8 m2
FELLES Lager
FELLES
67 m 2
Kantine
12 m 2
UKS
Atelier
FFF 24 m 2 Atelier
16 m 2 FELLES FFF 22 m Atelier
105 m 2
FELLES Auditorium /Eventspace
Lager
2
FELLES Lager
Vrimleareal / Bar / Café
Lager
UKS
16 m 2
UKS Lager
UKS
Lager
19 m 2
0047
24 m 2
12 m 2
FG
FELLES
28 m 2
Atelier
24 m 2
FFF
24 m 2
Atelier
0047
35 m 2
Kontor
Verksted
16 m 2
FG Lager
23 m 2
FG/FFF Møterom
0047
23 m
Møterom
UKS WC
5 m2
UKS
Lager
2
FFF
Atelier
24 m 2
22 m 2
UKS Atelier
KREATIVT NABOSKAP
FG Visningsrom
76 m 2 0047 Studiofelleskap
- EN MULIGHETSSTUDIE I SAMLOKALISERING AV UKS, 0047, FOTOGALLERIET OG FORBUNDET FRIE FOTOGRAFER 21 m 2
FELLES WC
FFF
5 m2
Atelier
UKS
UKS
82 m 2
Kontor
56 m 2
77 m 2
FG Kontor
Møterom
UKS 22 m 2 Atelier
22 m 2
18 m 2
64 m 2
FFF Kontor
8 m2 FELLES BK
UKS Visningsrom
67 m
2
0047 FG Bibliotek
22 m 2
Visningsrom
125 m 2
FELLES WC+BK
32 m 2
UKS Visningsrom
85 m 2
In n holdsfor tegnel se INTRODUKSJON
1
03 Forord
AKTØRENE
2
04 Uavhengige, eksperimentelle og internasjonale 06 Presentasjon av aktørene 10 Eksisterende forhold 12 En revidert arealbruk
KULTURBY OSLO
3
15 Oslos Voksesmerter 16 Et forsvinnende mulighetsrom 18 Geografisk analyse av det visuelle kunstfeltets økonomi
MODELLER FOR ROM
4
21 Ulike modeller for samlokalisering 22 Baumwollspinnerei - Leipzig 23 Cable Factory / Kaapeli - Helsinki 24 Exrotaprint - Berlin 25 Matadero - Madrid 26 USF Verftet - Bergen 27 Westergasfabriek - Amsterdam
CASE STUDY
5
29 Brenneriveien 9 32 Arkitektonisk konsept
1
1
INTRODUKS JON
2
Unge Kunstneres Samfund (UKS), Fotogalleriet (FG), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og 0047 har, i fellesskap, igangsatt et forprosjekt for å utrede en mulig samlokalisering i Oslo. Prosjektet springer ut i fra en felles visjon om å styrke og befeste det uavhengige samtidskunst- og arkitekturfeltet i Norge gjennom en felles arena i Oslo med nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt. Samlokaliseringen vil ikke representere en sammenslåing, men snarere en tydeliggjøring av de respektive aktørenes identitet og virke. Gjennom et utvidet samarbeid med deling av kunnskap samt funksjonelle og driftsmessige ressurser kan det bli mulig å styrke aktørenes individuelle fokus på faglig innhold , produksjon og utvikling. ORG A N I SER I NG Prosjektleder Espen Røyseland, Styre nestleder 0047 Arbeidsgruppe Johanne Nordby Wernø, daglig leder UKS Stephanie von Spreter, kunstnerisk leder Fotogalleriet Siv Hofsvang, vikarierende daglig leder Forbundet Frie Fotografer
Samlet kan aktørene representere en ny, og i norsk sammenheng unik, tverrfaglig arena som bringer sammen den unge samtidskunst-, arkitektur- og fotokunstscenen til ett nytt kraftsenter med innovative løsninger for drift, utvikling, produksjon, formidling og debatt. Formålet med forprosjektet er todelt: på den ene siden skal det tydeliggjøre og konkretisere visjonen om en mulig tverrfaglig arena i Oslo. Videre søker forprosjektet å innlede en debatt om Oslos utvikling som kulturby i fremtiden og hvordan det uavhengige kulturfeltet kan ta del i den videre bytutviklingen. Prosjektet finansieres med støtte fra Norsk Kulturråd og Fritt ord.
Styringsgruppe Marianne Hurum, Styreleder UKS Ruben Steinum, Styre nestleder UKS Marte Aas, Styreleder Fotogalleriet Matti Lucie Arentz, Styreleder Forbundet Frie Fotografer Katinka Maraz, Styre nestleder Forbundet Frie Fotografer Øystein Rø, Styreleder 0047 P r o d uk s j o n Arkitekturprosjektering og analyser: Øystein Rø, TRANSBORDER STUDIO Filip Loguin, TRANSBORDER STUDIO Hans-Christoph Schultz, TRANSBORDER STUDIO Grafisk Design Ariane Spanier, Ariane Spanier Design
Marianne Hurum, Styreleder UKS
Øystein Rø, Styreleder 0047
Matti Lucie Arentz, Styreleder Forbundet Frie Fotografer
Marte Aas, Styreleder Fotogalleriet
3
Fra utstillingen Image Families av Antoine Catala på UKS, juni 2013 Foto: UKS
2 A K TØRENE
4
UAVHENGIGE, EKSPERIMENTELLE OG INTERNASJONALE Unge Kunstneres Samfund (UKS), Fotogalleriet (FG), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og 0047 er alle uavhengige og ikke-kommersielle aktører hvis finansiering sikres gjennom langsiktige offentlige og private sponsoravtaler, medlemsavgift og salg av kompetanse. Dette betyr at premissene for den kunstfaglige aktiviteten ikke settes på grunnlag av markedsmessige eller politiske rammer, men defineres av aktørene selv på et uavhengig grunnlag. Gjennom et ambisiøst formidlings- og aktivitetsprogram holder aktørene en høy profil med et nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt og har bidratt til å gjøre norsk kunst og arkitektur mer mangfoldig, mer internasjonal og mer utforskende. I kraft av sin nærhet til kunstutøvelsen, genreoverskridende produksjon, formidling, alternativ forskning og kunnskapsproduksjon utgjør de en viktig arena for den helt unge og nye kunsten, for eksperimentering, tverrkunstnerisk samarbeid og for internasjonal utveksling. Slik sett representerer de et viktig bindeledd mellom de store formidlingsinstitusjonene, de kommersielle galleriene og utdannelsesinstitusjonene og utgjør en viktig rekrutteringsarena for unge kunstnere og arkitekter.
FG/FFF
UKS
0047
5
Unge Kunstneres Samfund (UKS) er både en fagpolitisk kunstnerorganisasjon og et galleri for samtidskunst. Foreningen ble stiftet i 1921, og har vært sentral i arbeidet med å sikre kunstneres økonomiske og sosiale rettigheter i Norge, samt å øke forståelsen for nasjonal og internasjonal samtidskunst.
Ledelsen anser flyttingen som en sjanse til å fornye og forbedre oss som både visningssted og medlemsorganisasjon og tenke nytt om aktivitetene våre. Styret har i lengre tid diskutert mulige positive virkninger av en flytting, noe ny daglig leder (2013-17) har et sterkt engasjement for å oppnå. UKS vil holde i hevd sin nesten hundreårige historie ved å gjennomføre en godt planlagt relokalisering til nye forhold der medlemmer og publikum kan få et eierforhold til lokalene over tid, og der organisasjonen kan slå rot og oppnå økt stabilitet.
UKS
UKS er i hovedsak finansiert over Kulturrådets Post 74, men har også betydelige inntekter fra medlemskontingenter. Vi er organisert som grunnorganisasjon i NBK (Norske Billedkunstnere) og har kunstnerstyre. UKS har tre ansatte under daglig leder samt galleriassistenter, og teller i dag rundt 700 medlemmer. UKS holder til i flotte lokaler i Kristian Augusts gate 15 – i gamle Bårdar Danseinstitutt på Tullinløkka i Oslo. Hit flyttet vi i juni 2014 etter å ha holdt hus i Lakkegata 55d siden 2003, og før det i Rådhusgata 19 siden 1921. Det var da utleier Entra Eiendom varslet rivning av hele kvartalet i Lakkegata at UKS fant sitt midlertidige tilholdssted på Tullinløkka. I 2015 venter en ny flytteprosess, da til permanent ny adresse.
6
0047 er en uavhengig, tverrfaglig og internasjonal plattform for nyskapende prosjekt innen kunst, arkitektur og det øvrige kulturfeltet. 0047 plasserer seg mellom de store formidlingsinstitusjonene, de kommersielle galleriene og utdannelsesinstitusjonene. 0047 er et koplingspunkt mellom flere aktører, fagmiljøer og uttrykksformer, og fungerer som en kanal mellom Norge og utlandet. 0047 har gitt unge kunstnere mulighet til å utvikle kunstnerskapet sitt, gitt unge arkitekter mulighet til å utforske temaer som kommersielle mekanismer ikke tillater og vi har skapt prosjekt hvor disse og andre faggrupper kan komme sammen jobbe i felleskap.
performance og konserter og et tverrfaglig studio som huser over 25 mennesker innen kreative næringer.
0047
0047 har de siste årene opplevd en opptrapping av leiekostnadene, med varsel om et stadig økende kostnadsbilde. Dette vil legge betydelige bånd på 0047s faglige og utadrettede virksomhet. 0047 ønsker derfor å finne et nytt lokale for sin virksomhet i Oslo i 2015. Med relokaliseringen ønsker 0047 å oppnå større synlighet, større fleksibilitet i lokalene, samt høyere grad av langsiktighet og forutsigbarhet i forhold til drift.
0047 er siden 2007 lokalisert i et tidligere meieribygg på Grønland, sentralt i Oslo. De 480 kvm store lokalene rommer visningsrom for utstillinger, prosjektrom med scene for foredrag,
7
Fotogalleriet er et visningssted for kamerabasert kunst opprettet i 1977 av private initiativtagere. I 1979 ble galleriet omgjort til en ideell stiftelse. I en tid hvor fotografiet ennå ikke var en anerkjent kunstform på den nasjonale kunstscenen, var ett av
FOTO GAL LERIET hovedformålene med opprettelsen å øke fotografiets status i kunstverden. Fotografi er i våre dager både en sterk og synlig del av samtidskunstscenen. Fotogalleriet ser det idag som sin oppgave å være en sentral arena for den fagspesifikke samtalen rundt kamerabasert kunst, både nasjonalt og internasjonalt. Galleriet har siden starten vært et toneangivende visningssted både ved å introdusere
Forbundet Frie Fotografer (FFF) og institusjonen arrangerer med jevne mellomrom forelesninger og seminarer og publiserer kataloger for utstillinger og kunstnere. I tillegg arrangeres Fotobokfestival Oslo og Nordic Dummy Award hvert år, også dette i samarbeid med FFF. Fotogalleriet holder til i Møllergata 34 hvor vi har holdt hus i en tiårs-periode. Lokalet er ikke optimalt for galleridrift og når vår nåværende leiekontrakt opphører i 2015, ønsker vi å finne et nytt lokale for vår virksomhet som kan gi mer fleksible visningsrom, bedre plass til bibliotek, bedre arbeidsforhold for våre ansatte og større rom for galleriets stadig ekspanderede formidlingsaktivitet. Fotogalleriet finansieres med driftstilskudd fra Kulturrådet/post 74 og Norsk Fotografisk fond i tillegg til ulike typer støtte som knytter seg opp mot spesifikke prosjekt fra ulike kulturstøtteordninger. Med relokaliseringen av Fotogalleriet ønsker vi å legge forholdene til rette for en god og stabil drift som gir større handlingsrom og synlighet, og som kommer både publikum og fotokunstfeltet til gode.
internasjonale kunstnere til den norske kunstscenen og ved å gi en yngre generasjon kunstnere en plattform for å vise sine arbeider. Fotogalleriet huser årlig Vårutstillingen i samarbeid med
8
Forbundet frie fotografer (FFF) ble opprettet i 1974 som en landsdekkende medlemsorganisasjon for kamerabaserte kunstnere. FFF har forhandlingsrett med staten når det gjelder vederlagsordningene, og midlene fra disse ordningene forvaltes av Norsk Fotografisk Fond (Nofofo) og fordeles i form av stipender, og annen støtte. Dette innbefatter drift av Fotogalleriet og FFF. Ved siden av driftsstøtte fra Nofofo, drives FFF av medlemskontingenten. FFF har pr i dag 330 medlemmer.
FFF
bad, kjøkken, stue og soveplass for kortidsutleie. FFFs husleiekontrakt går ut medio 2015, og i tråd med FFFs strategi arbeides det nå med å utrede de ulike relokalinserings- og samlokaliseringsmulighetene vi har.
Gjennom fagpolitiske og formidlingsrettede tiltak arbeider FFF for å fremme det kunstneriske fotografiet i Norge. FFF har siden 1976 arrangert den årlige Vårutstillingen, og har i nyere tid også initiert nye prosjekter som residencyplasser i samarbeid Centrum för Fotografi (Stockholm) og Photographic Gallery Hippolyte (Helsinki). FFF er også ansvarlig for den årlige behandlingen Statens Kunstnerstipend som tilfaller det fotokunstneriske miljøet gjennom søknadene til FFFs egen stipendkomité. FFF har siden 2010 holdt til i andre etasje over Fotogalleriet i Møllergata 34, og disponerer her ca 225 kvm hvor medlemmer kan leie atelier over toårsperioder. Det har også blitt etablert et fellesverksted med to arbeidsstasjoner, skanner, lysbord og printer, samt en gjesteleilighet med
Det er viktig for FFF å beholde nærheten til sin søsterorganisasjon og nærmeste samarbeidspartner Fotogalleriet, og samtidig kunne videreføre tilbudene de har lykkes i å etablere de seneste årene. FFF mener en samlokalisering med andre aktører i samtidskunstfeltet vil styrke synliggjøringen av billedkunstfeltet, i tillegg til å være en fordelaktig organisering for de involverte - både med tanke på mulighet for deling av kostnader og fasiliteter, samt samling av ulik kompetanse og spesialiseringer på ett og samme sted.
9
OMSETNING OG AK TIVITET Total omsetning er ca 10,5 mill. Av dette brukes 1, 7 mill på husleie, resten går til produksjon av utstillinger og events. Mellom 40 og 50 personer har sin virksomhet innenfor disse arealene. 16 av dem er ansatte hos aktørene. I tillegg er 24-30 personer tilknyttet i de tilhørende atelierne og studiofellesskapet.
Til sammen arrangerer aktørene i snitt 50 utstillinger og events i løpet av et år, med totalt 12-14 000 besøkende. Aktivitetene genererer mellom 60-70 presseoppslag i diverse media i løpet av i år. To av aktørene, UKS og FFF, er også medlemsorganisasjoner og har ca 1000 medlemmer mellom seg.
+ OVERSIK T EKSISTERENDE (husleie felleskostnader) AREALBRUK OG KOSTNADER
480 kvm
FFF
UKS
Fotogalleriet
428 kvm 224 kvm
177 kvm
Årlig kostnad
Areal i kvm
0047
SUM 1 725 332
594 732
Kostnad pr kvm
SUM 1 309 kvm
475 000
255 600
400 000
m2
m2
m2
m2
1 239
1 110
1 141
2 260
10
Gjennomsnittskostnad
1 367
EKSISTERENDE AREALMIX Totalt areal: Formidling
Produksjon
Offentlig areal:
670 kvm
460 kvm
210 kvm
kunsthaller\ eventspace\ konferanse
1309 kvm
kafé\ bibliotek\ \fellesarealer
154 kvm
215 kvm
94 kvm \studioer \verksted \inkubator
\kontor \møterom
177 kvm
\atelier \gjestebolig
\lager
FFF 0047
Fotogalleriet
UKS
11
EN REVIDERT AREALBRUK En samlokalisering vil kunne gi mulighet for deling av lokaler, fasiliteter og utstyr, og vil slik sett kunne skape en langt mer gunstig økonomisk driftsmodell. Samtidig er det viktig å ivareta de ulike aktørenes respektive identiteter og ha et tydelig kommunisert skille mellom hva som er delt og hva som utgjør det individuelle formidlingsarealet for den enkelte aktør. Ved en gjennomgang av av alle aktørenens areal- og funskjonskrav, ble det tydelig at det lå et stort potensiale i å se på deling av event-
og konferansearealene. Selv med en reduksjon av dagens, sammenlagde eventareal, (fra 299 kvm til 260 kvm), vil man oppnå en langt mer hensiktsmessig og fleksibel arealbruk som også vil kunne gi rom for et utvidet repertoar av formidlingseventer og arrangement. Her en oversikt over arealbruken idag sett ved siden av en tenkt løsning med delte arealer. Romskjemaet på neste side viser aktørenes arealog funksjonskrav i et nytt samlokalisert prosjekt.
DAGENS ARE ALBRUK SORTERT ETTER AK TØR: 0047+TBS
UKS
Fotogalleriet
FFF Visningsrom Resepsjon/Vrimleareal Bibliotek Toaletter + BK
480m2
428m2
177m2
Kontorarbeidsplasser
224m2
Møterom Verksted Lager Atelier Studiofelleskap
DAGENS ARE ALBRUK SORTERT ETTER FUNKSJON: Individuelle formidlingsarealer
Produksjon
Øvrige formidlingsarealer
Fellesverksted Gjestebolig Auditorium / Eventspace Vrimleareal / Bar / Café / Kantine / Møterom Garderobe/Toaletter Lager(Felles)
424m2
588m2
299m2
32%
45%
23%
FØR
NY ARE ALBRUK SORTERT ETTER FUNKSJON: Individuelle formidlingsarealer
ETTER
Produksjon
Felles formidlingsarealer
565m2
675m2
260m2
38%
45%
17%
12
210
155
195
5
565
INDRE SONE / BACK OFFICE Kontorarbeidsplasser ‐ Åpen plan Møterom Verksted Lager
50 30 25 40
30 20 0 25
30 20 5 20
30 20 0 10
140 90 30 95
SUM INDRE SONE / BACK OFFICE
145
75
75
60
355
EKSTERN SONE Atelier Studiofellesskap Fellesverksted Gjestebolig
0 0 0 0
0 160 0 0
0 0 0 0
80 0 40 40
80 160 40 40
SUM EKSTERN SONE
0
160
0
160
320
355
390
270
225
1240
FELLES SONE Auditorium / Eventspace Vrimleareal / Bar / Café / Møterom Kantine Garderobe / Toaletter Lager
100 70 50 20 20
100 70 50 20 20
SUM FELLES SONE
260
260
TOTALT AREAL
X
X
X X
X
X
X
X
780 kvm. (Eventuelt 580 kvm dersom Gjestebolig og studiofellesskap legges annet sted)
NY ARE ALBRUK SORTERT ETTER AK TØR:
355m2
X X X
1 500
* Totalt 200 kvm kan legges eksternt. ** Andel av totalt areal som skal ha dagslys:
0047
X
UKS
390m2
Fotogalleriet
FFF
Felles
270m2
225m2
260m2
13
0047, UKS og Fotogalleriet må ha separate innga Bør ligge nær kontorarbeidsplassene i indre sone Kan være fordelt over flere rom. Kan deles avhengig av lokalenes utforming
Arbeidsplasser til daglig ledere (4) skal ha egen so
X X X X
X X
X
Behov for vann / avløp
SUM YTRE SONE / FRONT OFFICE
X X
Bør ha kjøreport eller vid døråpning
0 5
85 25 420 35
0
Skal ha dagslyskontroll
FOTOGALLERIET 10 25 150 10
Minimum takhøyde 3,2 m
0047 25 0 120 10
SUM
UNGE KUNSTNERES SAMFUND 50 0 150 10
FELLESAREALER YTRE SONE / FRONT OFFICE Resepsjon / Vrimleareal Bibliotek Kunsthaller Toaletter + BK
SUM EGENAREAL AKTØRER
MERKNADER
FUNKSJONSKRAV FORBUNDET FRIE FOTOGRAFER
AREALER
Skal ha dagslys**
3.0 ROMSKJEMA
Kan ligge i eksternt bygningsvolum* Kan ligge i eksternt bygningsvolum*
Installasjonsfoto av verket Powerless Structures, Fig. 529, fra utstillingen Elmgren & Dragseth Biography på Astrup Fearnley
3 K ULTURBY OSLO
14
4 500
Sinsen Nydalen Storo Kjelsås Grefsen
4 000 3 500
Oslo Ytre Øst
Ullevål
Oslo Ytre Vest
Alna-Ulven
Økern
3 000 Majorstuen
2 500 2 000 Skøyen
1 500
Indre Oslo Vest
Indre Oslo Nord
Helsfyr-Bryn
CBD
Indre Oslo Øst
1 000
Ryen
Lysaker
500 0 2013
2012
2011
2009
2010
2008
2007
2005
2006
2004
Oslo Ytre Sør Fornebu
Høyeste standard Høy standard CBD Høy standard Oslo Vest Høy standard Oslo Øst Eldre, ueffektive arealer
3 500 / 2 800 / 2 300 / 1 800 /
4 000 3 300 2 800 2 300
1 550 / 2 100 1 300 / 1 900 1 000 / 1 650
Kilder: Dagens Næringsliv Akershus Eiendom
Leiepris NOK/m2: Generelt høy standard / Topp standard og nye lokaler
OSLOS VOKSESMERTER Den rike kulturscenen i Oslo er gjennom de siste tiårene blitt en av byens sentrale kvaliteter og identitetsbærende trekk. Aldri før har Oslos kunst- og kulturliv vært blitt viet mer oppmerksomhet av internasjonal presse. Samtidig innebærer byens sterke vekst og økende press på eiendomsmarkedet en kritisk utfordring for det uavhengige kulturlivet. Økende leiepriser og minkende tilgang på egnede lokaler presser aktørene ut av bykjernen og begrenser handlingsrommet og mulighene for vekst Med unntak av en brå nedgang etter finanskrisen, hovedsaklig i det øvre markedssjiktet, har Oslo sett en kraftig stigning i leieprisene for næringsareal de siste 10 årene. Blant storbyene i Norden innehar Oslo nå de høyeste prisnivåene for lokaler sentralt i bykjernen1, og over det dobbelte av kostnaden for tilsvarende lokaler i København. I 2004 var prisnivået i disse to byene tilnærmet likt. Den formidable prisveksten skyldes flere forhold, men er i hovedsak et resultat av den sterke befolkningsveksten i Oslo og den økonomiske utviklingen i landet generelt. Som en konsekvens av dette ser man en tiltakende tendens til at bygg som tidligere har huset kultur-
aktører rives eller renoveres for å leies ut til boliger, kontorlokaler og næringsvirksomhet der betalingsevnen er høyere. UKS’ atelierundersøkelse2 , laget av Telemarksforskning, viste at en fjerdedel av Oslos aktive kunstnere står uten arbeidsrom grunnet for høye priser ettersom atelierlokalene forsvinner. Nå har denne utviklingen også nådd formidlingstinstitusjonene, og flere av byens uavhengige kulturaktører står i fare for å miste lokalene de i en årrekke i har holdt til i. Prisvektsten kommer altså parallelt med at den generelle tilgangen på egnede lokaler for kulturformål minsker.
1 The Norwegian Commercial Property Market – Autumn 2014, Akerhus Eiendom 2 Ateliersituasjonen i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø ,TF-rapport nr. 337, 2014
15
Bygning revet 2004-2014 G odkjent for riving 2004-2014 Bygning revet 1994-2004 0
Fig. 1
150
300
600 m
Et forsvinnende mulighetsrom «Nye ideer trenger gamle rom», Jane Jacobs En voksende by trenger nye bygg for å fornye seg, men er samtidig nødt til å opprettholde en balansert miks av nye og gamle bygg for å kunne sikre tilfang av nye næringer og et rikt kulturtilbud. En amerikansk studie, «Older, better, smaller 3», tallfestet nylig en tydelig sammenheng mellom mellom tilgangen på eldre bygningsstrukturer og vekstgrunnlaget for kreative næringer, et aktivt kulturliv og lokalt entrepenørskap i byer med et sterk eiendomsmarked. Har Oslo tatt denne urbane grunnsetningen på alvor? Eldre bygningsstrukturer, spesielt tidligere industri- og produksjonslokaler, tilbyr ofte en langt større arealmessig fleksibilitet enn nybygg og til langt lavere leiepris grunnet lave driftskostnader og lav standard. Kunstnere og uavhengige kulturaktører er gjerne de første som tar ibruk slike lokaler, og setter med det igang en gentrifiseringsprosess som senere tiltrekker seg nyetablerte, mindre bedrifter og øvrig kommersiell aktivitet. Historisk sett har Oslo hatt god tilgang på fraflyttete produksjonslokaler i sentrum etter avindustraliseringen på 60-80 tallet, men særlig etter den tiltakende
16
prisveksten fra 2004 har mye av denne bygningsmassen blitt revet. En oversikt fra Plan- og bygningsetaten (Fig 1) viser at ca 50 industribygg (med areal på minst 200 kvm) ble revet eller regulert til riving i tidsrommet 1994-2014. Hele 86 % av disse ble regulert til riving innenfor de siste 10 årene. En hoveddrivkraft for rivingen av disse byggene er det store underskuddet på boliger i Oslo i indre by. Samtidig er det et paradoks at det innen kommunen som helhet bygges langt mindre boliger enn det er regulert til 4, ettersom markedet ikke tør satse på å bygge nye boliger utenfor de sentrale områdene i Oslo som idag har et urbant liv og et mangfoldig kulturtilbud. Men hva skjer med attraktiviteten til indre by om kulturaktørene presses ut? Oslo kommunes nye forslag til kommuneplan, Oslo mot 2030 – Smart, trygg og grønn, vil utgjøre kommunens hovedverktøy til å styre byutviklingen i tiden fremover. Planforslaget legger opp til en betydelig fortetting og utvidet mulighet for boligbygging i indre by og andre, utvalgte utviklingsområder, men vier liten plass til drøfting av strategier for kulturens vekstvilkår innenfor et slikt utviklingsbilde.
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
a b c d e f g h 1km Kunstnerdrevet Uavhengig
Område dominert av kommersielle aktører
Kommersielt Statlig/Kommunal formidlingsinstitusjon
Område dominert av ikke-kommersielle aktører
Fig. 2
Forslaget var ute på høring våren 2014 og fikk følgende bekymringsmelding som høringssvar fra kommunens egen fagetat for kulturlivet i Oslo; Kulturetaten: «Overordnet visjon Smart, trygg og grønn beskriver etter vårt syn i for liten grad den kulturelle dimensjonen som en videre utvikling av Oslo som samfunn innebærer. (...)Oslo har i dag et dokumentert etterslep på øve- og produksjonslokaler innen alle kunst- og kulturuttrykk. For å oppnå kommuneplanens målsettinger knyttet til ledende kulturby og verdiskaping, er det essensielt å se på en større plan for arenautvikling. (...) Kulturetaten vil utover behovet for systematisk arenautvikling på kulturfeltet, understreke behovet for at det i utviklingsområder avsettes tilstrekkelig areal til kulturell infrastruktur.» Også Byantikvaren i Oslo er skeptisk til den forelagte strategien og skriver følgende i sin høringsuttalelse til Kommuneplanen:
mot kulturminneverdier.(...) Samfunnsdelen av planen forutsetter en utbygging i Indre by på 40.000 boliger, samt 3 mill. m2 næringsareal. Omfanget av dette utbyggingspresset illustreres best ved at totalutbyggingen av Fjordbyen bare gir 9000 av disse boligene.(...) Dette vil for det første kunne gi en for ensidig satsning på boliger, med den konsekvens at kulturminner som egner seg bedre for andre formål kommer under press, enten i form av uheldig ombygging eller rivning. Den nye kommuneplanen er i skrivende stund under bearbeiding før en revidert versjon skal behandles av bystyret. Forfatterne av denne publikasjonen ønsker med dette å oppfordre kulturfeltet i Oslo og øvrig publikum til å engasjere seg i debatten rundt utformingen av kommuneplanen og dens mangel på strategier for å opprettholde et levende og aktivt kulturliv i byen. Lenge har man hatt et godt mulighetsrom i Oslo for å bygge opp et variert og identitetsskapende kulturliv. Dette mulighetsrommet ligger nå under sterkt press.
«Foreslåtte utviklingsområder i Indre by er for omfattende, og en stor andel medfører en direkte trussel
17
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
1 mill a
3 mill 6 mill b
12 mill
c d e f g h
OSLO 2014
1km
Kunstnerdrevet Uavhengig
Minst 3/4 av omsetning fra kommersiell aktivitet
Kommersielt Statlig/Kommunal formidlingsinstitusjon
Minst 3/4 av omsetning fra offentlige eller private tilskudd
Fig. 3
Geogr afisk analyse av det visuelle kunstfeltets økonomi For å illustrere premissene for den geografiske spredningen av det visuelle kunstfeltet i Oslo kan det være nyttig å dele inn aktørene etter økonomiske driftsmodeller. Grovt sett har man da fire institusjonstyper: - Statlige og kommunale formidlingsinstitusjoner. (Munchmuseet, Nasjonalmuseet, etc). Finansieres over offentlige budsjetter. - Kommersielle kunstgallerier. (Galleri K, Galleri Brandstrup, OSL Contemporary, etc). Finansieres gjennom salg av kunstverk. - Uavhengige institusjoner eller stiftelser etablert av ildsjeler eller kunstfaglige organisasjoner. (Kunst-
18
hall Oslo, 0047,UKS, Fotogalleriet, etc) Finansieres i hovedsak gjennom en kombinasjon av offentlige og private støttemidler, fond og prosjektmidler. - Kunstnerdrevne visningsrom. (1857, Tidens Krav, Noplace, etc) Oppstår ofte i sammenheng med atelierfellesskap eller andre kollektive samarbeid mellom enkeltkunstnere. Finansieres i hovedsak gjennom offentlige prosjektmidler og dugnad. Plassert på et kart over Oslo ser man et tydelig, geografisk skille mellom de uavhengige og kunstnerdrevne visningsrommene og de kommersielle galleriene. Slik sett er det idag etablert to til dels homogeniserte felt (Fig2) for formidling av kunst i Oslo. Med utgangspunkt i de ulike, økomiske driftsmodellene, vil de kommersielle galleriene søke seg til byområder med god nærhet til sine kjøpergrupper vest i Oslo, mens de uavhengige, ikke-kommersielle aktørene søker seg mot de lavest prisede områdene i indre øst.
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
a b c d e f g h
OSLO 2020
1km
Kunstnerdrevet Uavhengig
Minst 3/4 av omsetning fra kommersiell aktivitet
Kommersielt Statlig/Kommunal formidlingsinstitusjon
Minst 3/4 av omsetning fra offentlige eller private tilskudd Fig. 4
De statlige og kommunale formidlingsinstitusjonene er derimot plassert somfølge av politiske prosesser, og følger således sin egen geografiske logikk. Som et unntak i det geografiske delingsbildet er Kvadraturen idag det eneste stedet i Oslo hvor man kan oppleve en komplett miks av alle typer formidlingsinsitusjoner. Tilføyer man så årlig omsetning 5 hos de ulike aktørene (Fig3), kommer også den konkrete, økonomiske spredningen i kunstfeltet i Oslo til syne. I dag eksisterer det slik sett en relativt godt fordelt økonomisk spredning over indre by, men dette bildet er under endring. Gjennom utviklingen av Fjordbyen har kulturen vært instrumentell i byutviklingsøyemed, og de tunge, offentlige institusjonene er blitt spillebrikker for en villet sentralisering langs fjordlinjen.
Når både Munchmuseet og Nye Nasjonalmuseet er ferdigstilt i 2020 (Fig .4) vil man få en situasjon der godt over 70 % av den totale omsetningen for salg og formidling av visuell kunst i Oslo vil være lokalisert innenfor Fjordbyens rammer, om man også inkluderer Kvadraturen. Samtidig er det sannsynlig at flere av kunstfeltets uavhengige aktører innen 2020 er blitt tvunget ut av lokaliseringen de idag har i indre by. Det er høyst usikkert om Oslo er tjent med en slik utvikling.
3 Older, Smaller, Better - Measuring how the character of buildings and blocks influences urban vitality, Preservation Green Lab, mai 2014 4 Det er ingen boligmangel i Norge, Dagens Næringsliv v Erling Dokk Holm 28.07.12 5 Omsetningstall fra Proff.no
19
Kulturkvartalet Matadero Madrid. Foto: Matadero Madrid
4
20
MODELLER FOR ROM
ULIKE SCENARIER FOR SAMLOK ALISERING En sentral utfordring ved samlokalisering av kulturaktører ligger i å finne en god balanse mellom hva som deles og hva som utgjør de individuelle sonene. Høy, romlig kompakthet kombinert med høy andel av delt areal vil gi større stordriftsfordeler enn en løsning med forskjellige enkeltbygg, men kan samtidig bidra til å utydeliggjøre de ulike aktørenes respektive identiteter. En gjennomgang av ulike referanseprosjekter i andre byer gav et overblikk over ulike modeller for samlokalisering, hovedsakelig organisert etter tre hovedscenarioer av arkitektoniske løsninger: Felleshuset, Kvartalet og Kulturclusteret
FELLESHUSET
KVARTALET
KULTURCLUSTER
Samtlige aktører i én felles bygning.
Aktører spredt i ulike bygninger innenfor et felles kvartal/bygningskompleks
Kulturbydel med flere, uavhengige aktører.
Referanser - Baumwollspinnerei, Leipzig - Löwenbrau Areal, Zurich - Matadero, Madrid
Referanser - Chelsea, New York - 798 Art Zone, Beijing - Akerselva, Oslo
Fordeler Mulighet for deling av fasiliteter. Tydelige identiteter gjennom egne bygg/lokaler. Fleksibilitet ved frafall av enkeltaktører.
Fordeler Tydelige identiteter gjennom egne bygg/lokaler. Stor fleksibilitet for enkeltaktører.
Referanser - USF Verftet, Bergen - Cable Factory, Helsinki Fordeler Gode muligheter for deling av ressurser og fasiliteter. Kostnadseffektivt. Utfordringer Aktørenes respektive identitet kan svekkes. Intern, økonomisk avhengighet ift. til drift. Økt økonomisk risiko mtp. frafall av aktører, eller aktivitet
Utfordringer Avhengighet av samarbeid med eksterne aktører.
21
Utfordringer Mindre mulighet for regulert samarbeid. Does
BAUMWOLLSPINNEREI Leipzig Det tidligere, østtyske bomullsspinneriet har blitt et tyngdepunkt på den internasjonale kunstscenen. Anlegget representerer et lysende eksempel på private aktører som valgte å satse på kultur i et usikkert marked. Bakgrunn Opprinnelig den største bomullsfabrikken i Europa. Gikk fra å være en av byens mer problemfylte områder til å bli en internasjonal hot-spot for kunst og en sentral driver i byutviklingen i Leipzig. Ved siden av å huse den uavhengige kunsthallen Halle 14, rommer anlegget en en rekke gallerier, atelier, verksteder, kreative næringer, dans- og teater senter, gastronomi, handel og tjenester. Over 100 kunstere har sitt atelier der, bl.a. de internasjonalt kjente kunstnerne Neo Rausch, Tilo Baumgartel og Hans Aichinger.
Størrelse: 70 000 kvm Grunneier: Privat Utvikling: Privat Drift: Leipziger Baumwollspinnerei Verwaltungsgesellschaft mbH Besøkende pr år: 100 000 Etablert: 2001 Listeført anlegg: Ja www.spinnerei.de
Organisering Drevet av privaet selskap som leier ut og drifter anlegget. På grunn av lav økonomisk vekst og høy kvalitet på eksisterende anlegg var kun mindre inngrep var nødvendige for å transformere anlegget fra bomullsfabrikk til kulturarena. Med det holdt leiekostnadene seg lave. Samtidig frykter enkelte av de deltakende aktørene at området på sikt vil gentrifiseres og den uavhengige kulturen vil fortrenges, ettersom anlegget er privat drevet. Deler av arealet (f eks Halle 14) har særavtaler og er reservert for ikke-kommersiell bruk.
22
CABLE FACTORY / K A APELI Helsinki Kaapeli er historien om den proaktive kommunen som valgte å overta landets største (fabrikk)bygning for å satse på kultur og kulturnæringer. I dag drives anlegget helt uten offentlige tilskudd. Bakgrunn Er Finlands største kulturhus og inneholder 3 museer, 12 gallerier, danseteater, kunstskoler, atelier og kreative næringer. Dets søster prosjekt, Suvilahti, også drevet og utviklet av Kaaplitalo, åpnet opp i 2008 i et nedlagt gasskraftverk i Helsinkis nordre havneområde. Prosjektet er med på å pionere et større byutviklings- og transformasjonsprosjekt av Helsinkis havnearealer.
Størrelse: 56 000 kvm Grunneier: Offentlig Utvikling: Offentlig Drift: Kaapelitalo Real Estate Company (offentlig) Besøkende pr år: 200 000 Etablert: 1992 Listeført anlegg: Ja www.kaapelitehdas.fi
Organisering Drevet gjennom det kommunalt eide selskapet Kaapelitalo Real Estate Company. Driften finansieres gjennom leieinntekter uten offentlige tilskudd. Selskapet praktiserer ulik leie for ulik arealbruk, for å sikre en balansert miks av ikke-kommersielle og kommersielle virksomheter. Oppgradering finaniseres og utføres gradvis gjennom leieinntektene. Rom som avventer renovering kan leies på temporær basis.
23
EXROTAPRINT Berlin Kan kulturaktører uten kapital bli eiere? Spørsmålet oppstod da det ble kjent at det kommunalt eide, nedlagte fabrikkanlegget Rotaprint skulle legges ut på det åpne markedet. Ved hjelp av private fond sikret en gruppe kunstnere seg driftsrett for anlegget i 99 år. Bakgrunn En gruppe kunstnerne etablerte i 2007 et ikkekommersiel stiftelse, ExRotaprint gGmbH, med målsetting om å overta anlegget de for tiden hadde sine atelier i. Ved hjelp av to idealistiske fund, Stiftung Trias (DE) og Stiftung Edith Maryon (CH), som begge jobber for å motvirke eiendomsspekulasjon, klarte gruppen å sikre seg en festeavtale for eiendommen på 99 år. Et kulturrelt motivert pensjonsfond, CoOpera Sammelstiftung OUK (CH), gav så gruppen et lån på 2.3 mill.euro til oppgradering av eiendommen. Anlegget er idag blitt en viktig drivkraft i nærmiljøet og inneholder alt fra atelier, kulturskoler, kreative og håndverksbaserte næringer, restaurant og ulike sosiale entrepenører.
Størrelse: 10 000 kvm Grunneier: Stiftelse Utvikling: Stiftelse/privat Drift: ExRotaprint GmbH Besøkende pr år: 60 000 Etablert: 2005 Listeført anlegg: Ja www.exrotaprint.de
Organisering Stiftelsen drives idag av et styre bestående av 11 personer som alle også er leietakere i eiendommen. Lånet, festeavtalen og kostnader relatert til oppgraderinger av bygningsmassen finansieres ved utleie av arealene. Stiftelsen kan gjennom denne modellen tilby arealer til en svært redusert pris ettersom det ikke eksisterer et profittbehov noe sted i verdikjeden til eiendommen så lenge festeavtalen gjelder.
24
MATADERO Madrid Kommunen tok initiativ og satset på slakterhuset med det dårlige ryktet. Idag er anlegget en av Spanias viktigste kulturarenaer og huser alt fra offentlige institusjoner, uavhengig kulturliv og kommersiell næring. Bakgrunn Det tidligere slakterhuset, bestående av hele 20 frittstående paviljonger, ble transformert etter prinsippet om med minimal, arkitektonisk intervensjon for å beholde byggenes særpreg. Matadero Madrid inneholder nesten enhver gren av kulturell aktivitet og har videre klart å bygge frem en variert og balansert blanding av tyngre, etablerte institusjoner og uavhengige og eksperimentelle kulturaktører. Stedet fremstår idag som et unikt laboratorium for eksperimentering og formidling av ulike kulturuttrykk og tverraglig samarbeid.
Størrelse: 61 000 kvm Grunneier: Offentlig Utvikling: Offentlig Drift: Area de Gobierno de Las Artes del Ayuntamiento de Madrid (kommunalt eid selskap) Besøkende pr år: 500 000 Etablert: 2006 Listeført anlegg: Ja www.mataderomadrid.org
Organisering Matadero Madrid ble initiert av Madrid City Council’s Arts Department og er finansiert gjennom offentlige og private bidrag og utleie av lokaler til de ulike aktørene på stedet eller til private arrangement. Aktivitetene på anlegget koordineres av et eget drift og koordineringsteam ansatt av driftsselskapet.
25
USF VERFTET Bergen Kulturhuset USF ble til nærmest ved en tilfeldighet etter at kunststudenten Per Harald Nilsson oppdaget lokalene mens han lette etter et sted å gjøre ferdig masteroppgaven sin. USF er idag landets eldste og største kulturhus og kulturelle næringsklynge med en årlig kombinert omsetning på over 100 millioner Bakgrunn Kunst- og kulturarenaen USF Verftet i Bergen drives av Stiftelsen Kulturhuset USF. Anlegget er 12 000 m² stort og inneholder arealer for produksjon og formidling av kunst og kultur. USF Verftet er en av landets største samlokaliseringer for kunstnere, kulturorganisasjoner og scener. På USF Verftet er det 5 scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, kontorer og andre lokaler for kulturaktører innen privat og offentlig virksomhet. Omlag 300 personer har sitt daglige arbeid i den gamle sardinfabrikken.
Størrelse: 12 000 kvm Grunneier: Privat Utvikling: Privat Drift: Norwegian Preserving Company AS (privat), Stiftelsen Kulturhuset USF Besøkende pr år: 200 000 Etablert: 1993 Listeført anlegg: Ja www.usf.no
Organisering Bygningen eies av NPC som også drifter to tredjedeler av bygningen. Av dette arealet har Stiftelsen driftsansvar for ca. 4000 m2, som i hovedsak omfatter de publikumsrettede områdene. I tillegg til dette er det ca 100 leiekontrakter ellers i bygget for atelier, utdanningsinsitusjoner, produksjon, formidling og ulike kreative næringer. Stiftelsen Kulturhuset USF er ansvarlig for driften av alle scenene og investerer, vedlikeholder og tilrettelegger scene-, produksjon- og arbeidsforhold for kunst- og kulturarrangører. Lokalene leies ut til arrangører som avvikler sine konserter, teaterforestillinger, kinovisninger osv. USF er sjelden arrangør selv, men kan i enkelte tilfeller opptre som co-produsent.
26
WESTERGASFABRIEK AMSTERDAM En politisk beslutning om å ta ibruk det tidligere gassverket til kulturaktivitet resulterte i en tiårig testfase der ulike løsninger og modeller ble testet. Stedet er idag et privatoffentlig samarbeidsprosjekt som rommer både permanente og midlertidige, kommersielle og ikke-kommersielle leietakere som sammen definerer stedets identitet. Bakgrunn Etter en tiårig testperiode med temporære kulturaktiviteter, ble stedets potensiale som kraftsenter for kultur og næringsaktivitet vel bekreftet. Flere av byggene ble så renovert og et stort parkanlegg etablert. Idag er Westergasfabriek en av hovedarenaene for kultur i Amsterdam. Mange hevder suksessen stedet har hatt skyldes den store, initielle satsingen på temporær aktiviteter. Anlegget huser idag gallerier, kulturaktører, kreative næringer, restauranter, cafer, messehaller og er i tillegg åsted for en rekke festivaler, messer og congresser.
Størrelse: 15 000 kvm Grunneier: Offentlig Utvikling: Offentlig/Privat Drift: Westergas Culture Park (privat), Wester Park (offentlig) og Westergasfebriek Foundation (stiftelse for kulturarktiviteter) Besøkende pr år: 700 000 Etablert: 2003 (prøvefase 1993-2003) Listeført anlegg: Ja www.westergasfabriek.nl
Organisering Bygningsmassen driftes av et eget driftselskap som star for utleie og oppgradering av lokaler. Kulturidentiteten holdes ved like gjennom å tilby gode leieavtaler med lave priser til ikke-kommersielle kulturaktører, samtidig som andre deler av anlegget drives etter mer kommersielle prinsipper. En egen stiftelse, Westergasfabriek Foundation initierer og støtter kulturprosjekter i samarbeid med aktørene på stedet.
27
5
CASE STUDY
muligheter innenfor eksisterende bygg
transformasjon
samv irke m ed enda flere k ulturak tører privat og of fentlig samarbeid? 28
Brenneriveien 9 at night. Foto: Abukreev (Panoramio)
Brenneriveien 9
eksisterende miljø
BRENNERIVEIEN 9 Et omfattende eiendomssøk i Oslo gjennom prosjektperioden avdekket et lite utvalg av eiendomsobjekter som kunne egne seg som mulige arenaer for samlokalisering. Det ble så gjort en vurdering av disse eiendommenes egnethet sett i forhold til kravspesifikasjonene i det reviderte romprogrammet, ønsket lokalisering i Oslo, pris og driftsmodell. En eiendom skilte seg klart ut: Brenneriveien 9. Brenneriveien 9 er allerede en etablert kulturarena i Oslo, mest kjent for å huse konsertscenen og baren Blå. Sentralt lokalisert i Oslo, og innenfor kulturaksen langs Akerselva med ulike kulturaktører som Kunsthøgskolen, Dansens Hus, M3, Strykejernet, ROM for Kunst og arkitektur, Hausmania, OCA og Norsk design og arkitektursenter. Brenneriveien 9 skulle legges ut for salg sommeren 2014, og det ble dermed besluttet å gjøre en case study på eiendommen i samarbeid med en mulig, privat kjøper. Kjøpet ble ikke gjennomført, men case studien konkluderte med at eiendommen hadde et betydelig potensiale for å kunne transformeres til en spennende og økonomisk bærekraftig, felles arena med klare synergieffekter for de involverte aktørene.
29
SENTR ALT LOK ALISERT I KULTUR AKSE AKERSELVA
Kunsthøgskolen i Oslo Galleri Heer
Arkitektur- og designhøgskolen Grünerløkka kunsthall
Kunstplass 5 Galleri Vulkan Mathallen Dansens hus
Tenthaus Brennerieveien 9 Ingensteds Rom for kunst og arkitektur OCA Hausmania / Podium Sound of Mu DogA Kulturkirken Jakob
30
BRENNERIVEIEN KULTURCLUSTER
Omr책de for utbygging
Omr책de for utbygging
Tenthause
? Ingensteds Rom for Kunst og Arkitektur
Omr책de for utbygging
Hausmania / Podium
Omr책de for utbygging
31 Brenneriveien sone
ARKITEK TONISK KONSEPT
ROM FOR IDENTITET
FOTOGALLERIET
Brenneriveien 9 består av 3 enkeltbygg som er bygd sammen over tid. Denne kompleksiteten i anlegget gir en svært god mulighet til å skape individuelle fasader og inngangssituasjoner. Hver aktør vil slik sett kunne opprettholde en sterk identitet og følelse av å være i eget hus, samtidig som en rekke funksjoner som konferanserom, lager, eventspace og cafe kan deles. Det arkitektoniske grepet legger opp til en minimums intervenering i bygningsmassen utover en nødvendig oppgradering ift. branntekniske og miljømessige forhold og krav til universell utforming. Slik opprettholdes bygningsmassens eksisterende kvaliteter samtidig som prosjektets økonomiske belastning for aktørene holdes så lavt som mulig.
FELLES
UKS
32
0047
TA BORT Deler av dekkene tas bort for å gi dobbel etasjehøyde i visningsrommene
FORBINDE To heiser og et nytt,felles trappetårn legges til for å forbinde de ulike bygningsvolumene og tilfredsstille krav til universell utforming.
[+]
[+]
LEGG T IL
[+]
Ny broforbindelse over Akerselva vil styrke forbindelsen mot øst. Nytt bygningsvolum mellom hovedbygningen og cafébygget mot Brenneriveien legger til rette for økt samhandling mellom disse to bygningsvolumene. Adkomsttrapp til 2. etasje oppgraderes.
ÅPNE OPP Nye lysinnslipp i taket forbedrer lysforholdene i visningrom og kontorer.
33
AREALBRUK
1.1: GALLERY SPACES (Exhibition space/reception, Library)
3 ETG.
1.2: OFFICES (working spaces, meeting rooms, storage)
1.3: ART PRODUCTION (ateliers, workshops)
2 ETG.
1.4: EVENT (stage, conference space, etc)
1.5: RESTAURANT (cafĂŠ, bar restaurant)
1 ETG.
1.6: VERTICAL SPACE (elevators, stairsa, etc)
34
FLEKSIBEL PROGR AMMERING
1
2
3
4
5
6
3 Gallerier
UKS Megautstilling
UKS
Festival Megautstilling
Fotogalleriet
0047
Utleie Konferance
0047 Ă…pning+Seminar Fellesareal
Fotogalleriet VĂĽrtutstilling
35
KONTOR MØTE MØTE KONTOR KONTOR GALLERI BIBLIOTEK GALLERI LAGER GALLERI Snitt AA
ATELIER GALLERI ATELIER KONTOR SCENE Snitt CC
36
KONTOR GALLERI
ATELIER GALLERI ATELIER KONFERANSE VERKSTED RESTAURANT SCENE BAR Snitt BB
37
SITUASJON Prosjektet legger opp til en forsterket orientering mot Brenneriveien for å ytterligere aktivisere gateløpet og de offentlige rommene langs denne. Fotogalleriet og UKS får sine hovedinnganger mot vest, mens 0047 og FFF får sine innganger på østfasaden mot elven. En ny broforbindelse over elven øker fleksibiliteten til bruk av utendørsarealet mot elven og styrker forbindelsen til Grünerløkka.
Mot Mathallen
Mulighet for event, gatemarked etc. Mot Grüneløkka
0047 Øvelokaler NISS
FG
OCA Visningsflate
Elvebar Film Z
Cafe
UKS Visningsflate
Ingensteds Kunstskole
Danselokale
ROM
Mot Sentrum
38
C Inngang Fotogalleriet
Café 70m2
gang UKS Utendørs visningsflate
WC Visningsrom (Fotogalleriet) 76m2
WC 32m2
Bar 60m2
B
Lager Scene
Restaurant
158m2
233m2
12m2
BK
Lager 16m2
Lager 19m2
WC 23m2
Visningsrom (0047) 125m2
Utendørs visningsflate Inngang 0047
A
C
39
Plan 1 etg.
Café 84m2
Bibliotek 22m2
Møterom
Kontor (UKS)
18m2
Visningsrom (Fotogalleriet)
82m2
Møtesal
77m2
105m2
WC
Lager
Visningsrom(UKS)
21m2
152m2
Lager 16m2
Bar/Eventrom Verksted 24m2
64m2
Lager 16m2
Kontor(0047) 35m2
Terrasse
40
Plan 2 etg.
24m2
24m2
24m2
24m2
Kontor (Fotogalleriet) 64m2
WC Åbent lager
Lager
Køkken
28m2
67m2
Møterom 23m2 12m2
Kontor(FFF)
Kontor/Atelier 22m2
22m2
22m2
22m2
Lager 8m2
Møterom 20m2
Kontor(0047) 56m2
41
Plan 3 etg.
42
43
Hovedfasade og visningsrom Fotogalleriet
44
45
Hovedfasade og visningsrom 0047. Inngang FFF, atelier og felles konferanseareal
46
Hovedfasade og visningsrom UKS
47
Prosjektgruppen bak Kreativt Naboskap ønsker å takke følgende personer for deres bidrag til arbeidet med mulighetsstudien: Andreas Langenes, BIT Teatergarasjen Anne Beate Hovind, Bjørvika utvikling Atle Faye, Kulturrådet Bjørnar Johnsen, Infill / Aspelin Ramm Daniela Brahm, Exrotaprint Berlin Einar Idsøe Eidsvåg, Blå Elisabeth Storaas Heggen, Byrådsavdeling for kultur og næring Oslo Kommune Evelyn Holm, Bergen Assembly Even Smith Wergeland, Oslo Kommune Byantikvaren Grete Årbu, Hydrogenfabrikken Hans Jørgen Wetlesen, Eiendoms- og Byfornyelsesetaten Oslo Kommune Henrik der Minissian, ROM for kunst og arkitektur Ingar Hjelmberg, Eiendoms- og Byfornyelsesetaten Oslo Kommune Jarl Solberg, Caféteatret Joakim Skajaa, Eriksen Skajaa Arkitekter Jon Tvilde, USF Verftet Karianne Kampevold Sætre, Kulturetaten Oslo Kommune Knut Halvor Hansen, Anton B Nilsen Eiendom Lars Inge Merok Olsen, Kulturetaten Oslo Kommune Magnus Salte, Blackbox Marit Sofie Roheim, Statsbygg Mei Szetu, Lydgalleriet Mikkel Strandbygaard, Tøyenkontoret Morten Stige, Oslo Kommune Byantikvaren Reidar Gjervik, Kulturrådet Stefan Jansen, Blå Stein Düring, Arkitektenes hus Stein Kolstø, Fjordbykontoret Oslo Kommune Stein-Inge Århus, Bergen Kunsthall Tone Marlen Flø, Eiendoms- og Byfornyelsesetaten Oslo Kommune Ulla Bjørnsjø, Byrådsavdeling for kultur og næring Oslo Kommune Unnur Sande, Arthouse Vilde Andrea Brun, Seksjon for kunst, Bergen Kommune Wilhelm Christensen, Superunion Architects
Imprint: Design og layout: Ariane Spanier Design Produksjon: Transborder Studio
Copyright 2014
48