Jul i Smaalenenes by Annografen

Jul i Smaalenene

FOTO: HANNE TØFTE

Bilag til Smaalenenes Avis 8. desember 2012

Nissefritt julehus

Hjemme hos Camilla Kobbevik finner du ikke rød julepynt.

● Side 4 og 5

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

NISSETID: Julen er for lengst i gang hjemme hos Thale Wiese. Det tar tid å lage alle nissene til jul.

Skaper naturnisser Thale Wiese (63) fra Hobøl har håndarbeid som livsstil Thale Wieses julenisser er klare for det store julemarkedet på bygdetunet Vestre Bråte i morgen. HOBØL: – Jeg får følelser for nissene mine fordi det tar lang tid lage dem. Alle får sitt helt spesielle uttrykk. Noen er svært blide andre litt mer molefonkne, det vil si litt mer trist eller slukkøret, forteller nissemakeren. I 13 år har hun drevet enkeltmannsforetaket Thale Wieses Søm og Hobby. Hun var den første som ble kåret til årets kjerring på Kjerringtorget; det årlige arrangementet i Hobøl der produktive og kreative kvinner fra Østfold deltar med hjemmelagede produkter. Det skjedde i 2004. Hovedgrunnen til at Thale Wiese fikk prisen var fordi hun benytter naturprodukter. Lin og ull bruker hun ennå. – Det er nærmest blitt kjennemerke mitt. Jeg liker ikke så mye dill og dall. Ting skal være enkelt, fastslår hun.

I kjellerstua

63-åringen har sin arbeidsplass i kjellerstua i eneboligen på Tomter. Der syr hun ut og inn bunader, lager busseruller, nisser og

SJARMTROLL: Julenissene er hjemmelaget fra innerst til ytterst. Det tar mange timer å lage en slik nisse.

nisseklær, engler og dukker. Hun strikker og syr. Nettopp nå holder hun på med votter som hun hakker, forteller hun. – Det er en gammel teknikk som er en mellomting mellom hekling og strikking. Denne teknikken ble mye benyttet i NordNorge fordi vottene var spesielt gode og varme for fiskerne, forklarer hun.

Champisnisser

Thale Wiese viser også frem sine

CHAMPAGNENISSER: Mininissene lages av champagnekorker, og sambygdingene bidrar gjerne med korker etter en fest.

mininisser laget av champagnekorker. – Det hender også at folk på Tomter etter en fest eller et selskap, legger korkene i postkassa mi. Flere vet at jeg lager nisser av dem. – Hvor lenge har du drevet med håndarbeid? – Jeg har alltid drevet med det. Håndarbeid har etter hvert blitt en livsstil. Jeg må alltid ha noe i hendene. Mannen min spøker med det når vi skal på tur med

JULEENGLER: Ingen jul uten hjemmestrikkede og tovede engler, mener kreative Thale Wiese.

bobilen: «Du skal vel ha med deg symaskinen, også Thale», sier han. Men den lar jeg stå hjemme. Derimot er strikkepinnene med. Neste år skal hun ha sin egen juleutstilling. – Det har jeg hvert tredje år. Da åpner jeg huset for folk og setter frem produktene jeg har laget i løpet av året, forteller hun. LISE-KARI HOLØS lise-kari.holos@smaalenene.no 915 46 456

GAMLE TEKNIKKER: Thale Wiese tar i bruk gamle strikketeknikker når hun lager slike votter.

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

Elsker å være på hytta Navn: Tove Jorunn Lund Alder: 53 Yrke: Rammemaker Bosted: Hærland – Det er vanskelig å si hva som er min juledrøm. Man drømmer jo om så mangt. Julen kan være en veldig vanskelig tid for mange. Jeg kjenner noen som har mistet sine kjære. For dem er julen ekstra tung. Julen har mange krav. Alt skal være så vellykket. Og så blir det ikke alltid slik. Min drøm er å ha familien rundt meg. At vi alle er friske, og alle er gode venner. Julen burde være en tid med fred og ro i sjelen i en oppjaget tid. Det er kanskje det jeg drømmer mest om. Fred og ro og nyttårsaften på hytta i Fuglevik. Jeg elsker å være på hytta. Den er min barndoms dal og min barndomsdrøm. Alle feriene ble tilbrakt på hytMIN ta da jeg var barn. Egentlig DRØM var det min bestefar som bygget en liten hytte der for mange år siden. Da pappa tok over, bygget han en ny og større hytte. Nå går kjærligheten til stedet videre til mine unger. Det er godt å tenke på. KARI MIDDELTHON kari.middelthon@redaksjonen.no 416 62 300

329 kr

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

FIRE PÅ JULEGATA

Hva får deg i julestemning?

TOVE GRØNLUND (59), SPYDEBERG: – Når jeg får være sammen med barnebarna mine. Jeg liker også veldig godt å kjøpe julegaver. Det hører med til jula.

ELLEN SCHMEDLING (38), SPYDEBERG: – Jeg får julefølelse av julesanger. Det er ikke noen spesielle som skiller seg ut. Jeg kommer i stemning av alle.

MAGNE MOLLE (63), SKIPTVET: – Når jeg spiser mølje. Ved siden av drikker jeg akevitt.

Pynter til jul – i oktober

Hos Camilla Kobbevik begynner juletreet å drysse allerede i november.

SPYDEBERG: I fjor måtte hun kjøpe hele tre juletrær. For når man pynter juletreet allerede i oktober, da trenger treet avløsning både én og to ganger før julaften. – I tillegg har jo barna hvert sitt juletre på rommet. Det blir en del juletrær, ler Camilla Kobbevik (38). I det lille huset i Løvestadveien i Spydeberg har det vært pyntet til jul siden oktober. Men her finnes verken julenisser eller spor av julerødt. Rosa julestjerner, lilla svibler, brune kongler og grønne furukvister gir huset en noe annerledes og avdempet julestemning. – Jeg klarer ikke rødt, jeg har et altfor høyt tempo i meg! Jeg har så mange ting i huset. Hvis de skulle hatt farge, ville det blitt altfor mye. For meg er gode dufter like viktig som farge. Jeg har ikke tall på antall svibler jeg kjøper før jul, sier hun.

Venter med stjernen

TOM ROGNSTAD (56), ASKIM: – Det må være lukten av julebakst. Favoritten min er en formkake som heter Mor Monsen. Den er veldig god. TEKST/FOTO: KARINA TORBERNTSSON

I stua står treet pyntet med kongler og selvlagde kremmerhus. – Julepyntingen hjelper meg gjennom en mørk høst. Jeg koser meg med å pynte med kongler og telys, sier hun. Noen ting er likevel hellig. – Adventsstjerne og adventslys tennes ikke før den 1. desember, sier hun. Litt nærmere julaften henger hun lilla kuler på treet. Svak lilla, vel å merke. Kun én nisse slipper

LYSER OPP: Tente lys i forskjellige blanke telysholdere skaper stemning i mørketiden.

MINITRE: Et lite grantre er nappet opp og har fått nytt liv som julepynt på kjøkkenet.

SKØYTEPYNT: De gamle skøytene til Camillas far gjør seg godt som pynt på veggen.

inn i stua, en gammel nisse hun har arvet. – Hva med røde dorullnisser og andre kunstverk som barna kommer hjem med? – De får pynte som de selv vil på rommene sine. Der har de røde nisser og juletrær som de får pynte selv. Pynten de kommer hjem med, samler jeg gjerne på et stort fat som vi setter midt på stuebordet. Det er bedre enn å ha én ting her, og en annen ting der. Det er et kompromiss vi alle er fornøyd med, smiler hun.

ren. Høye lysestaker er veldig fint kombinert med kongler, telys og pene kvister, anbefaler hun. Den ekstremt tidlige julepyntingen kommer godt med i Camillas yrke. Huset er et perfekt sted når det skal knipses stemningsfulle bilder. For noen år siden valgte nemlig førskolelæreren å gjøre hobbyen om til yrke. Hun utdannet seg til makeup-artist i Oslo. Nå jobber Camilla fulltid med styling. Arbeidet omfatter alt fra hud og hår til butikker og interiør. Cubus, Vivikes, BikBok og Carlings er blant arbeidsgiverne.

øl i Øymark. For noen år siden drev hun og ektemannen Åsmund en familiebarnehage i Spydeberg. Nå krever det nye yrket at hun nesten daglig pendler til Oslo. Innimellom underviser hun også på makeup-skolen der hun selv var elev. – Vi har vurdert å flytte til Oslo, men Åsmund er fra Spydeberg, og ungene stortrives på skolen. Så vi blir nok her. Nå er vi i gang med å kjøpe dette huset, som vi frem til nå har leid, sier hun. Dagene som stylist blir travle, oppdragene strømmer på. – Men jeg ser at når jeg klarer å holde huset i orden, da har jeg akkurat nok å gjøre. Det å flytte ting rundt i huset, det er yoga for meg. Andre ser på tv for å slappe av, sier hun.

Skiftet yrke

Mye av julepynten lager Camilla selv. – Det trenger ikke koste så mye, sier hun. Mose og kongler hentes fra skogen. Små grantrær graves opp og settes i potte. Svibler stappes ned i gamle norgesglass. – Pynt bord med ting fra natu-

Fra Øymark

– Jeg lager også reklamebrosjyrene fra Nille som alle får i posten. Julereklamene ble nylig laget her i huset. Kjøkkenbordet mitt er avbildet en del ganger i de brosjyrene, humrer hun. Camilla Kobbevik er fra Ytterb-

HANNE TØFTE redaksjonen@smaalenene.no 97 75 32 54

Julegavene finner fi nner du hos oss! HAR DU TREIG MASKIN? Ta den med til butikken for en rens

Tvillinggata 1 Ørje. Tlf. 69 81 20 15. Mob. 472 55 175. E-post: post@slusebyendata.no

Eksklusiv belgisk sjokolade Julesjokoladen har kommet kom innom og la deg friste! Mandag - fredag: 10 - 16 For åpningstider før jul, sjekk www.sjokoladehagen.no Følg oss på Facebook Storgata 45, 1870 ØRJE, tlf. 90 15 31 56

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

KJØKKENKOS: Camilla Kobbevik trives med å pynte i huset. – For to uker siden malte jeg hele kjøkkenet helt hvitt. Med lyse vegger kommer tingene mer til sin rett, sier hun.

JULEHUS: Det lille huset i Løvestadveien rommer en familie på fire og en stor mengde julepynt.

AVDEMPET JUL: Duse farger preger huset til stylist Camilla Kobbevik (38) fra Spydeberg. Her slipper ingen røde nisser inn. Dette bildet ble tatt i midten av november. – I dag må jeg ut og kjøpe nytt tre. Nå faller snart alle nålene av, ler hun. Trolig blir det også et tredje tre før julefreden senker seg.

SIK

Ju le VI ns N

Sm y settkke-

Hvitt gull med diamanter 0,25 ct w.si

5.999,NÅ Hvitt gull med diamanter 0,25 ct tcr.p

Smykkesett i sølv med zirkonia og ferskvannsperle

8.999,-

NÅ

5.999,-

3.999,-

5.99,NÅ

399,Askimtorget tlf. 69 88 10 56 www.juvelen.no

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

SKINNENDE: De klassiske røde lakkskoene er en sikker vinner på enhver julefest.

BLÅ PUMPS: En nøytral kjole kan man kombinere med spreke farger.

TILBEHØR: Finn matchende tilbehør til skoene dine. Dette vil gi deg en gjennomført stil.

LILLA: Pusete sko finnes i flere farger og fasonger. Denne skoen har en lakkhæl.

NY HÆL: Denne skoen har en buet hæl som er ny på markedet.

SELGER MER: Når jula inntreffer øker salget av røde sko, ifølge butikkene.

TENK HØYDE: Disse okserøde skoene vil gi deg et løft med moderne høye hæler.

FORNØYD: Julia Helena Navdahl (13) vurderer å kjøpe moderne gullsko til sitt aller første skoleball.

BRED HÆL: I år skal skohælene ha bredde.

Gull med ballsko Julia Helena (13) fant sko til sitt aller første ball

Er du på jakt etter sko som du vil imponere venner, kjæreste og kollegaer med? Butikkene tipser om årets julemote. Du finner dem i alle fasonger. Høye, lave, gode, vonde, runde, skinnende og pusete. De fleste kvinner har et forhold til dem og mener et par er bedre enn én. Nei, det er ikke snakk om menn. Det er snakk om sko.

Kle deg etter høytiden

Med høysesong for ball og julebord fylles butikkene av ivrige jenter og damer med et mål før de kaster seg over hyllene; å finne de perfekte skoene. Men hvilke farger og fasonger skal

til for at føttene dine skal skinne i desember? – Gull og glitter, svarer daglig leder for Økonomisko på Askimtorget kjøpesenter, Chatrine Strand. – Høye hæler, sier eier av Thv Rom sko as, Lars Rom. – Det har også kommet en ny type skohæl der formen buer seg inn på midten, sier daglig leder for Skoskapet i Spydeberg, Berit Svenneby. De siste årene har gull og sølv blitt en stor trend. Både innen julepynt og hva vi pynter oss med, men de tradisjonelle adventsfargene har heller ikke forsvunnet. – Røde sko blir kjøpt inn til butikkene og vi selger en del når jula nærmer seg. Hvis jeg skal nevne hvem som våger å kjøpe røde sko har jeg lyst til å si

spreke kvinner, men det er faktisk alle typer, ler Svenneby.

Vil skinne på juleballet

På Eurosko på Askimtorget står ei jente og holder fram en gullsko. Venninna som sitter på en rød puff gir henne et lett nikk og betraktet fottøyet. – Vi titter på sko som vi kan bruke på juleballet, fniser Julia Helena Navdahl. For 13-åringene er ikke dette et hvilket som helst arrangement. De skal på ball for aller første gang og temaet de skal kle seg etter er «Dress to impress». – Hva tenker du på når du skal finne deg sko? – De må være fine og helst på moten. Til dette ballet vil jeg egentlig ikke ha så høye sko, fordi han jeg går med er ikke så vel-

dig mye høyere enn meg, sier hun. Til tross for dilemmaet vil Julia Helena vurdere gullskoene. – De er så fine, og de hadde passet fint til kjolen som er svart og gull. Jeg har allerede kjøpt sko, men det er ballerina sko. Det er jo fint med høye hæler til juleball, mener hun. For Siri Nielsen er kravene til skoene litt annerledes. – De må ha god demping slik at jeg kan gå med dem fra morgen til kveld, smiler 49-åringen. – Jeg må le av tenåringsjentene som kommer med tolv cm høye hæler på konserter og fest og tar av seg skoene ved inngangsdøra, forsetter hun. Vedlikehold er viktig for at du og skoene dine skal holde år etter år. – Generelt anbefaler jeg skli-

såler som man limer på skoen. Det er det fineste alternativet ettersom den ikke synes, forklarer Chatrine Strand hos Økonomisko. Det finnes også flere sklisikre produkter. – Du kan bruke brodder som man fester i tuppen av skoene. Aller viktigst er impregnering av fottøyet. – Hvis det er dårlig vær bør man tørke av skoen og impregnere dem daglig etter bruk. Hvis ikke risikerer skoen å bli fylt med hvite saltrenner som ikke går bort, sier hun.

KARINA TORBERNTSSON karina.torberntsson@smaalenene.no 47 90 97 55

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

299 NÅ

Kreer Dekorer Imponer

40på %

Sausekasserolle m/helletut før 699,nå 299,-

399 NÅ

Nisse fra Porsgrund

Som vist på tv!

Professional Stekepanne Ø 28 cm Før 899,- nå 399,-

329 NÅ

pr. stk.

Victorinox Kokkekniv 22 cm. Før 529,Konditorkniv/stor brødkniv. Før 595,-

149 NÅ

Saustermos 0,4 l før 249,- nå 149,-

Gågata, Askim. Tlf. 99 55 99 33

www.tilbords.no

Butikknavn • Tlf. 00 00 00 00 • www.tilbords.no

JULEGAVENE FOR SMÅ OG STORE!

Myke og harde! Til gutter og jenter! På Mørstad Storsenter!

Mørstad Storsenter Mysen

Tlf. 478 40364

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

FEM PÅ JULEGATA Hva er det rareste du har fått eller gitt bort til jul?

Legokongen Har Norges mest komplette Star Wars-samling

GRETHE MARIE W. IHLEBAKKE (21), SKIPTVET: – Det er et vanskelig spørsmål, jeg tror ikke jeg pleier å gi bort eller få så rare ting.

JONAS W. IHLEBAKKE (16), SKIPTVET: – Jeg har aldri kjøpt noe særlig med julegaver, jeg har aldri fått noe særlig rart heller. Det rareste jeg har fått var til bursdagen min hvor jeg fikk våtservietter.

TIRIL STRAND ORHAUG (14), SKIPTVET: – Jeg vet ikke helt, jeg ga bort en stein til ei venninne en gang, det er litt rart. Det var en stein med en frosk oppå.

MADELEINE HØYTORP (16), ASKIM: – Det vet jeg ikke helt, jeg kommer ikke på noe spesielt i farta.

ROBIN HOLM (16), SKIPTVET: – Jeg fikk anmerkning en gang – for å ha åpnet adventskalenderen på skolen for tidlig. TEKST/FOTO: TORMOD MALVIN SÆTHER

– Folk sier jeg burde finne meg en hobby som passer bedre for min alder, sier markingen Jon Jessesen (39). MARKER: Å kjøpe julegave til Jon er verdens enkleste ting; helt siden han var barn har han ønsket seg lego. I dag har han trolig Norges mest komplette legosamling. Kanskje også verdens mest komplette Star Wars-samling i lego. Det skal Guinness avgjøre. Det er regn i luften og tåken henger over Rødenessjøen. Markingen bor fint til med store vinduer som vender mot sjøen. Vi er forlengst inne i julemåneden, men før ribba blir servert skal Jon fikse noen jernbaneskinner og gjerne bygge litt lego sammen med barna. – Jeg har startet nytt firma, forteller Jon og legger ikke skjul på at året som nå snart er omme har vært tøft. – Legobygging har vært god terapi. Om et par uker vil jeg få beskjed fra Guinness om jeg sitter på verdens mest komplette legosamling eller ei, sier Jon. Han mener lego er langt mer enn noen plastklosser som kan settes sammen. – Det er pedagoger som mener at lego er et uvurderlig verktøy for å inspirere barns skaperglede, kreativitet og evne til problemløsning, sier Jessesen og lukker opp døra til kanskje verdens største samling. Et helt rom i huset er fullt av lego. Øverst på hyllene står det eske på eske. – Jeg har 500 sett, 275 av dem er uåpnet. Alt finnes i originalesker. Og det er det som er verdifullt, sier Jon og lar hånden gli gjennom en eske med hvite legoklosser. Alt er sortert etter farger og funksjon. – Det er viktig for å slippe og lete, sier 39-åringen.

Globetrotter-oppvekst

Ørje-mannen er bitt av legobasillen, og mener samlingen er et resultat av en klassisk mannfolkgreie. – Jeg har alltid drevet med lego, og plastklossene var det første jeg pakket ned og tok med meg da vi flyttet rundt som guttunge. Jeg er oppvokst både i Vest-Afrika, Asia, Midtøsten og USA. Da jeg var 14 år døde pappa, og å bygge lego ble da min form for terapi. Jeg tror ikke Playstation og mobiltelefon kan erstatte foreldrene, så jeg bygger mye lego sammen med barna. Det er kvalitetstid.

Inspirasjon i Legoland

Legoentusiasten reiser seg fra sofaen og henter kaffekannen og

SLUSENE I ØRJE: Jon Jessesen brukte 30 timer på å bygge Ørjes sluser av lego. Både kanalbru og sluseporter kan

heller opp rykende varm kaffe i koppene, før han igjen begynner å prate om plastklossene. – Samlerinteressen kom etter en familietur til Legoland i 2004. Legofabrikken hadde akkurat kommet ut med Star Wars-serien, og det satte fantasien i sving. Jeg begynte å sjekke på nettet etter Star Wars-sett. Skal en samle er det uåpnede esker som gjelder. – I dag er lego det mest solgte andrehåndsproduktet. Går jeg inn på nettet får jeg over 40.000 treff bare på Star Wars. Og så kan du tenke deg alle andre serier som lego har kommet ut med, sier han og henter en arbeidsmaskin med kran og lift i lego. – Dette er en tro kopi av maskinen vi jobber med på jernbanesporet. Det er ikke bare å bygge, den skal ha funksjonen og fines-

sene som den originale maskinen har. I dag kan dette gjøres svært så teknisk, forteller Jon med ivrig stemme og viser fram Ørjes sluser i lego. – Kanalbrua, originalbrua, kan ikke skyves til side i dag, men det kan denne. Sluseportene kan åpnes og alt er i riktig skala. Jeg og ungene satt en hel helg med dette byggverket, forteller han

Millioner av kombinasjoner

Ifølge Jon Jessesen er det 13 kjente personer i hele verden som er profesjonelle legobyggere, og som bygger storstilte ting. – Det er lov også for en voksen å være litt klossete. Seks vanlige legoklosser kan en sette sammen på 915 millioner forskjellige måter. Det sier litt om hva en kan gjøre med lego. Lego er også ver-

dens desidert største dekkprodusent. Hvert år spyr de ut 306 millioner dekk, og produserer 19 milliarder legodeler i året, forteller Jessesen, som har begynt å titte litt på Ringenes Herre som også har kommet ut i lego. – De har også varslet flere sett i Star Wars-serien, så vi får se.... Men jeg kommer garantert til å fortsette med dette, sier Jon, som allerede har begynt å få plassmangel i legorommet. – Målet er vel å kunne vise fram samlingen for barn og voksne som trenger å unnslippe hverdagen litt. For i det virkelige livet lærer man seg at en også kan møte noen vegger. Da er lego terapi, sier markingen. GERD INGER ERICSON gerd-inger.ericson@smaalenene.no 416 62 365

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

Lag iskald pynt til døra DARTH VADER: Denne figuren har en sentral plass i Star Warssamlingen.

Alt du trenger er små kakeformer, vann og et par kuldegrader. Er du ferdig med julebaksten eller har du kanskje overlatt den til andre i år? Du bør likevel finne frem noen av de små kakeformene og lage ditt eget, lille kunstverk utendørs. Det eneste som kreves er kuldegrader.

Bruk fantasien

Ta for eksempel noen sandkakeformer. Fest fargerike bånd eller hyssing med vannfast, klar tape i bunnen av formene og så kan du slippe kreativiteten løs. Fyll formene med vann, både med og uten konditorfarge. Kanskje vil du strø på noen gull-, sølv- eller fargede stjerner? Bruk fantatasien. Ta gjerne med barn eller barnebarn på eksperimentet. Sett formene på et brett eller lignende og få det ut i kulda. For husk: Det funker ikke uten minusgrader, og jo kaldere det er jo raskere fryser innholdet i de små formene.

Finn en kvist

I mellomtiden kan du gå tur og finne en grankvist, einerkvist eller rett og slett en bar grein. Fest greinen på et godt synlig sted ute, helst i nærheten av en lyskilde. Når innholdet i formene er frosset er det bare å få det ut av formene og henge det opp på greinen. Så kan du pynte og stasje så mye du vil. Kunstverket tar ikke lang tid og er i tillegg morsomt,særlig når det dingler i vinden og får noensnøfnugg på seg. Skulle det tine så er det bare å lage et nytt når kulda kommer tilbake. Og kanskje varer det helt til påske... Lykke til og god jul. LIV JOHANSEN liv.johansen@smaalenene.no 975 99 581

åpnes og stenges.

ARBEIDSMASKIN: Dette er en av flere ting som Jon Jessesen og barna har bygget av legoklosser.

DEN ENKLE VARIANTEN: Sandkakeformer i bånd på grønn grein under utelyset.

GALLERI 22 HJEM & SJEL ønsker dere velkommen til en koselig julehandel. Vi har julegaven! Både den spesielle, den lille og den personlige. Vi fører merkene: KLÆR: Occupied, Fransa, European Culture, Dear Dharma, Tulip & Tatamo, Barfota & Amor, Trust & Truth SMYKKER: Dyrberg & Kern og Barfota INTERIØR: Trend Design, Lisbeth Dahl, Trademark Living, House Doctor m.m. Mørstad Storsenter, Smedgt. 30, Mysen

Hjem&sjel Tlf: 928 45 094

JUL I SMAALENENE

Syv av ti skal ha juletre i år Nesten 200 år etter at skikken kom til Norge har juletreet etablert seg som kanskje det viktigste symbolet på julehøytid. En fersk undersøkelse fra Opplysningskontoret for Juletrær avslører at juletretradisjonen har godt fotfeste i Norge. Syv av ti planlegger å skaffe seg juletre i år, mens ni av ti nordmenn mener et pyntet juletre hjemme er avgjørende for å komme i skikkelig julestemning. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Planta-

sjens Opplysningskontor for juletrær. – Det er selvsagt veldig hyggelig for oss som jobber med dette. Særlig når vi ser at et pyntet tre i julehøytiden er omtrent like viktig for folk i hele landet. Selv om forskjellene er minimale, er juletreet mest populært i Nord-Norge, sier Svein Vadøy i Opplysningskontoret for Juletrær. HELGE MATHISEN helge.mathisen@smaalenene.no 996 44 019

Ståle Paulsen Mob. 951 89 494 stale@people4you.no

Ann Christin Winger Byhrø Tlf. 69 81 59 40 annchristin@people4you.no

BEMANNINGS- OG REKRUTTERINGSLØSNINGER

VI ØNSKER DERE ALLE EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR

STEMNING: Et flertall blant nordmenn vil ha juletre. ARKIVFOTO

Lørdag 8. desember 2012

Event Partner Norge as Sted: Askim Priser: 498, 698 og 998 kroner. Tine 2 (mellomstørrelsen) består av: Røket laks, røkt juleskinke, gravet laks, sylte, sennepssaus, sursild, julepostei, julelefse, nøtter, greddost, salt kjeks, Twist, pepperkaker, tomtegløgg, julekaffe, mini babybelost og julemarsipan.

Brødr. Diskerud Sted: Mysen Priser: 650, 850 og 1.000 kroner. Gaveeske i mellomstørrelse består av: Gammeldags hodesylte, håndsydd okserull, dansk græddost, julemedisterpølse, grov leverpostei, grove julekjøttkaker og sennep.

Askim Asvo Sted: Askim Pris: 241 kroner Kurv med fire kilo frukt og litt søtsaker: Appelsiner, klementiner, epler, bananer, druer, granateple og persimon. Sjokolade og marsipan.

Café Mørk

Tone Løken Mob. 948 14 353 tone@people4you.no

Merete Arnegård Burås Mob. 940 00 844 merete@people4you.no

Store nok til å levere – små nok til å bry seg!

Sted: Spydeberg Priser: 495, 695 og 995 kroner. Mediumutgaven består av: Julekaffe, røket laks, sennepssaus, sursild, Twist, marsipanpose, tomtegløgg, gravet laks, røkt juleskinke, sylte, dadler, julelefse, nøtter, greddost, salt kjeks, julepostei, meierismør og pepperkaker.

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

FEM PÅ JULEGATA

Hva er den beste julegaven du har fått?

PETTER KASPERSEN (28), MYSEN: – Det var da jeg var seks år og fikk de første CCMskøytene av mor og far.

LINN-AGATHE FRILUND (15), MYSEN: – Jeg fikk en flatskjerm av mamma i fjor som jeg har på rommet mitt. Det er det fineste jeg har fått.

HÅNDLAGET: Produksjonssjef Atle Ihlen hos Brødr. Diskerud på Mysen legger sin ære i å tilby en juleeske med håndlaget julemat – eksempelvis okserull og hodesylte.

Tiner som gleder Dette får du i gaveesken fra sjefen til jul Hva gir du i julegave til dine ansatte? Eller bestemor som allerede har alt? For mange blir juletinen løsningen. God mat hører julen til. Og vi koster gjerne på oss litt festmat utover det vanlige når vi går inn i årets siste uke. Juletinene bugner av juleskinke og sylte, sursild og gravet laks, pepperkaker og julemarsipan.

Lokale kjøttvarer

– I fjor leverte vi cirka 300 tiner, sier Ole Retteraasen i Event Partner Norge i Askim. – Firmaer som vil sende ut en

takk til medarbeidere og kunder er blant de store avtakerne. De fleste er lokale, men for to år siden hadde vi Oslo Taxi som kunde. – Vi har også privatfolk som kunder. For hva gir du i julegave til en 60-åring som har alt? For mange er juletinen en god julegaveidé, sier Retteraasen. Fra og med i år bruker firmaet kjøttvarer fra sin nye samarbeidspartner i Trøgstad, John Haugen as.

en spesiallaget fruktkurv til jul. Fire kilo frukt omfatter eksempelvis appelsiner, klementiner, epler, bananer, druer, granateple og persimon. Noen søtsaker i form av sjokolade og marsipan sniker seg også med til ære for høytidsdagene. – Og noen legger en rødvinsflaske oppi kurven. Men det må kunden selv sørge for, smiler Ann-Kristin Bønøgård, daglig leder i Askim Asvo.

Fruktkurv til jul

Håndsydd mat

Ønsker du et alternativ til sylte og fet julemat, kan julekurven fra Askim Asvo være en god løsning. Bedriften for yrkeshemmede leverer frukt til firmaer og bedrifter på helårsbasis, men varter opp med

Ann Beate Siggerud i Cafe Mørk i Spydeberg sier at juletinene i all hovedsak går ut den siste uka før jul. Lille julaften pakkes de siste tinene. – Jeg har tre størrelser, og det går

mest av den mellomste, sier hun. Slakterbedriften Brødr. Diskerud på Mysen legger vekt på en gaveeske med håndlagede produkter fra egen virksomhet. Håndsydd okserull og gammeldags hodesylte, såkalt bestemorssylte, er blant delikatessene i tinen. – Antall leveranser varierer, men vi ligger ofte på rundt 200 esker, sier produksjonssjef Atle Ihlen. Han røper at mange av eskene går til Oslo-området, ettersom eierne av den tradisjonsrike Mysen-bedriften nå er en Oslo-familie. GUNNAR FJELLENGEN gunnar.fjellengen@smaalenene.no 416 62 318

HILLEVI RISBRÅTHE KLEPPE (9), TRØGSTAD: – Det er de nye skiene jeg fikk av bestemor og bestefar. Jeg synes det er morsomt å gå på ski, jeg driver med langrenn på fritiden.

JEANETTE RØMSETH RUUD (14), MYSEN: – Jeg fikk en Samsung mobiltelefon av mamma og pappa i fjor. Den knuste i sommer, så jeg håper jeg får en ny i år.

KJELL ERIK OLSEN (20), MYSEN: – Det er tre liter med Jeltzin, som er brennevin. Det fikk jeg av en god kompis. TEKST/FOTO: TORMOD MALVIN SÆTHER

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

FIRE PÅ JULEGATA

Sender du julekort?

EINAR KITTELSEN (58), ASKIM: – Nei, ikke jeg, det er det kona som gjør! Vi sender enkle julekort i posten. Grunnen til at vi ikke bruker e-post er sikkert tradisjon.

LEONA KLETHAGEN TVETEN (10), TRØGSTAD: – Vi sender julekort med bilde av mamma og meg til hele slekta og vennene våre. Vi sender dem i posten, det er mer personlig enn på mail.

ERIK HALSTVEDT (61), ASKIM: – Jeg sender noen, men ikke så mange. Jeg skriver dem for hånd, det er mer personlig enn på datamaskin. Det er korte julehilsener, ikke noen lange historier om det siste året.

KEITH MELLINGEN (19), TRØGSTAD: – Foreldrene mine gjør det for meg, vi sender korte hilsener i posten til familien. TEKST/FOTO: TORMOD MALVIN SÆTHER

JULEFAMILIE: Denne blide gjengen ble påtruffet på julegateåpningen i Mysen 1991. «De både sang og lo i nissetoget, forteller bildeteksten. Her er Thale Christine Heller (12), Liss Bente Tangen (12), Ellen Ryan Hovland (12). Foran står Jon Christian Ryan Hovland (6) og Mia Cecilie Heller (8).

JUL I REGN: Det var folksomt rundt den store grana utenfor Festiviteten i Mysen i 1972. Det ser ikke ut til at regnet legger noen demper på stemningen. Bare en er godt kledd og bruker paraply ordner alt seg.

MØTTE NISSEN: En noe betenkt Liss-Anita fikk en god klem av selveste nissefar under julegateåpningen i Spydeberg 1991.

Julegater i «gamle dager» Tenk hvor trist og mørkt det hadde vært i desember uten glitrende juletrær og lyspyntede julegater...

JULEINTERVJU: Hvem de to barna er vet vi ikke, men vi gjenkjenner norgesvennen Thore Skogman som en gang for mange år siden var gjest på «Jul i bygda»-arrangementet i Trøgstad.

REGNVÆR: «Smånissene Elisabeth, Inger Anne og Bodil fra håndballgruppa lot regnvær være regnvær og sang julesanger av full hals», forteller bildeteksten fra julegateåpningen i Spydeberg 1991.

SLAPSEFØRE: Her er det ikke sledeføre, akkurat. Bildet er tatt i Storgata i Askim tidlig på 1980tallet.

JULESTEMNING: Årstallet er ukjent, men bildet av Storgata i Askim, som ble påtrykt «God Jul» og laget postkort av, er tatt i siste halvdel av 1950-tallet. Fotografen fra Strøms Foto har stått der utestedet Kos ligger i dag. I forretningen til venstre har Tilbords sine lokaler nå. Forretningene rett fram er Østfold Byggekompani og lenger ned i gata Romiegården.

Det er rart med det. Når det går mot jul er dagene sørgelig korte og mørke. Heldigvis har vi en løsning for å komme ut av all tristheten: Vi pynter med lys. Gater og torg blir julepyntet med girlandere og stjerner og lysende engler og nisser, og i butikkvinduene bugner det av juletilbud – alt skikkelig opplyst for at gavetipsene skal komme til sin rett. Og så er det alle julegateåpningene. I alle byer og tettsteder skal lysene tennes.

Det er noe folk skal ha med seg, om programmet er like kjedelig som det pleier å være og det er aldri så grått og trist ute. «For ungenes skyld», sier de voksne. Når dette leses er nok de fleste juletrærne og julegatene tent, for handelsstanden har ikke tid til å vente til langt ut i desember. Jula startes i november. Vi har rotet i de gamle bildearkivene til lokalavisene og har funnet fram et knippe bilder fra «gamle dager» av julegater og andre juleforberedelser. Dessverre står vi fast på enkelte navn, men vi håper de som er med på bildene kjenner seg igjen. TOM HELGERUD tom.helgerud@smaalenene.no 97 54 86 55

JULEPYNTET GATE: Også dette julepostkortet fra Askim er fra slutten av 1950-tallet. Fotografen, Gunnar Nybråten, har stått i Trøgstadveien for å ta sitt bilde av Storgata. Sparebanken ligger til høyre. Til venstre Romiegården.

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

FOLK I BY’N: Bildet er tatt en gang på 1980-tallet. Det er julegateåpning i Mysen. Det er mye folk i gatene, men bortsett fra juledekorasjonene i Storgaten er det ikke mye som forteller at det snart er jul.

Godt utvalg i billedkunst og gaver som gleder. Ønsker der alle en god førjulstid. Storgt. 1, 1850 Mysen mob. 915 84 223 epost. kriwestb@online.no

STALLNISSE: Den ekte gårdsnissen har et godt forhold til dyra. I mangel av en ekte nisse tok vi med en Hasle-nisse på besøk i stallen hos Ove Glosli på Berger i Eidsberg en førjul på 1980tallet. Det ser ut til at fjordingen og nissen setter pris på hverandre.

POPULÆR UTSTILLING: Det mest spennende butikkvinduet å kikke i for både små og store var hos Hoff og Lund i Dr. Randers gate i Askim. Det er var det mye artig å se. En gang, trolig på slutten av 1980-tallet, dominerte dette nissehuset med en musikalsk nissefamilie butikkvinduet.

STRIKK EN VARMENDE JULEGAVE Vi har garn til Dorthe Skappel genser. Distriktets største garnforretning over 100 m2!

Storgata15,1830 Askim Tlf. 69 88 25 06

GLITRENDE: Så flott opplyst juletre er det sjelden vi ser. Bildet er fra julegateåpningen i Askim i 1986.

JULESANG: Året er 1950, og Askim Damekor og Askim Mannskor synger julen inn i den tradisjonelle førjulskonserten i Askim kirke.

Dørkrans m/80 lys 3 m ledning før kr. 209, 209,-

NÅ kr.

49,-

begrenset antall

Vedbærer stål før kr. 449, 449,-

NÅ kr.

89,-

begrenset antall VIKINGENE: Arne Reino og Kai Roger Biltvedt var utkledd som to staute vikinger i nissetoget i Mysen i 1991. På ryggene sto det skrevet «Den siste viking»

JULEMUSIKK: Disse to navnløse damene fra Hobøl Brass «skapte den store julestemningen med sine vakre julesalmer som tonet ut over bankplassen» står det i bildeteksten fra julegateåpningen i Hobøl 1991.

TORPER

avd. Mysen

ÅPNINGSTIDER: MAXBO MYSEN, 07-19 (09-16) Opsahlveien 1, 1850 Mysen. Tlf: 69 89 40 95

JUL I SMAALENENE

Lørdag 8. desember 2012

Her er årets beste Rogalands juleøl POENGSUM 29/42: Det var litt delte meninger om denne ølen, men den får jevnt over god poengsum blant de fleste i panelet. – God og framtredende bitterhet, mener Anders Riseng. – For mild, men god smak, kommenterer Thor Hals.

juleøl En gammel og landskjent traver overrasket hele panelet med en knepen seier i årets lokale blindtest av juleøl.

Borg juleøl

POENG 28/42: Nok en øl helt på det jevne. Får middels score i alle kategorier. – Frisk smak, men smaker mer som juliøl enn juleøl, mener Geir Atle Teigen. – Bra balanse med en litt ubestemmelig ettersmak, mener Thor Hals.

Hansa juleøl POENG 19/42: Årets test-taper. Får under middels score på både farge, duft, skum, smak og ettersmak. Hele panelet var enig i at ølen var i mildeste laget. – Lett, jevn og lite utfordrende, sier Geir Atle Teigen. – Lett og framtredende humlesmak, mener Arvid Tennefoss. – Den er mild, men har en helt grei ettersmak, sier Thor Hals diplomatisk.

På forhånd hadde ingen av juryens fem medlemmer levnet Ringnes særlig store sjanser i årets juleøltest. Etter å ha vurdert ti ulike ølsorter med skjult etikett var derfor forbauselsen stor da poengene ble slått sammen og vinneren kåret. Knepent foran Aass fra Drammen sikret nemlig Ringnes førsteplassen. – Jeg hadde regnet med at Aass skulle gjøre det bra, men ikke Ringnes, sa Askim-ordfører Thor Hals. Sammen med Anders Riseng, DnB-sjef Geir Atle Teigen, ølprodusent Arvid Tennefoss og Bjørnar Andreassen i Deltagruppen var han blant de eksklusivt utvalgte i årets testpanel. – Det er få ting jeg tenke meg som er bedre å gjøre på en fredagskveld enn dette, humret Tennefoss da øltesten var godt i gang. Roma Brus og Ølutsalg sto for arrangementet og serveringsansvarlig var Aleksander Bjørkli. – Det som gjør test av øl mer spennende enn vin er at øl må svelges. Men det trenger jeg vel kanskje ikke fortelle denne forsamlingen her, sa han etter et stort antall tomme flasker hadde samlet seg opp på bordet. Men panelet skal ikke beskyldes for å ta lett på ølsmakingsoppgaven. Grundig ble hvert enkelt ølslag vurdert og gitt karakter etter både farge, duft, skum, smak og ettersmak. – Hvorfor er det overraskende at Ringnes stikker av med seieren? – Jeg vet neimen ikke. Jeg tror mange er skeptiske til Ringnes av en eller annen grunn. Jeg er overbevist om at resultatet hadde blitt et annet om det ikke hadde vært en blindtest, sier Bjørnar Andreassen. Etter å ha tenkt seg litt om svarer ølprodusent Tennefoss. – Men egentlig burde det kanskje ikke være så overraskende. Det er vel Ringnes vi er mest vant til. SIGURD ØFSTI sigurd.ofsti@smaalenene.no 476 24 422

TESTPANELET: Bjørnar Andreassen (f.v.), Geir Atle Teigen, Thor Hals, Anders Riseng og Arvid Tennefoss

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

Ringnes juleøl

Aass juleøl

CB juleøl

Dahls juleøl

POENG 35/42: Hele panelet skrøt av fargen, og den fikk i snitt 5,4 av 6 poeng på farge, noe som er suverent best i testen. Ølen fikk også svært god poengsum både på smak og ettersmak. – Veldig bra. Perfekt, uttalte Thor Hals. – Meget god bitterhet, legger Anders Riseng til.

POENG 34/42: Får omtrent samme poeng som testvinner Ringnes i alle kategorier. Ett poeng mindre i farge trekker den ned fra topplasseringen. – Ølen har mye smak og en behagelig ettersmak, mener Geir Atle Teigen. – God sødme, sier Bjørnar Andreassen mens Anders Riseng påpeker en frisk og fin ettersmak.

POENG 31/42: Dette var Arvid Tennefoss’ favoritt, og den får også høy score blant de andre i panelet. – Kort, men god ettersmak, kommenterer Geir Atle Teigen. – God! Denne ølen når nesten helt opp, supplerer Thor Hals.

POENG 28/42: Når ikke helt opp blant de aller beste i testen. Får dårlig poeng på skum og duft, noe som trekker den ned. Blir imidlertid bare slått av Aass og Ringnes på ettersmak. – Juleølsmak, balansert og mild, mener Anders Riseng. – Kort, men god smak, sier Geir Atle Teigen.

Atna juleøl

POENG 29/42: Atna får jevnt over god poengsum på både farge, duft, skum, smak og ettersmak. Denne ølen ble avslørt i blindtesten av Arvid Tennefoss. Grunnen er at den er såkalt «Bottle conditioned», noe som betyr at den siste gjæringsprosessen skjer i flasken. Dermed må hele ølen tappes i glass på en gang, noe som ble glemt av tappeansvarlig Aleksander Bjørkli. – En øl for viderekomne, kommenterer Anders Riseng.

Lervik juleøl POENG 25/42: Får brukbar poengsum for farge, men når ikke opp i de andre kategoriene. – På det jevne. Litt mye humle, sier Thor Hals. – Ikke så velbalansert, men fin farge, mener Anders Riseng.

Moss juleøl POENG 22/42: Havner på nest sisteplass i testen. Når ikke opp i noen av kategoriene. – Litt for lett, mener Arvid Tennefoss. – Helt ok, mener Bjørnar Andreassen. – Midt på treet. Ingen utpreget juleøl, kommenterer Anders Riseng. testet ti ulike juleøl. De så ut til å kose seg med oppgaven.

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

FEM PÅ JULEGATA

Hvem skal du feire jul med i år?

LENE-MARIE SKJELLE (27), SKIPTVET: – Jeg skal feire med søsknene mine, samboeren, barnet mitt, moren min og samboeren min sin mor. Vanligvis pleier vi å feire hjemme hos oss, men i år skal vi være i Rakkestad.

ÅSE THORBJØRNSEN (70), SKIPTVET: – Vi har ikke avtalt det helt sikkert ennå, men jeg tror jeg skal feire med datter og svigersønn. Jeg pleier å feire annethvert år med datteren og sønnen min sin familie.

YNGVAR NILSEN (72), SKIPTVET: – I år skal jeg feire med hele kjernefamilien, inkludert barnebarn. Dette er blitt en fast gjeng, men i år skal det eldste barnebarnet ta med seg samboeren, så da får vi et nytt fjes med i gjengen. Det blir hyggelig!

TONJE ASKØ DRAMSTAD (28), SKIPTVET: – Jeg skal feire med familien til broren min, kjæresten, mor og far. Ofte har det bare vært med mor og far, og at vi bare har spist lunsj på julaften med broren min sin familie.

Feirer jul bak Tom Krister Bakke (47) soner sin Tom Krister Bakke sitter inne denne jula også. TRØGSTAD: – Julaften blir nok ikke så ille. Det er litt verre med nyttårsaften, sier han. Da møtes vennene. Da er det fest. Da er det moro. Han medgir at det kan bli tungt å se fyrverkeriet der ute. Det hjelper faktisk litt å se ut på verden fra et vindu i Havnås og ikke Oslo. Bakke – som bor i en annen by på Østlandet – har et ganske avslappet forhold til høytiden som kommer. Dessverre er det langt fra første gangen han sitter inne. Nå er han en av 90 innsatte ved Indre Østfold fengsel avdeling Trøgstad.

Dom nummer 15

47-åringen snakker åpent om livet som kriminell gjenganger og egne dumheter. I voksen alder begynte han å tulle det til for alvor. Det er blitt mye vinningskriminalitet. Han kunngjør litt spøkefullt at han nok ikke passer til å være kriminell – han som blir tatt hver gang. Bakke har blant annet stjålet biler og båter. Siste gangen kjørte han uten førerkort, også. Og han hadde satt falske skilter på bilen. Blant annet. – Jeg fikk 11 måneder. Jeg begynte å sone i oktober og slipper ut i august neste år. For med gjengangerstatus er det null sjanse for permisjon i jula. Han må pent sitte inne i Havnås, men blir langt fra alene om det. Sin første fengselsdom fikk han i 1997. Før dette hadde han eget transportfirma. Nå soner han dom nummer 15. Det er en dom per år, og summen av all denne tiden begynner å bli lang. – Mellom syv og ti år av livet mitt i fengsel, sier han og tar en liten pause. – Det blir for dumt å holde på sånn, og jeg jobber for å snu dette til noe annet. Denne gangen tror jeg at det kanskje kan gå. Jeg er i ferd med å ta maskinførerbevis, og på sikt få tilbake førerkortet for bil, selv om det nok vil ta en del tid, sier Bakke.

Drømmer om gravemaskin

MANJA ISELIN ESPENES (32), SKIPTVET: – Jeg skal feire med hele familien, mannen min og barna. Vi pleier å gjøre dette hvert år, også i år. TEKST/FOTO: OLINE SÆTHER

Hans store drøm er å kjøre gravemaskin. Få seg en jobb med maskiner. Han stortrives med å skru biler og maskiner i verkstedet, og på kveldstid leser han teori. Da lokalavisen møter ham denne førjulsdagen, gleder han seg til å være med i gjengen som skal ut å jobbe. De har fått oppdraget med å rydde litt langs lysløypene i Trøgstad.

UTSIKTEN: Utsikten fra fellesrommet over fengselsområdet og deler av Havnås er upåklagelig. Og lokalet

– Motorsagen er klar, smiler han. Han vet ikke nøyaktig hvordan årets julaften blir. De får nok litt ekstra god mat. Så kommer Røde Kors, og kanskje presten. Og så får de kanskje gaver. – Ofte er det en pakke tobakk og en pakke twist.

Holder sammen

Avdelingen hans har eget fellesrom der de kan lage seg mat.

Her har de tv og kan se filmer eller spille Playstation. Da Tom Bakke viser Smaalenenes Avis rundt på avdelingen, forsikrer de andre karene blidt at de alle skal få en hyggelig julaften sammen, tvil ikke på det. Baard Wright har jobben som fag- og innholdsleder. Han skyter inn at en egen gruppe av ansatte avgjør alle detaljer rundt juleavviklingen. Stikkord er blant annet mat, aktiviteter,

pynting, besøk og ikke minst permisjoner. Foreløpig er ikke alle detaljer avklart ennå.

Utrivelig forrige gang

For to år siden tilbrakte Tom Bakke jula i fengselet i Eidsberg. – Jeg skulle være en av to på den eneste dobbeltcella. Han jeg skulle dele rom med, hadde skikkelig abstinens og spydde ned hele cella. Det var ikke bra. – Jeg liker meg ikke så godt i

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

lås og slå

HOLDER SAMMEN: Tom Krister Bakke i sofaen foran tv-en på fellesrommet. Her samles gutta ofte om kvelden.

fengselsdom nummer 15

FAKTA 197 fengselsplasser i IØ ■ Indre Østfold fengsel har to avdelinger. ■ Ved avdelingen i Trøgstad er det 90 plasser. ■ Ved avdelingen i Eidsberg er det 107 plasser.

kalles også for Utsikten.

Eidsberg fengsel. Bygget er så gammelt. Trangt. Han har sittet i det topp moderne fengselet i Halden også. Fengselet som mange mener er for luksuriøst. – Bare tull. Folk henger seg opp i at fangene har flatskjermer og flislagte bad, men det er da vanlig standard i alle hjem. Dessuten er Halden fengsel stort og byråkratisk, sier han, og avviser at det skulle være noe lett

sted å sone. Bakke synes det er litt enklere i Trøgstad. Mer åpent og friere. Han synes han får det til litt bedre her, at han klarer å ta litt grep over eget liv. En ulempe er at han sitter så mye lenger enn svært mange andre. – Mange er innom her så kort tid at det ikke er vits i å bli nærmere kjent en gang, men noen av oss blir jo en mer sammensveiset gjeng, sier han og beskri-

ver miljøet blant de 90 fangene som generelt bra. – Hvor skulle du tilbrakt julaften, dersom du ikke hadde sittet inne? – Antakelig hos søsteren min. Hun er flink til å be meg og til å ta seg av meg. Annen familie har han svært liten kontakt med. – Skal du pynte cella di til jul? – Nei, det skal jeg ikke. Jeg har aldri pleid å pynte til jul hjem-

me heller. Julaften hjemme hos meg er egentlig ikke så veldig forskjellig fra en vanlig søndag.

Stas å være nisse

Er det noe som er stas med julaften, er det å få være nisse for barna. Han har vært kveldens høydepunkt overfor onkelunger, senere overfor andre unger. Det er stor stas. – Skal du gi gaver selv i år, da? – Å ja da. Jeg har blant annet

en venninne der ute som har bedt meg å snekre en minipall i gave til henne mens jeg er her, og det skal jeg, ler han. Pallen blir så liten at den får plass i en fyrstikkeske. Men det blir uansett en julegave – fra Tom i fengselet i Trøgstad. TROND EIVIND NILSEN trond-eivind.nilsen@smaalenene.no 915 12 078

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

FEM PÅ JULEGATA

Hva spiser du på julaften?

JULIE FJELD (15), ASKIM: – Ribbe, medisterkaker, julepølser, potet, surkål, saus og grønnsaker. Til dessert er det riskrem med syltetøy. Til maten drikker jeg julebrus.

BINDER OM: Ved hjelp av denne gamle maskinen blir kornnekene bundet om.

GRER NEKENE: Etterpå må nekene gres med fingrene, for å fjerne løs halm.

TOR ANDRE TOVERUD (35), ASKIM: – Tradisjonell julemat med ribbe, medisterkake, medisterpølser, surkål, rødkål, tyttebær og saus. Jeg er ikke noe dessertmenneske, men spiser riskrem med rød saus på julaften.

CECILIE BYE (34), ASKIM: – Ikke så mye, for jeg ikke er noe glad i julemat. Jeg spiser kanskje et par medisterkaker. Familien min spiser tradisjonell julemat, og jeg gleder meg til desserten. Alt som er søtt er godt, så riskrem med rød saus er et høydepunkt.

TRAVEL TID: Bård Kirkeby Brødremoen (40) er i full gang med å kjøre ut kornnekene sine. Hver dag frem mot jul triller om lag fire tusen nek ut av låven på Østreng.

Metter fuglene Kjører ut 100.000 kornnek til hele landet

INGRID THON HEKTOEN (66), ASKIM: – Da spiser jeg ribbe, kjøttkaker, surkål, rødkål, grønnsaker og stek. Til dessert er det riskrem med mandel og rød saus. Den som får mandelen vinner en marsipangris.

THEA STRAND ORHAUG (14), SKIPTVET: – Kjøttkaker, ribbe, poteter, surkål, saus, grønnsaker og tyttebærsyltetøy. Til dessert er det riskrem med mandel, den som får mandelen får en sjokoladeplate. TEKST/FOTO: TORMOD MALVIN SÆTHER

Bård Kirkeby Brødremoen (40) begynte å lage kornnek som 16åring. Nå selger han nek til hele landet. EIDSBERG: Hjemme på gården Østreng henger han selvfølgelig ut nek til småfuglene. Men det er langt flere fugler som kan kose seg med nekene Eidsberg-bonden selv har laget. 100.000 nek fra Østreng står rundt om i landet julaften. Om man legger til grunn at ti fugler deler et nek, så sørger Bård Kirkeby Brødremoen for julemiddagen til hele 1 million fugler.

Lange turer før jul

Førjulstiden er travel for 40åringen. Da skal nekene kjøres ut fra gården og leveres til forhandlere over hele landet. – Jeg leverer til hagesentere, blomsterbutikker, noen juletreselgere og foreninger. Nå frem mot jul har jeg mange og lange turer med lastebilen til blant annet Sørlandet og Vestlandet. Jeg

FAKTA Historien om kornneket ■ Et kornnek, eller julenek, skulle være stort og av beste sort korn. Eldre forskere tolket julenek som et offer til Odin eller fruktbarhetsdemoner. ■ Senere er skikken forklart som en form for magisk bestikkelse av skadegjørende fugler for å hindre disse i å ødelegge neste års avling, som man også tok varsel for av fuglene i neket. ■ En nyere forklaring på julenek er ganske enkelt at i julen skal alle ha en ekstra godbit. Kilde: Store norske leksikon

leverer også til kunder i NordNorge, men de nekene sender jeg med andre transportører, forteller han. Det må 250 mål med havre til for å få 100.000 kornnek. Brødremoen har eksperimentert med

en rekke havreslag for å finne det best egnede til nekproduksjonen. I år har han brukt Ringsaker og Belinda. Neste år skal han prøve Haga. – Utfordringen er å finne et slag som holder godt på kornet. I tillegg skal det ha en fin gulfarge, påpeker han.

slik at alt kornet er like over den nye bindingen. Kornbonden har en maskin på låven som setter på det nye båndet. – Etter det må nekene gres over for å fjerne løs halm. Så skjæres de i bunnen, slik at alle stråene er like lange, forklarer han.

Bindes om på låven

Kornnekene lagres på låven til julen nærmer seg. – Nekene er helt klart noe folk forbinder med jul. Vi har prøvd å selge det i butikkene hele vinteren gjennom, men det er til jul folk vil ha dem, sier han. Han mener det henger sammen med gamle tradisjoner. – For å få en god avling året etter skulle man henge ut kornnek til fuglene før julen ble ringt inn på julaften. Det var for å gi noe tilbake til naturen. – Du må jo få grådig gode avlinger som produserer 100.000 kornbånd som henges ut? – Hehe. Man skulle jo tro det, men det er dessverre ikke slik, sier han.

Når kornet er modent blir det slått med en spesialbygd anretning som bonden har laget selv. Det er nemlig ikke lett å få tak i nytt utstyr. – Jeg bruker gamle maskiner som slår og binder nekene. Jeg har syv-åtte slike stående, slik at jeg har reservedeler om noe skulle skjære seg, forteller Brødremoen. Når kornet er i hus må det tørkes i alt fra tre til sju dager i varmluftstørka. – De siste årene har det vært mye nedbør. Da har det gått med mye fyring i tørka for å få kornet tørt, sier han. Deretter må kornnekene bindes om. Brødremoen leier inn utenlandske arbeidere for å få jobben gjort. Nekene må justeres

Gammel tradisjon

MONIKA AASERUD monika.aaserud@smaalenene.no 414 34 307

Lørdag 8. desember 2012

ANNONSE

VOLVO XC60

UT I NATUREN PÅ 1. KLASSE VELGER DU HØYESTE UTSTYRSNIVÅ SUMMUM OG VOLVO ON CALL GIR VI DEG 30 000,- i AVSLAG* 5JMCVEFU HKFMEFS 7PMWP 9$ 9$ 9$ PH 7 "8% VU J BWTMBH HKFMEFS PHTÉ WFE WBMH BW 3 %FTJHO 7PMWP 0O $BMM

VOLVO V60 AWD

VOLVO XC70

SUMMUMUTSTYR og VOLVO ON CALL: t Skinninteriør t &M G SFSTFUF N NJOOF t )JHI 1FSGPSNBODF TUFSFP #MVFUPPUI t 4UFSFPCFUKFOJOH QÉ SBUUFU t %"# SBEJP t 0QQWBSNFU CBLTFUF

Volvo On Call tar vare på deg og står til din tjeneste 24 timer i døgnet året rundt. Med smarttelefon får du i tillegg direkte tilgang til en rekke komfort- og sikkerhetsfunksjoner.

KOMPLETT UTSTYRT

VOLVO V60 D4 AWD 163 HK, AUT

t &LTUSB MVGUSFOTJOH PH BOUJ BMMFSHJ

t "LUJWF %VBM 9FOPO IPWFEMZT

t ,PNQBTT PH EJNNJOH BW TMBESFTQFJM

t BMV GFMHFS BWI BW NPEFMM

VOLVO XC60 D3 2WD 136 HK, MAN

t 'KFSOTUZSU NPUPS PH LVQWBSNFS

VOLVO XC60 D4 AWD 163 HK, MAN

t 7PMWP 0O $BMM

VOLVO XC70 D4 AWD 163 HK, MAN

t 4LJOO LSPN PH BMV EFUBMKFS t 7BOOBWTU UFOEF TJEFSVUFS GPSBO

t 3ZHHF PH SFHOTFOTPSFS

517.700, 000 000,-*-* kr 000 000,-*-* 500.200, kr 000 000,-*-* 570.200, kr 000 000,--** 574.600, kr

VOLVOCARS.NO -"45 /&% /034, 70-70 "11

1SJT JOLM GSBLU MFWFSJOHT PH BEN LPTUOBEFS MFWFSU GPSIBOEMFS (K TO GPSCSVL o M LN $0 VUTMJQQ o H LN 9$ % 8% o 9$ 5 "8% 5JMCVEFU HKFMEFS VU FMMFS TÉ MBOHU CFIPMEOJOHFO SFLLFS "MMF 7PMWPT EJFTFMNPEFMMFS IBS QBSUJLLFMGJMUFS TPN TUBOEBSE 'PSCFIPME PN USZLLGFJM "WCJMEFU CJM LBO IB FLTUSBVUTUZS 5SFGG 7PMWP QÉ GBDFCPPL DPN WPMWPDBSTOP PH WPMWPDBST OP 'PS NFS JOGP TLBOO 23 LPEFO UJM WFOTUSF FMMFS TFOE 4.4 w70-70w UJM

Mysen Ramstadveien 2,

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

FEM PÅ JULEGATA

Hva skal du gjøre i romjula?

– Har nok skuffe Ekteparet Aud og Frank Nordbæk har ikke

EMILIE MARTINSEN (8), SKIPTVET: – Jeg skal være med pappa i romjula. Jeg gleder meg til å leke med gavene mine, og så skal jeg gå på ski og tenne bål i skogen. Jeg tror vi får besøk fra familien min i Nord-Norge også.

ELISABETH HUTH (43), SKIPTVET: – Da skal vi til Beitostølen og stå på ski med hele familien og noen venner.

Som godt voksne tok Aud og Frank Nordbæk et bevisst valg. De ble Jehovas vitner. ASKIM: Når Aud Nordbæk tenner stearinlysene i mørketiden, er det ikke for å lage julestemning. Hun har ikke hatt julestemning på 26 år, og hun savner det ikke. Et Jehovas vitne feirer verken jul, påske, pinse, 17. mai eller fødselsdager. Som sterkt bibeltro mennesker er dette resultatet etter mange års studier av bøkenes bok. – Vi markerer bryllupsdagen vår med god mat og gaver til hverandre. Ofte benytter vi anledningen til å gi gaver til barn og barnebarn også. Aldri til jul eller fødselsdag. De vet aldri når de får presanger. Det kan gjerne være midt på sommeren – og det kommer helt uventet. Da blir de så overrasket og glade, smiler Aud.

Ikke enkelt valg

ANNE-BERIT KJØLBERG (58), SKIPTVET: – Jeg tror nissen tar med seg noen bøker til jul, så jeg har tenkt å bruke romjula til å lese disse. Ellers skal jeg kose meg med barnebarna og gå fine turer.

Aud og Frank feiret sin siste julaften i 1986. Da hadde Aud studert Bibelen i to år sammen med to andre vitner, mens Frank hadde vært en ivrig bibelstudent i et halvt år. 16. juli 1988 ble begge døpt og ble Jehovas vitner. – Da hadde vi innviet oss til Jehova i bønn. Vi tok et selvstendig valg som voksne. Det var ikke et enkelt valg, men riktig. Vi hadde vært sentrale i hele storfamilien i julefeiringer og fødselsdagsfester. Det er få som var så julete som jeg med engler, julepynt, kaker, nisser og pakker i en mix med det kristne budskap. Noen ble nok skuffet over valget vi tok, sier Aud.

Reiser bort – Hva med de seks barna deres?

BENJAMIN FRORUD (10), SKIPTVET: – I romjula skal jeg være med familien, og så tror jeg vi skal en tur på hytta. Jeg gleder meg også til å leke med gavene jeg håper jeg får til jul.

– Ett av våre barn er Jehovas vitne i dag. I mange år tok vi barna med til Syden i juleferien. Fortsatt reiser vi bort til sol og varme. – Er det en flukt? – Overhodet ikke. Vi bruker fridagene best mulig for oss. Men vi har da vært hjemme alene mange julaftener, og av og til sammen med venner fra menigheten. Faller julaften på en lørdag, inviterer vi ofte venner fra menigheten. Vi hygger oss sammen som en hvilken som helst annen kveld. Er det menighetsmøte den kvelden, går vi selvsagt dit, smiler Askim-kvinnen.

Hedensk skikk

ROLF IMERSLUND (62), SKIPTVET: – Da skal jeg nyte jula og roe helt ned. Jeg skal være hjemme med familien, og være sammen med barna og barnebarna. TEKST/FOTO: OLINE SÆTHER

Men hun innrømmer at hun savnet julestemningen i starten. Pynten, stemningen, vakre julesalmer, lukten av jul. – Etter hvert som jeg fikk mer kunnskap, forsvant savnet. Det ble mer sentralt å følge Bibelens lære. I dag vet jeg at julefeiringen har en hedensk opprinnelse. Og Frank legger til: – Den 25. desember var en fest for vintersolverv som ble feiret i Roma med fest, drikkelag og ut-

SAMMEN I TROEN: Aud og Frank Nordbæk mener deres tro ikke er noe nytt, men en gjenopprettelse av det første århundres kristendom.

veksling av gaver. Kirkelige myndigheter «kristnet» den dagen ved å kalle den Jesu fødselsdag i stedet for solens fødselsdag. Sanne kristne tror på Bibelens lære. Det står ingen ting i Bibelen om hvilken dato Jesus ble født. Det finnes heller ingen historiske vitnesbyrd om at de første kristne feiret Jesu fødselsdag. Derimot ga Jesus en befaling om å minnes hans død. Det gjorde han under det siste måltidet de hadde sammen.

Feirer Jesu dødsdag

Derfor feirer Aud og Frank bare Jesu dødsdag som er den 14. dagen i måneden Nisan etter den jødiske kalender. Det er rundt påsketider. Da møtes alle i Jehovas menigheter over hele verden til foredrag og samvær. Liturgien er den samme over hele verden. Symbolene på Jesu siste måltid blir båret fram for alle; et usyret brød og et glass vin. – Blir det som en nattverd i den kristne kirke? – Nei. Alle Jehovas vitner har mulighet til forsyne seg, men kun dem som tilhører resten av den himmelske klasse – de utvalgte 144.000 mennesker fra hele verden. De forsyner seg. Denne himmelske klasse sammen med Kristus utgjør Guds rike. Dette er en himmelsk regjering som skal styre over alle menneskene på jorden. Det er Bibelens hovedtema, sier Frank.

Mannen leder

Som mannen i huset har Frank et stort ansvar for sin kone og sin familie. Han tar de store avgjørelsene, og ifølge Jehovas Vitner skal Aud innordne seg hans valg. Men det har hun ingen problemer med. Ut fra Bibelens lære er det slik det skal være. – En god mann behandler sin kone og sine barn med kjærlighet og dyp respekt. Han skal elske sin kone som seg selv. På den måten viser han sin kjærlighet til Gud som følger med på alle hans gjerninger. Slik Jesus var en god leder, er mannen en god leder i Guds bilde. Bibelen er alltid mannens rettesnor for hans samvittighet, presiserer Frank. Jehovas vitner tror at oppstan-

FAKTA Jehovas Vitner ■ Startet med en bibelstudiegruppe i 1870 i USA, grunnlagt av Charles Taze Russel. I 1931 tok de navnet Jehovas Vitner. ■ I dag er det 7,3 millioner vitner i verden, fordelt på 109.403 menigheter i 236 land. 19 millioner mennesker kommer på møter og stevner. ■ Vitnene utgir bibler og bibelske tekster på 540 språk. De siste ti årene er det gitt ut 20 milliarder bibelske tekster. ■ Jehovas Vitner er kjent for dør-til dør-forkynnelse med medlemsbladet Vakttårnet og Våkn opp! De feirer ikke jul, påske, fødselsdager eller andre høytider som de mener er en hedensk skikk og uforenlig med den kristne lære. ■ Jehovas Vitner nekter militærtjeneste og blodoverføring, og kan ikke gifte seg igjen ved skilsmisse. Gjengifte er kun tillatt ved død eller umoralsk oppførsel fra tidligere ektefelle. ■ Mannen er overhodet med et stort ansvar økonomisk og sosialt for familien.

delsen kommer i løpet av 1.000 år, fra endetiden startet i 1914. En dag skal alle regjeringer og styrende makter på jorden bli erstattet av Guds rike. Ifølge Jehovas Vitner blir jorden da et paradis. Ingen er syke, ingen har sorg, alle kriger er borte, alle lever evig og fredelig sammen. – Vi har opplevet døden på nært hold ved å miste to av barna våre. Derfor har troen på en oppstandelse trøstet oss mye. Oppstandelsen er også en sentral del av den kristne tro. Bibelen er Guds budskap til menneskene. Vi skal oppstå til et paradis på jorden, sier Aud og Frank Nordbæk. KARI MIDDELTHON kari.middelthion@smaalenene.no 41 66 23 00

NU TENNER MODER ALLE LYS: Men ikke for befaling om å minnes hans død. Ikke hans

fø

Lørdag 8. desember 2012

fet noen

for ans

JUL I SMAALENENE

Gi nødplakat i gave til den som har alt Kartverket lanserer nå nødplakaten som årets julegave. Nødetatene opplever ofte at folk som kontakter dem ikke klarer å forklare godt nok

hvor de er. Spesielt gjelder det om de ringer fra ei hytte. Nødplakaten inneholder blant annet GPS-koordinater og kartutsnitt. Har du en nødplakat lett tilgjengelig, kan du raskt formidle til redningsmannskapene nøyaktig hvor de kan finne

deg. – Alle kjenner vi noen som har ei hytte. Plott inn hytta deres på kartet som du kommer inn på fra nettsiden vår, ta utskrift av nødplakaten og sett den inn i en ramme, sier kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup.

EIENDOMSMEGLER 1 ASKIM

feiret jul siden 1986

Velger du oss får du en trygg og enkel Vi ønsker alle BOLIGHANDEL! våre kunder GOD SOMMER! GOD JUL OG GODT Hilsen Nina og Marianne NYTTÅR FRA OSS!

Marianne D. Bergersen Eiendomsmegler MNEF Tlf. 97 58 09 66 Nina Wamli Eiendomsmegler MNEF Tlf. 91 61 16 50

JULEGAVETIPS Genser 29995

Genser 39995

Skjorte Skjorte 39995 29995

Morgenkåpe

Nattskjorte

399

24995

Til mor Du vet selv hvor mye hun er verdt Fra far

å feire jul. Aud Nordbæk fra Askim er Jehovas vitne, og tror på Jesu fødsel.

Blazer 49995

Topp 299 Blazer 49995

Tlf. 69 89 25 10. Torggt. 20, Mysen Besøk oss på

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

FEM PÅ JULEGATA

Hva slags forhold har du til julekaker?

FRANK TANGEN (41), MYSEN: – Favorittkaken min er terteringer. Da jeg var liten ble jeg nemlig kalt tertitten. Jeg var utrolig glad i disse kakene, så da fikk de navnet terteringer etter meg.

SYNNØVE ASHEIM HANSEN (64), SKIPTVET: – Jeg baker en del julebakst selv, men jeg kjøper en også noen kaker her på julegrantenningen i Skiptvet. Jeg pleier vel ha rundt fem forskjellige slag. I år kan det hende jeg rekker å bake flere, nå som jeg er blitt pensjonist.

ODD ALFREDSEN (58), SKIPTVET: – Jeg spiser gjerne julebaksten, men jeg er aldri med og baker. Favorittjulekaken er noen vi kaller for røtterkaker. Jeg vet ikke helt hva de er lagd av, men gode er de! MYE MYSTISK: Linn Thue (5) og Helle Andrine Trømborg (5) snakker gjerne sammen om julaftens hemmeligheter.

LARS BOGEN (20), SKIPTVET: – Jeg er med og baker kaker med familien. Favoritten min er boller laget av puffet ris dyppet i sjokolade, så den må jeg i alle fall passe på at blir laget. Vi baker vel omtrent sju forskjellige slag.

SIRI HOLM JOHANSEN (17), SKIPTVET: – Favoritten min er serinakaker, og det er vel nesten fordi at deigen er så god. Jeg er med og baker sammen med mamma. Jeg må være med for at det skal bli ordentlig jul. TEKST/FOTO: OLINE SÆTHER

– Kommer julen Linn og Helle fra Trømborg er ikke helt Helle liker ikke julegrøt. Selv om det er julaften og egentlig en bursdag. Er det forresten en engel som har bursdag? EIDSBERG: Vi er tre som sitter sammen i barnehagen i Trømborg. Femåringene Linn Thue og Helle Andrine Trømborg – og så jeg. I rommet ved siden av er det hektisk juleverksted med lim, kongler og nøtter. Marielle, Jonass og Liv Anne lager julegaver til mamma, mens Linn og Helle skal forklare meg om julens mysterier.

– Det er nok julaften snart. For i dag er det rim på bakken og kaldt. Det kan være ganske kaldt når det er jul nemlig. Begge to nikker allvitende.

Julen for foreldrene

Men det er kanskje veldig lenge til jul likevel. Enda begge to har laget julegave til mamma i barnehagen. Kanskje det er en hel uke til jul. – Vet dere hvorfor vi feirer jul da? – Det er fordi vi skal gi noe til pappan og mamman våres, sier Linn, mens Helle legger forklarende til: – Ja, nemlig! For mammane og pappane gir julegaver til barna – og så gir alle barna julegaver til

mammane og pappane. – Skal dere lage mange julegaver? – Tja, sånn omtrent 90 stykker tenker jeg, svarer Linn, mens Helle er mer beskjeden. Hun tror ikke hun rekker å lage flere enn ni julepresanger.

– Og så slipper de å spise julegrøt. Jeg liker ikke julegrøt. Men det gjør mamma og pappa og Odin. Odin er storebroren min. Vet du at kaninen vår er blitt borte? Men den kommer sikkert hjem til jul.

– Får alle barn julegaver?

Helle setter seg bedre til rette i trappen. Hun gleder seg til jul. Det beste med julen er nye leker og masse godteri. Men hun er usikker på hvem det er som egentlig har bursdag. For julaften er en bursdag. Det vet de begge to. – Det er nok Gud som har bursdag, sier Linn. – Nei, du da! Det er sikkert en engel! Forresten er det kanskje Je-

Begge to ser på hverandre. Linn får en rynke mellom øynene, og Helle presser tungespissen mot kinnet. – Neeii. Ikke alle i hele verden. Ikke de barna som bor i søplebyen. Søplebyen er langt borte. De heter Stefanus-barn og mamma sender penger så de kan få mat. Linn tror ikke stefanusbarna får julekaker heller.

Tre bursdager på én gang

LĂ¸rdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

ALLE VARER FRA

Ăˇ30ď&#x161;ş50% AVSLAG

jakker, gensere, bukser, undertĂ¸y, luer, votter, m.m illustrasjons bilder.

MORSOMT MED JULEVERKSTED: Liv Anne Karlsen (3) og Michelle Elofsson (5) fĂĽr hjelp av Lise Undrum.

Askimtorget, tlf. 69 89 18 28

JULEGAVER TIL MAMMA: Liv Anne Karlsen (3) er i gang med juleforberedelsene i Menighetens barnehage i TrĂ¸mborg.

-XO L >47DF;@7E H7D67@ 9L Â&#x2020;QVNHU YHONRPPHQ WLO HQ VWHPQLQJVIXOO MXOHKDQGHO L KMHUWHW DY JË&#x17D;JDWD HEMMELIG: Jonass Ferdinand Jonasson(4) er snart ferdig med julegaven. Han forklarer at vi feirer jul fordi julenissen snart kommer med julegaver.

)Â&#x2020;OJ PHG RJ OLN RVV SË&#x17D; LIM OG KONGLER: Michelle Elofsson(5) er veldig nĂ¸ye nĂĽr hun velger ut kongler og nĂ¸tter som hun skal bruke til en flott julepresang.

issen snart?

Lekkert undertĂ¸y til jul!

enige om hvorfor vi feirer jul sus som har bursdag. Helle og Linn lĂ¸ser problemet enkelt og greit. De har bursdag alle tre pĂĽ en gang; Gud, Jesus og engelen. Dermed er den diskusjonen ute av verden. â&#x20AC;&#x201C; Finnes julenissen og kommer han til dere? â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2026; ja! Han bor oppĂĽ Nordpolen. Men det er langt herfra. SĂĽ bestefar pĂĽ Ise kler seg ut og later som han er julenissen, sier Helle. â&#x20AC;&#x201C; Ja, for det er nemlig alltid noen som har kledt seg ut med maske, forklarer Linn. Mamma er julenisse â&#x20AC;&#x201C; eller ogsĂĽ Jon Anders. â&#x20AC;&#x201C; Hva gjĂ¸r dere ellers nĂĽr det er jul da?

â&#x20AC;&#x201C; Jeg synger ÂŤPĂĽ lĂĽven sitter nissen med sin julegrĂ¸tÂť og sĂĽ pynter jeg juletreet og Odin setter pĂĽ stjerna i toppen av treet. Og sĂĽ skal det vĂŚre rĂ¸de bĂĽnd rundt hele treet, og sĂĽnn derre glitter som stĂĽr ut med smĂĽ pigger. Helle tegner i luften og viser hvordan juletreet hjemme ser ut.

Synger for avisdamen

Helle har pyntet juletreet fĂ¸r og akkurat sĂĽnn skal det bli i ĂĽr ogsĂĽ. BĂĽde Linn og Helle presiserer at alt skal vĂŚre likt. â&#x20AC;&#x201C; Synger dere andre sanger ogsĂĽ? Helle retter seg opp. Smiler. SĂĽ synger hun med klar rĂ¸st â&#x20AC;&#x201C; og Linn henger seg pĂĽ:

ÂŤDa Jesus ble fĂ¸dt ga Gud sitt lys til vĂĽr jord til glede for hele folket vi gir lyset videre til liten og til stor til glede for hele folket Et julelys til deg og mange tusen lys gir vi ut Ă&#x2020;re vĂŚre Gud.Âť â&#x20AC;&#x201C; Syns du den er fin, du avisdamen? â&#x20AC;&#x201C; Det syns jeg.

KARI MIDDELTHON kari.middelthon@smaalenene.no 41 66 23 00

Storgt. 1, Mysen, tlf. 69 89 11 53

JUL I SMAALENENE

FEM PÅ JULEGATA

Hva ønsker du deg til jul?

BJØRN NORDHAGEN (71), KNAPSTAD: – Jeg vet ikke helt, men jeg kunne tenkt meg en ny jakke. Jeg har ikke mobil, så det kunne også vært kjekt.

BJØRG LUND (62), SPYDEBERG: – Jeg har det jeg trenger, så det jeg ønsker meg til jul er å være sammen med barnebarnet mitt.

La julen blomstre

Lørdag 8. desember 2012

Kjøper du blomster til advent? Og forventer at de skal holde til januar? Da kan Line Schi gi deg noen gode råd.

ASKIM: Advent. Det er tiden for å hive ut de gamle potteplantene og fylle opp bord og vinduskarmer med julegleder, julestjerner, svibler, amaryllis og asaleaer. Plutselig har du et flott og blomstrende julehus. Men hvor lenge var Adam i paradis? Eller for den saks skyld Eva? Ikke særlig lenge, hvis du er som mange av oss. For hva er vel mer frustrerende enn at svibelen er avblomstret midt i desember? Eller at alle bladene på julestjernene ligger på bordet? Da er det bare å ta fram lommeboka og kjøpe nye. Hvis du ikke lytter til gode råd fra noen som kan sine saker.

Jul i hvitt og sølv

EVA HJELMERUD (72), KNAPSTAD: – Jeg ønsker meg snille mennesker. Folk er veldig snille ved juletider, men jeg synes alle burde være snille hele året.

KATE JOHANSEN (70), TOMTER: – Jeg ønsker meg snille barn. Det har jeg sagt i mange år nå. Selv har jeg veldig snille barn.

En som kan blomster, er innehaver og blomsterdekoratør Line Schi hos Interflora Line Blomster i Askim. Hun har god hjelp av daglig leder Pål Inge Søreng som nærmest lever og ånder for alt som spirer og gror. Selv om Line Schi liker å selge blomster, liker hun også at kundene tar godt vare på dem slik at de lever lenge. Mange har en bruk- og kastholdning. Men med godt stell kan du ha glede av blomsten i mange uker og måneder. I år er trenden hvitt og sølv. Julerose i en sølvfarget vase eller pokal er svært populært. Selv om det bare er advent, fyller vi huset med juleblomster. – Folk er flinkere til å kose seg i adventstiden nå enn før. Dette er startskuddet for kjøp av juleblomster, sier hun. Stort sett trives de fleste blomstene ved lav innetemperatur. Men er du påpasselig med vanningen, tåler de å stå i et varmere rom også. Vær oppmerksom på at et fat med frukt avgir etylengass som har en forråtnende effekt på blomstene. Samme effekt har også julegrana. Så tenker du sikkert at hva slags jul skal dette bli hvis jeg vil ha fine juleblomster? Ikke fruktfat, julegran eller god innetemperatur?

Allergivennlige blomster

ARILD ELGEN (66), KNAPSTAD: – Jeg ønsker meg en ny mobil. Min er svart og gammel. Hele fire år har den blitt. TEKST/FOTO: KARINA TORBERNTSSON

Men så ille er det likevel ikke. Med et oppmerksomt blikk og bruk av sunn fornuft er det fullt mulig å holde liv i blomstene også etter at julefreden har senket seg. Er du allergiker, kan du reagere på julestjerne, liljer, tulipaner, svibler og julegleder. Da er asalea, ildtopp og orkidé et godt alternativ. Fjernes den gule blomsten i julestjernen, vil de fleste allergikere likevel tåle å ha denne i hus i julen. BIRGIT SKOGSTAD birgit.skogstad@smaalenene.no 970 64 129

FAVNEN FULL: Line Schi har favnen og butikken full av blomster til advent og jul.

Juleglede

Cheimantha eller julebegonia som den også kalles, liker seg best ved 15 til 18 grader. Den vil gjerne ha det lyst og må holdes jevnt fuktig på grensen til litt tørr. Visne blomster må plukkes av. Det lønner seg å kjøpe kraftige planter med velutviklede blomster og knopper. De senere årene har produksjonsmetoder og nye sorter medført langt bedre holdbarhet.

Julerose Helleborus niger er svært populær. Det er en staude som kan blomstre ute i desember dersom det er mildvær. Den drives fram til jul som potteplante. Ofte er bladene fjernet slik at blomsterstilkene og blomstens eleganse vises godt. Den må holdes jevnt fuktig, men må ikke bli stående i vann. Den trives i kjølig temperatur, men klarer seg fint i romtemperatur noen uker.

Amaryllis

Hippeastrum eller ridderstjerne som den også kalles, trives best i et lyst rom med rundt 20 grader. Den skal vannes meget sparsomt til blomsterstilken er 25 til 30 centimeter. Når knoppen utvikler seg, kan vannmengden økes. Det er en fordel å snu planten daglig slik at den ikke vokser skjevt. Dersom stilken blir så lang at planten velter, kan den gjerne snittes av og settes i en vase. Den holder like godt som snittblomst.

LĂ¸rdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

Gi bort et gavekort pĂĽ hudpleie eller fotpleie

Vi har ogsĂĽ gavesett!

-10%

pĂĽ hudpleieprodukter Gjelder pĂĽ julegateĂĽpningen

Eidsbergv. 4, 1830 Askim

Asalea

Rhododendron simsii vil gjerne ha det lyst, men ikke stĂĽ i direkte sollys. Den mĂĽ vannes jevnlig. Det er en fordel ĂĽ dyppe hele potten under vann hver andre eller tredje dag. Under blomstring mĂĽ den ikke tĂ¸rke ut. Asaleaen trives best ved kjĂ¸ligere temperatur, men dersom den passes godt med vann, klarer den seg ogsĂĽ i vanlig stuetemperatur.

Julestjerne Euphorbia pulcherrima vil gjerne ha en lys plassering i vanlig stuetemperatur, men ikke kjĂ¸ligere enn 15 grader. Den mĂĽ vannes jevnlig, men unngĂĽ overvanning. Den tĂĽler ikke trekk og heller ikke strĂĽlevarme. Det er med andre ord lite smart ĂĽ plassere den i vinduskarmen over en panelovn.

Svibel Hyasint mĂĽ vannes sparsomt fram til den er i blomst. Den holder lenger ved lavere temperatur og bĂ¸r settes kjĂ¸lig om natten. Skal du ha svibler til bĂĽde jul og advent, bĂ¸r du kjĂ¸pe disse i flere omganger. Er temperaturen over null, kan svibelen ogsĂĽ vĂŚre fin utendĂ¸rs.

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

Filmklassikere ■ Tidenes julefilm fikk en dårlig start

GRIPENDE: – Fantastisk visuell og gripende, sier kinosjef Espen Fossum om «Life of pi». Filmen er basert på boken med samme navn som kom i 2001.

HENRYKT: Kinosjefen i Askim, Espen Fossum.

ANIMERT: I «De fem legendene» slår mytiske skapninger seg sammen for å beskytte jorden mot en skremmende trussel.

Da «It’s a wonderful life» kom ut i 1946 rømte publikum salene. Den var for deprimerende. ASKIM: Få hadde spådd filmen en lys framtid, og ingen hadde vel trodd den skulle bli blant de aller største julefilmene gjennom tidene. «It’s a wonderful life» har imidlertid fått rikelig med heder siden. Nå er den på American Film Institute sin liste over de 100 beste filmene som noensinne er laget.

Fra flopp til suksess

TILBAKE: Både barn og voksne kan fryde seg over «Oppdrag Nemo» i 3D.

Regissør Frank Capra var en mester i å fortelle om det hederlige, vanlige mennesket, og «It’s a wonderful life» er intet unntak. Den handler om familiefaren George Bailey som vurderer å ta selvmord på julaften. Da filmen hadde premiere i julen 1946, syntes publikum den var deprimerende. Derfor ble den overhodet ingen suksess. Men egentlig er filmen en optimistisk hyllest til livet, vennskapet og kjærligheten. Capra selv skal aldri ha tenkt på filmen som en julefilm, og ble overrasket da tradisjonen utviklet seg på 60-tallet og tv-stasjonene begynte å vise den i julen. Med årene har flere filmer nærmest blitt en like stor del av julen som grantreet i stua. Kinosjef i Askim, Espen Fossum, har sin klare favoritt. – «Alene hjemme» er det første jeg tenker på, smiler han.

– En perfekt avslutning

KRITIKERROST: «Beasts of the southern wild» skildrer et lite, fattig kystsamfunn i Louisiana, og den lille sterke jenta Hushpuppy som bor med sin fordrukne far. ALLE FOTO: FILMWEB

Både Festiviteten kino i Mysen og Askim kino har et godt og variert program for julen. Publikum har virkelig kvalitetsfilm å fryde seg over, og kinosjef Fossum er nærmest i ekstase. – Jeg gleder meg som et lite barn til å se «Hobbiten: En uventet reise». Jeg håper og tror den blir like fantastisk som Ringenes Herre-trilogien, sier han. «Life of pi» er også en visuell nytelse. – Den er fantastisk og veldig gripende. Disse to filmene utgjør en perfekt avslutning på et veldig, veldig godt kinoår. Jeg setter stor pris på at så mange i Indre Østfold bruker kinoen

MANGES JULEFAVORITT: Filmen «It`s a wonderful life» fra 1946 regnes av mange som George Bailey, i skuespillerlegenden James Stewarts skikkelse, tiltrekker seg sin skyts-

vår, sier Fossum. Det har vært stort trykk på «Reisen til julestjernen». Den ligger an til å bli den fjerde mest sette filmen på Askim kino iår, med 2.069 besøkende. Filmen fortsetter ut desember. – Det er en tidløs historie som virkelig setter deg i julestemning. Det var på tide med en oppdatert filmatisering, syns Fossum. Øverst på listen troner for øvrig norske «Kon-tiki», fulgt av «Istid 4» og Bond-filmen «Skyfall» på 4. plass. En film kinosjefen mener ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener fra publikum er «De urørlige». – Jeg skulle ønske at flere hadde sett denne filmen. Det er ikke ofte filmer suser rett inn på topplisten til kinosjefen, men det gjør denne, understreker Fossum. INA AUTHEN ina.authen@smaalenene.no 402 33 458

Her er et Disse filmene later folk til å være skjønt enige om hører julen til: Noen har akkurat føyet seg inn i rekken, andre filmer har vært julefavoritt i mange tiår. Det er ikke alle som direkte handler om julen, men som er blitt en del av den likevel. «Bad santa» (2003). Amerikansk komedie om en kriminell som kler seg ut som julenisse på kjøpesentre i den hensikt å rane dem. «Home alone» (1990). Amerikansk komedie om 8-åringen Kevin McCallister. Ved en feil blir han forlatt alene hjemme da familien flyr til Frankrike på juleferie. «Love actually» (2003). Amerikansk/britisk romantisk komedie

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

e og nye perler ■ Store opplevelser på kinoen i julen ALENE HJEMME: Filmen om åtte år gamle Kevin McCallister som hamler opp med innbruddstyver, har nærmest blitt en nødvendighet for mange i julen. FOTO: SF NORGE

FORVENTNINGER: «Hobbiten: En uventet reise» er den første filmen i en trilogi basert på J.R.R Tolkiens verk «Hobbiten». FOTO: FILMWEB

POPULÆR: Den nye filmatiseringen av «Reisen til julestjernen» er så langt den fjerde mest sette filmen på Askim kino i år. FOTO: FILMWEB den største julefilmen av alle. Handlingen finner sted i den fiktive byen Bedford Falls like etter andre verdenskrig. En frustrert engels oppmerksomhet da han vurderer å begå selvmord på julaften. ALLE FOTO: FILMWEB

knippe filmklassikere i julen med et stjernegalleri av skuespillere. Filmen vever flere historier sammen, romantiske, triste og fantastisk morsomme. «National Lampoon’s Christmas» (1989). Amerikansk komedie som handler om Chevy Chase og hans families katastrofale julefeiring. «Fanny & Alexander» (1982). Oscarbelønnet svensk drama regissert av Ingmar Bergman. Dreier seg om herskapsfamilien Ekdahl som styres av enken Helena og hennes tre sønner. Første del omhandler familiens overdådige julefeiring i Helenas hjem i familiens storslåtte bygård. «Tre nøtter til Askepott» (1973). Østtysk-tsjekkoslovakisk eventyrfilm som vises årlig på julaften i flere land. Manges

absolutte julefavoritt. «Med Grimm og gru» (1976). Musikalfilm i russisk-fransk-rumensk samproduksjon. Handlingen tar utgangspunkt i eventyret om ulven og de tre geitekillingene, framført som en rock’n roll-musikal. «Flåklypa Grand Prix (1975). Norsk, helaftens dukkefilm som handler om et billøp i den oppdiktede bygda Flåklypa, med et usedvanlig sjarmerende persongalleri. Den mest sette norske filmen gjennom tidene. Sendes på flere norske tv-kanaler i løpet av julen. «Tante Pose» (1940). Norsk filmkomedie om en rekke forviklinger i julestria. De oppstår da den upopulære søsteren til sorenskriver Bals, nemlig tante Pose,

melder sin ankomst til Balsgården. «Polarexpressen» (2004). Amerikansk animasjonsfilm om en forrykende togferd mot Nordpolen gjennom julenatten. Toget har med seg forventningsfulle barn som skal få treffe selveste julenissen. «Reisen til julestjernen» (1976). Norsk eventyrfilm basert på Sverre Brandts kjente teaterstykke med samme tittel fra 1924. Handler om den lille kongsdatteren Sonja som forsvinner ut på en farefull ferd i jakten på julestjernen. Blir vist hver julaften på norske skjermer. «It’s a wonderful life» (1946). Av mange regnet som den ultimate julefilmen (omtalt i hovedsaken).

ANBEFALES STERKT: Filmen «De urørlige» suser rett inn på listen over favorittfilmer hos Askims kinosjef, Espen Fossum. FOTO: FILMWEB

Lørdag 8. desember 2012

JUL I SMAALENENE

FEM PÅ JULEGATA

Skal du gå i kirken på julaften?

IVANA FRANZEN (14), MYSEN: – Nei, det skal jeg ikke. Jeg tror ikke på Gud og har aldri gjort det heller.

ANN-MARI DELBEKK (16), MYSEN: – Nei, det skal jeg ikke. Jeg pleide å gjøre det da jeg var mindre, men etter at jeg sluttet i koret har jeg ikke vært i kirken.

ANDREAS SMAADAHL (17), MYSEN: – Nei, jeg tror ikke på Gud. Jeg har aldri gått i kirken, bortsett fra da jeg ble konfirmert.

VIGDIS SIMONSEN (70), SPYDEBERG: – Jeg tror ikke jeg skal det. Jeg har jobbet som organist i hele mitt yrkesaktive liv og har fått min dose med julesalmer. Det skal sies at jeg ikke har noe imot kirken.

HANS PETTER SJØEN (41), SPYDEBERG: – Nei, jeg har ikke noen tradisjon for det. Jeg får julestemning uten kirken. TEKST/FOTO: TORMOD MALVIN SÆTHER

Lyser i mørket VAKKERT BELYST: Nytt lyskasteranlegg sørger for at Skiptvet kirke lyser vakkert opp mot den mørke vinterhimmelen.

Skiptvet kirke er praktfullt opplyst i vintermørket. Mange merker seg at utskiftingen av lys har gitt full effekt. SKIPTVET: – Hyggelig å høre at det legges merke til, sier kirkeverge Terje Stenholt når vi påpeker at avisen har fått innspill om hvilket flott skue kirken er i det flotte flomlyset. Han har også selv fått mange positive tilbakemeldinger. Stenholt opplyser at belysningen ble byttet for ett år si-

den. Den forrige var gammel, hadde dårlig lyseffekt og var i tillegg dyr i drift.

Både i mørke og i tåke

De nye lyskasterne er rettet inn mot både kirkebygg og tårnet. De sørger for at kirken er godt lyst opp både i mørke og i tåke. Anlegget er levert av Rakkestad Energi, og installasjonssjef Dag Olav Ringstad opplyser at anlegget består av to asymmetriske lyskastere på 400 watt som lyser opp selve kirkebygningen samt en mindre lyskaster på 150 watt som lyser opp tårnet. Prisen på anlegget er på cirka 25.000 kroner.

Trær er blitt hogd i området rundt kirken, noe som sørger for at kirken kommer enda bedre fram. Kirken ligger på et markant høydepunkt ved Meieribyen, og synes nå godt både når man kommer kjørende sørfra og nordfra.

Brant for 250 år siden

– Vi har nå en kirke i god stand etter at den ble rehabilitert i 2010. Den bør helt klart være moden for 100 nye år. Riktig nok vet vi at kobberet på tårnet må byttes om noen år, men dette presser seg ikke på som noen hastesak, sier Stenholt. Ikke fullt så hyggelig er det å minne om at det i disse dager

er 250 år siden kirken brant. Skiptvet kirke er en middelalderkirke og skriver sin historie helt tilbake til mellom 1150 og 1200. Det var denne originale kirken som brant i 1762, og deler av den måtte bygges opp igjen. Ikke noe av det originale inventaret er igjen. Til den gamle kirken var det knyttet et sagn om en drage. Det er dette sagnet som ligger bak kommunevåpenet i Skiptvet – en sølvgrå drage på rød bakgrunn. GUNNAR FJELLENGEN gunnar.fjellengen@smaalenene.no 416 62 318

FAKTA Skiptvet kirke ■ Byggeår: Cirka 1150– 1200. ■ Endringer: Delvis gjenoppbygget etter brann i 1762, restaurert i 1937. ■ Steinkirke, med arkitektur fra romansk periode. ■ Prekestol i tre fra 1768. ■ Altertavle av Albert Lobech fra 1768 (motiv: nattverden). ■ Har sitteplasser til cirka 350 tilhørere. Kilde: Wikipedia