DAtASPråkEt
Til far
Snikksnakkeriet i it-bransjen I 2007 er det vanskelig å føre selv en dagligdags samtale uten å ty til begreper fra it-verdenen. Men de nye teknologienes språk gjør det ofte vanskeligere enn det trenger å være. Og hvorfor greier vi ikke å snakke mer norsk? Kontakt i Steria: Anders lindgren – al@steria.no
«Er Vi På NEtt»? Spørsmålet var rettet til Peter Hidas. Det fikk seniorkonsulenten i Gartner til å stusse et øyeblikk. Hva var det samtalepartneren hans mente? – «Vi er da på nett!» tenkte jeg. «Vi utveksler jo eposter hele dagen». Så gikk det opp for meg at det han egentlig spurte om, var: «Skjønner vi hverandre?» Samtalen var et helt klassisk eksempel på ordenes nye betydning, mener Hidas, som er overbevist om én ting: – De fleste nye begreper stammer fra teknologenes verden, ikke minst it-teknologenes. Faget deres utvikler seg så fort at man dessverre aldri kan være sikker, når den andre nikker til faguttrykket du nettopp brukte: Du kan ikke vite sikkert at dere snakker om den samme tingen. Kanskje den du snakker med
har en litt annen oppfatning av ordet? Eller kanskje vi snakker rett forbi hverandre? sier Peter Hidas, som mange også kjenner som fast kommentator i Computerworld. Kløkt har alliert seg med Hidas, universitetslektor Gisle Hannemyr på Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og informasjonsdirektør Anders Lindgren i Steria. Vår vandring inn i it-bransjens språklandskap viser at det er minst fire sære sider ved ord og terminologi.
1. DEt AltOMfAttENDE ANglOSPråkEt Engelsk dominerer it-språket totalt. – I mange tilfeller har vi ikke noe ord som umiddelbart lar seg tbruke i norsk oversettelse. Eller vi tror ikke vi har det, sier Gisle Hannemyr. I så fall bruker vi det engelske ordet. Eventuelt vrir vi det til noe som kan bøyes på norsk. Han nevner eksemplet med «proprietær».
Det betyr oftest at en produsent ikke lar andre få ta del i sin teknologi. – En proprietær i ordets gamle, norske betydning er jo en godseier. Jeg prøvde meg med «godseierteknologi», men det slo aldri gjennom. De som prøvde seg med «datalefse» som oversettelse av «floppydisk» vant heller ikke fram. Folk tok det som en vits. Jeg bruker konskevent verdensveven for World Wide Web. Men 99 av 100 sier web, og databladene skriver bare det ordet. Ifølge Hannemyr er hovedproblemet at de nye begrepene kommer så fort, og at det er så mange av dem. – Språkrådet gjorde tidligere noen forsøk på fornorsking. Det foregikk på den måten at man satte seg ned og prøvde å komme opp med norske ord for de nyeste engelske. Men folka som satt rundt bordet var i mange tilfeller
www.steria.no
9
ikke domeneeksperter. De var ikke spisse nok på området. Derfor kom de opp med rare ting som «skjermpilot», i stedet for det alle i dag kjenner som mus. Jeg har vært borti norske bøker der forfatterne har brukt de fornorskede ordene de har fått fra Språkrådet. Dessverre måtte jeg ofte stoppe lesningen. Språket ble komplett uforståelig for meg, sier Hannemyr, og fortsetter: – Jeg tror at fornorsking av dataord må være basert på et levende språkbruksmiljø. Ellers blir den en begrenset suksess. I verste fall ender vi med at nordmenn begynner å kjøpe utenlandske håndbøker selv om det finnes norske om samme emne. Det er et tankekors.
systemer på, slik at du bruker akkurat så mye ressurser som du faktisk trenger. Alternativet er å reservere nok til toppbelastningen allerede i utgangspunktet. Navnevalgene de to har gjort har med merkebygging å gjøre, akkurat som i andre bransjer. IBM har innarbeidet sitt begrep. Det betyr at ingen andre kan eller vil plukke det opp. En annen side ved eielysten kommer til syne i Microsofts overgang fra Windows til Vista, mener Hidas. – Alt må ha et navn. Grunnen til at Vista ble valgt, er at generiske begreper – altså fellesnavn – ikke lar seg registrere som varemerker. Ordet Windows er en hybrid mellom den
Fornorsking av dataord må være basert på et levende språkbruksmiljø. 2. HVEr PrODUSENt Sitt SPråk Ethvert selskap i it-bransjen ønsker a) å bli eiere av sine egne begreper og b) at begrepene havner på alles lepper. Alle har i prinsippet sjansen til det, siden vi snakker om selve innovasjonsbransjen i verden. Likevel kan ikke de kommersielle aktørene bare bestille plass i folks bevissthet. Peter Hidas mener at «On Demand» er et godt eksempel. – Det er et begrep som IBM har lansert og lagt sin elsk på. Hewlett-Packards navn på samme slags produkt er Adaptive Enterprise. Det handler i begge tilfeller om måter å styre 10
www.steria.no
engelske betegnelsen på en helt vanlig ting, og et varemerke. Vista er derimot ikke et engelsk ord, men en pseudo-latin som det er enklere å ta eiendomsretten over. Peter Hidas er mest fornøyd når enkeltprodusenter ikke greier å sikre seg retten til et navn eller begrep. Det betyr at it-folket kan gjøre seg nytte av dem i fellesskap. – CRM – Customer Relationship Management – var et begrep som slo gjennom for et tiår siden. Opprinnelig var det et universitetsfenomen som Gartner Group plukket opp veldig tidlig. ERP er et annet akronym som har slått
an: Enterprise Resource Planning. SCM, Supply Chain Management, er et tredje eksempel. På norsk kaller vi det leveransekjeder. Begreper som slår gjennom på tvers av leverandørpakker har betydd mye. Det har dannet seg enhetlige markeder rundt dem – som crm-markedet. Testen på at ordene har fått feste er at ingen prøver å erstatte dem. Begrepene er der – og vil være der – så lenge det er behov. Det samme kan du si om ord som internett, intranett og ekstranett.
. SPråkjålEbUkkENES bEitE Ingen bransje er fri for en dugelig andel jålebukker. Det er ikke bare politikere som liker å
HVOrDAN SkriVEr Vi DEt? • Hvordan skrives og bøyes alminnelige ord i it-bransjen? I det offentlige skriver de fleste ikt (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), private virksomheter skriver it (informasjonsteknologi). I prinsippet er innholdet det samme, mener våre kilder. Og it er best, siden all informasjonsutveksling forutsetter kommunikasjon. • Datapressen går foran og skriver nå konsekvent epost uten bindestrek, og internett med liten forbokstav. Språkrådet har foreløpig ikke godkjent disse skrivemåtene. • Forkortelsesord kan skrives både med store og små bokstaver: PC eller pc. I bøyd form bruker du alltid bindestrek: pc-en.
DAtASPråkEt
OrD Ut Og OrD iNN Dataord kommer og går. Vi ba ekspertene våre vurdere hvilke ord og begreper som er gårsdagens, dagens og morgendagens. HElt UtE Cyberspace Desktop publishing Floppydisk iNNE i DAg 3G Mellomvare Offshoring Open Source Virtualisering Vista WIMAX WLAN
pynte seg med tomme og til dels ubegripelige ord. It-bransjen elsker det, konstaterer informasjonsdirektør Anders Lindgren i Steria. Han tror drivkraften bak ordgyteriet har med et salgsbehov å gjøre: – I denne bransjen føler man at alle budskap må «selges». Har du noe å si, nytter det ofte ikke bare å informere. Som avsender har du ansvar for å få mottakerne til å tenne på budskapet, og deretter handle ut fra det. Lindgrens oppskrift på god kommunikasjon er «enkel, direkte og lett forståelig». – Dessverre er drømmen og virkeligheten nokså forskjellig hos mange it-aktører. Uforståelig sjargong er ofte selve varemerket i en profesjon som vår. Hans personlige favoritt er «teknisk mumbojumbo». Med det mener Lindgren it- og konsulentbransjens ustoppelige produksjon av bokstavforkortelser, som regel på tre eller fire bokstaver. – Dersom du greier å forklare hva ti eller flere av de følgende forkortelsene betyr, får du sannsynligvis jobb hvor du vil i it-verdenen. Dessverre tror jeg de færreste kunder er i stand til å slå følge, sier Lindgren, og lister opp: 1to1, ADSL, ASP, B2B, B2C, B2M, BPR, CRM, CTO, DHTML, DSDM, DVB, ERP, FMCG, GSM, HRM, HTML, HTTP, IKT, IP, ISDN, ISO, ISP, ISV, JINI, JIT, LIS, MSF, MSP, NAS, OLAP, PUPM, SAN, SGI, SGML, SHTML, SQL, STB, TCP/IP, TCO, URL, uyiio, VAS, W2K, WAP og www. – I en ideell verden skal mottakeren aldri behøve å lure på hva saken gjelder. Slik sett kan
vi fastslå at it-verdenen ennå er et stykke unna det fullkomne, fastslår Anders Lindgren, som også ser hvor vanskelig det er å fornorske: – Norske språkfolk hadde en oppfinnsom oversettelse av «Business process reengineering», som var et stort begrep for noen år siden. Men «omlafting» falt ikke i god jord. Ordet led samme skjebne som «kringlasting» – forsøket på å oversette «podcasting».
iNNE i MOrgEN Governance – på norsk: styringsmodeller SOA – Service Oriented Architecture
Et like vellykket prosjekt er det Ericsson-initierte Blåtann – et begrep som alle omfavnet straks det ble lansert. Bluetooth/Blåtann-teknologien for trådløs kommunikasjon har lånt navnet fra Harald Blåtann. Han var Danmarks
Testen på at ordene har fått feste er at ingen prøver å erstatte dem. . SPråkEt fOr AllE Noen sider ved den nye teknologien i verden ser likevel ut til å ha formidabel appell, også språklig. Språkforskerne og alle andre mennesker over 30 undrer seg over SMS-språkets gjennomslagskraft, med setninger som «How R U?» og liknende forkortelser, avsluttet med smilefjes og klemz. Apple-konsernet har gjennom snart tre tiår bevist at det lar seg gjøre å selge høyteknologi ved hjelp av verdens enkleste ord. Apple og Beatles-selskapet av samme navn har riktig nok hatt sine kontroverser, men logoen til dataselskapet er nesten like kjent som Coca-Colas. Mac er en forkortelse for Macintosh, en epletype. De ulike iPod-produktene – pod betyr blant annet ertebelg – har avstedkommet en hel ordbok. Det er godt gjort av en produsent å gjøre liten «i» til et varemerke, og nå kommer iPhone.
andre konge, fra 958 til 987. Det sies om ham at han hadde svært god kommunikasjon med omverdenen, og var flink til å få stridende parter til å samhandle. Derfor ble Blåtann valgt som kodenavn for prosjektet da det startet i 1998. Bluetooths interesseorganisasjon – som selv ikke lager noen produkter – bruker kongens initialer HB som bumerke. Selvfølgelig i runeskrift. – Uansett hvor enkle navn vi velger å bruke på de stadig nye teknologiske fremskrittene våre: Jeg er overbevist om at enhver må følge godt med i timen. Det er ofte eneste sjanse til å forstå begrepene som fortløpende blir laget, sier Peter Hidas, og tilføyer: – Ellers er du ikke på nett. TEKST: lArS AArøNÆS ILLUSTRASJON: tANk DESigN
www.steria.no
11