Sarpsborg i grått katalog liten by Are Tard

En hĂ¸ytrykkspylet undergang av graffitifjernere. Ble dette noe finere?

intro

4 5 6 7

sarpsborg i grått en by uten farger bilder fra byen bilder frAVutlandet

side 8-9

Kapittel 1: Graffiti 10-13 14-15 16 17 18-19 20-21 22 23 24 25

Graffiti INFO håndtverket street-art KUNST I GRAFFITI KONTRAST GRAFFITIKURS kaligraffiti graffiti fjerning legalisering tilatelser

side 26-27

Kapittel 2: historie 28-29 30-31 32 33

graffitiens historie østfolds historie alvim undergangen tindlund undergangen

side 34-35

Kapittel 3: NULLTOLERANSEN

36-39 NULLTOLERANSEN

side 40-41

KAPITTEL 4: MULIGHETER 42-43 44-45 46-47 48-57

DEKORERING I BYEN aLTERNATIVER KUNSTNERISK OMRÅDE SAVE THE PLANET

side 48-49

KAPITTEL 5: lokale artister

50-57 bilder av lokal graffiti

SARPSBORG I GRÅTT

Mitt navn er Are Buraas. Jeg har på oppdrag av Camilla Tangen i enhet kultur, team kulturproduksjon blitt bedt om å skrive en tekst om graffiti og kunst i det offentlige rom. Dette er hovedsakelige et hefte om historien til Sarpsborg rent visuellt. Dette er historien om tiden som har gått, ordet er grått. Jeg har vokst opp i Sarpsborg, og har etter endt skolegang flyttet tilbake til byen for å bidra til kultur, men det ser ut som kunsten har forlatt byen utad. Da jeg var yngre husket jeg fargede inspirerende underganger som løftet byen rent kunstneriskt. Nå er fargene blitt i gråtoner og kunstnere rømmer byen til fordel for andre byer. Jeg har tatt for meg graffiti, streetart og generell gatekunst. Jeg har undersøkt hva kriminaliseringen av graffiti har gjort med artistene, samt holdningene rundt temaet. Jeg har også undersøkt muligheter for problemløsninger og hvordan dette kan gjøre byen til et attraktivt sted for kunstnere og kunstintresserte. Jeg har jeg skrevet dette heftet for å sette søkelyset på forbedringer rundt temaet gatekunst i Sarpsborg.

Denne piecen ble laget i 1988 og har fått stå tilnærmet i fred i alle år, og er Norges eldste graffiti, denne finner man bak kinoen i Sarpsborg.

“Spade” 1988

en by uten farger

Allerede i Sarpsborg sentrum finner vi et torg kledd i gråtoner. Man dyrker ren design fremfor en opplevelse av kunst. Man har noen kunstneriske opplevelser som neonlys på bakken og noen firkantede trær. Det som syns best på torget er desverre et clearchannel skilt som lyser opp en masseprodusert reklameplakat basert på salg for et produkt. Det virker som at betalt reklame er viktigere å fremheve enn kulturen i byen. Sarpsborg har mange statuer, men lite veggkunst og farger. Det er lite offentlig visuell kunst som viser til byens rike historie. Det finnes noen kopier i gågaten av helleristninger, og dikt om byen som er godt gjemt i lange striper på torvet. Før byjubileet 2016 bør vi få kreative og historiske innslag som ruster opp byen fra den gråe hinnen som omfavner den. Farger spiller en stor rolle på trivselen til mennesker, og kan gi dem opplevelser og innsikt i byen de bor i.

Sarpsborg er Norges 3.eldste by, har Norges 3. lengste bru, Europas største foss, Norges eldste bosetning og har vært Norges hovedstad i 14år under vikingtiden. Men hvor er historien i det offentlige rom?

Sarpsborg torg. Farger av reklameskilt

Bilder fra byen

Bilder fra utlandet

Kapittel 1 Graffiti

Graffiti info

Graffiti artister kommer fra alle samfunnslag og steder, og starter i alderen 12-18år. Stilarter: Piecer = Bokstaver med farger og effekter. Characters = Figurer: naturalistiske eller figurative. Background = Bakgrunn som landskap, fantasi, mur, etc. Tagg = En signatur, inviklet eller i blokkbokstaver. Throw-ups = En rask piece med eller uten fylte bokstaver. Jam = En sammenkomst av Hip-hop utøvere. Dyse = Sprayboksens tut og verktøy, finnes i mange typer. Utstyr: Dyser = Sprayboksens tut og verktøy, finnes i mange typer. Spraybokser= Det finnes et sort utvalg, som gir forskjellige utrykk. Maske= Beskytter luftveien for løsmidler. Hansker= Beskytter hendene for lakk og løsmidler.

Graffiti Legende kalt “Dondi”

“Dasher” signaturøving

graffiti info

Mange mener graffiti og tagging er hærverk og har en negativ holdning til alt som ikke er malt på lerret eller tegnet på papir. Hva hadde du gjort om noen kom å tagget ned stua di?

Faktumet er at graffitimalere har en estetisk filosofi, der man kan ha mye på et sted, men man observerer en ting av gangen. Mange graffiti artister har en “taggevegg” hjemme, og dekorer den over og over igjen. For mange ser dette ut som bare hærverk, men det handler om å bruke øynene å skille ut enkelte former og tekster. Det er regler i graffiti miljøet som forklarer hvor man kan utøve graffiti og ikke. Underganger, strømbokser og trafoer er “lovlige”. Mens det ikke er lov å tagge på private hus, biler, kunst, statuer museum og religiøse bygninger. Meningen bak filosofien er at det offentlige rom skal dekoreres av innbyggerne selv. Kunst av folk til folket, eller til personlig utvikling/hygge.

Graffitikunst i hjemmet Kunst vil alltid skape debatt om hva som er pent eller ikke og det har vi alle rett til. Alle har vi hver vår estetiske smak, og vi må alle akseptere andres utrykksformer og tro. Dette er med på å forme et samhold og 13 skape varierte kunstformer.

Håndtverket

De som arbeider med bokstaver i dag er enten designere eller graffitiartister. Mange setter sprayboksen på hylla og utdanner seg til kreative fag. Graffiti er et håndtverk som som krever mye av utøveren i stiler, former, streker, og bokstavforståelse.

På veggen utføres små skisser til store veggmalerier. Det er vanskelig å lære seg overgangen fra lite til stort og å få det til å bli lik skissen. Det tar lang tid før man får armene og hjernen til å lage det man har skisset opp. Det går fortere å male med spray, og man får mer dynamiske streker enn ved bruk av pensel. Få graffitiartister bruker teip, sjablonger eller prosjektor. Alt skal lages for hånd. Mange er så dyktige at de ikke trenger skisse engang.

Lovlig graffiti fra Danmark

Med redskapet sprayboks kan man tegne stort sett alt fra naturalistiske bilder til tegneserier. Med forskjellige dyser kan man få en strek som er noen millimeter tykke til en tjukk strek på 40cm. Det er snakk om håndtverk og hvordan man klarer å gjengi stemningen og ideen. Man må lære seg å intregrere bokstavene i en stil, og samtidig lage bokstavene riktig hver for seg. Alt som er gjort med sprayboks er ikke graffiti. Når noen for eksempel “tagger” rasistiske utsagn med spray offentlig, er dette regelrett hærverk. Tagging er graffiti og basert på bokstaver og skal ha et kunstneriskt innhold.

street-art

Street-art er et begrep der graffitien forsvinner og konseptet til bildet står i fokus. Det kan enten være politisk eller humoristisk. Man kan forandre ting i bybildet for å skape tankekors. Noen graffiti artister varierer mellom disse sjangrene. Street-art kan være alt fra pålimte fliser eller kunstneriske plakater, til sjablong kunst og konsept kunst. Denne sjangeren appellerer gjerne mest til folk flest siden de ser hva det er bilde av, i motsetning til graffiti der man ikke skjønner hva det skal forestille. Graffiti er håndtverk, og streetart er konsept kunst.

Street-art Sjablong.

Sjøløve av to rør blitt til street-art Teknikken bak sjablongene er ingen hemmelighet. Som oftest tas et bilde, fra nettet eller fra kamera. Dette tas inn i Photoshop, et redigeringsprogram, der kan man velge hvor mange farger man vil ha, og printe dette ut for så å kutte etter streken. Så spraye på en flate. Det er der den store forskjellen er. Man trenger en ide til streetart, men ikke så mye teknikk. Mange av streetart artistene er personer som ikke mestret håndtverket i graffitien.

kunst i graffiti

Graffiti har er utrykk som kan etterligne, maleri, tresnitt, tegning, digitalt og mer. Med spray kan man lage alle utrykk, og man trenger ikke åbokstaver. Siden alt dette er visuelt mulig kan man lage historiske eller givende bilder. Bildet under viser en vikinginnspirert vegg, for å vise den rike historien til Ise.

Veggdekor utsnitt på Ise malt 2011 (utside) Det blir mer og mer populært å dekorere en vegg i hjemmet eller utendørs, Den enkleste og raskeste muligheten vil da bli å male med sprayboks. De som vil dekorere utendørs har ikke mulighet til dette om det ikke er et privat tiltak.

Veggdekor utsnitt på Ise malt 2011 (innside)

Gr책tt

Farge

Utsnitt biljard rommet fĂ¸r graffitikurset. Valaskjold ungdomsklubb

20 Utsnitt biljard rommet etter graffitikurset. Valaskjold ungdomsklubb

graffitikurs

Det er viktig med graffitikurs for ungdommer og barn, der kan de lære de teknikker, skissing, farger, og øve på transformasjonen fra skisse til veggmaleri. Samtidig med dette lærer de reglene og oppretter en kontakt fra tidlig alder. Graffitikurs hjelper ungdom som vil lære seg kulturen før de eventuelt vil bli dyktige graffiti eller street-art artister. Når de ønsker å utrykke seg innen graffiti, finnes det ikke noe tilbud. Skal man bli flink, må man øve mange ganger i uken.

Første runde i nytt biljard rom, etter avsluttet graffitikurs på “Valla”

Graffitikurs med kunstgruppa på Hvaler skole.

Kaligraffiti

Graffiti er moderne kaligrafi. I Kina og Asia er kaligrafi en meget høy prioritert kunststil basert på bokstaver. Det er noe av det vanskeligste man kan utdanne seg som. Kaligrafi ser ut som tagging, det er streken og formene på bokstavenes estetikk som gir utseendets helhet. Det kan se ut som en abstrakt krussedull for et utrent øye. Kaligrafi er malt som regel med en tykk pensel, mens man kan få nesten samme utrykk med en sprayboks.

Kaligrafi vegg. Kunstskole i Hangzhou. Kina

I dag har folk flest Times New Roman eller Arial som skrift. Teknologien tar over. Det å være intressert i bokstaver og kaligrafi i vesten blir sett på som hærverk. Det er en tidkrevende utdannelse som mange unge lærer seg uten hjelp fra skolen. Graffiti kultur blir en lidenskap som all annen kunst, og man utdyper seg selv i bokstaver og tegning. Alt dette er på eget iniativ, og kunsten blir utviklet. Det tar mange år før man mestrer sprayboksen og 22 lærer seg dens teknikker.

Graffiti bokstav alfabet

Graffiti fjerning

Det å fjerne graffiti er bare en midlertidlig løsning, malingen blir ofte transparent, eller at man kan se lag på lag med forskjellige gråtoner. Det virker som den kvadratiske grå grunningen står sterkt i kommunen. Andre ganger er det høytrykkspylt, noe som bare svekker graffitien, den syns bare ikke like godt.

En tagger skaper en arbeidsplass som koster kommunen penger. Men prioriteringene blir feil nå man fjerner alt, og ikke ser bra fra dårlig. Jobben burde være å fjerne det der det ikke skal være, og slippe å fjerne der det kan være.

Fjernet tagging

Det er blitt de samme om det er graffiti eller om man tagger, alt er ulovlig.

Dette skaper selvfølgelig en ubalanse i miljøet, fordi når man har brukt mye tid på å skisse, handle inn spray og har malt en fargerik piece som man er stolt av i en undergang. Og kommer tilbake for å se den så er den grunnet i grå. Det ligger mye tid bak graffiti, det blir en lidenskap. Og det tar bare fem min å fjerne.

Grunnet over graffiti i Tindlund veggen, men det hjalp ikke stort 23

legalisering

Ved å oppheve kriminaliseringen, vil kunstnere kunne utvikle kunstarten og bli til dyktige artister. Mange utdanner seg og dette vil i lengden skape mer kreativitet i byen.

Politiet kunne satset mer på tagging, og la graffitiartistene male sin kunst i fred og ro. Politiet dokumenterer “tagging” Spørsmålet er da om graffitiartister avler taggere. Dette kan jo forekomme, men helheten av kunstområdet og de kreative sjeler som skapes, kan gi byen flinke utøvere innen design og kunst. Dette kan bare skje om man gir dem lov til å utfolde seg i den kunstarten man har valgt. Desto fler steder som blir lovligjort, desto mer kan utøverene reise rundt å male graffiti med konsentrasjon og til gjengjeld skapes respekt til kommunen.

Lovlig graffiti på st.Croix 2012

tilatelser

Denne ordningen om lovlige kunstvegger kan kvalitetsikres ved å gi ut tillatelser til utøvere, slik at de kan få et sted å utfolde seg på. Det kan gjøres ved å gi dem et kort, som gir dem ansvaret for at det blir malt under riktige omstendigheter. På denne måten slipper kommunen å bruke mye tid på godkjennelser av prosjekter, og kan stole på at kunsten lager seg selv. Slik er det på St.Croix, der har en artist tillatelse til å dekorere veggene han har til disposisjon, akuratt som han vil. Men å gi tilatelser til bare en persjon er ikke optimalt. Det gjør nemmelig at det ikke blir variert kunst for alle. På en lovligvegg er ikke meningen at maleriet man lager skal stå der lenge, og det er vanlig at bildet blir byttet ut fler ganger i uken. Det kan være en øve vegg for nybeggynnere, eller en produksjon av dyktige artister. Det er viktig at store prosjekter blir bare malt en gang i året, mens øve veggene er for den som vil. Det er også viktig at det er nok steder å male, slik at ikke 30 artister krangler om plassen og skaper konflikt innad i kunstmiljøet. Målet vil være å lovligjøre alle underganger, med en produksjon i tunellen, og lovlige vegger på sidene. Det er derfor viktig å ha en med tillatelse med seg, slik at reglene blir fulgt. Andre type vegger kan være et konstant kunstverk. Lovlig tilatelse St.Croix 25

Kapittel 2 Historie

graffitiens historie

Graffiti er en del av Hip-Hop kulturen og er en av fire elementer, de andre er: Dj, rapping og breakdance. Det vil si musikk, vokal, dans og kunst. Det har også blitt utviklet nye grener i kulturen som: Beatboxing, hiphop- dans, streetart og andre utrykksformer Selve hip-hop kulturen startet i urbane strøk på slutten av 60 tallet i USA. Det tok nærmere 20 år før den omsider kom seg til Norge, og ga en ny kultur og nye stilarter til kunstmiljøet.

Wildstyle, hiphop film 1983 Graffiti er ingen bedrift. Det er sjeldent lønnsomt for hverken artister eller bedrifter å investere i, siden det ikke er noe profitt å hente. Det er vanskelig å legitimere en kunstform som er basert på kaligrafi, når flesteparten ser et abstrakt bilde. Graffiti har blitt en levestil hvor det ikke handler om salg og profitt, det handler om egenutvikling og lidenskap. Mange av de som blir flinke får en kunstinteresse og blir blant annet tradisjonelle kunstnere, designere, filmskapere, som videreutvikler kunstarten sin. Når man setter graffiti i et galleri blir graffitien brutt ned til et salgsobjekt, og er da legitimt å like eller ikke like. Det blir mer et interiør objekt. Graffiti i sin opprinnelige form er kunst til folket og startet som en utendørs aktivitet i kjedelige, urbane områder. Kunstneren maler det han/hun syns er pent, og dette skaper den velkjente debatten om 28 hva kunst er; hva er kunst?

“Taki 183”

graffitiens historie

Graffiti er basert på bokstaver som kan være en autograf eller tykke bokstaver i forskjellige stiler og farger. Selve ordet graffiti stammer fra både det greske ordet “graphein”som betyr å skrive og det italienske ordet “graffito” som betyr å risse inn. Historien om graffitiens opprinnelse er sitert i boken: Gategallerier av Cecilie Høygård:

“Den moderne storbygraffitiens oppkomst kan ikke knyttes til et navn eller tidspunkt. Det startet antagelig på murer og busser i Philadelphia på slutten av sekstitallet. Enkelte mener Cornbread var den første i 1967. Graffiti var et alternativ til voldelige ungdomsgjenger som var der helt fra starten. Ingen vet hvem som startet det. Vi vet bare hvem som gjorde det berømt: Taki 183.” Taki bodde i New York, og det var på New Yorks tunnelbaner utviklingen av graffiti skjøt fart i 1971. Den gang som nå var media et viktig middel på veien til berømmelse. I The New York Times 21. Juli står artikkelen “Taki 183 avler pennevenner”. I artikkelen kan vi lese at “Taki 183” står overalt og at han har avlet hundrevis av imitatorer. New York Times utlyser ”The Taki Award” der avbildede togmalerier og stasjoner får utmerkelser som “Station Saturation”, Grand Design og Colossal Coverage. Og det utales til Magasinet: “du står der på stasjonen, alt er grått og trist, og så plutselig kommer et av graffiti togene glidende inn og lyser opp plassen som en diger blomsterbukett fra Latin-Amerika”.

“Dondi” på tog i 1974 Brooklyn.

østfolds historie Etter mange år med graffiti i USA, kom Hip-hop kulturen til Norge med film, musikk, dans og graffiti. Ungdommen tok imot denne kulturen og innførte Hip-hop. Da hadde graffitien utviklet seg i over ti år, og hadde mange nye stilerarter, idoler og konsepter.

Alvim undergangen 1991

Hip- Hop kulturen kom til Norge på starten av 80tallet og ble godt tatt imot. Unge mennesker malte underganger uten å bli jaget bort av politiet. Da politiet først kom fikk ungdommen male så lenge det ble fint. Etterhvert som fler og fler begynte kom det “ut av kontroll” og vegger fikk farger eierene ikke hadde bestillt. Da startet en heksejakt for å få fatt i disse menneskene, slik at synderne kunne vaske vekk fargene for at de grå veggene kunne komme til syne igjen uten kreative innslag.

Graffiti fjerning Fredrikstad 2011 av graffiti fra sent 1980tallet

østfolds historie

Hadde det ikke vært en negativ holdning ang. vegger med farger fremfor grått, kunne artistene malt fargesprakende inspirerende kunstverk. Noen av disse menneskene ble meget dyktige til å male graffiti, og dekorerte flere lovlige underganger bl.a i Sarpsborg og Fredrikstad. Disse byene var en av de første byene samtidig med Oslo som startet med graffiti og hip-hop tidlig på 80 tallet.

Gammel graffiti, sandesundbrua

I 1995 fantes mange graffitiartister som igjen lærte ungdommen rett og galt innad i miljøet. Den gang var det mange lovlige steder, og man fikk opprettet kontakt og lært seg graffititeknikker, og hadde et åpent miljø. Mange unge er interessert i graffiti fordi det er en fri sjanger der man kan lære seg bokstavoppbygning. Det har alltid vært et ungdomspråk, og det vil det fortsette med, selv om mange graffiti artister også lever av graffiti eller kunstneriske utrykk som illustrasjoner, kunst eller design.

Lovlig graffiti Fredrikstad. Nå malt grå.

1995-2000: Mange vegger stod til disposisjon og man fikk utrykke seg som man ville, uten sensur eller reklame. Dette var en kreativ tid der mange unge fant sin kreativitet og skapte seg en hobby og en kunstnerisk 31 lidenskap

Alvim undergangen

Dette var Alvim undergangen da den ble dekorert i 1991, men det ble ikke malt ny lovlig graffiti da den begynte 책 forfalle i 1997. Det ble malt piecer, og det ble tagging. Noe som er synd, men dette skjer om kunsten ikke blir ivaretatt.

Dette er den samme undergangen 11책r etter. Et kaos av forskjellige utrykksformer. N책 er alt gr책tt, med tagging.

tindlund veggen

Dette er Undergangen under RV109 på Tinlund, denne ble dekorert lovlig av unge graffiti artister i 1998, og var den største graffitiproduksjonen i Sarpsborg.

Denne sideveggen var også malt med kommunens tilatelse.

Denne veggen ble ikke tagget på og varte i 13år før den i 2011 ble malt grå, noe som er veldig tragisk. Det var et flott og mektig syn for de som så dette. Graffitien på disse bildene oppfordret ikke til hærverk, men til kunst og kreativitet. Når det blir grått, oppfordrer til det til tagging som et stort lærrett. 33

Kapittel 3 Nulltoleranse

Oslo’s antigraffiti kampanje Taggerhue. Avbildet en “tagger” uten hjerne.

Nulltoleransen

Oslo innførte nulltolleranse og antigraffiti kampanjen “Taggerhue” i 2000, noe som førte til at Sarpsborg og Fredrikstad ble med på ordningen selv om det ikke var det store negative inntrykket her. Dette gjorde at de som holdt på med dette, og var seriøse, ikke lenger kunne holde på med sin kunstform, selv om de hadde fått tillatelse av kommunen. Noen sluttet mens andre valgte å ikke gi seg med kunstarten de hadde spesialisert seg i. Noen hadde gjort dette i nesten 20 år, andre 10 år eller mindre, og hadde ikke lenger mulighet. Utrykksformene til offentlig kunst med sprayboks var nå blitt kriminalisert.

Etter at temaet hadde vært mye i media ble det satt flomlys på de verste eksemplene, mens det som var bra ble neglisjert. Om man titter på undergangen ved jernbanestasjonen i Sarpsborg, ser man akkurat når nulltolleransen ble innført. Denne veggen ble ikke ferdig før nulltolleransen grep inn, og den har stått der som et symbol for nettopp dette: Passende med teksten: “Tenk om det ble krig og ingen møtte opp” Det var ikke selve bildet som var i fokus, men verktøyene man brukte på å lage kunstverket. Det var sprayboksen som var ulovlig å bruke; hadde de brukt pensel ville nok dette vært lovlig og muligens ikke stått til forfall i 12år.

Uferdig gammel graffiti under jernbanebrua 2000 - 2013

Nulltoleransen Etter at nulltolleransen ble innført begynte den eldre lovlige graffitien å flasse. Det ble malt ny ulovlig graffiti over, men uten tillatelse. Noe som forandret graffitiens utrykk og kvalitet. Det førte til frustrerte og sinte ungdommer uten lov til å bruke sine kunstneriske verktøy. Undergangene ble malt av nye uerfarne ungdommer, og av tidligere graffiti artister.

Alvim undergangen. Nå grå.

Nulltolleransen gjorde også at kriminaliseringen tiltrakk seg andre ungdommer, som bare var ute etter hærverk. Nå var det ikke lenger noe som var lovlig graffiti, det ble det samme om du malte graffiti med farger eller om man tagget; det gikk under ett. Nesten ingen fikk lært og utviklet seg som man tidligere fikk gjort, og kunsten forandret utseende. Det ble ikke malt mindre graffiti, men taggingen og raske piecer tok over for den lovlige. Hadde man fortsatt med tilbudet om lovlige graffitivegger, hadde vi ikke hatt grå og kjedelige vegger, men fargeglade underganger. Som alle andre kunstnere vil også graffiti utøvere utvikle seg.

Undergang ved Lande, nedtagget og slitt. 2013

Nulltoleransen

Politiet har et sitat som lyder: “Graffiti oppfordrer til hærverk”. Det kan diskuteres, det vil alltid være tagging, det har dessverre blitt en del av norsk kultur. Lovlige graffiti vegger gir artister en dialog som eventuellt kan gi dem tillatelser til rom å utfolde seg på. Dette virker positivt på andre som ikke har prøvd lovlig graffiti og de etablerer en kontakt med graffitiartistene som satser på kunsten. Mange slutter med graffiti i 20 årene, dog de har dette som livsverk de er spesialisert i.

Tagging undergang Tinlund 2012

På dette bildet fra en undergang på Tindlund 2012 kan man se at ungdom prøver seg på graffiti, men siden de ikke har tilatelse ender det som regel med tagging. Hadde muligheten vært tilstede, kunne noen av disse følgt sin drøm om å bli graffiti artist.

Grå vegger oppfordrer til hærverk sier mange, og det er det nok mange som er enige med. Undergangene har endt opp som grå tegneflater som roper etter farge. Hvorfor grå? Hvorfor ikke en farge? Jeg tror man generelt har blitt redd for farger og alt skal være stilrent. Estetikken er subjektiv og det vil alltid være noen som ikke aksepterer en kunstart. Alt av maleri på vegg er ulovlig. Er det ikke rart at det er lov at den skal være grå? Alle ville nok vært enige i at den hadde vært finere i farger.

Graffitien er ikke som den en gang var. Trafo på Alvim

Kapittel 4 Muligheter

dekorering i byen

Farger er ikke farlig, i Sarpsborg by er det mange gjenstander og ting som kunne blitt dekorert. Her passer det seg å planlegge nøye, og lage det estetiskt slik at det passer til omgivelsene. Søplekasser, strømbokser og grå veggflater er egnet til å bli dekorert. I byen ville det passet med historiske bilder og humoristiske innslag.

Dette ville gjort sentrum om til en atraksjon og mange kunstnere kunne Denne kunne blitt dekorert. kommet å dekorert. I andre byer kan man se store veggmalerier på byggninger, og det blir satset stort på offentlig kunst. Sarpsborg er en industriby, og har ikke hatt det store kreative mijøet. Hvis man viser folk kunst i offentligheten, vil mange også finne en kunst interesse de ikke viste de hadde, dette kan igjen skape kunstnere og nye arbeidsplasser, samt mer trivsel i byen. Oslo har gitt opp nulltolleransen, og dekorerer vegger for å skape trivsel, mange av disse veggene ble tagget ned hele tiden, før kunstverket kom.

Veggmaleri i oslo

dekorering i byen

Farger rundt oss sprer glede og positivitet! Det er bevist at farger påvirker menneskers humør. Fargen grå er en anonym tone som ikke er givende på noen ting. Hadde den vært malt i rød eller blå, ville det blitt kjedelig det å, men alt er bedre enn grå.

En grå undergang på Greåker under RV109. 2012 På disse undergangene i Sarpsborg blir det alltid tagget, for å slippe dette problemet er det best å ha en dugnad hvor tunellen vil bli graffitimalt minst en gang i året av profesjonelle artister. Dette vil gjøre at kunsten ikke forfaller og det vil være en gratis løsning for å ta vare på veggene. Sideveggene kan være et område for lovlig graffiti. Dette kan ordnes ved at man får tilatelse av en som er ansvarlig og erfaren nok til å forklare reglene, og å hjelpe vedkommende i teknikk og estetikk. Det kan selvfølgelig komme tagging på graffitikunsten, men det er derfor man må fortsette å ha graffitiprosjekter som blir byttet ut. Det er bare bra at man ikke går lei kunsten og at utrykket blir forandret til tid og annen.

Tidligere lovligvegg på gråker, begynt å forfalle og blitt tagget på. 43

dekorering i oslo

Alternativer

I noen land kan man søke om å dekorere en trafo eller strømboks. Dette tilbudet er et artig fenomen, og en fin måte å dekorere småting i byen. Dette ville vært noe for en kunstklasse, eller noen kunstnere som ville dekorert hver sin Lovlig dekorert. Boise Idaho strømboks i byen. Dette kan være et prosjekt som går på å ta byen tilbake for kunstnere, slik at forbipaserende legger merke til kunsten og at man samtidig får vist mangfoldet av kunstnere som bor i Sarpsborg. Ved å invitere kunstnere kan det bli en fargeglad by eller bydel. Barn ville nok blitt nysgjerrig, og reisende ville husket den kreative byen.

Liten byblokk

Tagging er uønsket for folk flest. Den beste måten å fjerne problemet vil være å dekorere strømbokser med graffiti eller andre kunstarter. Det kan skje at det blir tagget over av noen eller slitasje vil forekomme, men det er derfor det er viktig å gjøre det bra eller dekorere ødlagte strømbokser på nytt. Dette vil mennesker sette mer pris på en å bare se reklameskilt og salg plakater. Sandesund box mann

Kunstnerisk område

I området under Sandesundsbruen, er det mange stolper hvor det er blitt malt graffiti i alle år. På bruen er det en ca 100m lang vegg som er graffitidekorert, men som har blitt tagget ned. Like ved på Alvim finnes to underganger som tidligere var lovlige, nå står alt dette til forfall, og hvis man maler grått over kommer det tagging. Det er positivt å vise kunst i det offentlige rom, dette vil gi besøkende personer fler kunstneriske opplevelser og kan gi dem kunstinteresse. Dette området er en del av glommastien, og har et stort potensiale til å bli et kreativt sted. Hvor utvikling av kunst av alle sjangre kan vises. Dette vil gi byen et kulturløft, og skaper et attraktivt område for kunstnere, kunstintresserte og tur brukere. Det ligger litt utenfor sentrum, men er en kort tur med bil eller gange. Dette området er det beste stedet å ha lovlige vegger og skape et fargerikt sted på et ellers trist område. Her er det ulovlig å male, og man får ikke tid til å lage det man egentlig vil utrykke. Sandesundsbrua. Ulovlig graffiti fra 1995 til i dag Her er det lovlig å male, og det blir arrangert guidede turer for intresserte.

Lignende bru. Lovligvegg i Brussel

Kunstnerisk område Alvim nord

Sandesundsbrua gangbru

Alvim øst

Sandesundsbrua sør

Dette Bildet viser området (rødt) som kan bli en atraksjon langs glommastien. Her kan man få skoler og graffitiartister eller kunstnere til å dekore stolpene og undergangene, og man kan skape en stemning og gi brukerene opplevelser utenom det vanlige. Det er også to underganger rundt Amfi Borg. Dette vil gi Sarpsborg og Fredrikstad et utendørs areal som viser kunst i det offentlig rom. Her kan man holde kurs, eller komme å 49 male, eller se. Kunstnere kan komme dit og male det de vil.

Kapittel 5 Lokale artister

Graffiti artister reiser ofte til andre byer eller land for 책 male graffiti.

PĂĽ en av lovligveggene i Oslo har en legende sprayet en piece. Den sto en dag fĂ¸r den ble malt over av noen andre, lovligvegger skifter utseende ofte, og er et varierende gategalleri.

20책r gammel graffiti, Alvim