Dopingmidler og dopingmetoder by Antidoping Norge

Dopingmidler og dopingmetoder muskeloppbyggende midler Stimulerende midler Bloddoping

Antidoping Norge • Opprettet 3. juni 2003 av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og Kultur- og kirkedepartementet (KKD) som en uavhengig stiftelse • Har myndighet til å gjennomføre dopingkontroller i norsk idrett og tar ca. 3000 dopingprøver i året • Hovedkontor i Oslo, med 14 ansatte • 8 regionskoordinatorer, 12 foredragsholdere og et dopingkontrollpersonell på 70 personer • Antidoping Norges uavhengige påtalenemnd avgjør om saker skal anmeldes til NIFs domsutvalg • Har en egen medisinsk fagkomité, en forskningskomité og et meldepliktsråd • Driver et omfattende forebyggende arbeid for en ren idrett • Bidrar til forskning og er en internasjonal pådriver i antidopingarbeidet • Påtar seg antidopingoppdrag utenfor idretten

Hva er doping? I dagligtale blir doping gjerne forstått som bruk av medikamenter tatt i den hensikt at de skal gi en prestasjonsfremmende effekt. Mange forbinder også doping med anabole steroider. I idrettssammenheng er definisjonen av doping utvidet. Med doping i idretten menes • tilstedeværelse av forbudt stoff i en dopingprøve • bruk av et stoff eller en metode som er forbudt ifølge dopinglista • unnlate å møte til kontroll • bryte krav til utøverinformasjon/tilgjengelighet • forfalske, forbytte eller ødelegge en dopingprøve • besitte et stoff eller en metode som er forbudt ifølge dopinglista • tilvirke, innføre, utføre, selge, distribuere, erverve, sende eller overdra et stoff eller en metode som er forbudt ifølge dopinglista • forskrive eller gi et forbudt stoff eller en forbudt metode Se utfyllende informasjon i NIFs lov, kapittel 12.

Det er WADA (Verdens antidopingbyrå) som bestemmer hvilke stoffer og metoder som er forbudt å benytte innenfor idretten. Forbudte stoffer og metoder blir oppført på dopinglista. Minst to av følgende kriterier skal være til stede for at et stoff eller en metode blir satt på dopinglista: • Stoffet eller metoden har potensial til prestasjonsforbedring • Bruken utgjør en helserisiko for utøveren • Bruken innebærer et brudd på idrettens anseelse

Utenfor den organiserte idretten er doping et økende problem, både blant menn og kvinner. Dette dopingmisbruket kan i stor grad forklares ut fra den kroppskulturen og de kroppsidealene som råder i samfunnet. De mest anvendte dopingmidlene er muskeloppbyggende preparater (f.eks. anabole androgene steroider), stimulerende midler, bloddoping og narkotiske stoffer. I dette heftet ønsker vi å gi deg en oversikt over de vanligste dopingmidlene og -metodene, og hvilke bivirkninger bruk av disse stoffene kan ha.

Straffeloven ß 162b I Norge er det forbudt ifølge straffeloven å tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende eller overdra dopingmidler. Også medvirkning til dopingforbrytelse eller til bruk av dopingmiddel er straffbart.

INNHOLD AAS 6 Veksthormon 7 Insulin 8 Amfetamin 10 Kokain 10 Efedrin 11 Bloddoping 13 Cannabis 16 Alkohol 17 Betablokkere 18 4

Muskeloppbyggende dopingmidler Muskeloppbyggende dopingmidler (anabole stoffer) blir primært brukt i kraftidretter for å øke muskelmassen og -styrken. I andre idretter brukes slike midler i mindre doser blant annet for å bedre restitusjonen etter fysiske anstrengelser. Den mest omfattende bruken av anabole stoffer skjer imidlertid utenfor den organiserte idretten. Felles for disse dopingmidlene er at de er strukturlike eller identiske med hormoner som naturlig produseres i kroppen og er viktige i reguleringen av den normale muskelveksten. Anabole stoffer gir en unormalt stor muskelvekst, spesielt som respons på styrketrening, men kan ha svært alvorlige bivirkninger.

Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge

«Helse og ærlighet er to av idrettens grunnverdier. Disse verdiene er ikke forenlige med bruk av dopingmidler. Vi arbeider for å sikre at norsk idrett er dopingfri!»

Anabole androgene steroider (AAS) De fleste anabole androgene steroider (AAS) er syntetiske derivater av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Testosteron er et viktig hormon for utvikling av mannlige kjønnskarakteristika, blant annet muskelvekst. Bruk av AAS gir samme effekt som testosteron naturlig har i kroppen, men AAS virker betydelig kraftigere. AAS sørger for rask og stor muskelvekst når det kombineres med trening. Bivirkninger Bruk av AAS kan gi alvorlige bivirkninger. Her er noen av dem:

Med androgen virkning menes evnen til å stimulere utviklingen av mannlige kjønnstrekk (maskulinisering). Den anabole virkningen øker muskelveksten.

Innenfor idretten ble anabole steroider først brukt av sovjetiske utøvere i 1950-årene. Gjennom 1960-, 70- og 80-årene ble de hyppig brukt i friidrett og andre styrkekrevende idretter.

Anabole steroider ble satt på idrettens dopingliste i 1975.

Hjerte- og karsykdommer. Bruk av AAS kan øke kolesterolnivået i betydelig grad, og det er påvist økt forekomst av hjerte- og karlidelser, spesielt hjerteinfarkt, blant yngre menn. Hjertet er en muskel, og bruk av AAS får hjertet til å vokse. Det gjør at hjertet blir mindre elastisk, og da blir pumpeevnen dårligere. Det er også sett direkte skadelige effekter på selve hjertemuskelen. Leverskade. Bruk av store doser anabole androgene steroider over tid kan gi alvorlige leverskader. Muskler og sener. Stor muskelvekst på kort tid øker faren for skader på sener og senefester. Avrivningsskader er en relativt vanlig bivirkning. Hud og hår. Bruk av AAS kan gi kviser, tap av hodehår, strekkmerker og pigmentering i huden. Vekstforstyrrelser. Hos unge, som ikke har passert puberteten, kan lengdeveksten stoppe permanent. Kjønnsspesifikke effekter. Kvinner får et mer maskulint utseende og utvikler mannlige kjønnstrekk som dypere stemme, mer kroppshår, menstruasjonsforstyrrelser og større klitoris. Menn kan utvikle bryster, og testiklene kan bli mindre. Begge kjønn risikerer sterilitet. Psykiske bivirkninger. Angst, humørsvingninger, irritabilitet og økt bruk av vold er relativt vanlig. Alvorlige psykiske bivirkninger som psykoser (sinnssykdom) og alvorlige depresjoner kan også forkomme. «Sosiale bivirkninger». Bruk av AAS er ofte knyttet til risikofylt atferd, misbruksproblematikk, kriminalitet og økt voldsbruk.

Veksthormon Veksthormon produseres i hypofysen (hjernevedhenget) og er viktig for normal vekst og utvikling. Veksthormonutskillelsen øker ved ulike typer av psykisk og fysisk stress, og ved fysisk aktivitet. Utskillelsen av veksthormon er størst i slutten av tenårene, når veksten er størst, og produksjonen synker gradvis med økende alder. Selv om kroppens egenproduserte veksthormon er viktig for normal muskelvekst og utvikling, er det ikke sikkert dokumentert at ekstra tilførsel av veksthormon utenfra gir økt effekt på muskelveksten. Det kan likevel ikke utelukkes at store doser veksthormon brukt i dopingøyemed, kombinert med trening, kan bidra til å øke muskelmassen noe, men slike doser kan også føre til potensielt alvorlige og permanente bivirkninger. Bivirkninger De vanligste bivirkningene av veksthormon brukt i store doser som doping: Hjerte- og karsykdommer. Bruk av veksthormon gir fare for høyere blodtrykk, som er en viktig årsak til hjertelidelser. Over tid kan hjertet vokse, noe som gjør at hjertemuskelen blir mindre elastisk, og da blir pumpeevnen dårligere. Indre organer. Veksthormonene gir økt vekst av indre organer og væskeopphopning i vevene. Muskler og knokler. Knoklene, spesielt i hode- og ansiktsskjelettet, begynner å vokse, også etter at puberteten og den normale lengdeveksten er avsluttet. Det kan føre til behov for tannregulering i voksen alder, fordi bittet endrer seg. Nese, ører, hender og føtter kan også vokse. Økt mengde veksthormon kan dessuten gi ledd- og muskelsmerter og redusert nervefunksjon.

Det britiske antidopingbyrået (UKAD) offentliggjorde i februar 2010 den første saken med en positiv prøve for veksthormon.

Stoffskifte. Veksthormon gir økt risiko for type 2-diabetes («aldersdiabetes»). Kreft. Langvarig misbruk kan øke risikoen for kreft, spesielt i mage- og tarmsystemet. Hud og hår. Veksthormon gir økt hårvekst på kroppen, økt svetting og fet hud. Akromegali. Akromegali er en samling av de symptomene som inntreffer ved bruk av økt mengde veksthormon over tid. Flere av de nevnte bivirkningene inngÅr i dette kliniske bildet. Endringene inntreffer langsomt og kan ofte ikke ses før det har gÅtt lang tid. Akromegali gir brukerne et karakteristisk utseende.

Veksthormon kalles human growth hormone (hGH) eller growth hormone (GH).

Insulin Insulin er et hormon som dannes i bukspyttkjertelen. Hormonet har som sin viktigste oppgave å delta i regulering av blodsukkernivået. Insulin øker opptaket av sukker i kroppens celler. Det fører til at blodsukkernivået synker. I medisinsk sammenheng brukes insulin til behandling av pasienter med type 1-diabetes ("insulinmangel-diabetes"). Insulin har en relativt kraftig muskeloppbyggende effekt og blir derfor benyttet som dopingmiddel. Ved ukyndig bruk er det stor risiko for livstruende bivirkninger. Den farligste er lavt blodsukkernivå (hypoglykemi), som kan føre til døden. Bivirkninger • • • •

tretthet/matthet kaldsvetting kramper bevisstløshet/død

Bruk av insulin innebærer stor risiko for bivirkninger, og det er en hårfin balansegang mellom ønsket effekt og alvorlige, potensielt fatale effekter.

Ved type 1-diabetes er det mangel på insulin, fordi de insulinproduserende cellene er ødelagt. Ved type 2-diabetes (aldersdiabetes) produserer kroppen insulin i større grad enn normalt, men insulinet virker dårligere, og det blir en relativ insulinmangel. 8

Stimulerende midler Bruk av stimulerende midler er den eldste formen for doping vi kjenner til. Denne gruppen av dopingmidler inneholder også mange svært belastede narkotiske stoffer. Felles for disse midlene er at hovedeffekten er stimulering av sentralnervesystemet. Den sentralstimulerende effekten demper symptomene på tretthet og energimangel og kan slik gi økt fysisk kapasitet og yteevne og følelsen av økt mestring og utholdenhet. Det er gjennom denne effekten man tenker seg at stimulerende midler har en prestasjonsfremmende effekt. Selv om stimulerende midler har vært brukt som doping i flere hundre år, finnes det lite vitenskapelig dokumentasjon på at de har en prestasjonsfremmende effekt, selv om personer som bruker stoffene, oppfatter at de presterer bedre. Det er knyttet en rekke alvorlige bivirkninger av både akutt og mer kronisk art til bruken av denne typen stoffer.

Per Wiik Johansen, medisinsk sjef i Antidoping Norge

«Kokain og amfetamin gir raskt avhengighet, og er overhode ikke forenlig med idrettsglede og gode idrettslige prestasjoner.» 9

Under Tour de France i 1967 døde den profesjonelle engelske syklisten Tommy Simpson brått. Det viste seg at han hadde brukt amfetamin. Stimulerende og narkotiske stoffer ble satt på idrettens dopingliste i 1971.

Amfetamin Amfetamin er et kjemisk framstilt stimulerende middel. Amfetamin ble tidligere brukt til å behandle ulike psykiatriske lidelser og som slankemiddel. I dag brukes det i behandlingen av ADHD. Det er kjent at amfetamin blir brukt av jagerflypiloter for at de skal holde seg våkne og konsentrerte under lange tokt. Av samme grunner har amfetamin og kokain i mange år vært brukt som dopingmiddel i idrettssammenheng. Bivirkninger • • • • • •

Kokain er et produkt fra kokaplanten (Erythroxylon coca) som vokser i Andesfjellene i Sør-Amerika. Stoffet finnes i mengder på inntil 2 vektprosent i bladene fra denne planten. Kokain ble framstilt i ren form ca. 1855 og har vært et tilgjengelig rusmiddel i Vesten de siste hundre årene.

uro, rastløshet, nervøsitet og søvnproblemer hjertebank, økt blodtrykk og hjerterytmeforstyrrelser – også hjerteinfarkt og hjerneslag er registrert aggressivitet / voldelig atferd psykiske bivirkninger (utagerende, paranoia, hallusinasjoner osv.) ved hard fysisk aktivitet: økt risiko for forhøyet kroppstemperatur ("heteslag"), muskelskade, nyresvikt, koma og død rusavhengighet

Kokain Av de stimulerende midlene som forekommer naturlig, er kokain av dem som virker kraftigst. Kokain er et svært avhengighetsskapende narkotisk stoff. Kokain kan inntas på flere måter: gjennom munnen, ved sniffing, ved inhalasjon/røyking og intravenøst. Kokain har vært tillagt en rekke prestasjonsfremmende og helsebringende egenskaper og har en tilsvarende rus som amfetamin. I dag brukes ikke kokain som legemiddel i noen form. Bivirkninger Bivirkningene er de samme som for amfetamin (se over), men kokain virker kraftigere på hjertet enn amfetamin, og derfor forekommer brystsmerter og hjerteinfarkt hyppigere ved bruk av kokain.

Efedrin Efedrin er et mildt sentralstimulerende middel. Det finnes en rekke legemidler som inneholder efedrin, og som brukes i behandlingen av ulike medisinske tilstander – spesielt i forbindelse med luftveisinfeksjoner og lavt blodtrykk. Efedrin brukes som dopingmiddel på grunn av den sentralstimulerende effekten, men det brukes også som slankemiddel. Den prestasjonsfremmende effekten er dårlig dokumentert, og når det gjelder effekt på slanking, er det ingen vitenskapelig enighet. Efedrin er ulovlig å importere til Norge, selv om det kan kjøpes over disk i utlandet. Bivirkninger Efedrin har mange av de samme bivirkningene som amfetamin, men i mildere grad. Ved inntak av høyere doser vil effektene på hjerte/kar (bl.a. hjerterytmeforstyrrelser og økt bloddtrykk) og psyken bli mer framtredende – og faren for alvorlige bivirkninger øker. Andre, mindre alvorlige, bivirkninger: • uro, rastløshet og søvnproblemer • skjelvinger • hodepine, svimmelhet, kvalme/brekninger • vannlatingsproblemer

Efedrin utvinnes fra planten Ephedra, som vokser i Sørøst-Asia. Ephedra har vært en del av kinesisk naturmedisin i over tusen år, kjent under navnet ma huang.

«Hos spesielt følsomme individer kan bruk av efedrin få alvorlige følger, spesielt i forhold til hjerte- og karsystemet» Per Wiik Johansen, medisinsk sjef i Antidoping Norge

Bloddoping og EPO Bloddoping er misbruk av teknikker og/eller stoffer for å øke den oksygentransporterende kapasiteten i blodet. På denne måten øker kroppens maksimale oksygenopptak (den aerobe kapasiteten), som er den viktigste prestasjonsbegrensende faktoren når det gjelder utholdenhet. Prestasjonsevnen kan derfor økes betydelig ved å øke transportkapasiteten for oksygen. Det finnes hovedsakelig tre former for bloddoping: • blodoverføringer • syntetiske oksygentransportører • stoffer som stimulerer bloddannelsen, for eksempel ved bruk av ulike EPO- varianter (NESP, dynepo, CERA)

Bloddoping innebærer stor risiko for alvorlige bivirkninger. Vi har eksempler på dødsfall blant utholdenhetsutøvere som kan knyttes til ulike former for bloddoping. Spesielt er kombinasjonen bloddoping og dehydrering (væskemangel) farlig, fordi det fører til økt risiko for blodpropp. Innføringen av blodprofiler er et viktig ledd i kampen mot bloddoping. Direkte påvisning av bloddoping er krevende, men med systematisk og hyppig blodprøvetaking vil bruk av for eksempel EPO eller blodoverføring kunne påvises i utøveres blodprofil.

Blodoverføringer Det finnes to metoder for «tradisjonell» bloddoping: autologe (eget blod) og homologe (fremmed blod) blodoverføringer. Autologe blodoverføringer innebærer at det tappes en viss mengde av utøverens blod noen uker før den aktuelle konkurransen. De røde blodlegemene skilles fra resten av blodet, og lagres under optimale betingelser. De røde blodcellene settes så inn i kroppen igjen kort tid før konkurransen. Kroppen har i mellomtiden erstattet det tapte blodet, og man oppnår på den måten en høyere konsentrasjon av røde blodlegemer under konkurransen. Homologe blodoverføringer innebærer at blod fra en annen person med samme blodtype overføres før den aktuelle konkurransen. Begge metodene gir samme prestasjonsfremmende effekt. Det finnes i dag gode analysemetoder for å avsløre homolog bloddoping, mens det fortsatt arbeides med å utvikle gode analysemetoder for autolog bloddoping. Bivirkninger Homolog blodoverføring kan føre til • overføring av smittsomme sykdommer (HIV, hepatitt osv.) • immunologiske reaksjoner på fremmed blod Homolog og autolog blodoverføring: • Det er fare for å gi for mye blod, noe som kan føre til økt risiko for blodpropp (hjerneslag, lungeemboli) og hjertesvikt. Immunologisk reaksjon vil si at mottakeren reagerer på giverens blod på grunn av immunologiske forskjeller på de røde blodcellene. Det må benyttes blodtyper som lar seg kombinere. Slike immunologiske reaksjoner kan være livstruende.

Syntetiske oksygentransportører Syntetiske hemoglobinbaserte oksygentransportører (HBOCs) er laget ved kjemisk modifisering av hemoglobin fra kyr og mennesker som er i stand til å binde og transportere oksygen i blodbanen fra lungene til vevene. Normalt befinner hemoglobinet seg inne i de røde blodcellene, men disse stoffene (HBOCs) sirkulerer fritt i blodbanen. Preparatene brukes i akuttmedisinske tilfeller der humant

blod ikke er tilgjengelig, eller når det ikke er tilstrekkelig tid til å finne blod som er forlikelig med mottakerens blodtype. I slike tilfeller kan syntetiske hemoglobinbaserte oksygentransportører være livreddende. Denne typen stoffer brukes nå som dopingmidler og har omtrent samme prestasjonsfremmende effekt som andre former for bloddoping, siden de øker blodets oksygentransportkapasitet. Bivirkninger • økt risiko for blodpropp (hjerneslag, hjerteinfarkt, lungeemboli) og hjertesvikt • alvorlige allergiske reaksjoner

Bloddoping, der eget eller fremmed blod ble injisert før en konkurranse, ble tatt i bruk i utholdenhetsidretter i 1970-årene. Bloddoping ble forbudt i 1985. EPO kom på dopinglista i 1989. Det ble tatt blodprøver i idretten for første gang under OL på Lillehammer i 1994.

EPO EPO (erytropoietin) er et hormon som regulerer produksjonen av røde blodlegemer i beinmargen.EPO produseres i nyrene og transporteres via blodbanen til beinmargen. Der stimulerer EPO dannelsen av de røde blodcellene. Kunstig framstilt EPO i ulike varianter inngår i flere godkjente legemidler i Norge. EPOpreparatene brukes først og fremst i behandlingen av pasienter med anemi (blodmangel) på grunn av nyresvikt og kreft. Siden EPO stimulerer produksjonen av røde blodlegemer, vil bruk av EPO-preparater øke oksygentransportkapasiteten til blodet. Preparatene er derfor svært effektive som dopingmidler. NESP og CERA er henholdsvis 2. og 3. generasjons EPOpreparater, og de stimulerer produksjonen av røde blodlegemer. Disse EPO-variantene har en litt annen kjemisk struktur enn kroppens eget EPO. De brytes langsommere ned i kroppen og har derfor lengre virketid enn 1. generasjons EPO. Bivirkninger • • •

reaksjoner på innstikksstedet influensalignende symptomer gjør blodet tykkere og øker risikoen for blodpropp og hjertesvikt

• alvorlige allergiske reaksjoner • utvikling av høyt blodtrykk • kramper

@ Ønsker du mer informasjon om Antidoping Norges blodprofilprogram, sjekk nettsiden antidoping.no eller ta kontakt på post@antidoping.no

Andre dopingmidler Cannabis Cannabis er en samlebetegnelse for de rusmidlene som er kjent som marihuana, hasjisj, kif, bhang og ganja. Virkestoffet heter THC (tetrahydrocannabinol). THC har vært brukt i medisinen i årtusener, og virker blant annet dempende på kvalme, brekninger og smerter, men bruken er sterkt begrenset på grunn av faren for misbruk. Cannabis står ikke på dopinglista på grunn av prestasjonsfremmende effekt, men på grunn av de helseskadelige effektene, og fordi bruk av cannabis er ansett for å skade idrettens anseelse. Cannabis er, som de fleste andre rusmidler, prestasjonsbegrensende og fører til dårligere reaksjonsevne, koordinasjon og kognitiv kapasitet. Cannabis kan spores i en dopingprøve i flere uker etter at stoffet ble inntatt – avhengig av mengden. Bivirkninger • • • • • • •

redusert prestasjonsevne tretthet, sløvhet, søvnighet konsentrasjonsvansker høy puls, røde øyne og blodtrykksfall redusert hukommelse og læringsevne rusavhengighet psykoser («cannabispsykose»)

Cannabis framstilles fra planten Cannabis sativa (indisk hamp). Cannabis har stått på dopinglista siden 2003.

Alkohol Alkoholholdige drikker inneholder etanol. I dagligtale omtales etanolholdig drikke ofte bare som alkohol. Alkohol er forbudt bare i noen få idretter, og kun i konkurransesammenheng. Grenseverdiene for alkohol er nå harmonisert til 0,10 promille i de aktuelle idrettene (se dopinglista). Alkohol står ikke på dopinglista på grunn av sin prestasjonsfremmende effekt, men på grunn av faren for helseskadelige effekter, av hensyn til idrettens anseelse og av hensyn til sikkerheten i de idrettene der forbudet gjelder. Alkohol er blant mange ansett for å være prestasjonsfremmende, spesielt for «å roe nervene» i presisjonsidretter. Det finnes lite vitenskapelig dokumentasjon som støtter denne teorien, faktisk er det påvist at alkohol er prestasjonsnedsettende, selv i små doser, når det gjelder både muskelstyrke, utholdenhet og presisjonsevne. Bivirkninger • nedsatt prestasjonsevne • redusert konsentrasjon, hukommelse og læring • koordinasjonsproblemer • tretthet, kvalme • høy puls, økt blodtrykk • rusavhengighet • leverskader av ulike slag – skrumplever og leversvikt kan bli endestadiet ved langvarig misbruk • redusert nervefunksjon ved langvarig misbruk • fare for demensutvikling ved langvarig misbruk

Betablokkere Betablokkere (ß-blokkere) er en hyppig anvendt legemiddelgruppe som benyttes i behandling av en rekke hjerte-/ karlidelser, for eksempel ved hjertesvikt, etter hjerteinfarkt, ved uregelmessig hjerterytme av ulike årsaker og ved høyt blodtrykk. Betablokkere er forbudt bare i et fåtall idretter, og da primært i konkurranse (se dopinglista). Den prestasjonsfremmende effekten av betablokkere er knyttet til presisjonsidretter, for eksempel skyting. Betablokkere reduserer flere av symptomene på prestasjonsangst, blant annet høy puls og skjelvinger, og er i så måte et effektivt dopingmiddel. Det er risiko for å utvikle potensielt alvorlige bivirkninger hos friske personer som bruker betablokkere. Bivirkninger • • • • • • • • • På antidoping.no finner du oversikt over hvilke idretter der betablokkere er forbudt. Her finner du også informasjon om fritaksregler knyttet til bruk av betablokkere.

kvalme, diaré og hodepine kalde hender og føtter hjerterytmeforstyrrelser av ulike slag synsforstyrrelser depresjon redusert konsentrasjonsevne mareritt impotens hjertesvikt

antidoping.no

Sjekk nettsidene for mer informasjon. antidoping.no

RENT IDRETTSLAG

Et samarbeid med NIF og Norsk Tipping. rentidrettslag.no

REN UTØVER E-læringsprogram. renutover.no

REN SKOLE

Undervisningsopplegg i antidoping. renskole.no

INFORMASJON/MATERIELL

Brosjyrer, plakater, video, tekstiler, utstyr m.m. Ta kontakt!

NYHETSBREV Sendes ut til 32 000. Bli abonnent!

Norsk Tippings virksomhet finansierer Antidoping Norge og bidrar til fair play med en ren og ærlig idrett.

Stiftelsen Antidoping Norge jobber for en ren og rettferdig idrett. Sognsveien 75 A N-0855 Oslo | E-post: post@antidoping.no | antidoping.no | Tlf: 09765