i livet, sier Åse Marie Hansen Kalleland, som slutter i HAUBO ved årsskiftet.

Åse tar farvel etter 45 år:

TAKKNEMLIG FOR ÅRENE I HAUBO Hun har jobbet for alle fem direktører HAUBO har hatt, og vært med på alle kontorflyttinger opp gjennom årene. Men etter 45 års tjeneste er tiden inne for en ny periode i livet for Åse Marie Hansen Kalleland. bjarte amble

– HAUBO har vært en fantastisk arbeidsplass, og jeg har aldri gruet meg til å gå på jobb, sier regnskapskonsulent Åse, og tenker tilbake på alt hun har opplevd siden hun ble ansatt i september 1971. Før det hadde hun jobbet med bokføring og butikksalg i fire år i varemagasinet Krohn Brekke i Haugesund, med handelsskole som bakgrunn. Hun minnes de travle årene på 70- og 80tallet, med en enorm byggeaktivitet for å dekke den store etterspørselen etter boliger. Nye lavblokker så i disse årene dagens lys i blant annet Ramsdalen, og på Bleikemyr i nordre bydel foregikk det en stor utbygging med lavblokker og rekkehus i HAUBOs regi. – I denne perioden var det veldig mye å gjøre med regnskaper for hvert eneste byggeprosjekt, og etter hvert for borettslagene – i tillegg til boligbyggelagets eget regnskap, forteller hun. I noen år var hun alene til å ta seg av bokføringen, og hun husker ennå perioden hun måtte betjene en støyende bokføringsmaskin inne i et eget lydisolert rom. stor utvikling

Men årene gikk, og det gjorde også den store utviklingen innen regnskapsførsel og bok-

føring. Med databehandling og et eksternt regnskapsfirma i Kristiansand noen år, ble arbeidet på mange måter lettere. De siste årene har regnskapsførselen innen HAUBO fortsatt å utvikle seg videre, blant annet ved hjelp av Styreportalen. – Det har hele tiden vært mye nytt å sette seg inn i, men samtidig både utfordrende og kjekt. Jeg har i alle år fått reise på kurs for å holde meg faglig oppdatert på nye lover og regler. Det har vært veldig nyttig og kjekt, der jeg fått treffe folk fra andre boligbyggelag som jobbet med det samme, sier Åse. Hun begynte i halv stilling i 1971, og økte senere til 60 prosent og en ytterligere liten økning fra rundt 2000. – I januar og februar har jeg jobbet fullt for å ta unna den travle perioden med blant annet avslutning av årsregnskapene, foreller hun. personalpolitikk

Det er spesielt én ting Åse vil trekke fram med HAUBO som arbeidsgiver, og det er personalpolitikken. – Den har vært fantastisk, spesielt med tanke på oss ansatte med små barn. Arbeidsgiver har alltid vært fleksibel, slik at det har vært mulig

Bomagasinet

å ivareta både hjem og jobb, sier hun fornøyd. Selv hadde hun tre små barn på 70- og 80, tallet, men hun ble enke i 1983 da det yngste barnet bare var to år gammelt. Senere har det blitt sju barnebarn pluss to bonusbarnebarn etter at hun giftet seg på nytt for ti år siden. ny periode i livet

Det er mye og mange Åse vil savne når hun i en alder på 67 år nå starter på en ny periode livet: – De kjekke kollegene, selve arbeidet og ikke minst alle fra styrene i borettslagene jeg har hatt med å gjøre i alle disse årene. Jeg er veldig takknemlig for alt jeg har fått oppleve. Men jeg må bare innse at nå starter en ny periode i livet, og at jeg er heldig som får være frisk og har god helse, sier hun optimistisk. Nå gleder hun seg til å tilbringe mer tid med familien, enten det er hjemme, på tur med bobilen eller ferie ved Ålfjorden. Det vil også bli turer til Spania, der den ene datteren har feriehus, eller til Karibia der sønnen bor. – Men det er ikke helt slutt med HAUBO ennå, for jeg har sagt ja til å hjelpe når HAUBO skal avvikle boligselskapenes generalforsamlinger i mars/april. Det gleder jeg meg til, sier Åse Marie Hansen Kalleland. ••

nr. 4, 2016 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

kjempe-Lokal kraft. God naboservice.

Felleskraft til fellesskapet. Felleskraft får du fra Haugaland Kraft.

Haugaland Kraft er alltid konkurransedyktig på pris. Vi har som mål å alltid ha et strømprodukt blant de 5 billigste i landet. Som god nabo legger vi stor vekt på tilgjengelighet og god kundeservice. Haugaland Kraft er en betydelig bidragsyter til over 80 lokale lag og organisasjoner, dette betyr at spesielt barn og ungdom får gode aktivitetstilbud. Kundeservice 05270 hkraft.no - facebook.com/haugaland-kraft

BYTTET: Kjell S. Berg er styreleder for Sameiet Viljarshaugen, som nylig valgte å bytte til HAUBO som forretningsfører.

Fra 90 til 120 boligselskaper på to år:

STADIG FLERE VELGER HAUBO Fra januar 2015 til nå har HAUBO fått hele 30 flere boligselskaper som kunder. Fra november i år befinner også Sameiet Viljarshaugen seg i kundemassen. bjarte amble

Sameiet Viljarshaugen består av 30 selveierleiligheter, og holder til mellom Salhusvegen og Karmsundet sør i Haugesund. Boligene har adresser til både Viljarshaugen og Hansastø, og ble tatt i bruk i 2007. Styreleder Kjell S. Berg forteller at det i flere år var et av styremedlemmene som førte regnskapet for sameiet. Men oppgaven ble etter hvert for tidkrevende, og et regnskapsbyrå overtok jobben som regnskapsfører. ønsket ekspertise

– Etter hvert ble det mye ansvar for oss i styret å passe på alle forpliktelser som følger med drift av sameiet. I tillegg var tiden kommet for å planlegge og gjennomføre større vedlikeholdsoppgaver på byggene, som tross alt nå var rundt ti år gamle. Vi fikk derfor også behov for noen som kunne gi byggetekniske råd, sier Berg. Han forteller at de nå er i gang med å skifte ut de fleste hoveddørene og at en rekke vinduer er i dårlig forfatning. I tillegg kommer annet utvendig vedlikehold som ikke bør utsettes. – Jeg følte at vi trengte mer hjelp til forretningsførsel og teknisk rådgivning fra noen

med erfaring. Derfor tok jeg kontakt med HAUBO for et års tid siden for å høre hva de kunne tilby. Etter en prosess internt i styret vårt, inngikk vi avtale med HAUBO fra 1. november, sier Kjell S. Berg tilfreds. trivelig

Selveierleilighetene er alle på 67 kvadratmeter med to soverom. Ifølge Berg er dagens eiere i hovedsak unge folk, både enslige og par, men ikke mange med små barn. Det er heller ikke mange eldre beboere i sameiet. – Noen av fordelene ved å bo her er at leilighetene er på ett plan, og veldig lettstelte. Sentralt er det også, med gode bussforbindelser til byen og bare en halvtimes gange for de som ønsker det, sier styrelederen. Leilighetene har vært lettsolgte, og prisnivået har i det siste ligget på rundt 1,9 millioner kroner. Fellesutgiftene på 1.000 kroner per leilighet går til alt som har med utvendig vedlikehold og andre felleskostnader. haubo har ekspertisen

Administrerende direktør Svend Inge Stueland i HAUBO er svært positiv til den store økningen

Bomagasinet

i kundemassen de siste årene. – De fleste nye kundene er nå sameier som etableres i nye leilighetsbygg. Her er det gjerne utbygger som tar kontakt med oss. Men vi får også henvendelser fra eksisterende sameier som ønsker å bytte regnskapsfører og benytte oss som forretningsfører, som for eksempel Sameiet Viljarshaugen, sier Stueland. Han viser til de mange forpliktelsene som styrene i boligselskaper må være oppmerksom på, og mener at de aller fleste trenger profesjonell hjelp. – HAUBO har denne ekspertisen, og vi tilbyr en totalpakke som forretningsfører, med både juridisk og teknisk rådgivning, gode forsikringsordninger og regnskapsførsel. Vi tar imot alle boligselskap som ønsker å benytte oss som forretningsfører, sier han. En gjennomgang av kundemassen i november 2016 viser følgende sammensetning: 54 tilknyttede borettslag, 16 frittstående borettslag, 42 sameier og 8 boligselskaper med andre eierformer (stiftelser eller aksjeselskaper). Antall sameier har de siste to årene økt med 29, mens det er kommet til ett nytt frittstående borettslag. ••

nr. 4, 2016 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Lyst på en forandring i hjemmet, men er litt rådvill? - Vi hjelper deg med å finne den optimale løsningen både med hensyn til funksjonalitet, stil og økonomiske rammer. Hos oss får du eksperthjelp innen maling, tapet, gulv og tekstiler. Vi tilbyr også hjemmebesøk og har egen systue. Kom til oss for gode tips og råd!

Vi har egen systue på huset, til søm av gardiner, puter, liftgardiner, osv.

Hjemmebesøk? Trenger du hjelp til valg av gardiner/tapeter eller farger? Ta kontakt for et hjemmebesøk!

ÅPNINGSTIDER: 9–19 (10–16) Longhammarvegen 21, 5536 Haugesund, T: 52 70 47 47 www.fargerike-raglamyr.no facebook.com/fargerikeraglamyr

RAGLAMYR

tema: aktivt bomiljø

 Norfinn Bo & Ro har flere felles takterrasser til glede for alle beboerne i laget.

TILBUD TIL GLEDE FOR MANGE Få borettslag kan tilby det samme som Norfinn Bo & Ro. Beboerne har gratis tilgang til et stort trimrom proppfult av treningsutstyr for styrke og kondisjon, tre uteterrasser til fri bruk og egen båthavn. ove rødal

Utstyrsmessig ligger trimrommet ikke noe bak et vanlig treningsstudio. – For en del beboere er trimrommet en viktig treningsressurs, sier styreleder de siste ti årene, Øivind Holten. 10 av de 48 leilighetene i laget eies fortsatt av utbyggerselskapet, og leies ut. Det er sjelden leilighetene står ledig. Borettslaget er populært, har høy standard og en fantastisk beliggenhet, fastslår styrelederen. kan trene når man vil

Borettslaget har en ansvarshavende for trimrommet, som holder orden på utdeling av nøkler og har full oversikt over hvem som har fått tilgang til rommet. Brukerne er flinke til å rydde etter treningsøktene. – Med nøkkel til trimrommet kan beboerne trene når de ønsker det, og de sparer fort 5.0006.000 kroner i året i forhold om de skulle brukt et kommersielt treningsstudio. Mange er flinke til å ta seg en treningsøkt, og det skaper samhold og gode naborelasjoner. Men vi kan ikke tilby personlig trener, smiler Holten. Han liker

seg best på syklene i trimrommet, ikke minst er han glad i spinning. Derfor er han i tillegg også med på gruppetrening med høy musikk og intensitet et annet sted.

Norfinn Bo & Ro Borettslag. Beboerne har også en nydelig utsikt fra takterrassene. For de som er glad i båtliv har borettslaget også egen båthavn og området rundt er utrolig flott for båtturer og fiske! ••

godt tiltak

Styrelederen anbefaler andre boligselskaper om å investere i trimrom. Det er et godt tiltak for å bedre folkehelsen. Utstyret har borettslaget greid å skaffe veldig rimelig gjennom kjøp fra en sportsforretning som sluttet - og gjennom gode kontakter, blant annet har andelshaver Johnny Bakken gjort en kjempejobb. Trimrommet er oppgradert det siste året og har eget TV som brukerne kan kikke på mens de bruker tredemøller, trimsykkel eller styrkeapparat. Borettslaget har tre terrasser på taket av bygget, og dette gir beboerne en fantastisk mulighet til å nyte vår, sommer og høst og mye samvær på godt møblement betalt av laget. Om sommeren er det jevnlig store turistbåter som seiler forbi Marcussundet og dette er en stor opplevelse, bare et par steinkast fra

Styreleder Øivind Holten anbefaler andre boligselskaper om å gi sine beboere lignende tilbud som Norfinn Bo & Ro, med eget treningsrom.

tema: aktivt bomiljø

POPULÆR

strikkeklubb Tradisjonsrikt håndarbeid har fått sin store renessanse, også blant unge. Strikking og hekling er populære hobbyer og egne strikkeklubber dukker opp over hele landet. Også i borettslag. ove rødal

I seks år har mellom 10 og 20 damer kommet sammen i fellesrommet til Hatlelia Borettslag hver tredje uke for å utøve den edle sport med pinner - og det i et meget sosialt miljø! Før jul er målet å få arrangert et juleverksted. Som de multitaskere de er, går det lett å kombinere strikking eller hekling med en hyggelig prat og gode historier. Damene ser frem til de faste samlingene, det er godt å komme seg opp av sofaen og ut av leiligheten av og til. Når klubben har pause på vårparten, tar mange seg gjerne felles tur ut i den flotte naturen nær borettslaget. Utpå høsten starter strikkeklubben på ny sesong. skaper nettverk

– Jeg vil absolutt oppfordre borettslag til å

espen a. istad

starte strikkeklubb. Der lærer man av andre, får en god prat med naboene og selvsagt kaffe og kaker. Matansvaret går på rundgang hos oss, og alle betaler en liten sum. For nye beboere er klubben en flott måte å bygge nettverk på, sier primus motor og styremedlem i borettslaget, Turid-Iren Drønnesund. Ingen skal beskylde henne for ikke å sette alle kluter til for å opprettholde det positive tilbudet. – I løpet av sommeren har jeg laget ca 50 kluter, smiler hun. Noen av de mest fargerike har hun med seg denne kvelden. Noen av damene strikker sokker, gjerne med omvendt teknikk der en starter med tåa først. Ei er i gang med å fullføre hekling av et teppe på 120 ganger 60 centimeter som skal gis bort som gevinst på en julebasar.

– Det er ferdig i god tid før basaren, forteller den blide hekleren. På et bord ved siden av er det lagt ut bøker med ulike oppskrifter, blant annet Marius-gensere og votter, og man kan bla i en bok av de kjente designerne Arne & Carlos. Bortsett fra journalist og fotograf, det eneste mannlige innslaget denne kvelden… startet i

2010

Turid-Iren Drønnesund flyttet til Hatlelia Borettslag for ca. ti år siden, og hun syntes det var lite som skjedde av felles aktiviteter i det store laget med hele 209 leiligheter. Sammen med venninnen Else Karin Tangen kom hun på ideen om en strikkeklubb. Lokaler fikk de låne gratis av borettslaget. – Første kveld var 23. august 2010. 19 kvinner

Visste du at..

20 minutter strikking senker hjerterytmen med i gjennomsnitt 11 slag i minuttet? Det er derme like avslappende som yoga eller meditasjon!

Strikkeklubben er preget av godt humør, her representert ved Marit Vike og Marit Hoem.

Konsentrerte damer i strikkeklubben: F.v Merete Halstensen, Ingeborg Braute, Gudrid Tangen og Inger Lysgård.

Mye fargerikt skapes av strikkeklubbens medlemmer.

» 11

tema: aktivt bomiljø

møtte opp, de aller fleste fra borettslaget vårt, men også noen fra nabolaget. De siste årene har vi vært samlet hvert tredje mandag og det er åpent for alle. I dag er det ti her, rekorden er 21. Antallet varierer fra gang til gang, fordi noen er bortreist eller har annet ærend denne kvelden, sier hun. Pågangsmotet er stort. En deltager kom en gang med fatle etter en operasjon, men strikkingen hadde hun ingen problemer med. Hekling er den andre store aktiviteten på klubbkveldene, men andre teknikker benyttes også, som brodering, gimping og toving. Det lages både klær og pynteting. håper på nye midler

Fra boligbyggelaget har de to ganger fått fondsmidler til å arrangere kurs. Blant annet har de hatt besøk av eksperter på nåletoving. Drønnesund sier at klubben vil søke om midler på nytt. Et stort ønske er en felles tur til Rauma Ullvarefabrikk, for å lære mer, få inspirasjon og for å kjøpe garn. – Det er kjekt at vi har lykkes i å få i gang handarbeidskvelder, sier Drønnesund, glad for at klubben er like vital i dag som ved starten for seks år siden. Ikke rart, siden lederen står på pinne for at hver tredje mandag i felleslokalet skal være en berikende stund for alle som er glad i tradisjonsrikt håndarbeid. ••

Praten går lett rundt bordet. F.v Åse Gjerstad, Hillborg Stegestrand og Else Karin Tangen.

Primus motor Turid-Iren Drønnesund har for anledningen en ekte ullgenser på seg!

Flott hekleteppe er snart fullført av Ingeborg Braute.

God jul og godt nyttår! Ønskes alle våre lesere og forbindelser.

HILSEN BOMAGASINET OG RINGBOMAGASINET

tema: aktivt bomiljø

Gode bøker er mat for sjelen!

Start en lesesirkel Har dere tenkt på å starte en lesesirkel? Kanskje dere allerede har en, men er usikre på hvilken bok dere skal lese neste gang? Liv Gade er en bokinspirator. myriam h. bjerkeli

Gade har fartet land og strand rundt for å spre det som ligger hennes hjerte nærmest. Leseglede. Også for beboere i borettslag som vil dølge fellesskapet en god bokopplevelse gir. – Bare den siste uken har jeg holdt fire bokforedrag, forteller hun, – rundt omkring i hele Vestfold. I tillegg har jeg en 20 % stilling hos Norli i Sandefjord, men nå før jul blir det mye mer enn det. som en rus

Og enten det er snakk om små grupper i private hjem, eller store forsamlinger med flere hundre tilhørere, den lille dame leverer hver eneste gang. Med et sprudlende vesen og et overskudd leverer hun bokanbefalinger på en måte som tidligere var ganske så uvanlig i det normalt langt mer trauste litteratur-Norge. På mitt spørsmål om hun ikke blir sliten, både nikker og rister hun på hodet. – Det er klart det kan bli mye, men det å jobbe med bøker gir meg energi. Spesielt de private foredragene jeg holder, de er uformelle og veldig hyggelige. Venner møtes, og selv om jeg er der på jobb, blir jeg ofte også en del av vennegjengen. Vi diskuterer litteratur, og om vi ikke nødvendigvis alltid er enig, så er det spennende og lærerikt å høre andres synspunkt. På gode foredrag er det akkurat som energien bytter plass. Jeg gir mye, men får også veldig mye tilbake. Hun ler. – Det er nesten som en rus!

byttet tall med bokstaver

Når man møter den engasjerte damen og hører henne snakke om bøker, er det vanskelig å se for seg at hun har jobbet i bank det meste av livet. Men i 2000 fulgte hun hjertet, og siden har det handlet om bøker, bokhandel og foredrag. Det første året hadde hun fem foredrag, de siste årene over 100. – Før var det mest næringsliv, skoler og bibliotek, forteller hun. – Men de siste to årene er det også blitt mange private foredrag. Vennegjenger, naboer, vinklubber, feiringer. Her om dagen ble jeg leid inn som 50-årspresang, det var skikkelig kult å bli gitt bort i gave! Hun ler. – Det var avslappende, spennende og lærerikt, og veldig hyggelig. Slike kvelder gir påfyll, undring og masse leselykke! går aldri til sengs alene

Gleden ved å lese er selvfølgelig en nødvendighet i jobben hennes. Hun leser flere hundre bøker i året, og anbefaler selvfølgelig bare noen få videre, de bøkene hun virkelig liker. – Jeg leser mye, det har jeg bestandig gjort, sier hun og viser meg sitatet som er brodert på den fargeglade kjolen hennes. «En bokelsker går aldri til sengs alene.» – Jeg har 12 forskjellige kjoler som jeg bruker på foredragene mine, forteller hun. – De er spesiallaget til meg av Kjolegalskap i Larvik, og alle

har et bokrelatert sitat brodert inn. For meg så er det å lese livsnødvendig. Vi lever i en digital verden, og nettopp derfor tror jeg alle trenger tid i stille ettertenksomhet, ro til å utvikle seg. Og det får vi gjennom bøkene. Aftenposten skrev nylig at «Fred og ro er en luksus.» Jeg er så enig! trangt og godt

Nå før jul, blir det allikevel ikke mye tid til den slags luksus. Private lesesirkler, naboer i borettslag, kollegaer på jobben, næringslivsforeninger, skoler, biblioteker. Liv Gade stiller gjerne opp. Eneste kriterium er at de hun kommer til har en felles interesse for lesing og ønsker seg inspirasjon og tips. – For en tid tilbake var en stor vennegjeng samlet i en ganske liten leilighet, forteller hun. – Jeg fryktet at det kom til å bli veldig trangt og varmt, men isteden ble det helt fantastisk. Det å komme så nær innpå andre litteraturelskere, være med på diskusjonen etterpå, kanskje til og med dele et glass vin, det gir meg en glede som er nesten ubeskrivelig. Hun smiler. – Foredragene mine varer normalt en times tid, og selv om jeg ofte tenker at jeg bør reise rett hjem etterpå dersom ekteskapet mitt skal overleve, så hender det at det er så hyggelig at det blir senere enn beregnet. Bokinspiratoren rekker begge armene i været og jubler. – Jeg bare elsker jobben min! ••

LIV GADEs

Bokanbefalinger Gaven av Ellen Vahr Arv og miljø av Vigdis Hjorth Biter av lykke av Anne Ch. Østby Samlede dikt av Kolbein Falkeid Fie faller av Therese Aasvik Eplehagen av Marianne Storberg To søstre av Åsen Seierstad Dakota Rød av Lene L. Kjølner Syndenes forlatelse av John Hart Lykkejegeren av Jan Erik Fjell

d av

an a a vi y

Reinsdyrfilet OPPSKRIFT

– OVERRASK MED FARGER PÅ TALLERKEN Mat i ulike farger og former gjør det morsommere å spise, sier den spanske proffkokken David Anaya Vidales. siri k. fagervoll ole bjørn ulsnæs

– Ideen min om mat er at det er mange måter å servere på. I stedet for å lage en stor rett på en tallerken, er det morsommere å sette sammen mange små. Nysgjerrigheten og iveren etter å prøve nye ting kjennetegner definitivt David Anaya Vidales. Han tok med seg spanske tapastradisjoner fra Marbeillas solkyst til Norge. I 4 år har han servert norsk tradisjonsmat med tapas-vri på restauranter i Grenland. – Tapas er genialt! Når du setter sammen flere små porsjoner i stedet for èn stor er det enklere å prøve ut nye smaker. Det er morsommere å servere, og de som spiser får flere smaker og mer å snakke om. Spising blir rett og slett morsommere.

Reinsdyr indrefilet • Beter: røde, gule og chioggia Reddik • Kantarell • Ferske urter: timian, rosmarin, ertespire Salt og pepper • Ferske blåbær og rips

SLIK GJØR DU: 1. Forberedelser Start med å gjøre klar betene, lage majones, rødbetekaviar og skum. (se framgangsmåte). Lag skogsbærsaft for sausen: Kok opp rødvin og sukker, tilsett vineddik og kok videre, tilsett så bærene og kok videre 2-3 minutter. Kjør blandingen i blender og sil ut bærsaften. Høvle reddiker i tynne skiver. Børst av kantarell. Legg alt klart i separate skåler. 2. Steking og koking (ca 20 min. før servering) Bærsaus: Kok bærsaften til den reduseres til en tykkere konsistens som passer for saus. Stek indrefiletene i stekepanne med litt nøytral olje på høy temperatur. Salte og

Beter

David liker å leke seg fram til nye måter å bruke èn ingrediens på. Det gir en leken måte å spise på synes han.

pepre. Snu ofte. Skal være rosa i kjøttet, ikke gjennomstekt. Ta pannen til side, og la filetene hvile. Fres opp beter i kasserolle på middels temperatur, og kantareller i stekepanne på høy temperatur. Salte, pepre kantareller etter smak. Skal kun lunkes, ikke gjennomstekes. Ta til side. 3. Presenter din egen matkreasjon på tallerken Bruk egen fantasi og kreativitet. Her er kokkens tips: Pensle majones på en side av tallerken. Start med å legge biter av beter på majoneslinjen, toppes med kantarell og tilslutt rødbetekaviar. Pensle en parallel linje med skogsbærsaus, plasser 4 biter indrefilet, toppes med rødbeteskum på hver bit. Strø noen blåbær og rips mellom indrefiletene. Pynt med fersk rosmarin, timian og ertespiresalat.

BETER I ULIKE VARIANTER Du trenger 3 typer bete: Rød, gul og polkabeter. Spør hos din nærmeste butikk. Beter i forskjellige farger og kuttet i forskjellige former gir stor variasjon. Rødbete: Kok opp lake. Bland 1 dl vann, 2 dl hvit vineddik, 100 gr sukker, 5-6 pepperkorn

mattipset

Tips

Bruk gode kjøk ke Pinsett er et m nredskap!

us Stavmikser. Blen t. Kuleskje. et ypperlig kjøkk der. Sprøyte, er enre her for å lage be dskap. Brukes tekaviar. Ideell også for å pynt e tallerkener, lage fine majone srosetter (kjøpes på apot ek) .

og kok rødbetene i laken til de er møre. Skjær rødbetene i sylinderformede biter. Gulbete: Kutt i terninger, kokes møre, oppbevar i kaldt vann etter koking. Chioggiabeter (også kalt polkabeter): Lag kuler med kuleskje, kokes møre, oppbevar i isvann.

MAJONES, KAVIAR OG SKUM Rødbetemajones: 100 gr majones, tilsett 0,25 dl rødbetelake. Blandes. Rødbetekaviar: 1/2 dl rødbetelake, tilsett 2 gr agar pulver (gelatin), bland og kok opp. Kjøl ned til romtemperatur, hell væsken i en kjøk-

kensprøyte. Imens setter du en beholder med 1 dl solsikkeolje i fryseren i 25 min. Deretter drypper du væsken dråpe for dråpe i den kalde oljen. Rødbeteskum: 1/2 dl rødbetelake, 5 gr Lecite pulver (kjøpes på nett), varmes opp til 60-75 grader. Bruk stavmikser for å lage luftig skum. Det ser tøft ut, og smaker også fantastisk.

RUSLETUR I GAMLEBYEN I BERGAMO Bergamo i Nord-Italia er en by som byr på langt mer enn man rekker over på en helg, så denne gangen har vi valgt oss Citta Alta. middelalderbyen som klumper seg sammen på et høydedrag ved foten av Alpene. myriam h. bjerkeli

Bergamo består av to hoveddeler, en øvre -og en nedre bydel, Citta Alta og Citta Basso. Den nedre bydelen ble utviklet på 1900-tallet, og er en moderne bydel med museer og trendy utesteder side ved side. Den øvre bydelen, Citta Alta er omgitt av et forsvarsverk fra 1600-tallet, og er det historiske sentrumet i Bergamo, ofte kalt Gamlebyen. Det går hyppige busser mellom Nedre by og Gamlebyen, i tillegg til taubanen, som er billig, rask og enkel.

og turister, lett å drømme seg tilbake til den gangen det gamle var nytt. Her ligger kafeer, delikatesseforretninger, bakerier og grønnsakhandlere. Italienske damer klaprer over brosteinen på høye stiletthæler, nyforelskede par svermer på torvet, de mange turistene fotograferer. Fra pizzabutikken siver det ut liflige duft av pizza man kan nyte til lunsj, gjerne sittende i en dyp vinduskarm. klokketårn

brostein

Når man rusler gjennom de brosteinlagte gatene er det, til tross for strømmen av fastboende

Hjertet i Gamlebyen er Piazza Vecchi og Piazza delDuomo. Her finner du blant annet Campanone, et stort klokketårn fra 1200-tallet,

biblioteket, Bibliteca Civica, som ble bygget av venezianerne i 1594, den enorme løvefontenen, et minne fra de 370 årene republikken Venezia hersket over byen, og den fantastiske kirken Basilica Santa Maria Maggiore, datert så tidlig som 1137. historiske spisesteder

Vil man skeie ut med en større lunsj eller middag kan man velge mellom flere historiske spisesteder, bla. Caffè del Tasso Caffè som har vært møtested for både opprørere og adelige i mer enn 500 år, og den kjente restauranten Taverna Colleoni dell' Angelo, som nok også

reisetipset

Fakta Bergamo er hovedstaden i provinsen Bergamo, som ligger i Lombardia-regionen i det nordlige Italia. Byen ligger der sletten Posletten slutter og Alpene begynner, ca. 50 km nordøst for Milano. Gamlebyen i Bergamo, «città alta», er omgitt av en 5 km lang bymur fra 1600-tallet.

Reise Ryanair flyr direkte fra Norge til Bergamo. Ellers flyr både SAS og Norwegian til byen Milano. Flytid er ca 3 timer.

Se & gjøre er den dyreste i gamlebyen. På vei gjennom de trange bygatene er det nesten obligatorisk å kjøpe med noen av byens spesialiteter, lokalt produsert finskåret skinke, en bit parmesanost eller kanskje en pose med tørket steinsopp. Valgene er mange, gamle Bergamo har det meste.

Castello San Vigilio. Her kan du nyte en kopp kaffe eller et glass vin, rusle rundt på borgplassen eller rett og slett la deg imponere av den fantastiske utsikten over byen og den flate, fruktbare Po-sletten, med Alpene i bakgrunnen. eldste outlet

taubane

Øst i Gamlebyen finner du Monasteri di Sant'Agostino e Fara og fortet La Rocca med Museo Storico. Rusler du langs Via Colleoni til Piazza Mascheroni og videre bort til Piazza Cittadella, vil du finne en taubane som bringer deg til Bergamos høyeste punkt,

Alt er en kort og normalt ganske billig flytur hjemmefra. Tar man en ekstra dag og besøker Europas største og Italias eldste Outlet, Serravalle Designer Outlet, som ligger ca. halvannen times kjøretur fra Bergamo, så kan man sågar kanskje til og med hevde at man tjente penger på helgeturen! ••

Kunstmuseet i Accademia Carrara Piazza Vecchia og Piazza del Duomo Spise på Colleoni & Dell’Angelo Se utsikten over slettene, Alpene og byen fra tårnet Torre del Campanone Spise Casoncelli, en lokal pastarett fra Bergamo Smake på den lokale vinen, Moscato di Scanzo

tanker over kaffekoppen

– På tide å låse inn verdisakene? De fleste av oss liker ikke selgere. Egentlig ikke jeg heller, selv om jeg har drevet med salg i mange år, Og hvis man ikke liker seg selv, så er det kanskje ikke så rart at man ikke alltid er like begeistret for kunden heller? myriam h. bjerkeli / ill: kari mette astrup

Jeg står i messehall A, omringet av håndlagede lys, hagemøbler og badekar. Selv selger jeg safer og våpenskap. En dame i blomstrete bluse går inn blant stålskapene, tydelig klar til å rømme hvis jeg skulle nærme meg. Jeg venter til hun bøyer seg fram og åpner en av skapdørene. Går bort og smiler. – Er det på tide å få låst inn verdisakene, kanskje? Hun skvetter og stirrer på stålskapet, som om hun først nå oppdager at hun står foran tohundre kilo med stål. Hun virrer med hodet og fester blikket på et eller annet bak meg. Jeg snur meg ikke, jeg vet hva hun ser på. Hun ser på ingenting. De ser bestandig på ingenting, det er bedre å se på ingenting enn på meg. Jeg går et skritt bakover, den ekstra halvmeteren med luft får henne til å senke skuldrene. Så åpner hun munnen. Jeg vet hva hun lurer på. Hadde hun løftet hode ville hun sett skiltet på veggen, der det står «brannsikkert» med store bokstaver. Men hun er ikke typen som løfter hode. – Er skapet brannsikkert? Det er så vidt stemmen når fram. Eller kanskje den ikke når fram, kanskje det bare

er leppene som beveger seg. Jeg har sett de bevegelsene før, så jeg nikker. Og smiler. – Ja visst. Alle skapene her er testet mot brann. Jeg er like lavmælt som henne, hun skakker på hodet og kommer nærmere. – Kjekt til papirer, negativer, sølvtøy du har arvet, smykker du har fått … Jeg stopper og trekker pusten, hun ser ikke ut som om hun har fått særlig mange smykker. – … alt du er redd for å miste. Mormors gamle oppskriftsbok, frimerkesamlinger … – Jeg skriver dagbøker … hvisker hun og ser vekk. – Nettopp! Det er slikt man virkelig savner hvis det skulle begynne å brenne. Gamle minner! For første gang møter hun blikket mitt, øynene hennes er gråblå. Øyehvitten er gulaktig, øyevippene fulle av klumpete mascara. En god selger må alltid se kunden i øynene. En god selger må alltid … Jeg fokuserer på neseryggen. – Jeg begynte å skrive da jeg var ti, mumler hun. – Det er blitt tolv bøker. Ikke det at de er så mye verd, men. Jeg nikker. 12 bøker med kjærlighetssorg,

mislykkede slankekurer og hverdagsproblemer. Og garantert pengetrøbbel, permanenten hennes er hjemmelaget, ingen frisør ville sendt henne ut døren slik. – Jeg er mest redd for brann sier hun. – Det er vel ingen som vil stjele dagbøkene mine uansett. – Nei, det har du nok rett i. Jeg bøyer meg mot permanentkrøllene. – Selv om dagbøker kan være spennende lesning for de som kommer etter deg. Hun skvetter, jeg biter meg i tungen. Hva var det jeg sa? Var det virkelig jeg som sa det? Jeg leter etter blikket hennes, de gråblå øynene flakker. En god selger ser bestandig kunden i øynene, men øynene ser ikke meg. Isteden ser hun for seg barna sine mens de leser om morens første kyss, første samleie. Om farens utroskap, om hennes egne drømmer om naboen. Hun reiser seg opp, lukker safedøren igjen. Hardt. – Nei, jeg tror det får vente. Men takk for titten. Hun går, to dresskledde menn stopper foran det største skapet. Et tonn med stål, på størrelse med en hybel i Oslo. Dressmennene mønstrer meg, blikkene stopper på puppene mine. De glor, jeg sukker. Jeg vet jeg har store pupper, jeg har hatt dem lenge. – Er det på tide å låse inn verdisakene, kanskje? spør jeg. Og smiler. Omsider løsriver de blikket fra genseren. – Nei, vi bare kikker, sier eldstemann. – Ja, jeg ser det, svarer jeg, bare den yngste har skam nok til å rødme. Noen avbryter oss, napper i skjorteermet mitt, en guttunge. – Er det der Franz Jæger fra Berlin? Jeg kikker ned på gutten, forbanner Olsenbanden og uoppdragne småunger. Mens jeg smiler. – Nei, de skapene finnes ikke lenger. – Kan jeg prøve koden? Går det an å høre…? Guttungen skrur allerede vilt på kodehjulet, mens han lytter etter klikkene. Hadde det vært film, ville skapet vært åpent nå. ••

kryssord og sudoku

Kryssord

Vi er inne i årets mørkeste tid, men samtidig en tid med forventning og spenning frem mot julen. Det er koselig å sette seg ned i godsofaen på stuen, og hva er bedre fritidssyssel enn vårt kryssord og sudoku. Tre vinnere av kryssord får fem Flax-lodd hver, og i tillegg deler vi ut fem Flax-lodd til tre vinnere av sudoku. Merk konvolutten med Kryssord nr. 4-2016 eller Sudoku nr. 4-2016. Sendes til: TIBE, postboks 473, 6401 Molde

Innsendingsfrist: 15. januar 2017

LØSNING KRYSSORD NR. 3, 2016

Vinnere kryssord: Helen M. Totland, 5537 Haugesund Arnfinn Ellingsen, 3533 Tyristrand Grete Leivdal, 6456 Skåla Vinnere sudoku: Kari C. Tvedt, 4818 Færvik Gerd Bj. Brekka, 3743 Skien Bjørg Rasmussen, 3269 Larvik

Lett

Middels

Jeg har løst det! Fyll ut kontaktinformasjonen din nedenfor og kryss av. Navn

Adresse

Postnr./Sted

kryssord

sudoku

TEST FØR DU VELGER Mange bommer på fargen når de skal pusse opp, gang etter gang. Helt unødvendig, mener fagfolk. bjørg owren/ifi.no

Feilen de gjør er å velge farge direkte ut av et fargekart. Farger er som kameleoner, de skifter farge etter lys og omgivelser. For å unngå overraskelser og skuffelser må fargen testes der de skal brukes. – Både lyset i rommet og fargene på gulvet, møbler, gardiner, lamper og andre ting påvirker opplevelsen av veggfargen, sier malingseksperter. to steg

Kunder anbefales å velge farge i to steg. Det første er å plukke ut aktuelle farger og vurdere papirprøven der den skal brukes – hjemme eller på hytta. Det er viktig å se prøven i det rette lyset. Lyset i butikken er så absolutt ikke det lyset du har hjemme. Når du står igjen med noen få, eller bare én

leverandør

farge, anbefales det å male en oppstrøksprøve. Gjerne på en løs planke eller plate som kan flyttes rundt i rommet. Vurder den i forskjellige lys, både lampelys, dagslys og kveldslys. led - lys er en luring

Årsaken til at fargen må testes under ulike lysforhold er at det er stor variasjon i fargen på lyset. Det kan være varmt eller kaldt, hvitt, blått, gult eller rødt. Led-lys, som mange bruker i dag, gir et veldig kaldt og blått lys. Dette er det viktig å være klar over for å kunne komme nær opprinnelig farge. Hvor mye lys som kommer inn i rommet påvirker også fargen. En farge i en stue med store vinduer, kan se helt annerledes ut i et soverom med et lite vindu. ••

Drømmefargen

For å finne den perfekte fargen for deg, må du teste den først. Her er fargen «slør» fra det nye fargekartet til Butinox Interiør.

Tips!

Mal en planke eller plate som kan flyttes rundt i rommet i den fargen du vurderer.

personlig økonomi

Spare til bolig - er det mulig? Høy boligprisvekst gjør det stadig vanskeligere å etablere seg på boligmarkedet. På landsbasis har boligprisene økt hele 12 prosent det siste året.

Det betyr at gjennomsnittsboligen koster omtrent 350.000 mer i dag enn for ett år siden. Prisen har altså økt om lag 1.000 kroner hver eneste dag det siste året. Da blir det vanskelig å spare til bolig! store forskjeller

Boligmarkedet er imidlertid preget av store regionale forskjeller. Fra fallende priser i Stavanger - til moderat prisutvikling i Agderfylkene, Molde, Kristiansund og Haugesund, høyere i Larvik, Buskerud og Skien, – mens det «koker» i hovedstaden. En boligprisvekst på 21,7 prosent i Oslo det siste året, gjør at gjennomsnittsboligen har steget om lag 2.300 kroner per dag. Med en høy prisvekst er det ikke tilstrekkelig med BSU-sparing på inntil 25.000 i året. Prisveksten løper fra sparingen og det blir økt press på å etablere seg tidlig i boligmarkedet. Faktisk er prisveksten så høy at det blir utfordrende selv å spare inn egenkapitalen, 15

prosent, av prisoppgangen.

stabilisere markedet.

utfordrende

eierlinjen forplikter

Prisveksten noen steder er nå så høy at det har blitt en politisk utfordring, noe boligkjøpere i resten av landet kanskje må lide for. I stedet for å øke tilbudet av boliger tar enkelte politikere, etter anbefaling fra Finanstilsynet, til orde for å begrense og stramme inn finansieringen for boligkjøpere gjennom boliglånsforskriften. Alle ønsker vi en stabil og bærekraftig utvikling i boligmarkedet. Det er derfor lett å forstå Finanstilsynets bekymring for den høye prisveksten. Det finnes likevel mer egnede virkemidler enn å strupe kredittilgangen for førstegangskjøpere og de med normal inntekt. Det bør være et mål at man skal greie å kjøpe en nøktern bolig ved egen normal inntekt, uten at det kreves sterk økonomisk bistand fra foreldre. Tiltak som gjør det lettere og raskere å regulere nye boligprosjekter, samt reduserer byggekostnadene, virker bedre egnet til å

Å fjerne eller innskrenke fleksibiliteten i bankenes utlånspraksis fremstår derimot som en rigid og lite treffsikker løsning. Det finnes tilfeller der låntager gjennom andre kriterier kan sannsynliggjøre en god betalingsevne og dermed ikke burde utestenges fra kredittmarkedet. Å eie en egen bolig er et fundament i den norske velferdsmodellen basert på en bevisst og ønsket politikk. Det er viktig å huske at denne eierlinjen i norsk politikk forplikter. ••

christian f. bjerknes rådgiver, nbbl

jusspalten

UTLEIE VIA AIRBNB I både borettslag og i sameier kan man leie ut boligen sin innenfor visse rammer. Fulltidsutleie via Airbnb og tilsvarende tjenester vil imidlertid ikke være lovlig.

I så vel borettslag som sameier må boligen brukes til boligformål. Noe næringsvirksomhet kan skje i tillegg, men hovedformålet må være beboelse. Dersom bruken kan anses som næringsvirksomhet, for eksempel hyppig korttidsutleie til turister som minner og hotelldrift, vil det være ulovlig. De som bor der bruker ikke boligen som sin bolig, men som et alternativ til hotell, pensjonat eller tilsvarende. lei ut så mye du vil hvis du selv bor i boligen

utleie av hele boligen

Ved utleie av hele boligen er det forskjellige regler i borettslag og sameier. I et borettslag gjelder det såkalte brukereierprinsippet som innebærer at boligen som hovedregel skal bebos av eieren selv. Utleie av hele boligen er et unntak fra prinsippet og kan bare skje med styrets forutgående tillatelse. I noen tilfeller har eier rett til å leie ut sin borettslagsbolig. Det skal likevel søkes styret, men styret kan ikke avslå søknaden med mindre det har en saklig grunn.

Dersom man selv bor i boligen, kan man leie ut ett eller flere av boligens rom så ofte man vil og så lenge man vil. Man behøver heller ikke å søke styret om tillatelse. Man kan følgelig leie ut et rom via Airbnb uten at dette er noe som vedkommer styret såfremt leietakerne oppfører seg bra. Forutsetningen for denne formen for utleie er at man selv bor i boligen mens utleien skjer. Det vil nok også være mulig å leie den ut ved sitt eget kortvarige fravær, for eksempel noen sommerferieuker. ikke lei ut til noen som plager naboene

Dersom man leier ut via Airbnb er man ansvarlig for at leietakerne oppfører seg skikkelig. Har man leid ut til en gjeng unge mannlige briter som arrangerer utdrikningslag i leiligheten, kan man fort få problemer. Leietakernes brudd på husordensregler og andre plikter vil som

hovedregel regnes som utleiers mislighold. Gjør leietakerne skade på eiendommen kan man bli erstatningsansvarlig. Man bør derfor kun leie ut til folk man tror vil oppføre seg på en måte som ikke plager naboene.

til å nekte å godkjenne vedkommende som leietaker. Utleie via Airbnb er derfor ikke særlig praktisk i borettslag med mindre eieren bor i boligen selv mens utleien skjer. I et sameie vil det i utgangspunktet være fritt frem for utleie. Sameier som ligger sentralt i byene kan derfor få flere boliger som bebos av leietakere enn av eierne selv.

Dette gjelder dersom: • Eier har bodd i boligen i ett av de to siste årene, da kan eieren leie ut i inntil tre år. • Eier kan også leie ut boligen ved midlertidig fravær, for eksempel fordi man skal til Danmark og studere i fem år. • Dersom utleien skjer til nærstående, for eksempel en forelder som leier ut til sitt barn. I tilfellene over må styret godkjenne søknaden med mindre den som skal bo i boligen er en kjent misligholder slik at styret har grunn

• Utleie via Airbnb og tilsvarende tjenester vil være tillatt, med mindre omfanget blir så stort at det er å anse som næringsvirk somhet. • Dersom boligen leies ut til studenter fra 15. august til 15. juni og leies ut til turister via Airbnb om sommeren, vil dette anta kelig være innenfor rammene av eier har lov til å gjøre fordi hovedformålet fortsatt er beboelse. Det vil imidlertid være en forutsetning at utleien via Airbnb ikke fører til nevneverdige ulemper for de øvrige beboerne i sameiet. I enkelte sameier det er vedtektsfestet at styret skal godkjenne leietaker. Dersom man har en slik regel kan ikke samtykke nektes med mindre styret har en saklig grunn for det, for eksempel at leietaker er en kjent bråkebøtte. ••

av henning lauridsen advokat, nbbl

Vi utfører oppdrag innen fagene elektro, svakstrøm, tele/data, rør, ventilasjon og blikkenslager. Vi har eget verksted til de tekniske fagene, slik at vi kan spesialtilpasse det meste etter kundens behov. Vi tar oss også av serviceavtaler på alle fag til ditt borettslag/sameie. Kontakt oss for en hyggelig uforpliktende prat!

kontaktinfo

Servicekoordinator: 52 70 29 46 Røransvarlig: 52 70 29 36 Elektroansvarlig: 52 70 29 34 E-post: service.hgsd@applytb.no www.applytb.no

BYGGMESTER

• NYBYGG • REHABILITERING INNREDNINGER OMBYGGING • VEDLIKEHOLD Adr. Longhammarv. 19, 5500 Haugesund Fax 52 70 84 94

Autorisert for Asbestsanering Et av distriktets ledende byggefirma, bygget på fagkunnskap, kvalitet og service.

Ring oss på Tlf. 52 70 84 84 www.sagabygg.no

Bomagasinet

nr. 4, 2016 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

KLARSIGNAL: Teknisk sjef Haakon Torvestad er spent på reaksjonen når HAUBO starter markeds-føring av boligprosjektet nær Sveio sentrum. Kommunen har gitt grønt lys for utbygging i flere trinn.

HAUBO SKAL BYGGE NYTT:

Grønt lys for 50 boliger i sveio Bare en drøy kilometer fra Sveio sentrum skal det nå legges til rette for at HAUBO kan bygge rundt 50 nye boligenheter. Det er første gang HAUBO engasjerer seg på boligmarkedet i Sveio. bjarte amble

LUFTIG: Som skissen viser legges det opp til flere typer boliger, med lekeplasser, fortau og grøntareal. Skisse: Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS.

Hovedutvalg teknisk/næring i Sveio godkjente i november søknaden om detaljregulering for det 39 mål store tomteområdet. Kommunestyret skal ta endelig stilling til utbyggingsplanene i desember, men alt tyder på at prosjektet vil få klarsignal også der. Det private forslaget til detaljregulering har vært ute til offentlig høring, og har også vært til uttalelse hos en rekke instanser, uten særlige kommentarer. Teknisk sjef i HAUBO, Haakon Steen Torvestad, sier at det har vært en god dialog med Sveio kommune om utbyggingsprosjektet, helt fra HAUBO kjøpte området i 2014. Planarbeidet er utført av Arkitektkontoret Brekke Helgeland Brekke AS. Bomagasinet har tidligere omtalt at Sveio kommune selv vurderte å utvikle tomteområdet for boligbygging. Men da HAUBO meldte sin interesse fant kommunen det som en bedre løsning å selge til HAUBO, som en profesjonell boligaktør. Rådmannen i Sveio uttalte den gang til Bomagasinet at det uten tvil ville bli stor interesse for de planlagte boligene, og viste til at 85 prosent av boligbyggingen i kommunen skjer i Sveio sentrum og området rundt Ekrene. steinartjørna

Boligprosjektet har fått navn etter det lille vannet Steinartjørna, som ligger like i nærheten av boligområdet. På andre siden av Paddevegen finner vi det etablerte byggefeltet Fjellstad. På østsiden grenser området til Tjernagelvegen.

SENTRALT: Her ser vi Sveio sentrum til venstre i bakgrunnen. Vigdarvatnet til høyre. Nederste høyre hjørne er ene ytterkant i området som skal utbygges av HAUBO.

Ut fra den foreliggende planen har kommunen godkjent at det totalt kan bygges opp til ca. 50 boenheter. Disse vil fordele seg på vertikaldelte tomannsboliger, og noen bygg med flere eneboliger i rekke. Tomannsboligene er tenkt oppført med en carport i hver ende. Det er akseptert at boligprosjektet kan gjennomføres i flere byggetrinn. – Vi har sammen med arkitektfirmaet lagt opp til et luftig boligområde, med flere leke-

Bomagasinet

plasser og grøntareal, sier Torvestad. – Hva skjer nå videre? – Nå skal vi begynne å detaljplanlegge de enkelte boligene. Men før byggearbeidene kan starte, må hele tomteområdet være tilrettelagt, det vil si ferdig planert med interne veger, fortau, parkeringsplasser, avløpsanlegg og andre tekniske anlegg, sier Haakon Steen Torvestad, som er spent på reaksjonen når HAUBO starter markedsføring av boligene. ••

nr. 4, 2016 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

60 TILLITSVALGTE PÅ STYRESEMINAR I HAUBO:

Viktig skolering av styremedlemmer Tillitsvalgte i boligselskaper støter fra tid til annen på vanskelige juridiske spørsmål. Da er det godt å ha juridisk kompetanse i HAUBO og NBBL i bakhånd. bjarte amble

– Men før vi kan engasjere oss i et spørsmål, må boligselskapet først ha tatt saken opp lokalt med HAUBO, sier advokat Henning Lauridsen, som er advokat og avdelingsdirektør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). I midten av november var han en av foredragsholderne på et styreseminar som HAUBO arrangerte for tillitsvalgte i boligselskapene. Temaene han tok opp var «Styrets kompetanse og rammer» og «Fellesarealer i boligselskaper». Henning Lauridsen sier til Bomagasinet at et av de temaene som noen ganger havner hos juridisk avdeling i NBBL, nettopp gjelder bruken av fellesarealer i boligselskaper. Det kan for eksempel være spørsmål knyttet til plassering av boder, utforming av terrasser eller andre ting som en beboer har satt opp eller ønsker å føre opp. For eksempel kan det gjelde trampoliner, og hvem som har ansvar for at den er forsvarlig montert, og plassert på et trygt sted. Han legger til at det til nå ikke har vært noen erstatningssaker knyttet til uhell med trampoliner, verken i borettslag eller andre boligselskaper. hele landet

Lauridsen forteller at han jevnlig holder tilsvarende foredrag i boligbyggelag rundt om i hele landet. – Det kan bli 25–30 slike kurs årlig, sier han, og legger til at kunnskapsnivået om styrearbeid blant tillitsvalgte han møter generelt er ganske høyt. Likevel kommer det stadig til nye styremedlemmer som trenger opplæring. I foredraget gikk han først gjennom hva som kan defineres som fellesareal, hva en eier

har rett til å gjøre på fellesarealet og hvilken myndighet styret har til å bestemme over fellesarealet og til å regulere bruken av dette. Når det gjelder bygningsmessige endringer opplyste han at det alltid kreves samtykke fra boligselskapet når det gjelder følgende: Tilbygg, terrasser og plattinger. Men også ved mindre tiltak på fellesarealer som markiser, varmepumper og parabolantenner kreves det samtykke. – Krev alltid søknad, men si gjerne ja, var et av rådene Lauridsen ga de frammøtte, samtidig som han orienterte om aktuelle lovbestemmelser for slike saker. viktig rolle i styrene

Administrerende direktør Svend Inge Stueland sier det er viktig for HAUBO å arrangere seminarer som dette. – Det følger et ansvar med det å sitte i styret for et boligselskap, og da er det viktig å være klar over de lover og regler som gjelder for boligselskapet og for styret. Dessuten tror jeg det er greit for styremedlemmer å få møte tillitsvalgte fra andre boligselskaper enn sitt eget, sier Stueland, som mener at Henning Lauridsen er en av de som har best kompetanse på juridiske spørsmål for borettslag og andre boligselskaper i Norge. – Får HAUBO mange forespørsler som dere må gå videre med til NBBL? – De fleste spørsmålene klarer vi å håndtere selv, men noen må vi sende videre til NBBL for avklaring. Når det gjelder relativt enkle saker koster det ikke noe for boligselskapene å få juridisk hjelp fra NBBL. For større saker, som for eksempel krever en juridisk betenk-

ning, kan det derimot bli snakk om et honorar, opplyser Stueland. Han legger til at HAUBO i oktober arrangerte et såkalt forsikringsseminar for tillitsvalgte. Her møtte det ca. 50 personer, som fikk en gjennomgang av totalforsikringen som tilbys boligselskaper. bbl finans i gang

Kundeansvarlig Merete Hauan i BBL Finans var også invitert til styreseminaret, der hun gikk gjennom den nye ordningen etter at BBL Finans i september overtok innkreving av felleskostnadene på vegne av HAUBO. Nyordningen vil blant annet gi de tilknyttede borettslagene full sikkerhet for at pengene kommer inn på deres konto på avtalt dato. Dette innføres fra 1.1.2017. Det vil senere bli gitt et tilbud om såkalte «garanterte felleskostnader» også for frittstående borrettslag og sameier. Slik HAUBO tidligere har informert om vil boligbyggelaget fortsatt stå for utfakturering av felleskostnadene, mens BBL Finans har overtatt oppfølging av ubetalte felleskostnader. Dette er oppgaver som: • Spørsmål fra beboere om innhold i fakturaen • Søknad om, eller spørsmål om, betalings utsettelse • Ivareta rutiner ved forsinket betaling, purringer og inkasso • Ivareta tvangssalg – HAUBO har opprettet et eget valg på sentralbordet som setter beboere i direkte kontakt med BBL Finans ved spørsmål om faktura på felleskostnader, opplyser adm. dir. Svend Inge Stueland. ••

BETALING AV

felleskostnader haubo Selv om BBL Finans nå har overtatt innkreving av felleskostnader på vegne av HAUBO, er det få endringer andelseierne vil legge merke til når de betaler felleskostnadene. For de andelseierne som i dag benytter AvtaleGiro eller eFaktura ved betaling av felleskostnadene, vil det ikke bli noen endringer. Avtalene fortsetter på samme måte. ANSVAR: Det følger et ansvar med det å sitte i styret for et boligselskap. På styreseminaret fikk tillitsvalgte innføring i lover og regler som gjelder for boligselskapet og for styret.

For de som ikke benytter AvtaleGiro eller eFaktura blir det litt endring: Nytt kontonr. er 1503 79 92760 Riktig KID-nr. må benyttes ved alle betalinger Det er ikke lenger mulig å benytte samme KID-nr. flere ganger

 KOMPETANSE: Henning Lauridsen fra NBBL er en av de som har beste kompetanse på juridiske spørsmål for borettslag og andre boligselskaper i Norge.

 INNKREVING: Merete Hauan orienterte om nyordningen der BBL Finans har overtatt innkreving av felleskostnader på vegne av HAUBO.

Kontonr. og KID-nr. vil fremgå av tilsendte fakturaer. Neste gang HAUBO sender ut fakturaer, blir det 2–3 fakturaer (og ikke 6 som før).

Vi anbefaler alle å benytte AvtaleGiro og/eller eFaktura, men minner om at borettslag med INordning ikke kan benytte AvtaleGiro.

Det er opprettet ny konto vedr. overgangen til BBL Finans som gjelder for alle boligselskapene vi forvalter. Det er da ikke lenger sperre for å lage avtalegiro. Vi minner derfor igjen om at de som bor i borettslag med IN-ordning, dessverre ikke kan ha avtalegiro.

Vi anbefaler bruk av eFaktura for dere som bor i borettslag med IN-ordning.

Bomagasinet

nr. 4, 2016 medlemsblad for haugesund boligbyggelag

Telefon 03240

www.haugesund-sparebank.no

Gjennom et årelangt samarbeid har vi vært med å finansiere de fleste prosjektene som HAUBO har igangsatt både for nybygg og rehabilitering. Nå har vi også inngått et samarbeid som gir deg som HAUBO-medlem meget gunstige rentebetingelser med sikkerhet i leiligheten. Skal du kjøpe eller pusse opp HAUBO-leilighet? Ta kontakt med oss - det kan lønne seg!