Portfolio Andrea Nymoen 2019
PERSONLIG INFORMASJON
Andrea Vandsemb Nymoen f. 20.06.1995 Carrer d`elkano 69, 08004 Barcelona andrea.vn95@gmail.com +47 91382261
SPRÅK
Norsk - morsmål Engelsk - flytende Spansk - B1 nivå
UTDANNING 2018/19 2015-2020 2014/15 2011-2014
Escola Tècnica Superior d’Arquitectura de Barcelona Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo Designinstituttet, Oslo Mailand Videregående skole, Lørenskog
ARBEIDSERFARING Juni/juli 2018 2015-2018 2012-2015 2011
PROGRAMMER
Praktikant Lillestrøm Arkitekter Butikkmedarbeider Habitat Torggata, Oslo Deltidsansatt McDonalds, Kjeller Assistent Protector Forsikring, Oslo
Mye erfaring: Autocad Rhino Photoshop InDesign Vray
Noe erfaring: Revit ArchiCad 3DS Max Illustrator
RĂĽdhus i Larvik
4
Middelhavshagen
12
Langbakken 22 La Ciutadella
28
Asylmottak
40
Kontemplasjon
42
Kirkeveien
44
Larvik rådhus Skoleoppgave 2. år, Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo Kurs: Offentlig bygning År: vår 2017 Veiledere: Hans-Kristian Haugen og Kaja Poulsen Samarbeidspartnere: Runa Rørvik Haanæs
4
B
A A
B
Ved hjelp av mursten, tre og lysgårder har vi forsøkt å skape et rådhus med en innbydende og behagelig atmosfære. Vi har ikke fokusert på å utvikle et nyskapende konsept, men heller å skape et rådhus hvor de små detaljene står i fokus. Vi har prøvd å forme så mange fine, små og unike situasjoner som mulig, uten å miste en helhetlig stemning i bygget. Alvar Aalto sin bruk av ulike materialer som tre og murstein har gitt oss mye inspirasjon, som vi har tatt
med oss inn i prosjektet. Vi har ønsket å skape et inkluderende rådhus, som Larviks innbyggere har lyst til å besøke. For å invitere Larviks befolkning til å bruke rådhuset har vi gitt bygget et utstillingsområde og flerbruksrom. Rådhuset har en konstruksjon som er svært tilstedeværende i den arkitektoniske opplevelsen av bygget. Konstruksjonen består av bærende vegger i teglstein, både diafragmavegger og geometrisk forsterket skallmurvegger. 5
Plan 1. etg
Konstruksjonen er ikke helt lik i de tre etasjene. I første etasje bærer mur- og betongvegger hullbetongdekker. I andre- og tredje etasje bærer murvegger, kjerner i betong og limtresøyler store limtredragere som holder oppe dekkene og taket.
B
A A
B
6
Plan 0. etg
B
A A
B
7
Plan 2. etg
Snitt A-A
8
Snitt B-B
9
Detalj snitt B-B
10
I sentrum av rådhuset er det et stort utendørs atrium. Dette atriet er et oppholdssted for både politikere, byråkrater og Larviks øvrige befolkning. På varme dager åpnes dørene til atriet opp, og den offentlige kantinen trekkes ut i den friske luften.
kring i kontorlokalene. Disse bringer mer luft og lys inn i kriker og kroker av bygget. Lysgårdene går over to etasjer og kobler sammen kontorlokalene i første- og andre etasje ved å gi de ansatte mulighet til å ta en liten prat og pause med hverandre.
Atriet gir også lys til bygningen fra innsiden, slik at rommene skal få frisk luft og dagslys. I tillegg til det store atriet er tre mindre lysgårder plassert rundt om-
Rådhuset har en sentral hovedtrapp i tre og murstein som bryter ut i det store atriet. Trapperommet er formet som en halv sylinder med et dobbeltkromt 11
hvelv i toppen. Trappen går over tre etasjer og strekker seg over taket. Det er god plass i trappen til stoler, planter og samtaler. Trappen har tre store vinduer. Ett i toppen av hvelvet som slipper inn lys fra over taket, og to smale høye vinduer på hver sin side av repoene.
Middelhavshagen Skoleoppgave 3. år, Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo Kurs: Work/live År: Vår 2018 Veiledere: Tone Selmer Olsen Nominert til: ”fremragende bruk av betong eller mur” AHO 12
Fasade øst
Mitt prosjekt handler om å skape en bygning som tilbyr noe til byggets brukere, men også til resten av byen. Det skal være et bygg med mulighet for ulike kontortypologier, og et sted man oppsøker for fin utsikt, rekreasjon og eviggrønne omgivelser. Bygget har to deler, en indre kjerne og et ytre fasadelag. Den indre delen er veldig enkelt utformet for å kunne være så fleksibel som mulig. Dette blir
den mer private delen av bygget, hvor bedrifter som trenger større og mindre kontorlokaler kan leie seg inn. Den andre delen av bygget er en forlengelse av de grønne områdene rundt Børsen og Grev Wedelsplass. Parken utenfor dras over bygget og skaper en halvklimatisert, offentlig sone. Her vil det til en hver tid vokse planter hentet fra middelhavsklimasoner, slik som for eksempel sitrustrær, eukalyptus og oli13
ven. Denne sonen blir et tropisk tilbud til byens innbyggere, og gir området 14 nye dekar med parkområder, som er omtrent like stort som Birkelunden.
A B
A
B
Plan A
14
Plan B
15
Snitt A-A
16
Snitt B-B
17
18
Snitt detalj A-A
19
Snitt detalj B-B
Sortplan
20
Situasjonssnitt
Østsiden av byggets vertikale hage vil møbleres med benker, stoler og bord. Her kan man komme på våren for å se på plantene som blomstrer, eller på vinteren for å få en liten følelse av et varmere klima. I de ulike etasjene vil man kunne ha forskjellige plantefamilier og slekter, og valget av planter vil variere blant annet ut i fra solforhold og vanningsbehov. Dette blir et sted som både gir et tilbud til byen, men som også er med på å skape et bedre inne-
klima på arbeidsplassen. På vestsiden av bygget er hagesonen litt smalere, og denne vil ha en litt mer privat karakter, hvor de som arbeider i bygget kan ta lunsjen sin, møte kolleger eller bruke som en alternativ arbeidsplass. Konstruksjonen til bygget består av et bjelke-søylesystem i betong. Dette gjør det mulig å henge kar ned mellom bjelkene i hagesonen. Disse fylles med jord og gir mulighet til å gro større 21
planter. I kjernene vil det også fraktes vann opp og ut i dekkene, som igjen føres ut i bedene i den halvklimatiserte sonen. I bunnen av karene ligger vanningssystemet som gjenbruker vannet som blir brukt i bygget, samt oppsamlet regnvann. Plantekarene er synlige i fasaden, og vises som buer i ulike størrelser og dybder.
Langbakken Skoleoppgave 3. år, Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo Kurs: Byplanlegging År: Høst 2017 Veiledere: Tone Selmer Olsen og Halvor Ellefsen Samarbeidspartnere: Amalie Heirsaunet og Runa Rørvik Haanæs
22
B
B
Vi mener den multifunksjonelle byen har rom for hele næringslivets dynamikk. Denne tankegangen har vært viktig for oss gjennom hele prosjektarbeidet og har påvirket hvordan vi har sett på en mulig utvikling av Langbakken Industriområde i Ås. Vi har sett at området har mulighet til å utvikles videre både som industriområde og som boligområde. Å tilrettelegge for ulike typer næring i en by vil skape
et heterogent samfunn. Da vil man få forskjellige lokaler i byen, forskellige typer folk som jobber og bor der, og man vil kunne tilby innbyggerne flere ulike ting. Siden Ås vil ha en betydelig befolkningsvekst de kommende årene er det viktig å legge til rette for dette ved å skape nye boliger og arbeidsplasser. Langbakken Industriområde er et område med en del småskala industri og 23
næringer. I stedet for å flytte næringene og rive lokalene for å etablere et nytt boligområde har vi valgt å ta vare på disse. En utvidelse av NMBU med veterinærhøyskolen vil kunne skape fremvekst av industrier i sammenheng med universitetet. Behovet er ikke bare kontorlokaler, men også lokaler som kan romme alt fra verksteder til hydroponiske dyrkingsrom.
Snitt A-A
24
Snitt B-B
25
26
Situasjonsplan
Vi bestemte oss for at vi ville beholde de byggene som allerede fantes på området, og heller endre programmene i bygget om det ble nødvendig. Derfor har vi kun fjernet strukturer fra tomta som enten var telt, eller parkeringskur.
rådet enn det som er idag. Derfor har vi etablert flere nye industribygg i mellomrommene mellom de eksisterende industribyggene langs togskinnene. Disse to kombinert lager en kontinuerlig støyskjerm langs hele tomta.
Follobanen går langs tomten i vest, og idag fungerer de eksisterende industribyggene som lydskjerm. I fremtiden ser man for seg at toget vil gå mange ganger i timen, og vil gi mer støy til om-
Langs denne lydskjermen legger vi også den eneste veien som går igjennom området. Det finnes industrier på området idag som er avhengig av bil og tilgjengelighet til vei. 27
Disse vil bli flyttet langs denne veien om de ikke ligger der fra før. Viktigst for oss var det å skape et område som var aktivt og hvor det var plass til mangfold både innen folk og industrier.
La Ciutadella Skoleoppgave 4. år, Escola Tècnica Superior d’Arquitectura de Barcelona, ETSAB, UPC Kurs: Co-living År: Høst 2018 Veiledere: Josep Ferrando Samarbeidspartnere: Nina Marlow
28
Denne oppgaven startet med å skulle utvikle et konstruksjonsprinsipp som kunne danne rom i ulike størrelser. Vårt prinsipp gikk ut på å ha en søyle bestående av fire mindre søyler. I krysset mellom disse søylene kunne man spenne bjelker, vegger eller glass, alt etter behov. Disse fire mindre søylene kunne også dras fra hverandre for å skape mindre rom inne i de ulike leilighetene.
Vi lagde to ulike leilighetstypologier hvor den ene består av fire mindre leiligheter som bare inneholder det mest nødvendige, mens oppholdsrom og større kjøkken ligger i samme etasje og deles med andre beboere. Den andre typologien var en større og mer komplett bolig.
29
Sortplan
Plan 1
Plan 1
Plan 2
Plan 2
30
Plan 2
Plan 3
Plan 1
Plan 4 and 5
Plan 2
Plans 1:200
31
Section D-D
Section D-D
Snitt D-D
Section E-E
Section E-E
Snitt E-E
E
E
Sections 1:200
D
E
tions 200
E
D
D
32
D
Section A-A
Section B-B
Section A-A
Snitt A-A
Section B-B
Snitt B-B
Section C-C
Section C-C
Sections 1:200
Sections 1:200 C B A
33
C B A
C B A
C B A
34
Snitt detalj
leilighet type 1
leilighet type 2
35
36
37
38
Vi lagde to bygg hvor de øverste etasjene besto av de ulike leilighetene, mens de nederste var forbeholdt fellesarealer som flerbruksrom, verksteder og kjøkken, samt arbeidsplasser og klasserom. I byggene er det tre atrier som forsyner de ulike leilighetene med dagslys.
Disse atriene brukes ogsĂĽ sammen med vertikale trappe- og heiskjerner som en del av kommunikasjonen i gjennom byggene. Byggene ble plassert med hensyn til eksisterende linjer i situasjonsplanen. Byggene skulle ikke fortsette som en del av Barcelona by og dens spesifikke byplan, men som bygg i en park i enden av byen. 39
Asylmottak Skoleoppgave 1. år Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo Kurs: Asylmottak År: Vår 2016 Veiledere: Christine Petersen, Jonas Gunerius Larsen og Torunn Golberg 40
Jeg ønsket igjen å lage et mottak som ikke stengte flyktningene inne fra resten av byen, men som kunne åpne seg opp og invitere til interaksjon og relasjonsbygging. Jeg lagde en konstruksjon basert på vinkler i limtre som skulle fungere som rominndelere og holde taket oppe. Taket var et kassettak for å tåle de store spennene og for at man skulle kunne åpne opp i det og lage atrier. I bygget ønsket jeg å bruke skyvedører
for at man skulle kunne åpne opp alle rommene og bruke de som større samlingsrom når det var ønsket. Sengene som var festet på hver sin limtre-vinkel i sovesalene skulle kunne klappes opp, slik at rommet kunne brukes som mer enn bare sovesal. Når alle skyvedørene var lukket ville bygget ha flere sovesaler og separate kontorer og spisesal, med muligheter for å gå ut i atriene eller uterommene som oppsto i fasadelivet. Når man åp41
net opp alle skyvedørene ble bygget mye luftigere og man kunne bevege seg fritt igjennom hele bygget. Ved å åpne dørene ble det også en mye mer glidende overgang mellom ute og inne.
Kontemplasjon Skoleoppgave Designinstituttet, Oslo Kurs: Rom for kontemplasjon Ă…r: VĂĽr 2015 Veiledere: Eivind Eide
42
I denne oppgaven ønsket jeg å lage et kontemplasjonsrom med plass til flere, samtidig som det gir mulighet for å være alene? Bygget skulle gi en følelse av avskjerming og distanse fra omverdenen og fungere som en oase i hverdagen og slik skape et rom for kontemplasjon og ettertanke. I prosjektet valgte jeg å legge vekt på naturlig belysning gjennom kiler og hull i vegger og tak. Dette fordi mye direk-
te sollys kan være forstyrrende, og jeg ønsket ikke at temperaturen i rommet skal bli alt for høy. Derfor er det heller ikke montert inn glass i sprekkene, nettopp fordi jeg ønsker en fri strøm av luft igjennom bygget, til tross for den lukkede følelsen rommet gir. Jeg valgte å legge veien igjennom bygget fordi bevegelse får tankeprossessen igang, og det gjør at bygget blir et slags naturlig stopp-punkt på veien hvor man kan koble av og kontemplere før man 43
fortsetter videre. Jeg har valgte å legge vekt på vannet som et element, både fordi vann i seg selv blir ofte sett på som ganske beroligende, men også fordi vannet tar opp igjen bevegelsen som jeg også velger å bruke som et element i bygget.
Kirkeveien Utvidelse enebolig Prosjekt for privatperson 2017
44
Dette var en utvidelse av en enebolig hvor eksisterende veranda ønskes gjort om til vinterhage. Inngangspartiet på boligen skulle også endres for å få et oppbevaringsrom der hvor trappen er idag.
Ønsket med vinterhagen var å få et oppholdsrom med god plass til bøker og planter. Det måtte være utsikt i begge retninger øst-vest og mulighet for å åpne opp for å nå hagen fra begge ender. I vest skulle det også være en overdekt uteplass med skerming mot naboen i sør.
45