KLØKT01.2003
31.03.03
14:33
Side 6
OFFENTLIG SEKTOR
Sju spørsmål om it og det offentlige Uten informasjonsteknologien ville ingen ting fungert – heller ikke i det offentlige Norge. Men utnytter staten og kommunene teknologien godt nok?
Kontakt: anders.lindgren@steria.no
Bruken av informasjonsteknologi står sentralt i arbeidet med å effektivisere og heve kvaliteten i offentlig sektor. Flere statsråder har frontet behovet for mer satsing på disse områdene, ikke minst Ansgar Gabrielsen i Nærings- og handelsdepartementet og Victor D. Norman i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Det offentlige har oppnådd mye, men forhåpentlig er det mye ugjort ennå. – Det er it-bransjens store utfordring at den ikke er noen bransje lenger, sier Truls P. Berg, leder i Den Norske Dataforening. Informasjonsteknologien er nå blitt fundamentet i alle bransjer. Derfor ville det ikke vært noen dum idé å ha en egen it-minister. – Norges egen it-sjef? – Ja, en som samordner og legger forholdene til rette, sier Berg. Det er den rollen statsminister Bondevik har i dag. Samordning er det naturlige ansvaret for øverste leder. Kan han ikke gjøre det sjøl, må han sørge for at det legges vekt på det i det departementet som tildeles ansvaret for itsatsing. I dette tilfellet er det Ansgar Gabrielsen. Han eier planen som heter eNorge 2005. – Vi har advart og sagt at den planen er for lite ambisiøs, sier Berg videre. Det er ikke nok at vi er like gode som EU-gjennomsnittet. Skal vi være attraktive i en global kunnskapsøkonomi, må vi være bedre. Mye bedre. Ellers blir eNorge 2005 fort til «bNorge 2005». Vi har bedt Truls Berg og Per Morten Hoff i 6
www.steria.no
IKT Norge om å svare på sju spørsmål om IKT og det offentlige Norge. Det første lød slik:
Hvor stort mener du it-potensialet er i det offentlige Norge? Hoff: – Det er svært vanskelig å anslå dette i kroner og øre. Men det er hevet over tvil at potensialet er meget stort. Tenk bare på offentlig service. Jeg tror vi knapt har sett starten på den virkelige it-revolusjonen i offentlig sektor. Berg: – Hvis du kan måle potensialet i kilometer, så har vi ennå ikke tilbakelagt de første hundre metrene. Dét gjelder ikke bare offentlig virksomhet, men også privat. Min uærbødige påstand er at vi har brukt over 20 år på å investere i infrastruktur og grunnleggende teknologi. Vi er fortsatt ikke flinke til å høste gevinstene. Husk at de ofte er ekstra store i det offentlige, fordi vi snakker om store brukergrupper.
du kommer til et nytt behandlingspunkt. Sykehusene ser også ut til å ha dårlig oversikt over logistikkfunksjonene. Dessverre tror jeg en del andre etater ikke er stort bedre. Berg: – Jeg har ei solskinnshistorie: Statens innkrevingssentral i Mo i Rana har fått det til. Den er eksempelet på at en offentlig etat kan hente inn mange hundre millioner i ekstra gevinst, ved å bruke moderne teknologi – fordi de samtidig har passet på å samordne på tvers av ulike registre. De henter data fra skatteregisteret, vognregisteret, aksjeregisteret og flere. Kommer du inn som skyldner i systemet deres, kan du være sikker på at innkrevingssentralen ender opp med penga. Systemintegrasjonen gjør det mulig. Men effektivitet og produktivitet må jobbes fram. Det må være noen som er villige til å blåse i hornet og si at «dette skal vi jobbe med» og «dette er målet vårt».
På hvilke områder innen det offentlige ser du de største mulighetene for effektivisering?
Hva anser dere som den største hindringen for å realisere gevinsten, og hva kan vi i tilfelle gjøre for å bli kvitt dette hinderet?
Hoff: – Det er enormt mye å hente i helsevesenet. Sykehusene driver i dag forferdelig tungvint. Har ett sykehus valgt sin løsning, så kan du være helt sikker på at nabosykehuset velger en helt annen. Jeg har selv opplevd hvor katastrofalt dårlig it-systemene i helsevesenet fungerer. Tenk hvor mye tid og ressurser som går med til å legge inn data på nytt hver gang
Hoff: – Et av Norges største problem er manglende evne til å ta affære. Det er for mange småkonger innenfor de ulike etatene, som på død og liv skal ha sin egen løsning. Jeg tror også at mange frykter for jobbene sine og derfor stritter imot effektivisering. Men erfaringene tilsier at det ikke blir så mange færre jobber på kort sikt, men det kan bli andre funksjoner. Statsråd Norman er
KLØKT01.2003
31.03.03
14:34
Side 7
på riktig spor: Han er den første som har forsøkt seg med helhetlig tenkning. Jeg håper at prosessen gis kraft og ressurser. Berg: – Jeg er fascinert av helhetsperspektiver. At man ikke tenker hvert departement for seg, men samordner og integrerer. I USA, etter 11. september 2001, opprettet de et nytt virksomhetsområde: hjemlandssikkerhet. Hovedbiten i dette er at de kobler sammen offentlige registre. Drivkraften er å avdekke sammenhenger som er viktige for USAs indre sikkerhet. Det er flaut at en person som har fått avvist sin asylsøknad likevel kan ta flysertifikat i Florida – og så gjøre det han gjorde.
– eNorge 2005 kan fort bli til «bNorge 2005». TRULS BERG
I en mer fredelig sammenheng er det viktig å se på de offentlige systemenes effektivitet. For eksempel: Hvor mange ganger skal du som norsk borger taste inn informasjon om hvor du bor og hva barna dine heter? Hvor mange steder skal du melde flytting? I Dataforeningen organiserer vi på tusenvis av it-profesjonelle. Mange av dem arbeider i det offentlige. De sitter på uendelig mye kompetanse. Det offentlige er for lite dyktig til å samordne seg over fylkes- og
I følge Truls P. Berg, leder i Den Norske Dataforening, er ikke itbransjens noen bransje lenger. It er nå blitt fundamentet i alle bransjer. Han mener derfor vi hadde trengt en it-minister.
KLØKT01.2003
31.03.03
14:34
Side 8
OFFENTLIG SEKTOR
departementsgrenser. Dermed blir kompetansen utnyttet for dårlig, og verdifull informasjon ikke brukt. Den visner på rot.
Hvordan vurderer dere status på bruk av informasjonsteknologi til kvalitets- og servicefremmende tiltak i dag, sammenlignet med andre land? Hoff: – Her har vi mye å hente, svært mye. Jeg har sett en del på hva de gjør i England, på UK-online. Engelskmennene har greid å samle all offentlig informasjon og service i én portal. Venner av meg i England – som ikke jobber i it-bransjen – er over seg av begeistring. Også i Norge skjer hyggelige ting. Se bare på selvangivelsen, som stadig flere sender via nettet. Dessuten har Norge i dag verdens mest effektive system for skatteinnkreving, og dét kommer iallfall fellesskapet til gode. Her har vi faktisk en potensiell norsk eksportartikkel. Jeg har også sett interessante pilotprosjekter. For eksempel har Nærings- og handelsdepartementet en meget bra løsning for elektronisk saksbehandling.
enhver endring er det en iboende redsel for at den vil medføre – nettopp – endringer! Det er naturlig å peke på Finland, Irland og England når du spør hvilke land som har «fått det til» innenfor IKT. Men ser du litt nedi materien, har vi egentlig lite å skamme oss over. Noen fylker og kommuner har gjort imponerende arbeid. Det er også skjedd mye bra på helsesektoren, som er kommet langt i å integrere informasjons- og kvalitetssystemer. Disse instansene er kanskje ikke flinke nok til å fortelle hva de har prestert. Og pressen er kanskje altfor flink til å finne det som er gærent med nyvinningene.
På hvilke områder i det offentlige Norge ser du størst potensial for kvalitetsheving og bedre service ved bruk av informasjonsteknologi? Hoff: – Jeg mener at to sektorer burde utpeke seg – det er helsesektoren og Aetat. Berg: – Jeg har ikke lyst til å svare på det direkte. Jeg ser et stort potensial for bedre kundeservice – et begrep jeg synes er riktig, sjøl om vi snakker om det offentlige. Det som begrenser servicen har likevel bare ett navn, både i offentlig og privat sektor. Jeg
Fordums dataskandaler i offentlig sektor holder ennå en klam hånd rundt mange beslutningstakere. PER MORTEN HOFF
Kommunene har veldig mye å hente. Halden, Oppdal og Alta har vist vei. Innbyggerne i for eksempel Oppdal er kjempehappy med at de kan søke om barnehageplass elektronisk, eller følge byggesøknaden sin fra start til mål. I kommuner som Bærum, Asker, Røyken og andre samarbeider de om regnskapsføring og datakjøring. De sparer betydelige summer, samtidig med at tjenestene blir bedre. Berg: – Som så ofte ellers: Norge ligger ikke i front, men er heller ikke den dårligste gutten i klassen. Problemet er at vi vet hvor vi vil, men vi har ikke lett for å sette full fart. Lyspunkter finnes: Utdanningsportalen var et bra initiativ fra Kristin Clemet. Når innføringen av portalen ble utsatt, har det å gjøre med at lærerne ikke var helt sikre på den. I 8
www.steria.no
snakker om «manglende kreativitet». Det er viktig å dyrke skaperevnen, og å kunne trekke sammenligninger til dem som har lykkes. Vi må ha evnen til å spørre «kan jeg bruke noe av dette?»
Hvilke eventuelle hindringer ser du for å ta ut effekter – hva skal til for å ta dem ut? Hoff: – Jeg tror fordums dataskandaler i offlig sektor ennå holder en klam hånd rundt mange beslutningstakere. Vi må tore å feile. Det kan lønne seg å starte med mindre pilotprosjekter, framfor å måtte skape verden helt på nytt hver gang. Verden går jo framover. Både leverandørene og kundene har lært. Jeg har dessuten noen gratis tips til det offentlige: At de ikke gir fra seg kontrollen
over prosjektene, slik de gjorde da det gikk galt. Og: Hold kontinuitet! Jeg tror ikke det fører noe godt med seg å starte forfra hver gang man har kommet litt skjevt ut. Ha god kontroll med eksterne konsulenter, vær hele tiden klar over målet. For it er aldri noe mål i seg selv. Berg: – Mer enn noe annet: Manglende kreativitet. I Norge har vi en tendens til å være fornøyd med status quo. Vi er ikke flinke nok til å søke fornyelsen – hvis vi mener at «det bestående er godt nok». Kall det gjerne manglende innovasjonslyst.
Hvilke ønsker har dere for det offentlige når det gjelder informasjonsteknologi? Hoff: – IKT-næringen har aldri bedt om særfordeler. Vi tror at næringsnøytralitet er viktig, men det opplever vi faktisk ikke i dag. Kompetanse blir beskattet langt hardere enn kapital. Skattesystemet har ikke fått med seg at vi er i ferd med å forlate industrisamfunnet og å gå over i kunnskapssamfunnet. Da må også rammebetingelsene for kunnskap og kompetanse henge med. Dessuten vil jeg oppfordre statsråden til å la det offentlige bli en krevende kunde! Hvis vi skal få til vinn-vinn-effekt mellom næringen og det offentlige, må også staten innse at vi trenger en sterk IKT-næring i Norge. Mitt helt konkrete ønske er at regjeringen prioriterer utbyggingen av bredbånd. Det vil bety enormt for sysselsetting og nyskaping i distriktene, samtidig som borgerne kan få en helt annen offentlig service. På lengre sikt er jeg overbevist om at det offentlige vil tjene på det. Berg: – Jeg kommer fra leverandørsiden. Mange medlemmer i Dataforeningen arbeider i det offentlige. Kompetansemessig har vi nå fått mange andregangs og tredjegangs kjøpere. Da begynner det å hjelpe. Men fortsatt er innkjøperne for lite flinke til å se etter fordelene. De ser for mye på pris, isolert fra alt annet. Mye kan bunne i manglende samforståelse. Det vil alltid være feil hvis kjøper eller selger sitter med mye mer kompetanse enn motparten. Effektiv it-utnyttelse handler alltid om å bygge opp mer kompetanse. Bedre itløsninger er resultat av en evig prosess. TEKST: LARS AARØNÆS FOTO: BO MATHISEN
KLØKT01.2003
31.03.03
14:34
Side 9
IKT Norge og Den Norske Dataforening Per Morten Hoff er generalsekretær i IKT Norge. Truls P. Berg i Divine Nordic leder Den Norske Dataforening. Hoffs IKT Norge er IKT-næringens interesseorganisasjon. Den teller for stort og smått av IKT-selskaper i Norge. Den Norske Dataforening har i dag over 14 500 medlemmer. Den er et frittstående forum av og for it-profesjonelle og avanserte it-brukere. Foreningen er langt på vei det samlende fagmiljøet for utøvere og brukere av it-fagene i Norge.
STRATEGI FOR IKT I OFFENTLIG SEKTOR 2003-2005
– Et av Norges største problem er manglende evne til å ta affære, mener Per Morten Hoff. Det er for mange småkonger i de ulike etatene, som på død og liv skal ha sin egen løsning.
Administrasjonsminister Victor Norman la den 18. februar fram dokumentet «Strategi for IKT i offentlig sektor 2003-2005». Strategien prioriterer tiltak som skal bedre datautveksling på tvers av offentlige etater, og mellom det offentlige og private, for å oppnå en mer effektiv forvaltning og bedre tjenester for brukerne, fremgår det av Arbeids- og administrasjonsdepartementets pressemelding. Det skal opprettes et eget organ for å koordinere innføring av elektronisk signatur (PKI) og for å sikre samtrafikk mellom ulike private og offentlige løsninger. Det skal etableres pilotprosjekter som vil gi grunnlag for eventuell utvidelse til andre deler av offentlig sektor. IKT-strategien er en delstrategi i regjeringens helhetlige eNorge 2005-plan.
www.steria.no
9