Lederartikler fra KLØKT KLØKT: Sterias kundemagasin. Utgivelsesår: 2001 til 2011. Målgruppe: Toppledere i Norges 500 største bedrifter + 200 største offentlige virksomhetene. Opplag: 13 000. Redaktør: Anders Lindgren Utgivelsesår: 2001 til 2011. Ant. utgaver: 2 til 3 pr. år.
Kløkt1.01 13.09.01 10:05 Side 3
LEDER
Når kompetanse avgjør I mai i år endret vi navn fra det tradisjonsrike Bull til det offensive Integris. Det understreker dynamikken i it-bransjen når det nå er rykende ferskt at Integris blir overtatt av det franske selskapet Steria. Det er derfor viktig for oss å kommunisere, internt og eksternt, at selv om navn og eiere skifter, er forvaltningen av kompetansen til våre medarbeidere det viktigste. Det er en nyskapning i vår kundekommunikasjon du nå sitter med i hånden: vårt nye kundemagasin Kløkt. Her får du nyttige innspill til omstilling, vekst og økt lønnsomhet i din virksomhet, og god hjelp til å holde deg à jour om utviklingen i markedet. Vi har kalt bladet Kløkt for å signalisere kompetanse og substans. Navnet henspiller også på at vi opererer i Norge som et norsk selskap, selv om de internasjonale båndene naturligvis er sterke. Både i Norge og internasjonalt er Integris inne i en prosess med endring til mer tjenesteorientert fokus. Konsulenttjenester står for en økende del av vår omsetning. Spesielt her i landet har vi en god profil med store tjenestefokuserte leveranser, senest til Skattedirektoratet. Integris har fått ansvar for å forvalte momssystemet i Skattedirektoratet. Dette er et prosjekt hvor vi gjennom hele prosessen har fungert som støttespiller – fra forretningsutvikling til gjennomføring og forvaltning av en kompleks it-løsning. Dette kan du lese mer om inne i bladet. Drift og outsourcing er en av hjørnesteinene i vår fremtidige virksomhet. Kan hende er det både mer hensiktsmessig og mindre ressurskrevende også for din organisasjon å overlate enkelte oppgaver til eksterne krefter. Enten det gjelder outsourcing eller andre av våre tjenesteområder – Integris vil gjerne være din partner. Med vennlig hilsen
Kjell Rusti adm. direktør
03
KL_KT_02.200.zg 28.11.01 07:42 Side 3
LEDER
God service er mangelvare Flere studier viser at brorparten av de kundene som forlater en leverandør gjør det på grunn av manglende kontakt og oppfølging. Service handler med andre ord om å ha gode systemer og rutiner for kundebehandling. Vi opplever en markant økning i etterspørselen etter løsninger for saksbehandling, CRM og kundekontaktsentre. Det er hyggelig, men denne type løsninger blir lett floskler og noe å pynte festtalene med hvis begrepene ikke gis innhold. Det er ledelsens ansvar å sørge for at så skjer og at de blir en del av de målene som settes for virksomheten. Først da blir de troverdige for de ansatte og en realitet for kundene. I USA utgjør servicejobber ca 70 prosent av den totale arbeidsstyrken. I Norge ser vi tilsvarende tall. Det er ikke bare i privat sektor at andelen servicebedrifter vokser. Vi ser en økende markedsorientering i offentlig sektor, hvor vi står overfor formidable oppgaver for å gjøre tjenestene mer tilgjengelige og brukerorienterte. Det paradoksale er at mens servicenæringens betydning øker med hensyn til omfang og andel av verdiskaping, hevder stadig flere at god service er vanskelig å oppdrive. Service handler om å være tilgjengelig og åpen for forretning. Men hvor tilgjengelig er du, hvis din virksomhets datasystemer er ute av drift? Det å være tilgjengelig stiller med andre ord tøffe krav til infrastruktur og systemer. I Integris arbeider vi daglig med denne typen problemstillinger. Noen av de mest avanserte avbruddsløsningene i Norge er utviklet med bistand fra Integris. Det gjelder for eksempel slike aktører som Toll- og avgiftsdirektoratet og Skattedirektoratet. Hvis du som leder er opptatt av servicegraden i din virksomhet og hvordan du skal utnytte moderne teknologi, tror jeg du vil finne mange nyttige ideer og innspill i denne utgaven av Kløkt. God lesing. Med vennlig hilsen
Kjell Rusti adm. direktør 03
KLØKT03_2003_ZG
21-11-03
12:15
Side 3
LEDER
Mange har glemt i-en De siste 30 årene har vi opplevd jevnt økende it-budsjetter og kraftig fokus på it-teknologien. Nå ser vi derimot at budsjettene flater ut, ja, i mange tilfeller blir de faktisk redusert. Mang en bedriftleder har mistet noen illusjoner på veien. Det hersker nå usikkerhet i næringslivet om hva it kan by på av fordeler for den enkelte bedrift. Vi har fått en pause – et pusterom – som mange bruker til å vurdere på nytt it-investeringene som er planlagt for fremtiden. Jeg vil påstå at mye av tvilen på it som strategisk konkurransefaktor kommer av vår fokus på ordet ”teknologi”. Når det er ordet ”informasjon” som er viktig. Mange ville ha godt av å bli minnet om at it står for ”informasjonsteknologi”, og at begrepet informasjon kommer først. Slik bør vi også tenke og jobbe med it. For å si det med Martin Butlers ord: Vår fokus på teknologien kan sammenlignes med en forfatter som anser merket på skriveredskapen som avgjørende for resultatet. Det er lite sannsynlig at det aller nyeste innen pc, eller en dyr merkepenn vil gjøre noen forskjell når det gjelder kvaliteten på det som skrives og tankearbeidet som ligger bak. En it-strategi må ha fokus på organisasjonens behov for informasjon. Først og fremst må it bidra til å redusere salgs- og administrasjonskostnadene, som vanligvis utgjør ca. 30 prosent av totalkostnadene. En stor andel av organisasjonens arbeidsstyrke er involvert i å produsere og behandle informasjon. Det er ingen overdrivelse å si at it til nå knapt har redusert salgs- og administrasjonskostnadene i det hele tatt. Dette må det bli en forandring på. Vi er nødt til å legge hovedvekt på det ene: Å sørge for at absolutt all it-teknologi bidrar til å skaffe, distribuere og utnytte informasjon på en mye mer effektiv måte enn før.
Med vennlig hilsen
Anders Lindgren Kommunikasjons- og markedsdirektør www.steria.no
3
LEDER
Den som lytter Informasjonsteknologi er ingen kjernevirksomhet. It er faktisk mye viktigere enn som så. Det er ikke mulig å forestille seg et bankvesen, helsevesen eller mediehus uten it-løsninger. Ville noe som helst innenfor forsikring, butikk, offentlig administrasjon eller energiproduksjon vært mulig uten? Helt sikkert ikke. Samtidig viser den nye, store it-undersøkelsen som Synovate MMI har gjort for Steria at itsjefene sakker akterut. Utviklingen i næringslivet er nå så rivende at ingen lenger har råd til å la it-avdelingen leve sitt eget liv. Svarene fra over 500 skandinaviske it-sjefer viser at kravene fra forretningssiden bare øker. Det er derfra ideene kommer. Ledelsens behov for stadig mer effektiv drift er bunnløst. I presentasjonen av it-undersøkelsen her i Kløkt peker vi på et uomtvistelig faktum: Itsjefen må bli flinkere til å forstå og ta vare på bedriften han arbeider i. Bare slik kan han overleve i et næringsliv hvor det er selve måten å drive business på – ikke datateknologien – som forandrer seg raskest. Dermed er vi ved en annen sannhet: Ethvert it-prosjekt som ikke gir rom for endringer er dømt til å mislykkes. Hensynet til drift og vedlikehold kan ikke lenger overskygge behovet for nytenkning. I så fall kan virksomheten være ille ute i løpet av kort tid. I en annen artikkel inni bladet kan du lese om hvordan trenden nå har dreid fra at forretningsprosessene har tilpasset seg it-systemene, mot det som kalles Service Oriented Architecture (SOA). Nå er det organisasjonen, prosessene og menneskene som har kontrollen. Virksomheten forlanger hjelp til å velge fleksible, helt integrerte it-løsninger som greier å møte bølgene i markedet. Fortsatt er det ingen ting som fungerer uten it-teknologier. Men vinnerne de neste årene blir dem som mest nådeløst krever noe igjen for sine it-investeringer – og som til gjengjeld er villige til å satse mer på nettopp dem. It influerer alle tenkelige forretningsområder. Derfor må it-sjefene lytte desto mer.
Med vennlig hilsen
Anders Lindgren Kommunikasjons- og markedsdirektør
www.steria.no
3
leder
Dyr likegyldighet Det er blitt mer og mer tydelig for meg: Noen virksomheter klarer å få full uttelling av it-investeringene sine, mens enkelte bedrifter aldri fikser det: Hos dem ser det ut til at it rett og slett er en hindring, noe de ville klart seg bedre uten, bortsett fra de mest grunnleggende systemene – hvis vi setter det hele litt på spissen. Jeg vil våge den påstand at toppledelsens totale ignorering av it og alt dens vesen er hovedårsaken til at så få lykkes på dette området. Der, på toppen av hierarkiet, kan vi også plassere ansvaret for at mange organisasjoner sløser noe enormt med it-ressursene. Min erfaring er, etter mange års kontakt med norske virksomheter, at styret og toppledelsen svært sjelden tar aktivt del i eller viser genuin interesse for informasjonsteknologien og dens muligheter. Dermed blir it aldri sett på som en fullverdig del av organisasjonen, en livsnødvendighet for verdiskapningen – slik det var ment, og slik det er forventet. Og kløften mellom business og it vokser. For at it skal leve opp til forventningene og bidra til virksomhetens vekst og utvikling, må visse ting være på plass: • It må forankres som en del av forretningsstrategien og utviklingsplanene. For at dette skal skje kreves et genuint engasjement helt på toppen av organisasjonen. • Det må være kontinuerlig dialog mellom it-ledelsen og resten av ledelsen. • Organisasjonen må være gjennomsyret av en forståelse for hva den er til for og hvordan man skaper verdier. • Absolutt ingen toleranse for en «oss og dem»-holdning. Problemene burde ikke være så vanskelig å gjøre noe med. Forutsetningen er imidlertid at toppledelsen finner det bryet verdt. Hvis den mener at it er av avgjørende betydning for om virksomheten skal lykkes eller ikke, vil kløften mellom business og it forsvinne. Men – hvis toppledelsen fortsetter å se på it som et nødvendig onde som det er under deres verdighet å engasjere seg i, da kan it-avdelingen fremdeles ha all oppmerksomhet rettet mot it-tekniske anliggender som for eksempel kapasitet og integrasjon. Og kløften mellom business og it vil vokse! Med vennlig hilsen
Anders Lindgren Kommunikasjons- og markedsdirektør www.steria.no
LEDER
En livsnødvendighet Tilpasningsdyktighet er blitt et konkurransefortrinn i nær sagt alle markeder. Stadig flere ønsker å utnytte mulighetene som finnes i ulike itarkitekturer. Utfordringen blir å etablere en it-infrastruktur som passer dagens raskt skiftende virkelighet. Europeiske undersøkelser viser at forretningsprosessene nå forandrer seg syv gangere raskere enn it klarer å følge med. De raske endringene legger et mye større trykk på teknologien enn tidligere. Tiden for en tungrodd og driftskrevende it-infrastruktur er over for godt. En it-arkitektur bør ikke være statisk. Den må utvikle seg kontinuerlig i takt med nye muligheter og krav. Gevinstene er store for den som innfører en godt gjennomtenkt it-infrastruktur. Følgene av en mangelfull sådan er tilsvarende fatale. Start allerede i dag prosessen med å forenkle din egen it-infrastruktur. Sørg bare for at alle fornyelser knyttes opp mot det som skjer på forretningssiden. Først da vil du lykkes i å få ledelsen til å betrakte it som livsnødvendig, og ikke bare som et kostnadssluk som bør tettes igjen. It-verdenen er blitt mer kompleks enn noensinne, til tross for stadig nye teknologiske fremskritt. Valgmulighetene er tilnærmet uendelige, både når det gjelder maskiner, nettverk og applikasjoner. Samtidig stiller brukerne stadig større krav til ytelse og fleksibilitet. Kravene til sikkerhet øker også, ikke minst i forhold til internett. Og den tøffeste utfordringen: Ledelsen krever at it-budsjettene skal reduseres. Fremtidens krav til infrastruktur er en skikkelig kattepine. De aller fleste virksomheter trenger hjelp for å gjøre de rette valgene. Steria har mer enn 40 års erfaring i å bistå virksomheter med å bygge en it-infrastruktur som er kostnadseffektiv, pålitelig og i symbiose med forretningsvirksomheten. En livsnødvendig jobb – i tett samarbeid med kunden.
Med vennlig hilsen
Anders Lindgren Kommunikasjons- og markedsdirektør www.steria.no
3
LEDER
Nå har ledelsen skjønt det Bedriftens relasjoner til kunden er den viktigste konkurransefordelen. Det er noe de aller fleste som driver forretning er enig i. Dette har ført til store investeringer i crmteknologi for å håndtere kontakten med marked og kunder på best mulig måte. Undersøkelser, både her til lands og i Europa for øvrig, har imidlertid vist at investeringene i mange tilfeller var til liten nytte. Servicenivået er like dårlig, og kundene like illojale. Mang en markedsfører og bedriftsleder har begynt å tvile på crm som redningen i et krevende marked. Nå har det imidlertid kommet en analyse fra IDC som burde rokke ved denne tvilen. Etter å ha vurdert en rekke prosjekter, konkluderer analyseselskapet med at vellykket implementering av crm kan gi svært god uttelling. Undersøkelsen viser at inntjeningen varierer fra 16 til 1000 prosent! En roi på 100 prosent betyr at investeringen er inntjent på ett år. 58 prosent av selskapene sier at de tjente inn crm-investeringene i løpet av ett år. 35 prosent brukte mellom ett og tre år, mens åtte prosent brukte mer enn tre år. Utviklingen har sammenheng med at næringslivet i større grad enn før krever at all ressursbruk skal gi gevinst – og at ressursbruken skal være knyttet til forretningsstrategien. Noe som selvfølgelig også gjelder crm-investeringer. Dette har ført til at ethvert it-initiativ følges med argusøyne av ledelsen. Endelig, må det være lov å si. For manglende oppfølging fra ledelsens side er ofte forklaring på at så mange crm-investeringer går i vasken. Det vanlige har nemlig vært at etter at ledelsen har godkjent prosjektet og budsjettene, har den overlatt jobben til it-avdelingen. Flinke folk, sikkert, men med liten eller ingen kompetanse når det gjelder markedsføring og det å ivareta kunderelasjoner utover det rent tekniske. Det skal mer til enn å montere utstyr og installere software for å få en fornøyd kunde med fornøyde kunder. Det har vi i Steria for lengst tatt konsekvensen av. Steria er din rådgiver og diskusjonspartner når du vil bedre relasjonene til dine kunder. Til ledelsen har vi tre gode råd: Følg opp, følg opp, følg opp! For kunderelasjonene er bedriftens viktigste konkurransefortrinn.
Med vennlig hilsen
Anders Lindgren Kommunikasjons- og markedsdirektør www.steria.no
3
LEDER
Virtuell eller virkelig? Who cares? Mens stadig flere trekkes inn i virtuelle verdener, oppholder seg i timevis på chatten og i avanserte nettsamfunn, har virtualiseringen av it i næringslivet helt motsatt effekt: Aldri før har de ansatte vært så tilstede som nå. På Reuters.com ble det nylig lagt ut en nyhet om at politiet i Amsterdam hadde arrestert en møbeltyv. Ikke akkurat en verdensnyhet, hvis du ser bort i fra at møblene var stjålet fra medlemmer i det finske nettsamfunnet Habbo, og at den slemme mannen hadde brukt tyvgodset til å møblere sitt eget virtuelle hjem. Dette er bare nok et eksempel på hvordan den virtuelle virkeligheten som omgir oss på alle kanter, er i ferd med å gli over i vår egen verden. Skillet mellom virtuell og virkelig viskes ut. Spørsmålet er om vi trenger en klart definert grense? Kanskje er definisjonen av «virtual» som vi finner på Wikipedia: «that which is not real, but displays the full qualities of the real» virkelighet god som noen? Ta for eksempel ni-åringen som logger seg på Penguin Club, sjekker at dyrene hun har kjøpt har det bra, og deretter tilbringer den neste timen med å leke sammen med de påloggede vennene sine. For egen del er jeg ganske sikker på at hun er relativt lite opptatt av om hun oppholder seg i en virtuell verden eller ikke. Og jeg er tilsvarende overbevist om at mannen som ble millionær på å selge våpen i World of Warcraft, bryr seg lite om hvor pengene kommer fra, bare de er ekte. Det beste eksemplet er kanskje vanlige databrukere i bedrifter over hele verden. For første gang i it-historien kan de nå fokusere på det de skal gjøre, i stedet for å lete etter programvare som mangler, restarte maskiner som henger seg eller lure på hvor den oppdaterte informasjonen egentlig er lagret. Så da blir spørsmålet: Hvem gidder å bry seg om hva som er virtuell virkelighet, når den er like virkelig som den virkelige?
Med vennlig hilsen
Anders Lindgren Kommunikasjons- og markedsdirektør
www.steria.no
3
KLØKT02.2003
10.06.03
10:38
Side 3
LEDER
Ledelsens absolutte ansvar De aller fleste med et reflektert forhold til det å drive forretning, konkluderer med at bedriftens – og ikke minst ledelsens – relasjoner til kunden er den viktigste konkurransefordelen. Det har i sin tur ført til store investeringer i CRM-teknologi og avansert utstyr for å håndtere henvendelser fra kunder på en bedre måte. Det store spørsmålet er imidlertid om investeringene har gitt ønsket effekt. En undersøkelse som nylig er gjennomført i Storbritannia av konsulentselskapet Rainier viser at servicenivået er blitt dårligere, uansett bransje. Detaljhandelen kom verst ut, og epost ser ut til å trekke det hele ned. Bare 16 prosent av henvendelsene denne bransjen fikk via epost ble besvart. Det er et paradoks at detaljhandelen fortsatt holder denne kanalen åpen for kundene. Det er ingen grunn til å tro at forholdene er så mye bedre hos oss. Flere nye kundeserviceundersøkelser her til lands bekrefter trenden fra Storbritannia. Og forklaringen er ikke vanskelig å finne. Etter at ledelsen har godkjent budsjettene og vedtatt implementering av CRM, anser den seg for ferdig med jobben og overlater resten til it-avdelingen. En avdeling som normalt har liten eller ingen kompetanse når det gjelder markedsføring og det å ivareta kunderelasjoner utover det rent tekniske. En undersøkelse The Database Group gjennomførte i Storbritannia viser at årsaken til manglende suksess med CRM er fravær av engasjement på styrenivå. Det understreker til fulle hvor høyt opp i organisasjonen det er nødvendig å følge det operasjonelle arbeidet etter at bedriften har tatt i bruk teknologien. I Steria har vi for lengst tatt konsekvensen av at det skal mer til enn å montere utstyr og installere software for å få en fornøyd kunde med fornøyde kunder. Steria er med deg hele veien, fra idé til realisering. Vi hjelper deg med å kartlegge nå-situasjonen, utvikle strategi, implementere løsning, bygge kompetanse og følge opp tiltak. Vi kan i tillegg ta ansvaret for å drifte hele eller deler av løsningen. Steria er din rådgiver og diskusjonspartner når du vil bedre relasjonene til dine kunder. Og til ledelsen har vi ett råd: Følg opp hele tiden, for kunderelasjonene er bedriftens viktigste konkurransefortrinn. Med vennlig hilsen
Anders Lindgren Kommunikasjons- og markedsdirektør www.steria.no
3
LEDER
Det usynlige limet Vi er nå vitne til den største omstillingsprosessen i norsk næringslivs nyere historie. Tusen- og hundrevis må gå, mange permitteres og bedrifter legges ned, ikke bare i Norge, men over hele verden. Noen bedrifter klarer endringsprosessen med glans. Andre mislykkes totalt og mister sine beste medarbeidere – og deretter sine beste kunder. Hvorvidt du lykkes med å mobilisere troppene til omstilling, handler i stor grad om evnen til å kommunisere. Vil du skape glød og engasjement for prosjektet, er det ikke nok å arrangere århundrets kickoff, hvor sjefen holder sin vante preken om at «nu skal alt bli så meget bedre», og ledelsen lanserer nok et internt slogan av typen «Sammen er vi best». Du får kanskje opp stemningen der og da, men når hverdagen kommer, vil de fleste fortsette i sitt gamle tenke- og handlemønster. Står du overfor kravet om endringstiltak, er det noen kommunikasjonsprinsipper du er nødt til å følge. Det viktigste er å presentere fakta åpenhjertig og klart, selv om nyhetene er dårlige. Mange forsøker å gå rundt grøten, og bruker ordene «kanskje» og «hvis» så ofte at usikkerheten bare øker. Hvis du ikke makter å formidle målene bedriften har og hvilke utfordringer dette betyr for den enkelte, er det vanskelig å lykkes. Målet i enhver endringsprosess må være at bedriften klarer å tilfredsstille kundenes behov og krav på en bedre måte. Gjør den det vil den også tilfredsstille eiernes krav til inntjening på sikt. God kommunikasjon er ingen trylleformel, bare godt, gammeldags lederskap og å snakke med grasrota. It-bransjen befinner seg kan hende på bunnen. Det er resultatet av generelle nedgangstider i verdensøkonomien. Men noe positivt kommer det ut av harde tider: vi blir tvunget til nytenkning. Og når vi i Steria ser inn i krystallkulen, er det ikke bare et dystert bilde som dukker opp. Tvert imot. Det er flust med muligheter. It er samfunnets usynlige lim, og kommer til å ha den rollen i uoverskuelig fremtid.
Med vennlig hilsen
Anders Lindgren Kommunikasjons- og markedsdirektør 3
LEDER
Delt kunnskap er makt Scienta potenta est er et gammelt latinsk ordtak som betyr «Kunnskap er makt». Det er noe de fleste av oss har hørt gjennom hele livet. Mange av oss lever fremdeles i troen på at kunnskapshamstring er veien til suksess. Men dette er gårsdagens tankegods. I en verden som spinner raskere enn noensinne og et samfunn der utviklingen går så raskt som nå, og der de enorme informasjonsmengdene er i ferd med å kvele oss, er informasjon og kunnskap mer enn noen gang ferskvare. Det nytter ikke å hamstre og ruge på kunnskap, da råtner den. Skal holdbarheten forlenges må informasjonen deles, revitaliseres og brukes. Først da kan den fortsette å gro og utvikle seg. For å si det litt banalt: Kunnskap er som gjødsel, den må spres for å gjøre nytte. Det å dele kunnskap, erfaring og ferdigheter er en naturlig prosess og har vært en del av vår menneskelige væremåte til alle tider. Det er på denne måten yngre generasjoner har overtatt eldre generasjoners viten og ferdigheter. Det er slik håndverk er holdt i hevd gjennom århundrer. Det burde vi huske på. Glem utrykket «Kunnskap er makt». Erstatt det heller med «Delt kunnskap er makt». Det har vi gjort i Steria, og derfor foregår det en ustrakt kunnskapsutveksling mellom oss og våre kunder. Hver eneste dag lærer vi noe nytt. Hver eneste dag lærer noen noe nytt av oss. Vi slutter aldri å lære eller dele det vi lærer. Å dele sin kompetanse på denne måten er ganske uvanlig i vår bransje – og sikkert også på mange andre fagområder. I det gamle Kina var det lenge bare noen få, store mestre som behersket legekunsten. Så kom det pålegg fra keiseren om at flere skulle læres opp, slik at flere kunne få glede av den medisinske kunnskapen. Vismennene adlød, men pakket budskapet sitt inn på en så komplisert måte at svært få skjønte innholdet. Vi ser noe av det samme i it-bransjen i dag. Man kompliserer for å gjøre kunnskap mindre tilgjengelig og beskytte sitt eget kunnskapshegemoni. I Steria tror vi det er mer å vinne på åpenhet og fri kunnskapsdeling enn å være restriktiv og vanskelig. Vi tror at skal du få noe fra dine kunder, må du også være villig til å gi noe. Velkommen til denne utgaven av KLØKT og en lærerik opplevelse.
Med vennlig hilsen
Anders Lindgren Kommunikasjons- og markedsdirektør
ØMERKE ILJ T M
Alle uttalelser i bladet står for intervjuobjektenes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Sterias eget syn. 1
ISSN: 1502-8313
0
Dersom du har ideer og innspill til bladet, send en e-post til: al@steria.no
Redaksjonell tilrettelegging: Edit Communication AS Grafisk design/layout: Tank Grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Ketil Jacobsen
24
Kløkt publiseres to ganger i året, og distribueres til kunder og utvalgte målgrupper av Steria. Opplag 13 000.
Ansvarlig redaktør: Anders Lindgren Markeds- og kommunikasjonsdirektør, Steria AS tlf. 22 57 57 64, mobil 416 33 084 epost: al@steria.no
Tryk
64
Kløkt utgis av: Steria AS Postboks 2 N-0051 OSLO tlf. 22 57 56 00 faks 22 57 59 60 internett: www.steria.no
ksak
Steria er et av de 10 største it-konsulentselskapene i Europa med 19 000 medarbeidere i 16 land, inkludert 460 i Norge. Selskapet er børsnotert i Frankrike og omsatte i 2009 for 13,7 milliarder. Hovedtjenester er: Rådgivning, systemintegrasjon og drift.
www.steria.no –
3
LEDER
Tilpasningsdyktighet Næringslivet verden over er i dag prisgitt store og raske endringer. Hele bransjer og industrier gjennomgår forandringer, omskapes og gjenoppstår i ny drakt. Og så å si ukentlig blir vi presentert for ny teknologi med muligheter som overgår våre fantasier. Å drive forretning i dag er et kompleks og mangesidig samspill mellom ustoppelige endringskrefter i et konstant skiftende landskap. Under slike omstendigheter holder det ikke at ledelsen i en bedrift er utstyrt med klarsyn og allvitenhet. Man behøver ikke å være profet for å utøve godt lederskap. Det som kreves i dag er fleksibilitet, tilpasningsdyktighet og evnen til rask læring. Ved å studere historien over tid utpeker det seg trender og hendelser om tydelig har vært med på å forme dagens samfunn. I denne utgaven av Kløkt ser vi blant annet nærmere på seks megatrender som vil påvirke de enkelte bedriftene i fremtiden. Jeg er overbevist om at disse trendene har stor innflytelse – ikke bare som abstrakter som historikere vil skrive om hundre år fram i tid, men som reelle utfordringer vi ikke kommer utenom. Det er snakk om en utvikling som vil endre forutsetningene som alle bedriftsledere arbeider under i dag. All endring er krevende. Få virksomheter har i dag planer for hvordan de skal tilpasse seg disse megatrendene. Mange har mer enn nok med å gjennomføre mindre endringsprosjekter, hvor overføring av kompetanse er alfa og omega. Les mer om Sterias rammeverk for kompetanseoverføring i prosjekter. Steria er en kunnskapsbasert organisasjon. For å lede an i et høyteknologisk marked er vi nødt til å være i front innen nytenkning og utvikling. Og det er tilpasningsdyktigheten som avgjør. Som Darwin sa: «Det er ikke den sterkeste som overlever, heller ikke den mest intelligente, men den best tilpasningsdyktige».
Med vennlig hilsen
Anders Lindgren Kommunikasjons- og markedsdirektør
Kløkt utgis av: Steria AS Postboks 2 N-0051 OSLO tlf. 22 57 56 00 faks 22 57 59 60 internett: www.steria.no Kløkt publiseres to ganger i året, og distribueres til kunder og utvalgte målgrupper av Steria. Opplag 13 000.
Ansvarlig redaktør: Anders Lindgren Markeds- og kommunikasjonsdirektør, Steria AS tlf. 22 57 57 64, mobil 416 33 084 epost: al@steria.no Dersom du har ideer og innspill til bladet, send en e-post til: al@steria.no
Redaksjonell tilrettelegging: Edit Communication AS Grafisk design/layout: Tank Grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Ketil Jacobsen Alle uttalelser i bladet står for intervjuobjektenes regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis Sterias eget syn. ISSN: 1502-8313
Steria er et av de 10 største it-konsulentselskapene i Europa med 19 000 medarbeidere i 16 land, inkludert 460 i Norge. Selskapet er børsnotert i Frankrike og omsatte i 2009 for 13,7 milliarder. Hovedtjenester er: Rådgivning, systemintegrasjon og drift.
www.steria.no –
3