Puls kompendium skjerm by steffen wellinger

L S

ARKITEKTUR 6 / NTNU 2015

KOMPLEKSE PROGRAMMER

Semesterplan/

MAI

APRIL

MARS

FEBRUAR

arkitektur 6 / NTNU / 2015

/ ARKITRIP 1 0 7 Intro 0 8 Startbox 0 9 Startbox / PEER PIN UP 1 0 Gjennomgåelse 1 1 1 1 2 1 3 Gjennomgåelse 2 / PÅSKEFERIE 1 4 1 5 16 Gjennomgåelse 3 1 7 1 8 1 9 Gjennomgåelse 4/ pinup / 17. MAI (TA FRI!) 2 0 2 1 Innlevering / FREDAG 22. MAI / MASTERUKA 2 2 / PRESENTASJON 2 3 Sensur

PS: Endringer kan forekomme!

Arkitektur 6-boken 2015/ Prosjektering av større bygg Denne boken er det obligatoriske kompendiet til kurset aar4465 Arkitektur 6, «Større bygg i plankontekst». Ark6-boken er tenkt som støtte rettet mot prosjekteringsundervisning i 6. semester ved NTNU – og i dette tilfelle PULS Aktivitetssenter, men kan forhåpentligvis også brukes i andre sammenhenger. Del 1 gir noen generelle betraktninger rundt undervisning av arkitektur, del 2 diskuterer utvalgte arkitektoniske aspekter, del 3 gir bakgrunnsinfo om årets kurs, mens del 4 består av en beskrivelse av noen verktøy. I tillegg til Ark 6-boken vil det være oppdatert informasjon om kurset med lenke til kalender og ark6:wiki på www.ark6.no. Gjennom de siste årene har mange kolleger og studenter bidratt til boken gjennom tekster, tilbakemeldinger og grafisk arbeid. Følgende personer har bidratt i tidligere utgaver: Takk til Ole Jørgen Bryn, Birgit Cold, Stein Audun Jenssen, Bendik Manum, Sunniva Huus Nordbø, Truls N. Stangeland, Silje Strøm Solberg og Fredrik Pettersson for et godt samarbeid og mange fine og utfordrende samtaler om arkitektur og undervisning. Redaktører/ Steffen Wellinger Sunniva Huus Nordbø Forfattere/ Bendik Manum Steffen Wellinger Silje Strøm Solberg Fredrik Pettersson Layout og grafikk/ Sunniva Huus Nordbø Trykk/ Skipnes, Trondheim Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU 2015 ISBN 978-82-7551-108-7

Benesse House, Japan. Architect: Tadao Ando Foto: Sunniva Huus Nordbø

English summary/ This book is the compulsory compendium of course aar4465 Architecture 6, ”Architectural Design of Large Buildings.” The Ark6 book is intended to support the building design teaching in the 6th semester at NTNU - and in this case PULS Activity Center, but may hopefully be used in other contexts as well. Part 1 gives some general reflections on the teaching of architecture, in part 2 we discuss some elements of the architectural discourse which may be relevant. Part 3 provides background information about this year’s course, while Part 4 consists of a description of some tools. In addition to this book, there will be updated information about the course on www.ark6.no with link to calendar and ark6: wiki. In recent years, many colleagues and students contributed to the book through texts, feedback and graphic work. Thanks to Ole J. Bryn, Birgit Cold, Stein Audun Jenssen, Bendik Manum, Sunniva Huus Nordbø, Truls N. Stangeland, Silje Strøm Solberg and Fredrik Pettersson for good cooperation and challenging conversations about architecture and teaching.

The Two Levels. Arkitekt: Daniel Buren. Foto: Steffen Wellinger

Tama art library, Tokyo. Arkitekt: Toyo Ito. Foto: Sunniva Huus NordbĂ¸.

Innhold/ S em es ter p lan ....................................................... 3 I nnled ning ............................................................ 5 DEL 1 1 .1 1 .2 1 .3 1 .4 1 .5 1 .6 DEL 2 2 .1 2 .2 2 .3 2 .4 2 .5 2 .6 2 .7 2 .8 2 .9 DEL 3 3 .1 3 .2 3 .3 3 .4 3 .5 3 .6 DEL 4 4 .1 4 .2 4 .3 4 .4

G E N E R E LT N y tt s em es ter – v elko m m en .................................. P ro s jekter ing ...................................................... Und er v is ning s m o d ell ........................................... H v o rd an p ro s jekterer d u? ..................................... Dannels e ........................................................... Refleks jo n .......................................................

14 24 30 44 46 50

D I SKU SJ O N E R S tar tb o x / tid lig fas e ............................................. 6 0 A r kitekto nis k ko ns ep t .......................................... 6 4 S tr uktur, ko ns tr uks jo n, m ater ialitet, d etaljer ing ........ 6 6 S ted o g s ted s fo r s tåels e ....................................... 7 4 Br uker s entrer t ar kitektur ...................................... 8 0 Funks jo n ............................................................ 8 8 Ov er g ang er ........................................................ 9 2 A r kitektens red s kap er .......................................... 9 8 Fag b es kr iv els e .................................................. 1 0 0 Å R E TS KU R S P ro b lem s tilling / o p p g av en .................................... 1 0 4 To m t ................................................................ 1 0 6 Funks jo ns p ro g r am ............................................. 1 0 8 Blo g g o g wiki .................................................... 1 1 2 S tud enter ......................................................... 1 1 4 Lærer team ........................................................ 1 1 6 VE R KTØ Y Br uks anv is ning ..................................... s tar tb o x 120 S kis s erend e p ro g r am analy s e ............................... 1 2 6 1 -2 -3 -m eto d en ................................................. 1 3 0 N o en and re v er ktø y / teknikker .............................. 1 3 4 Refer ans er / fo tno ter ............................................ 1 4 3

SALT, Istanbul. Arkitekter: Mimarlar Tasarim Skuespilhuset, København. Arkitekt: Lundgaard og Tranberg. Foto: Ingrid Martinsen Foto:Marie Sunniva Huus Nordbø

Generelt arkitektur 6 / puls / NTNU 2015

Skuespilhuset, KĂ¸benhavn. Arkitekt: Lundgaard og Tranberg. Foto: Sunniva Huus NordbĂ¸

01/1

Nytt semester

Arkitektur 6 er det siste semesteret i grunnutdanningen for studentene ved NTNU. Myndiggjøring av studenten som profesjonell utøver og utforsker av faget, er en sentral målsetting i kurset. Eller for å si det helt enkelt: I stedet for å lære bort arkitektur, skal det (ut)dannes arkitekter. I denne sammenhengen er en fagforståelse av avgjørende betydning. Men hva er faget, hva er arkitektur? Hva er arkitektur? Det er mange mulige svar på dette spørsmålet, men at arkitektur er mer enn byggeri er det ingen tvil om. Det må være mer enn en sum av rasjonelle løsninger på enkeltaspekter som sted, funksjon, lys, tektonikk mm. Denne merverdien har sammenheng med et samspill av rasjonelle løsninger, estetikk og erfaringer til brukene av det byggede miljøet. Med begrepet atmosfære (gjennom boken Atmosphere fra 2006) gir Peter Zumthor en god beskrivelse av de erfaringer de fleste av oss har gjort seg med bygninger eller andre fysiske omgivelser. Det er fascinerende at de fleste mennesker kan oppdage tilstedeværelse av «atmosfære» eller klang i en bygning i løpet av sekundbrøkdeler. Mennesket har et utrolig utviklet potensial til å oppfatte sammenhenger og helheter, eller som Pallasmaa beskriver det her i en samtale med Zumthor:

“

Siden jeg begyndte at interessere mig for begrepet atmosfære, har jeg læst meget og bedrevet neurologiske studier. Det er en hel del, der tyder på, at vi virkelig besidder evnen til at aflæse komplekse størrelser og at vore perceptuelle og kommunikative processer går fra helheder til detaljer og ikke den modsatte vei. Men når vi underviser , er vi stadig tilbøjelige til å gå fra detaljerne til helheden, og det virker som en forkert fremgangsmåde. (Juhani Pallasmaa, 2012:67, New Nordic arkitektur & identitet)

del 1 generelt

Illustrasjon: Dubberly Design Office

Hvordan kan vi lære oss å designe prosjekter som tar høyde for dette? Undervisning/ I arkitektur 6 skal kunnskapselementer som er blitt undervist tidligere repeteres, anvendes og kombineres med nye aspekter. Studentene er på søken etter konkrete verktøy og strukturer som kan gi konkrete svar, men det finnes som vi alle smertelig har erfart ikke noen konkrete svar, heller en forståelse av en prosess som gjennom mange elementer og studier fører frem til et resultat. Donald A. Schön har gjennom sine undersøkelser av arkitektens praksis beskrevet prosjekteringen som en prosess som preges av ”refleksjon i handling”. I arkitektur 6 ønsker vi å rette fokus på prosjekteringsprosessen. Gjennom studieløpet har studentene gjennomført flere styrte løp (gjennom veiledninger og oppgavestillinger) som vi ønsker å utvikle til en refleksjon som er mer selvbestemt og generert gjennom prosjektet. Denne arkitektoniske dannelsen er krevende, noen ganger frustrerende og krever en stor grad av motivasjon. I Arkitektur 6 og det videregående undervisningstilbudet, får studentene et selvstendig ansvar både for prosjektet og oppfyllelse av læringsmål. Den genuine motivasjonen for faget, en åpen innstilling og nysgjerrighet er avgjørende faktorer for et vellykket semester. For å rette fokus på personlig utvikling, gruppedynamikk og læringsutbytte gis det i ark6 et tilbud om coaching av gupper og enkelstudenter gjennom lærinsgcoachene. Oppstart/ Arkitekturkritikk og ”refleksjon i handling” forutsetter at det finnes et materiale som kan reflekteres over eller evalueres. Vi mener derfor at det er viktig å rette fokus spesielt mot oppstarten av en prosjekteringsprosess. Raske, overordnede, men helhetlige prosjektforslag (med tydelige ledemotiv eller konsept) gir et godt grunnlag for den videre prosessen. I denne sammenhengen ønsker vi å introdusere startbox:ARK6. Startboxen gir studentene noen enkle verktøy til å håndtere en kompleks problemstilling uten at det går på bekostning av egen kreativ frihet. Slik kan også tidligere underviste kunnskapselementer lettere settes i en sammenheng. Studentene bør utfordre seg selv og satse høyt i forhold til sluttresultatet. Eksperimentering med nye uttrykksformer og verktøy, basert på et bredt kunnskapsgrunnlag fra tidligere kurs og andre erfaringer er en målsetting for arkitekturstudiet.

del 1 generelt

Metro station Rotterdam Foto: Sunniva Huus Nordbø

Bærekraft/ Vi lever i en brytningstid for faget vårt. Nye krav om ressursbesparelse genererer potensiale og utfordringer i forhold til omfattende (og kanskje radikale?) nytenkninger - på samme måte som modernismens barselperiode for 100 år siden. Selv om vi først vil kunne bedømme dette en god stund fram i tid, vil våre svar til globale og lokale miljøutfordringer også forandre vår tilnærming til uttrykk, form, materialitet og romlighet. Diskursen om bærekraftig arkitektur har i de siste årene vært preget av fokus på energi og etter hvert materialbruk. Med tilnærming basert på metabolismer eller kretsløp ønsker vi å utvide perspektivet og handlingsrommet for arkitektene. Globale karbonkretsløp, nasjonale materialkretsløp , lokale vann/varme- eller (mat)varekretsløp kan være utgangspunkt for bærekrafttenking som kan skape gode arkitektoniske løsninger. Fagetikk, dannelses- og ressursspørsmål skal være et integrert tema gjennom semesteret. Dannelsesaspektet plasserer enkeltmennesket og dets virke i en større sammenheng og er en naturlig diskurs i forbindelse med arkitekturprosjektering. Lykke/ Mennesker streber etter lykke, og som nyere lykkeforskning oppsummer med utgjør arvelige faktorer (set point) ca. 50% av følt lykke, mens helse, familieforhold og økonomi (circumstances) utgjør kun ca 10%. De resterende 40% bestemmes av vår praksis. våre aktiviteter (intentional activities) eller med andre ord det vi velger å fylle dagene våre med. Følelsen av at det vi driver med er relevant, fengende og blir verdsatt kan påvirke nesten halvparten av vår personlige velvære. Som arkitekter kan vi drive med oppgaver som på tross av mange hindringer fra utbyggere, økonomi mm har et slikt potensiale. Samtidig kan vi også gjennom god programmering og utforming legge til rette for meningsfull aktivitet for mange andre mennesker. Dette gjelder selvfølgelig for steder som vi bruker bevisst, som boligen (første sted) eller arbeidsplassen/ skolen (andre sted). Utover det har vi med økende bevissthet rundt det offentlige rom også et potensiale når det gjelder «tredje steder» - tilbud til skatende ungdom, den som trener, fugletitteren og flanøren osv. er eksempler der arkitektur og planlegging kan legge til rette for meningsfull aktivitet.

Brukere/ For å kunne etablere bærekraftige byer og bygninger er fokus på brukerne/ menneskene, deres involvering, bruk og oppfatning av de fysiske omgivelsene avgjørende. Medvirkning i planlegging og prosjektering er en viktig del av legitimiteten til prosjektering i samfunnet vårt. Som arkitekter og planleggere kan vi gjennom åpenhet og hensyn til forskjellige brukergrupper forankre prosjektene bedre i sin kontekst . Baupiloten fra Berlin har gitt sin nye bok tittelen «Architecture is participation» og det minner oss om at vi bygger for mennesker og deres behov. Takket være støtte fra Universell/ Kunnskapsdepartement (se universell.no) har vi i vår fått en mulighet til å utvide og videreføre arbeidet med å integrere brukerperspektivet sterkere inn i arkitekturprosjektering. Vi har med oss Silje Solberg og Karin Høyland fra Sintef Byggforsk som blant annet vil teste og videreutvikle en lærebok om brukerinnsikt sammen med våre studenter. Årets oppgave, PULS Aktivitetssenter, skal tilrettelegge for fysisk aktivitet og møtesteder for forskjellig bruk. SIT idrett vil være en av de største brukerne av PULS samtidig som prosjektet skal være åpent og tilgjengelig for mange forskjellige brukere. I tillegg til fysisk aktivitet skal anlegget kunne brukes til kulturformål og som et ikke kommersielt offentlig og demokratisk byrom. Med plassering på Leüthenhaven i Trondheim skal studentprosjektene bidra med innspill til diskursen om helsefremmende arkitektur og spørsmålet om en bærekraftig (sentrums)utvikling. Les mer på side 102 om PULS. Vi lærere gleder oss til å ta tak i denne oppgaven sammen dere studenter og mange gode støttespillere. Vel møtt til Arkitektur 6! For lærerteamet, Steffen Wellinger, fagansvarlig

Dette gir planlegging et interessant perspektiv som blant andre Charles Montgomery berører gjennom boken «Happy City». Han avdekker en sammenheng mellom godt planlagte omgivelser, aktivitet, bærekraftig livsstil og lykke. Å kunne etablere bygninger og bymiljøer som både bevisst og ubevisst inspirerer mot miljø- og helsefremmede adferd og sosiale møter, er en avgjørende suksessfaktor for en fremtidsrettet planlegging.

del 1 generelt

arkitrip Kickstart p책 semesteret. Workshop best책ende av tegning av objekter, transformasjon av objektene, tredimensjonal tenking gjennom modellering av objekter i plastelina, transformasjon fra massivitet til rom. M책let med arkitrip er transformasjon og h책ndtering av kompleksitet gjennom forskjellige grader av representasjon og abstraksjon, samt refleksjon i handling.

1 2 3 4 5 6 Foto fra ROTOR ark6 2011

1 / SKISSERING AV OBJEKTER

“

You take something, you do something to it and then you do something to it again. Jasper Johns

2 / MODELLERING I PLASTELINA | TREDIMENSJONAL TENKING

3 / FRA MASSIVITET TIL ROM

01/2

Prosjektering

Selv om modus i tiden fremdeles påvirker det arkitektoniske uttrykket sterkt, er nok tiden for kollektive generasjonsmessige utviklingstrekk i arkitekturen over. Eventuelle stiler, trender eller lignende har en kort levetid og vil derfor ikke som tidligere ”ismer” påvirke vår grunnleggende arbeidsmåte. Utfordringene i forhold til samfunnskrav (lovgiving, moter, konjunkturer, globalisering med mer) endrer seg også langt mer dynamisk. Dette bakgrunnsbildet gir arkitektene et stort kollektivt og individuelt ansvar, men også en stor frihet og mange muligheter. Dette faget er herlig! Hver skapende arkitekt må derfor stille seg denne utfordringen ved å tilegne seg blant annet personlige prosjekteringsmetoder. Her kommer vi tilbake til postulatet.

“

Foto: Fredrikke Finne Seip.

Architecture is sheer luck and luck can be taught.

(fritt etter v. Schaik og Wiseman)

Men hva er nå denne prosjekteringskompetansen?

Prosjekteringskompetansen er etter vår mening den sentrale ferdigheten for arkitekter. Denne ferdigheten er genuin for vårt fag og er verktøyet for å kunne arbeide frem en syntese av mange aspekter og fagområder. Kreativitet, romforståelse, teknisk kunnskap, og andre aspekter fra kunst og samfunnsvitenskap er viktige bidragsytere og kunnskapsfelt som vi forutsetter god kjennskap til.

”Prosjektering” beskriver en formgivingsprosess av komplekse problemstillinger ofte i samråd med flere involverte aktører. I en prosjekteringsprosess utvikles løsningen underveis ut fra et sett av rammebetingelser (problemstilling, sted, forskrifter, klima med mer). Løsningen er ikke definert ved utgangspunktet, men blir utformet underveis.

Vår profesjon er blant de eldste i verden og man har holdt på med prosjektering av bygninger i lang tid. Likevel har vi en stor utfordring i å beskrive prosessen og det skapende øyeblikket. Selv om prosjektering er kunnskapsbasert ligger ferdigheten ikke i anvendelsen av kunnskap, men ”som regel innebygget i våre handlingsmønstre og i vår fornemmelse for den materie vi har med å gjøre” (Schön, D: 2001).

En holistisk tilnærming (”helheten er mer enn summen av dens deler”) til resultatet, er et viktig aspekt i en god prosjekteringsprosess. Resultatet kan være et ferdig produkt, et system, eller, som oftest i arkitektens profesjon en representasjon av et produkt/verk, gjennom tegninger og modeller. Målsettingen med en prosjekteringsprosess er å kunne håndtere mange aspekter (sted, funksjon, teknologi med mer) og sette dem i en arkitektonisk estetisk sammenheng.

I vår undervisning ønsker vi å avmystifisere oppfattelsen av at dette handler om en kunstnerisk prosess der kun talentbetinget intuisjon skaper resultatet. Vi mener at en bevissthet rundt egen prosess og økt kunnskap kan bidra til en reflektert tilnærming og en oppbygging av den nødvendige erfaringsbaserte intuisjonen over tid.

Intuisjon og kreativitet er lunefulle, de blusser opp eller ikke, og kan ikke alltid påvirkes. Vi kan dog legge til rette for at vi skaper flere situasjoner hvor det gode kan skje og hvor vi oppdager det. Vi kan provosere fram flaks gjennom flere forsøk og et åpent sinn og et skjerpet evalueringsapparat.

del 1 generelt

Stud i

Ark Hv itekte o Me rda ns ve Hå tod n pro rktøy Sk nds elæ sjekt ere D isse kiss re rd W igita mo en u? or d ks l te ell ho gn in p g

Langreiste materialer Plussenergihus Zero emissi on building s Klimareg nskap Livssy klus Bære kraft

sjo

ek n

Te k

Kontekst

or kt fa tto ne to ut l Br rea let et A shju hjul År gn Dø tet iali ter Ma ade Fas truksjon s Kon ljer Deta e ls Utføre Historie Tradisjon Lokale kunnskaper Rom Naturlig lys Kunstig be lys ning Særpre g Overg ange Inn r e Ute Hig -tec h L o w Sym -tech b olik By k Sit gge ua mil jø sjo n

[helhet]

Tomt Stedsidentitet Landskap Terreng Bygn in Bygg gsmiljø Nab eskikk Klim obeby gge Situ a lse By asjon By Fje gd Ve ll Ek rne M sist ve Br ulig ere rdig uk h nd er et e k m er ed el vali te vi ler rk be ter ni ng gre ns in ge r

Utt

ryk

[miljø/bærekraft/teknikk] [behov/brukere/program] [overganger/rom/identitet]

ksj

Fun

Donald A. Schöns begrep ”refleksjon i handling” fra 1983 skal gi oss et utgangspunkt for å kunne utvikle en metodisk tilnærming til prosjekteringsprosessen.

s es os Pr ori sis tion ikk ling Te ak ura rkrit nd Pr lfc ktu i ha Se kite jon Ar fleks tiv Re emo ier stud Led luere ive Eva parat Kom Etikk else Dann g mmerin Progra isk konsept Arkitekton

n sjo di ie Tra stor v Hi ho e Be ker gi Bru e at Str ram rog nsp ksjo Fun ov Beh ram Prog re Bruke Sambruk Strategi Mixed use Virksomhetsprogram Privat Offentlig Åpent Lukka Overg Tilgje anger Ank ngeligh Forl omme et Infr ate Be astruk v Un ege tur lse P ive r r s im e Ul æ ll ut i Ar ke b rbeh form ing ov Kv eal eh ad utn ov yt ra t m tels e et er pr is

Gode prosjekteringsprosesser har ofte store innslag av repetisjon og gjentagende utprøvinger av samme problemstilling i seg. Hugh Dubberlys concept map of the creative process (se side 15) illustrerer dette gjennom bruk av sirkulære prosesser på en enkel og presis måte. Prosjekteringsløp er ikke lineære – det skal utføres en rekke undersøkelser med nye verktøy og økende presisjon om og om igjen.

lla

I oppstarten vil vi legge vekt på en dialektisk prosess hvor diskusjoner og refleksjon blir understøttet av alternativutredninger. Arkitekturkritikk som verktøy blir anvendt på egen prosjekteringsprosess. I denne fasen skal det jobbes overordnet og helhetlig. Det betyr at alle aspekter (fra kontekst, romlighet, funksjon til konstruksjon og materialitet) berøres på et prinsipielt plan. Det skal etableres et ledemotiv som skal kunne gi tydelige beslutningshierarkier i det videre arbeidet. Etter oppstarten legges det vekt på en relativ stor frihet i det videre forløpet av semesteret. Dette skal gi en ramme for studentenes egen utprøving under veiledning.

sta

For å generere et materiale for self-curation og utvikling av egne ferdigheter ønsker vi å legge til rette for en god oppstart (gjennom startbox:ARK6, se kapittel 02/2).

g rin lje ta de isk lse on e kt skriv g l ite rk øbe lva A ilj ri a M ate ing M lysn lse ter Be øre krif f ors Ut erdi ef rd u-v snisk da n k Te sk sta r No gforsk Byg lasjon ti Ven sjon Isola broer Kulde sjon Produk Montering materialer eiste Kortr

Intensjonene og målsettingen diskuteres parallelt slik at muligheten for oppdagelsen og videreutviklingen av ”creative accidents” er tilstede. Vi er samtidig inneforstått med at det også må finnes rom for det intuitive, det geniale, og også for mesterens suverenitet.

[metode/verktøy/prosjektering]

[Helhet] Prosjekteringsløp er ikke lineære – det skal utføres en rekke undersøkelser med nye verktøy og økende presisjon om og om igjen.

“

I en god formgivingsprosess vil dialogen med situasjonen være reflekterende. Som svar på situasjonens svar, reflekterer formigiveren i og etter handling. Implisitt i formgiverens valg ligger hensynet til problemets konstruksjon, handlingsstrategier eller fenomenmodell. (fritt etter Donald A. Schön, Den reflekterende Praktiker, 2001, s.75)

del 1 generelt

Teori / Det er viktig at vi som prosjekterende arkitekter etablerer en forståelse av vår og andres tilnærming til praksisteori. Arkitekturteori skal forklare og føre til en refleksjon over utøvd praksis samt å inspirere til en utvikling av den – den betegnes derfor også som en ”konkret teori”. Intensjonen er å kunne øke forståelsen av faget for å kunne lage bedre fysiske rammer for samfunnet. Det finnes ikke en ”riktig” teori, men et mangfold av instrumenter til å tolke og forklare og utvikle de prosessene som skaper arkitektur. De fleste omtalte prosjekteringsmetoder og arkitekturteorier er en (retrospekt) dokumentasjon av enkeltarkitekters/miljøers erfaringer og tilnærminger. I tillegg utvikles en del metateorier som plasserer faget i en større kontekst. I forbindelse med undervisningen i ARK6 ønsker vi i hovedsak fokusere på refleksjonselementet knyttet til prosjektering og faget generelt. Vi vil rette oppmerksomhet mot arbeidsflyt og presise tegninger som et viktig verktøy i en kreativ prosjektering.

del 1 generelt

21st Century Museum of Contemporary Art, Kanazawa Arkitekt: Sanaa. Foto: Sunniva Huus NordbĂ¸

01/3

Undervisningsmodell

“

So when I say architecture is not everything, I mean that there are other things in life, and simultaneously, I mean that there are things that not are architecture, but which fit round so closely that they help to show what it is.

Paul Shepheard , What is architecture? 1994:19

If we teach today’s students as we taught yesterday’s, we rob them of tomorrow. John Dewey

Arkitekturprosjektering er problemløsning. Målsettingen i den pedagogiske modellen er derfor å legge til rette for mentorstøttet problembasert læring. Tiltakene skal gi rom for studentene til å utvikle sin egen (og gruppens) lærings-plattform innenfor relativt åpne rammer. Veilederne skal støtte opp under dette, og skal kunne reagere på nye tema som genereres i og utenfor kurset. I Arkitektur 6 gis studentene et selvstendig ansvar både for prosjektet og oppfyllelse av læringsmålene. Den genuine motivasjonen for faget samt en åpen innstilling, er avgjørende faktorer for et vellykket semester. Det forutsettes selvstudier som supplerer tilbudet i kurset. Prosjektets verdigrunnlag skal utformes av studentene selv og være førende for prosjektets utforming. Evnen til å evaluere arkitektur er blant de viktigste ferdigheter for en arkitekt. Dette gjelder både for bygget arkitektur og prosjekter under utforming. I denne sammenhengen er en dialektisk tilnærming med mulighet for komparative studier et viktig hjelpemiddel. Studentene oppfordres til å produsere sammenlignbare alternativer av alle relevante aspekter i prosjektet. I forskning og «best practice» i høyere utdanning ser man for tiden blant annet på ”threshold concepts” (Jan Meyer og Ray Land) eller portalopplevelser, som vil være en viktig målsetting og opplevelse i en læringsprosess. Det beskrives og menes en overgang («threshold bridge») til en modus, en forståelse som gir tilgang til nye nivåer av faglig forståelse og anvendelse. Det kreves mye innsats for å komme over terskler, eller gjennom portaler. Når slike portalopplevelser inntreffer, kan variere fra person og situasjon – vi har observert at mange studenter får en slik erfaring i og rundt det sjette semesteret. Vi ønsker å støtte denne prosessen ved å skape en bevissthet og refleksjon rundt egen prosjekterings-tilnærming gjennom spørsmålet ”Hvordan prosjekterer du?” Gjennomgåelser/ Det settes opp regelmessige gjennomgåelser for hele ark6. Gjennomgåelsene forberedes i samråd med veiledere, og er et viktig forum for diskusjon og arkitekturkritikk. Det vil benyttes både digitale medier og oppheng i gjennomgåelsene. I tillegg settes det opp studentgjennomgåelser (peer reviews) hvor studentene er ansvarlige for vurderingen av hverandres prosjekter. Studentene oppfordres også til å møtes i mindre grupper og til å etablere refleksjonsgrupper (peer groups) på eget initiativ.

del 1 generelt

Chichu art museum, Naoshima Island, Japan. Arkitekt: Tadao Ando. Foto: Sunniva Huus Nordbø

Studio/ NTNUs tilnærming til arkitekturutdanningen i de første tre årene er en praksisbasert modell der prosjektet og prosjekteringsprosessen står i sentrum. I denne sammenhengen har studio- (tegnesals)undervisning en lang og god tradisjon. Modellen gir oss mulighet til å etablere gode og dynamiske læringssituasjoner innefor et årskull eller kurs. Studentgruppene med samme oppgave kan inspirere og lære fra hverandre, og lærergruppen kan få en god oversikt over progresjonen. Samtidig er studiomodellen også en relevant referanse til praksisen ved mange arkitektkontorer. Vi vil oppfordre til økt tilgjengelighet til hverandres prosjekter gjennom aktiv bruk av oppheng, modeller og diskusjoner. Veiledning/ Undervisningsformen ved vårt fakultet har vært preget av omfattende kontakttid mellom underviserne og studentene, og vi har stor tro på en tilnærming som kan beskrives som mentorstøttet samarbeidslæring (mentorship/collaborative learning). Erfaringen og evalueringene viser at den nære kontakten fører til en spennende og meget dynamisk prosess, som bringer studentprosjektene og studentenes kunnskap videre – og som også gir de ansatte viktige impulser og motivasjon. Vi må dog forholde oss til en virkelighet i et akademisk system med stadig lavere budsjetter og utvidede oppgaver. En veiledning forutsetter at studentene har tydelig definerte problemstillinger og dokumenterte, alternative løsningsforslag. Coaching/ I PULS vil tre læringscoacher følge opp gruppene og enkeltstudentene med ledete samtaler rundt gruppedynamikk, personlig utvikling og læring. Gjennom coachingen skal studentene forberede og løse problemer og utfordringer som kan opptå i en krevende studie- og arbeidssituasjon. I tillegg har vi sterke indikasjoner på at bevisste refleksjoner utover prosjektfokus om sin egen læring fører til en dypere forståelse. Vi takker SITråd ved Marianne Karlsen for godt samarbeid i forberedelsen av coachingen og opplæringen av læringscoachene i ark6. Grupper/ Prosjektene blir bearbeidet i studentgrupper med opp til tre studerende arkitekter. Ulike kunnskapselementer blir anvendt og utprøvd ved hjelp av det konkrete prosjektet. Gruppearbeid kan invitere til en intern spesialisering. Dette kan være effektivt med tanke på produktet – vi vil dog oppfordre til en jevn fordeling av arbeidsoppgavene, for å sikre et helhetlig læringsutbytte for alle gruppemedlemmer. I løpet av semesteret settes det opp et seminar med tema gruppearbeid og kommunikasjon. Som både student og praktiserende arkitekt vil vi møte utfordringer med å jobbe i ulike grupper. Seminaret vil sette fokus på hvordan vi kan oppnå en god gruppe-prosess og unngå uenigheter. Arkitrip/ Kreative prosesser og tankemønstre skal inspireres og settes i gang gjennom intensive arbeidsøkter med og uten veiledning.

del 1 generelt

Forum/ Med forum ønsker vi å støtte opp under studentenes selvgenererte studium i Arkitektur 6. Ved siden av vårt fag skal studentene være interessert i å studere spørsmål som de synes er interessante og relevante, ikke nødvendigvis bare for det prosjektet som bearbeides i kurset. Disse studiene vil ha positiv tilbakevirkning på deres konkrete arbeid i kurset. Erfaringen viser at det dukker opp en rekke spørsmål i denne forbindelse som er av allmenn interesse. Det kan være aktuelle diskusjoner i media eller spørsmål som dukker opp i litteraturstudier og lignende. I forum har studentene mulighet til å stille spørsmål og diskutere problemstillinger med lærerne og medstudentene i en gruppesituasjon. Spørsmålene kan være forberedt og kan med fordel dokumenteres med bilder, tegninger eller lignende som kan bidra til en felles forståelse av problemstillingen. I startbox:ARK6 settes det opp hyppige forumtimer. Dak/ Læringsassistenter er studenter på masternivå som bidrar til undervisningen. I PULS vil læringsassistentene bidra spesielt i dataundervisningen. Data er i dag et selvsagt verktøy i prosjektering. For å kunne bruke komplekse tegne- og modelleringsprogrammer effektivt, må man selvfølgelig ha opplæring og erfaring. Dette kurset tar sikte på å bygge videre på en grunnleggende opplæring og veiledning i en rekke DAKprogrammer. Formålet er at studentene skal kunne beherske et av programmene på en slik måte at de kan bruke det som et verktøy som gir mulighet for utforsking, og ikke begrenser prosjekteringen. Det legges opp til en stor grad av selvlæring og selvstendig arbeid på dette kurset, siden dette er den eneste måten man kan bli godt kjent med et program på. Gjennom FreDAK har studentene muligheten til å få datahjelp og veiledning fra begynnelsen av semesteret, slik at DAKprogrammet blir et naturlig redskap i hele prosessen. Klassekontakt/ Lærergruppen vil avholde regelmessige møter (hver 2./3. uke) med de tre valgte klassekontaktene som skal diskutere og formidle innspill fra studentene. Klassekontaktene danner referansegruppen som står for semesterevalueringen. Referat fra klassekontaktmøtene er tilgjengelig på ark6.wiki Streiftur/ Det finnes en rekke interessante og relevante tiltak ved fakultetet, NTNU og i Trondheim for øvrig, som direkte og indirekte kan knyttes til arkitekturstudiene. Vi vil oppfordre våre studenter til å delta i dette brede tilbudet og til å bringe inn refleksjoner og diskusjoner i Ark 6 - PULS. Vi vil gjennom informasjon, legge til rette for en fleksibel tidsplan og i tillegg sette opp orakler etter noen streifturer.

del 1 generelt

Begrepskart

fokusdager/ Dager hvor det

settes fokus på et tema, med innspill fra aktuelle fagpersoner.

refleksjon

forum/ Uformell diskusjonsforum

for hele ark6 om kursrelaterte og andre faglige spørsmål. Settes opp etter behov/ønske hos studentene eller lærerne.

startbox/ et verktøy som skal strukturere oppstartsfasen av en prosjekteringsprosess. Er innledende fase i ark6 og avsluttes med felles gjennomgåelse. coaching

oppheng/ Hensikten med oppheng

refleksjon

arkitrip/ Kreative prosesser og tankemønstre skal inspireres og settes i gang gjennom intensive arbeidsøkter med og uten veiledning.

2015

Ark 5

puls/ Kurset ark6 2015 med oppgave Aktivitetssenter på Leutenhaven

coaching refleksjon

peer pinup/ Studentdiskusjon av prosjek-

er en skissemessig generalprøve av presentasjonen og en siste sjekk på prosjektet.

refleksjon

sensur/ Endelig kritikk av prosjekter med dyktige sensorer og lærerteamet. gjennomgåelse/ Faglig diskusjon av prosjektets konkrete status. Flere lærere og studenter er tilstede. Det oppfordres til innspill og diskusjon.

tene i grupper. Øving på arkitekturkritikk, diskusjon og selvrefleksjon.

refleksjon blogg/ www.ark6.no brukes aktivt gjennom hele semesteret til å poste informasjon til studentene og presentere studentprosjekter.

streiftur/ Anbefaling om deltakelse i eksterne foredrag, arrangement. Ikke obligatorisk. Oppsummeres ofte i forum. wiki/ www.ntnu.no/wiki/display/aar4465. Nettbasert plattform for opplasting av relevant materiale og informasjon. Mulighet for etablering av sider for studentgrupper.

veiledning/ Faglig samtale om prosjektet og prosessen. I ark6 med bakgrunn i mentorstøttet samarbeidslæring.

begrepskart/ info diskusjon semesteret verktøy

del 1 generelt

gjennomganger Presentasjon og diskusjon av prosjektene i ulike faser. Gjennomføres på ulike måter i løpet av semesteret. Peer pin ups; hvor studentene selv kritiserer prosjektene i grupper, fellesgjennomganger med lærerteam og studenter samt gjestekritkk fra eksterne, er noen av måtene dette gjennomføres på. Målet er å få større diskusjoner på prosjektene i ulike faser, dele kunnskap med hverandre og åpne opp for studentene selv kan diskutere hverandres prosjekt

1 3 4 5 6 Foto fra ROTOR ark6 2011

/ Interne gjennomganger med lærerteam og studenter

/ GJESTEKRITIKK AV VMX ARCHITECTS, NEDERLAND En øvelse i å presentere og diskutere prosjektet med eksterne. Resulterer ofte i tydeligjøring av uklare aspekter, samt frisk input.

Rammeverk veiledning/

Funksjonell

InnfĂ¸ring i en kultur

Kritisk tenking

FrigjĂ¸ring

Utvikling av relasjoner

Veileders aktivitet

Rasjonell framgang gjennom oppgaver

Gatekeeping / portvokter

Evaluering, utfordringer

Mentoring stĂ¸ttende constuctivism

Veiledning via erfaring, utvikling av relasjoner

Veileders kunnskap og ferdigheter

Dirigerende, project manager

Diagnose av svakheter,

Argument, analyse

Tilrettelegging, refleksjon

Emosjonell intelligens

Mulig studentreaksjon

Lydig / organisert

Rollemodellering

Kontinuerlig, fight or flight

Personlig vekst, reframing

Emosjonell intelligens

Foto: Kari R. Vikan.

Foto: Fredrikke Finne Seip.

del 1 generelt

Santa Caterina Market, Barcelona. Arkitekt: EMTB architects. Foto: Sunniva Huus NordbĂ¸

01/4

Hvordan prosjekterer du?

“

Architecture as a discipline and practice engages simultaneously and relationally with the material and immaterial world of the Arts, Humanities and Science. Architects engage with the paradox of designing for contexts and experiences that do not already exist, that are beyond the norm. In this way, Architects engage with liminality, the threshold between ”old” paradigms and values and the ”new” which are not yet clear Mayer & Land, 2005

Lignende finner vi også Donald Schöns observasjoner av designprosesser (The Reflective Practitioner, 1983) og i Idea Work av Arne Carlsen (2012) som har observert kreative prosesser blant annet hos Snøhetta. Samtidig vil alle metoder være modeller som må forenkle og abstrahere virkeligheten. Det finnes ikke noen riktig oppskrift for innlæring av prosjekteringskunnskap utover en god porsjon motivasjon, en bred kunnskapsbase og evnen til å reflektere over eget arbeid. Denne evnen er et avgjørende virkemiddel i høyere utdanning.

I kapittel 01/2 diskuterer vi kanskje den sentrale ferdigheten for arkitekten: Prosjektering.

De siste årene har vi derfor spurt unge arkitekter gjennom studiet og etter diplomen: «Hvordan prosjekterer du?»

Som Donald A. Schön skriver, er prosjektering “som regel innebygget i våre handlingsmønstre og i vår fornemmelse for den materie vi har med å gjøre”. Den konkrete prosjekterings- eller skapelsesprosessen er et komplekst samspill av mange aspekter, omstendigheter og ikke minst personlige erfaringer. Forståelse for og innlæring av prosjekteringskompetanse oppnås gjennom en modningsprosess. I arkitektutdanningen er det derfor veldig viktig å kunne rette fokus mot virkemidler og forhold rundt forløsningen og «eureka øyeblikket» i arkitektstudentenes utdanning.

Svarene har gitt oss en bedre forståelse av hvordan vi kan legge bedre til rette for læring gjennom studieløpet. Det virker som om det kan være utfordrende å oppdage og krysse «tersklene» selv og vi ønsker å rette mer fokus på dette fremover.

Som nevnt på side 30 har pedagogisk forskning de siste 10-15 årene, rettet fokus mot «threshold concepts» (Meyer,Lang) som beskriver terskler (av forståelse) og overgangen over disse i mange fag. Det er interessant å definere slike thresholds og kunne legge til rette gjennom undervisning slik at studentene kan bygge bro over terskelen(e) eller «gå gjennom portalen», som Jan Kjærstad skriver. Det finnes mange prosjekteringsmetoder som kan legge til rette for en god prosjekterings-prosess. Metodene er basert på personlige opplevelser eller akademisk forskning og kan være gode hjelpere spesielt i studiesammenheng. Hugh Dubberlys ”A compendium of models – how do you design?” eller Bryan Lawsons standardverk “How designers think” viser en stor bredde av dokumenterte tilnærminger.

Lego workshop på Arkitekturfestivalen 2012. Foto: Steffen Wellinger.

del 1 generelt

Gjennom semesteret i arkitektur 6 vil dette følges opp og studentene skal levere en skriftlig refleksjon i en kortfattet tekst/essay over dette spørsmålet og videre tanker rundt det gjennom resten av grunnutdanningen. Målsettingen er at en skriftlig refleksjon fører til en bedre forståelse av erfarte utfordringer og styrker i en prosjekteringsprosess, og i så måte fører til ”dybdelæring”. Det ønskes også at egen tilnærming sees i sammenheng med større perspektiver som for eksempel dannelse, samarbeid, tverrfaglighet og bærekraft. Kreative prosesser og generell dannelse er andre viktige elementer i en målsetning om å bidra til å skape en bedre verden. Også her ser vi at det er nødvendig med et bredt kunnskapsgrunnlag og god motivasjon for å gå inn i en prosess med usikkert resultat. Usikkerheten preger også her s en fase som etter prøving og feiling blir avløst av et forløsende, eller overskridende øyeblikk. Likheten i mønstrene er iøynefallende og gir oss mulighet til å ta med erfaringer fra kreative prosesser også til læring og dannelse.

del 1 generelt

01/5

Dannelse

Arkitektens arbeid uttrykkes ofte gjennom fysiske strukturer som er materialisert gjennom tre, stein, glass osv. Prosjekteringsundervisningen i faget skal derfor inneholde konkrete kunnskapselementer og ferdighetstrening som trengs for å kunne produsere bygninger. Studentene skal gis mulighet til å vurdere og utføre prosjekter etter gjeldende regler og normer. Men hva er egentlig fagets normer/ paradigmer og hvem definerer de? Arkitektens virke har stor innvirkning på miljøet, både i produksjonsprosessen og i drift, direkte på landskap, økosystemer og kommende generasjoner. Bygninger og omgivelser er avgjørende for menneskers trivsel, helse, sikkerhet og opplevelse. Gjennom våre planleggingsoppdrag og verkproduksjon, har arkitekter mulighet (og kanskje plikt?) til å være en aktiv samfunnspådriver; fra det lokale til det globale perspektivet. Det er ikke nok å oppfylle og oppføre et avgrenset oppdrag innen lovens rammer - profesjonsetikken må utfordres og utvides til nye områder. De etiske dilemmaene vi møter gjennom utforming og bygging av fysiske miljøer er noe vi blir nødt til å ta stilling til, og som relaterer seg til et større samfunnsansvar vi har som enkeltmennesker. Utover å kunne løse problemstillinger knyttet til ressursbruk, globale fordelingsspørsmål, estetikk og det offentlige rom, må arkitekter kunne være med som premissleverandører på forskjellige nivåer. I sammenheng med fagets normer blir det tydelig at tankegangen om en kritisk refleksjon må utvides fra det enkelte prosjektet til å omhandle faget og samfunnet generelt. Gjennom undervisningen i faget ønsker vi å bidra til at det: ”utdannes arkitekter i stedet for å lære bort arkitektur.” Diskurser om dannelse og dens påvirkning av høyere utdanning både i Skandinavia, Europa og ikke minst USA gir oss innspill i måten vi kan arbeide med dette målet på. I Yale rapporten beskrives dannelse som et vidt begrep og vi legger merke til at det ligger en stor bevissthet i forhold til samfunnsoppdraget, både på Yale og Harvard.

del 1 generelt

D E FIN ISJ ON AV B EGR EP ET ALLM ENNDANNELS E GJENNOM YALE -RAPPO RTEN (Report on Yale College Education, New Haven, Connecticut, april 2003, s.9) 1 - - - - - - - -

Nysgjerrighet. Evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen, og stille interessante spørsmål om denne verden. Presis og åpen faktainnsamling. Evnen til å sette faktaopplysninger inn i videre rammer, samle inn informasjon fra en rekke kilder og vurdere denne informasjonen på presise og fruktbare måter. Disiplin og fantasi. Evnen til å underkaste et tema vedvarende og disiplinert analyse, og der det er nødvendig, ved hjelp av flere enn en metode eller forståelsesform Kombinasjon av nyvinning og kunnskap. Evnen til å forbinde og integrere ulike forståelsesrammer og på den måten skape kunn skap eller persepsjoner som ikke var tilgjengelig ved bruk av bare en linse. Presisjon i språk og tanke. Evnen til å utrykke ens tanker presist og overbevisende. Initiativ og tankekraft. Evnen til å ta initiativet og mobilisere egen ankekraft uten å vente på instruksjoner fra andre. Å kunne strekke seg intellektuelt og fremstå offentlig med sine tanker. Samarbeid. Evnen til å arbeide med andre som frembringer resultater som ikke kunne være skapt på egen hånd. Videre felleskap. Evnen til å se seg selv som medlem av et større felleskap, lokalt, nasjonal og globalt, og erkjennelsen av at ens egne krefter og talenter står i tjenester for et større felles gode.

Dannelsesspørsmål er ikke lett å måle i undervisningssammeheng. Derfor ser vi nok en tendens at deler av de berørte spørsmål lider under en effektivisering av utdanningssystemet – Dannelse er ikke «lønnsomt» på kort sikt. Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland skriver: ”Mens dannelse peker mot menneskets personlighet, evner og anlegg, oppførsel og moralske holdning gjennom oppdragelse, miljø og utdanning, så er allmenndannelse det som danner grunnlag for menneskets innsikt i og forståelse av seg selv, av seg selv i forhold til andre og i forhold til samfunnet.” 2 Etikk og dannelse handler om visjoner for et godt liv. Fagetikk eller faglig dannelse, kan på samme måte sies å dreie seg om god profesjonalitet, et godt faglig arbeid. Fagdannelse viser til en rolle i vår hverdag som arkitekter og planleggere. Arkitekten hevder god praksis gjennom kvaliteten av eget arbeid, og skal bidra til å løse samfunnsoppgaver på en fullverdig måte gjennom bruk av faglig kunnskap og erfaring. En kan si at vår fagetikk forplikter oss til å skape kvaliteter av verdi for ettertiden.

del 1 generelt

Etiske dilemmaer kan ha direkte innvirkning på den type arkitektur vi vil fremme, på hvordan hus bygges og det uttrykket vi gir dem. Ressurs og energibruk står sentralt i denne diskusjonen. Materialvalg, arealforbruk og byggeform kan være resultat av en bevisst holdning til miljø og ressursbruk som får konkrete arkitektoniske svar. Spørsmålene er spesielt aktuelle på grunn av den relativ store og økende produksjonen av bygninger og anlegg i Norge. Hagtvet & Ognjenvic har utgitt en stor antologi med tittel ”dannelse – tenkning, modning og refleksjon” der forfatterne kommer med ”en første definisjon av (allmenn)dannelse: 3 - - - -

evne til kritisk, nyansert og fantasifull tenkning; innsikt i vitenskapelig tenkemåte på tvers av fag, derunder hypoteseprøving og forskningsmetode; respekt for saklighetsnormer, objektivitet og etiske refleksjon”

Kritisk refleksjon spiller en viktig rolle – men som arkitekter legger vi spesielt merke til fokus på fantasifull tenking og estetiske fag både hos Hagtvet/Ognjenvic og hos Havard og Yale. Det er derfor vår intensjon å trekke dannelsesaspektet sterkt inn i undervisningen og prosjekteringen av arkitektur. Det må opprettholdes et perspektiv som går utover produksjonskravene i byggebransjen eller arkitektstandens utrykt i ismer, moter eller strømninger. Arkitektur i lys av dannelse kan bidra til nye visjoner for våre liv. Hva om vi finner frem til nye måter å dele bolig, arbeidsplasser og det offentlige rom - får vi en sosial opplevelse og sparer ressurser? Selv om tidsaspektet og problemstillingen er forskjellige har kreativitet prosesser og dannelse mange paralleller. Begge prosesser krever god forkunnskap, en problemstilling, stor motivasjon for å kunne gjøre mange forsøk til å løse problemet eller «tre over terskelen». Det som kjennetegner både læringsprosesser og ikke minst dannelse er en fase med irritasjon, uro og usikkerhet rett før forløsningen (overskridelse). Er vi klar over det kan det være enklere å øve og overkomme denne perioden i prosjektet, utdanningen eller (arbeids)livet. Kreativitet og dannelsesprosesser kan trigges, øves og hjelpes på beina på forskjellig vis, men det er likevel en ubevisst og uforutsigbar prosess hos hver enkelt. Vi mener at en bevisstgjøring og samtidig myndiggjøring av arkitektstudentene er en forutsetning for at reel skapelse (versus reproduksjon) hos den enkelte fagutøveren kan finne sted. Å diskutere og arbeide med dannelse generelt og profesjonsdannelse spesielt, er nok et prosjekt som går langt utover Ark6 sine grenser. Ambisjonene våre er først og fremst å sette i gang levende og relevante diskusjoner, refleksjon og inspirasjon hos lærerstaben og studentene i Ark 6.

del 1 generelt

01/6

Refleksjon

I dette semesteret skal dere kombinere alt dere har lært gjennom arkitektstudiet så langt. Dere får ganske frie tøyler i Ark6, men med det kommer også mer ansvar for egen læring og utbytte. Det å komme seg fra mennesket til konsept, ned til detaljering, ut til situasjon og tilbake til mennesket igjen krever sitt… Å klare å zoome inn og ut er krevende. Bevissthet rundt de valgene dere tar vil gjøre arbeidet lettere og prosessen mer fokusert. Også var det den røde tråden da… Egen læring Ark6 handler på mange måter om å oppdage og utforske hvordan man lærer. Hvordan prosjekterer du? Fungerer du best i diskusjon med medstudenter? Eller liker du best å sitte alene og tenke over og skissere ting, før du kommer med dine innspill? Kommuniserer du best gjennom skisser eller modellering? Lærer du best gjennom å lese om arkitektur? Eller prøve deg fram med plastelina? Som coacher i Ark6 vil vi hjelpe dere som gruppe, men også som enkeltpersoner, til å reflektere over hvordan dere prosjekterer og hvordan dere lærer. Coaching er en metode for å veilede, motivere eller å styre gjennom samtaler, aktiv lytting og individuelt tilpassede råd og oppmuntring. Det viser seg at de som er flinkest å reflektere over egen læring ofte bruker det de har lært mer effektivt, nettopp fordi de kan gjøre bevisste valg.

“

Læring er når du plutselig forstår noe du har forstått hele livet, på en ny måte Doris Lessing

Gruppesamarbeid Som coacher har vi også fokus på å hjelpe dere til å reflektere over gruppeprosessen. Som dere sikkert allerede har erfart kan stemningen innad i gruppa ha stor innvirkning på resultatet. Uenigheter i seg selv er bare sunt, men om det utvikler seg til å bli en konflikt kan det plutselig få uheldige konsekvenser. Det er viktig å trives med gruppa si, derfor er det viktig å bygge en solid base dere sammen kan jobbe ut ifra. Det er kanskje bare enkle ting som trengs: det å faktisk snakke sammen om ambisjoner for semesteret, når dere forventer at folk

del 1 generelt

Spinn ark6 2012 Foto: Sissel Ellingsen Westvig

møter opp til arbeid, hvordan dere liker å jobbe, hvordan dere er som personer (både i studiesammenheng og på fritiden), og hvordan reagerer dere i en stresset situasjon? Kanskje dere bør sette opp et hierarki over hva som er viktigst og mindre viktig i prosjektet deres? Poenget her er å bygge et felles fundament gjennom en forventningsavklaring og kontinuerlig kommunikasjon, og det er lett å glemme dersom man ikke er bevisst på det. Alle er kanskje blitt enige om at dere skal gi konstruktiv kritikk, men hva er egentlig konstruktiv kritikk? Det kan være lurt å ta slike diskusjoner, selv om det virker selvsagt. Og lytter du med åpne eller kritiske ører?

“

Ikke vær et ettall på jorda, bry deg om flokken din Per Fugelli

Enkelte ganger vil coachen bare starte en avslappet samtale der vi spør “hvordan har denne uka gått?” eller ”hva var denne ukas opptur?”, neste gang kjører vi kanskje øvelser for å stimulere til refleksjon rundt hvordan gruppesamarbeidet fungerer. Kanskje coachen tar dere med på en spasertur for å lufte tankene? Poenget er at coachen skal ”fremprovosere” refleksjon, som ikke kommer like naturlig i enhver sammenheng.

del 1 generelt

Undersøk Og når det kommer til Ark6 som fag – unn dere selv å jobbe med noe gøy! Da går alt så mye lettere, selv når uenigheter kommer opp klokka tre på natta (selv om dere hadde planlagt å være ferdig klokka ni). Og nyt biblioteket! Biblioteket er undervurdert. PULS er tittelen på dette semesteret. Så undersøk det! Hva er puls? Kun nysgjerrigheten setter en stopper for hva dere kan undersøke og lære om.

“

Whatever good things we build end up building us Jim Rohn

Bruk hverandre! Ta initiativet til gruppediskusjoner på tvers av klasserom, gå runder og snakk med andre. Om noen har dekket over modellene sine - grav det frem og spør hva de holder på med. Dette er siste halvåret kullet er samlet. De du går i klasse med er en stor ressurs som dessverre blir brukt for lite. Dersom noen jobber med det samme som deg, er dette en fin ting. Ikke bare synes de konseptet ditt er interessant, men det fungerer mest sannsynlig bra hvis to grupper kommer frem til det samme. Vær beredt! Siste formaning fra oss coachene er å bruke den store ressursen lærerteamet er. Bruk veiledningene til å diskutere prosjektet og til å presentere nye ideer. Vær forberedt til veiledningene, da får dere mye mer ut av det. Det er bedre å presentere ideen en gang for mye enn en gang for lite. Ark6 teamet består også av DAKstud.asser – bruk dem tidlig og kontinuerlig. Det er synd å bruke verdifull sluttspurttid på å knote og bli sint på DAK-programmer. Og ikke glem oss coachene. Vi vil hjelpe dere med å reflektere over egen læring, prosess, arbeidsmetodikk, hvordan dere jobber i gruppe, hvordan gruppa fungerer. Refleksjonene blir viktig for å kunne gjøre valg – bevisste valg. Vi snakkes! Mari Ertsås Øverli, Anette Helstad og Mathias Midbøe Læringscoacher og 4. klasse arkitektstudenter.

Foto fra Spinn 2012 52

del 1 generelt

Diskusjoner arkitektur 6 / puls / NTNU 2015

peer pinup Tre og tre grupper diskuterer hverandres prosjekter. Gruppene gir en kort presentasjon av prosjektet for diskusjonsgruppene, diskutere prosjektet og bearbeider det.

3 4 5 6

1 2

Foto fra ROTOR ark6 2011

/ Innspillene dokumenteres med skisser og tekst.

/ Peer pinup er en Ă¸velse i ĂĽ gi arkitekturkritikk, fĂ¸re diskusjoner samt selvrefleksjon.

Startbox / tidligfase

Syntesen eller implosjonen av ideene , «terkselbroen» , portalen eller andre tilsvarende opplevelser kjennetegner designprosesser i avgjørende og forløsende faser. Med tanke på handlingsrommet er målsetningen i undervisningen vår å skape slike opplevelser så tidlig som mulig.

frihet

Det finnes mange metodiske tilnærminger til arkitektens prosjekteringsprosess. I den polytekniske tradisjonen er man veldig opptatt av en analytisk oppstart av prosessen. I det videre arbeidet bygger man ofte på lineære modeller med ”stiger” eller nye plattformer som nåes gjennom arbeidet med de forskjellige aspektene ved vårt fag.

02/1

investering

oppstart/ programmering

bruk

skisse/ konsept

tidlig fase

konstruksjon/ gjennomføring

detaljering/ design

byggefase

Som illustrasjonen så tydelig viser er handlingsrommet, men også usikkerheten, i tidligfasen av prosjekteringen størst. Kunnskap, gode verktøy og ikke minst hurtighet er viktige faktorer for å kunne bruke og «utnytte» handlingsrommet. Som tidligere diskutert gjennom begreper som atmosfære, poesi, helhet, generalitet mm, så er arkitekturverk preget av sammensatt kompleksitet som ikke alene kan oppnås ved å legge deler/elementer ved siden av hverandre

“

Siden jeg begyndte at interessere mig for begrepet atmosfære, har jeg læst meget og bedrevet neurologiske studier. Det er en hel del, der tyder på, at vi virkelig besidder evnen til at aflæse komplekse størrelser og at vore perceptuelle og kommunikative processer går fra helheder til detaljer og ikke den modsatte vei. Men når vi underviser, er vi stadig tilbøjelige til å gå fra detaljerne til helheden, og det virker som en forkert fremgangsmåde. Juhani Pallasmaa i samtale med Peter Zumthor (gjengitt fra New Nordic Architecture, Lousiana 2012: 67)

del 2 diskusjoner

Vi ser ofte at informasjonsinnhenting, særlig med tilgang til så mange kilder som vi har i dag, får overvekt i oppstarten i forhold til informasjonsprosessering. Vi er gode jegere og samlere (informasjon og bakgrunn), men kan bli bedre kokker. En slik oppdeling av en prosjekteringsprosess gjør kunnskapsformidling på enkelte områder enklere, men tar ikke hensyn til arkitekturens sentrale streben etter en helhet som er mer enn summen av delene. I denne sammenhengen introduseres det i PULS startbox - Ark 6 som struktur for tidligfasen. Startboxen skal være ett av mange hjelpemidler som kan inspirere til og brukes for å få til en god oppstart gjennom at studentene selv hurtig produserer materialet som gjør det mulig for dem å kunne evaluere og reflektere over sine egne tanker og kreativitet. Strukturen til Startboxen vil være til god hjelp i oppstarten slik at kompleksiteten blir håndterbar uten at tanken på helheten forsvinner. Alle elementer som er viktige i et godt arkitekturverk skal berøres. Det skal genereres helhetlige (men overordnede) prosjektforslag som grunnlag for det videre kretsløpet med “observe , make , reflect.” Men tilbake til det mye diskuterte spørsmålet: Hva kommer først – hva er viktigst? Ved bruk av startboxen settes viktige premisser (informasjon/analyse) i en rask sammenheng med intensjoner/verdisynet til de involverte (arkitekten, brukere, myndigheter). På kort tid og med enkle virkemidler genereres noen viktige tema og ideer som blir impulser for resten av prosjekteringsprosessen. Startboxen må følges opp og testes med fordypninger og utredninger i delelementer. Fordypningen fokuserer på den holistiske tilnærmingen som forener delaspektene og setter dem i en arkitektonisk estetisk sammenheng. Vi vil legge vekt på refleksjonen over eget arbeid – den sentrale prosessen med ”self-curation”.

del 2 diskusjoner

“

There are so many books to read, to find out what architecture is. You might be better off ignoring them and visiting buildings themselves; (....). Except that architecture is not just buildings. It may not be everything, but it`s not just buildings, it´s more than that. Where to start looking what else it is? Going into the book stacks in pursuit of architecture is like looking in a butcher`s shop for a sheep; it`s there, all-right, but laid out in a rather particular way. What does someone looking for the wooly animal, the liuving, undissected entity do? How can I write still more than there is already and risk offering only more chops? Now that architecture is often explained as having the same ambiguous sense of form as a literary text, how can a person distinguish one thing from another? I have a suggestion. Don`t try to take it all in. Be selective. Start with the first book.

INTENSJON

Paul Shepheard , What is architecture? (1994:25)

PREMISS

IMPULS

Startboxen består av tre elementer: Intensjon/ her definerer vi som enkeltpersoner eller gruppe intensjonene, ønskene og visjonene for prosjektet. Premiss/ herunder ligger det informasjonsinnhenting om grunnlagsstoff for prosjektet. Impuls/ her genereres det gjennom kreative og analytiske prosesser en rekke utkast/ideer som danner en plattform og et utgangspunkt for videre prosjektering og fordypning. Se også bruksanvisning side 118.

Stockholm stadsbibliotek. Arkitekt: Gunnar Asplund Foto: Steffen Wellinger del 1 generelt

del 2 diskusjoner

Stud i

Arkitektonisk konsept

Ark Hv itekte o Me rda ns ve Hå tod n pro rktøy Sk nds elæ sjekt ere D isse kiss re rd W igita mo en u? or d ks l te ell ho gn in p g

Langreiste materialer Plussenergihus Zero emissi on building s Klimareg nskap Livssy klus Bære kraft

02/2

sjo

lla

s es os Pr ori sis tion ikk ling Te ak ura rkrit nd Pr lfc ktu i ha Se kite jon Ar fleks tiv Re emo ier stud Led luere ive Eva parat Kom Etikk else Dann g mmerin Progra isk konsept Arkitekton

ek n

Te k

sta

Utt

ryk

[behov/brukere/program]

ksj

[miljø/bærekraft/teknikk]

[overganger/rom/identitet]

På den ene side har arkitekturens objekter helt klart en praktisk oppgave å fylle. Vi vil gjerne at hus holder oss tørre og varme, og at de fyller sine primærfunksjoner som for eksempel å være bolig eller barnehage. På den annen side viser all erfaring, ikke minst etter modernismen, at arkitektoniske omgivelser som bare er utilitære danner forarmende livsmiljøer. Like viktig som arkitekturens primærfunksjoner er dens rolle som kunst; dens kapasitet til å stimulere sine brukere til stadig nye tanker, opplevelser og innsikter.

Fun

Arkitekturens objekter er i slekt med, men oppfører seg annerledes enn både bruksobjektene og kunstobjektene. Historisk sett omtales gjerne arkitekturen som «kunstenes moder», dvs at de foregående objektklassene forståes som avledninger av arkitekturen – ikke omvendt.

Kontekst

[helhet]

Andre objekter, derimot, er unike, vakre og ubrukbare. Det er estetiske objekter, eller kunstverker. Et kunstverk må ikke pålegges å løse praktiske problem eller å fylle noen annen funksjon enn å vekke undring og refleksjon hos betrakteren. Kunstverkets viktigste funksjon er altså å skape stadig nye tanker, opplevelser og innsikter hos stadig nye betraktere – ikke å bli forstått eller brukt.

Vi omgir oss med ting; eller objekter. Noen objekter er serieproduserte og rent utilitære som for eksempel transportbånd, gaffeltrucker, hammere eller kraftmaster. Slike objekter kan være mer eller mindre vakre, men først og fremst er de formet for å fylle én bestemt funksjon; dvs at formen følger av funksjonen. Derfor regner vi at når vi har forstått hva for eksempel en hammer skal brukes til, hvilken funksjon den har, så har vi forstått hammerens mening – til bunns. Og hvis hammeren er god å slå inn spiker med, så er det en ok hammer.

[metode/verktøy/prosjektering]

[Helhet] Prosjekteringsløp er ikke lineære – det skal utføres en rekke undersøkelser med nye verktøy og økende presisjon om og om igjen.

Tautra mariakloster. Arkitekter: Jensen og Skodvin. Foto: www.jsa.no

Men hvordan skal et objekt være funksjonelt og selvforklarende som en hammer, samtidig som det ikke må pålegges «å fylle noen annen funksjon enn å vekke undring og refleksjon hos betrakteren»? En hammer blir ikke til arkitektur om vi rosemaler den.

omfatter arkitekturen alle våre former for tenkning og forståelse; fra det logiske resonnement til den sanselige eller estetiske erfaring. Vi kan si at det er konseptet som skal løfte verket ut over det å løse de primære funksjonene. Konseptet samler og fortolker de tekniske, funksjonelle, økologiske, økonomiske, kulturelle og sosiale aspektene ved oppgaven og skriver det hele inn i en ny fortelling, stiller det hele i et nytt lys, gir det en ny retning; en retning som ikke nødvendigvis var nedlagt i den opprinnelige problemstillingen.

Vel, her kommer det arkitektoniske konseptet inn. Kulturelt sett er arkitekturen vår kollektive refleksjon over oss selv som mennesker og som samfunn. Som sånn

Arkitekturverket er et lagarbeid, fortrinnsvis med arkitekten som lagleder, men når det gjelder selve det arkitektoniske konseptet er arkitekten(e) alene.

del 2 diskusjoner

02/3

Struktur / konstruksjon / materialitet og detaljering Konstruksjoner og materialer utgjør grunnleggende og bokstavelig talt bærende elementer i alle former for bygninger. Med dagens digitale modelleringsverktøy kan de største prosjekter presenteres tilsynelatende realistisk uten at konstruksjoner og materialer er viet mye omtanke. Vellykket virkelig byggeri er imidlertid vanskelig uten interesse og forståelse for konstruksjonsprinsipper og bygningsmaterialers virkemåter. Et viktig mål for Arkitektur 6 er å bidra til en slik forståelse. Konstruksjonens rolle/ Mange av de byggverk vi som arkitekter og arkitektstudenter verdsetter høyest, er karakterisert ved måtene konstruksjoner er knyttet til bygningens arkitektoniske karakter eller uttrykk. Slike sammenhenger mellom arkitektonisk uttrykk, konstruksjonsprinsipper og konstruksjonsmaterialer kan ha svært ulik karakter. I noen tilfeller tydeliggjøres bæreprinsipper og konstruksjonsdetaljer som synlige og viktige arkitekturelementer. De utenpåliggende konstruksjonene på gotiske katedraler eller på Pompidou-senteret (Rogers & Piano), Nervis og Maillards betongtak, trekonstruksjonene i Fehns eneboliger eller ”Borkeplassen” i Trondheim (”brannkvartalet”, av Henriksen, Hølmebakk og Jensen & Skodvin) er eksempler på bærekonstruksjoner som er uatskillelige fra bygningenes arkitektoniske uttrykk. Denne type kobling mellom konstruksjon og arkitektonisk uttrykk kan vanskelig oppnås uten at arbeid med konstruksjon inngår allerede fra tidlige faser i prosjekteringen. I andre tilfeller kan selve konstruksjonen være mer skjult, mens dens orden eller prinsipper framstår indirekte gjennom rominndelinger, byggemoduler og fasadeutforminger. I atter andre tilfeller (og kanskje i det meste av det som i dag bygges) er konstruksjonen i seg selv ikke noe viktig arkitektonisk element, men noe som kun har som oppgave å bære bygningen, og som i store deler er skjult bak innvendige og utvendige kledninger. Uansett hva man som prosjekterende arkitekt måtte ha som intensjoner om konstruksjonens rolle, så finnes det i hver byggeoppgave utallige varianter av konstruksjonsprinsipper og bygningsmaterialer. En viktig del av arkitekturprosjektering er derfor å undersøke og utvikle mulige konstruksjoner og å velge løsninger som underbygger, forsterker eller skaper bygningers karakter eller uttrykk.

del 2 diskusjoner

FRIrom heises på plass. Arkitekt: Maren Storihle Ødegård og Sunniva Huus Nordbø Foto: Sunniva Huus Nordbø

Den Norske Opera & Ballett. Arkitekt: Snøhetta. Foto: Sunniva Huus Nordbø

Konstruksjon, form og rom/ Konstruksjon er dessuten nært knyttet både til rom og bygningsvolum. Valg av (eller ønske om) ytre bygningsvolum eller innvendig rom er derfor avgjørende for hvilke konstruksjonstyper og konstruksjonsmaterialer som er velegnet. Og omvendt: valg av konstruksjonsprinsipp og konstruksjonsmaterialer har stor innflytelse på rom og form. Studier av disse sammenhenger er viktige elementer i god prosjektering. Både når det gjelder overordnet grep og arkitektoniske løsninger vil vi forsøke å fokusere på hva bygningen konkret består av og hvordan den kan bygges. I stedet for arkitektur som diagram eller som bilde, forsøker vi å arbeide med konkret “tinglighet” i form av konstruksjoner og materialer. Arkitektur 6 skal blant annet gi øvelse i nettopp dette; altså i hvordan konsentrasjon om konstruksjonsprinsipper, materialer og byggemåter kan bidra til arkitektonisk kvalitet. Arbeidet består i å utvikle prinsipper eller konkrete løsninger for hvordan konstruksjon kan underbygge eller være med på å utvikle intensjonene i hvert enkelt prosjekt. Vi forsøker å se konstruksjon som en integrert og aktiv del både av prosjektet og av arbeidsprosessen. Dette fordrer bevissthet om hvor form kommer fra, om hvilke prinsipper for form og uttrykk man velger å arbeide med. Temaer som struktur, volumbehandling, komposisjon og proporsjoner kan alle kobles til diskusjoner om konstruksjon, materialvalg, detaljering og tektonikk. Detaljering/ Å utarbeide en god konstruksjon innebærer å skape en meningsfull helhet av mange deler. En konstruksjon består av enkeltelementer som må sammenføyes, og kvaliteten av det ferdige arkitekturverket bestemmes i stor grad av valgte sammenføyninger og detaljer. Utarbeidelsen av detaljer er nært forbundet med utforming av konstruksjonen, og i arbeidet med detaljering må arkitekten søke gode løsninger for møter mellom ulike bygningsdeler og ulike materialer. Foruten å være viktige for proporsjoner og skala, er detaljene viktige for en bygnings kvalitet over lang tid. En bygning skal tåle påkjenninger, den utsettes for slitasje og nedbrytning både fra ytre og indre miljø. Robuste og holdbare detaljløsninger er derfor et viktig bidrag til ressursøkonomisering og bærekraftig arkitektur. Dagens byggeri preges av industriell masseproduksjon. En vesentlig arkitektoppgave består derfor i å videreutvikle industrikomponenters utforming til arkitektonisk gjennomarbeidete detaljer. I en realistisk utarbeidelse av detaljer vil hovedstrukturer og hovedkonstruksjon måtte være avklart. Hovedkonstruksjonen og materialbruk må være gjennomtenkt, og teknisk infrastruktur forstått. Fokus

del 2 diskusjoner

Sarphatistraat offices, Amsterdam. Arkitekt: Steven Holl architects. Foto: Sunniva Huus Nordbø

på detaljering og materialitet gir muligheter for å videreutvikle prosjektets ledemotiv (struktur, materialer, romlig kvalitet med mer). Det er et viktig mål at detaljene skal være genuine, det vil si underbygge prosjektets intensjoner og ikke bare reprodusere litteratureksempler eller forskriftenes standardeksempler. Tektonikk/ Valg av materialer og detaljløsninger kan underbygge en tektonisk forståelse av helheten de er en del av; av hvordan huset faktisk er bygget. Dette er et utgangspunkt for å diskutere arkitektur som tektonisk objekt. Et eksempel kan være møte mellom bygget og grunn eller sammenføyning og grad av eksponering av enkeltmaterialene i en fasade. Materialitet og lys/ En arkitekts arbeid kan sies å være forankret i en elementær forståelse for hvordan vi utnytter materialenes potensialer, både konstruktivt og formalt. Materialene vil dempes eller forsterkes av lyset. Lette og porøse materialer påvirker lyd annerledes enn tunge og harde. Lette materialer er raskere å varme opp enn tunge og massive, men magasinerer ikke varmen like godt. Muligheten for å variere dagslys og innsyn gjennom bruk av indirekte lysinnslipp, kunstig lys eller gjennomskinnelige materialer, kan berike romopplevelser og gi variasjon av lysforhold i samsvar med ulike aktiviteter og situasjoner. Livsløp/ I sammenheng med materialvalg og sammenføyninger av komponenter skal det tas hensyn til byggets livsløp fra ”vugge til grav”. Det er viktig å se på hele livsløpet og kriterier som innemiljø, indirekte utslipp (transport), men også bygningens tilpasningsdyktighet. Som verktøy kan det benyttes en LCA (Life cycle assessment). Viktige elementer er: / materialinnsats og transportinnsats ved bygging / robusthet, holdbarhet og vedlikehold i bruk / tilpasningsdyktighet til forandret bruk / gjenbrukspotensialet i materialene/komponentene

FRIrom.Arkitekt: Maren Storihle Ødegård og Sunniva Huus Nordbø Foto: Pasi Aalto

S T R UKTUR/ Overordnet geometri i prosjektutkastet og på tomt. System av linjer, overflater og former, deres innbyrdes forhold og egenskaper. Kan vise til romfordeling, konstruksjonsakser eller sirkulasjonsmønster. K O NSTR UKSJON/ Det konstruktive bæresystemet, med utgangspunkt i materialenes egenskaper og muligheter. S A MMENFØ YNING/ Hvordan ulike bygningselementer tilpasses og føyes sammen. D E TALJER/ Utforming, eller sammenføyning, av mindre bygningsdeler.

del 2 diskusjoner

TEKTONIKK/ Teoribegrep som vedrører det å bygge opp, konstruere. Generelt et begrep for det konstruktive i byggekunst og beslektede kunstformer. I Arkitektur 6 relateres tektonikkbegrepet til den materielle delen av arkitektur, der utforming av bygning og bygningselementer relateres til materialenes iboende kvaliteter og muligheter for arkitektonisk form, og hvordan enkeltdeler settes sammen til en meningsbærende arkitektonisk helhet. Tektonikkbegrepet relaterer seg mer til byggeteknikk enn til teknologi.

del 2 diskusjoner

02/4

Sted og stedsforståelse

“

City is house and house is city Aldo van Eyck

Stedsforståelse og stedsanalyse handler om å lese av og forstå et steds unike identitet. Det er verktøyet for å definere og evaluere et steds spesifikke premisser, muligheter og begrensninger. Alle sted, plasser og tomter virker i en kontekst av funksjonelle, estetiske, kulturelle og sosiale verdier og aspekter. Verdier og aspekter som kan være både konkret målbare eller mer abstrakte og intuitive. Genius loci, eller ”stedets ånd” som Christian Norberg-Schulz beskriver det, er å søke og forstå balansen mellom det objekt eller sted som representerer stedets mening, og subjektet eller brukeren som opplever det. En stedsanalyse er en konkret informasjonsinnhenting og dokumentering av et steds urbanistiske karakter, innhold og verdier. Viktig er også observasjoner av egne (og andres) inntrykk og refleksjoner av hvordan en plass oppleves og føles. Resultatet av utforskningen, og kombinasjonen av observasjoner og analyser, gir et sammensatt og unikt bilde av et steds identitet. En kontekstuell analyse av et steds historie, lokale særtrekk og ulike brukergrupper, støtter hvilken type tiltak som stedet ønsker og trenger. Kulturelle og sosiale aspekter av et sted, gir forståelse av hvordan et sted og et planlagt bygg kan samspille. Det er i samspillet mellom den eksisterende stedssituasjonen og ny, addert arkitektur, at helhet, sammenheng og synergier kan oppstå. Resultatet kan bli en arkitektur som er kongenial, stedsspesifikk, og som kommuniserer og forteller noe om et sted og dets identitet. En utforskende stedsanalyse gir begrunnelse for å ta designbeslutninger og utforming av et designkonsept som støtter og former arkitekturen gjennom hele designprosessen.

del 2 diskusjoner

Vals. Foto: Fredrikke Finne Seip

Historie og framtid En stor del av et steds identitet ligger i dets historie og dets utviklingsprosess. Dokumentasjon om plassens historie, vernet bebyggelse, historiske stilepoker og menneskers egne fortellinger om stedet kan fortelle dets historie og utvikling. Hvilke hendelser og mennesker har satt preg på et sted? Hvilke minner har plassen som kan skape broer mellom historien og fremtiden? Klima Konkrete aspekter som klima, solforhold, skyggeforhold, vindforhold og himmelretninger m.m. definerer et sted og dets karakter. Det skaper fysiske, stedsspesifikke forutsetninger og muligheter for et sted og dets utvikling. Hvilke forutsetninger og muligheter gir stedet for dagslys, solavskjerming og lune plasser? Hvilke forutsetninger og muligheter gir stedet for, uteserveringer, utearealer passasjer og taklandskap?

del 2 diskusjoner

Bebyggelse Bygninger og bebyggelse forteller om stedes aktivitet og funksjon. Typologier og organisering av bebyggelse gir svar på stedets og bydelens innhold, status og sammensetning. Tilbud av service, kultur, utesteder, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner, fritidstilbud, lekeplasser, mosjonsplasser, møteplasser m.m. forteller hvilken grad av aktivitet, og “mixed use” et sted har og trenger. Hvilket mangfold vs. monokultur av bebyggelsetyper har plassen? Hvilken ny aktivitet eller bebyggelse trenger plassen? Estetikk og form Hvordan ett sted oppleves visuelt og estetisk kan både dokumenteres på konkrete og abstrakte måter. Et steds bybilde av fasader, farger, materialer, gatebelegg, veggflater, ornamentering og objekter gir en palett av stedets sammensatte estetiske kvaliteter. Formmessige, tredimensjonale, morfologiske aspekter av et sted som volumer, elementer, gate- og byrom, gårdsrom, horisonter, framsider, baksider, mellomrom, silhuetter, høyder, bredder, skaler, siktlinjer, strukturer m.m. gir et sted dets plastiske og skulpturale karakterer.

New York High line. Foto: Ingrid Ødegård

Infrastruktur og trafikk En analyse av infrastruktur og trafikk beskriver logistikk, flyt og bevegelser på et sted. Elementer som veier, passasjer, snarveier, entréer, bruer, torg, plasser m.m. styrer bevegelsene på en plass. Parkeringsmuligheter, sykkelbaner, varetransport, støy m.m. skaper forutsetninger og begrensninger for plassens brukbarhet og tilgjengelighet. Hvordan er veisystemet organisert og hvilke gatehierarkier finnes? Hvordan beveger trafikk, fotgjengere, syklister og offentlig kommunikasjon seg? Landskap og grønnstrukturer Et steds landskapskarakter og landskapsrom gir et bakteppe for bygninger og plasser. Topografi, terreng, grunnforhold, vegetasjon, biologiske forhold, flora og fauna m.m. gir miljømessige og bærekraftige forutsetninger for et sted. Hvilken lanskapskarakter og grønnstrukturer har stedet? Hvordan oppleves stedet på ulike årstider?

del 2 diskusjoner

Hvordan oppleves plassen visuelt, estetisk og formmessig? Hvilke estetiske formelementer samvirker/kontrasterer hverandre? Brukere og brukergrupper Et sted er ingenting uten sine brukere, uten liv og menneskelig nærvær. En brukeranalyse forteller hvilke brukergrupper som anvender plassen når og hvordan. Det er en utforskning av hvordan barn, unge, studenter, voksne, gamle og hvilken sosioøkonomisk sammensetning av brukere og yrkesgrupper som anvender plassen. Hvilke målgrupper bruker plassen og hvordan samvirker de? Hvilken brukeraktivitet er det på plassen ulike tider på døgnet og ulike årstider? Opplevelse og symbolikk Et sted oppleves også ut fra sanselige, psykologiske og fysiske aspekter. Alle sanser og følelser kan brukes for å oppleve og beskrive et sted. Lyd, lys, lukt og taktilitet er aspekter som karakteriserer et steds identitet. Immaterielle

del 2 diskusjoner

aspekter som følelse, symbolikk, orientering, intimitet, tilhørighet, trygghet m.m. kan beskrive et sted og speiles i arkitekturen. Hvilke opplevelser, mening og assosiasjoner genererer et sted? Hvilke intuitive, usynlige, ubevisste aspekter har et sted? Metoder En mengde ulike kartleggingsmetoder kan brukes for å innhente og presentere informasjon og kunnskap om et sted. Kevin Lynch definerer i ”The Image of the City” (1960) et steds karakter med en rekke parametre - paths, edges, districts, nodes, landmarks. Disse parametrene kan med fordel brukes som et utgangspunkt for å analysere et sted eller en plass. Kartlegging eller ”mapping” som begrep og metode kan inneholde observasjoner, kartstudier, måling på plass, intervjuer, diskusjoner, skisser, fotografering, filming, matriser, diagrammer, collage, mood-boards, mentale kart, context-mapping og designscenarier. Grunnlag for designkonsept og prosjektutvikling En vel utført stedsanalyse gir et vurderingsgrunnlag for å støtte videre prosjektering og utforming av prosjektet. Balansen og kombinasjonen mellom den fysiske konteksten, og mer intuitive aspekter, kan brukes for å generere et bærende arkitektonisk designkonsept, som utvikler prosjektets form, funksjon, idé og uttrykk. Arbeidet med en stedsanalyse bidrar til å skape bevissthet rundt den kulturelle betydningen og meningen som kan skapas i en produksjon av arkitektur, bygninger og omgivelser. En bevissthet som har potensialet til å transformere og forbedre en plass, en by, dets brukere og dets tilbud. En stedsanalyse påvirker og transformerer gjerne prosjektets virksomhetsprogram og funksjonsprogram, for å finne balansen mellom tomt, sted og program. På samme måte påvirker ett nytt prosjekt og dets nye aktivitet det eksisterende stedet. Ett nytt bygg, en ny plass skaper ett nytt landskap i samspillet med sin kontekst, og skaper en ny historie, ett nytt scenario og et ”nytt liv mellom husene” It`s all about reading the context and telling the story! Arkitektene 3XN presenter i sin bok ”Investigate, Ask, Tell, Draw, Build” brukbare refleksjoner og metoder for informasjonshenting og analyse.

del 2 diskusjoner

Naoshima Island, Japan Foto: Sunniva Huus Nordbø

02/5

Brukersentrert arkitektur

Brukerinnsikt Arkitektur handler om å skape omgivelser som gir gode rammer for det mennesker har behov for. Det kan være basisbehov som beskyttelse mot vær og temperatur i ulike situasjoner eller hvordan omgivelser legger tilrette for dynamikk i en by, uformelle møter og sosial interaksjon. Omgivelser skaper rammer for menneskers hverdagsliv Hva vi mennesker har behov for kan ofte virke innlysende. Mange behov deler de fleste mennesker, som blant annet basisbehov som trygghet. Mens mange behov er svært forskjellig, og heller ikke like innlysende, og avhenger av faktorer som blant annet personlighet, oppvekst, kultur, kunnskapsnivå, funksjonsnivå og kjønn. I tillegg til disse faktorene har mennesker ulike nivå av behov. Det mest innlysende er de bevisste behovene, som vi klarer å uttrykke i form av tale eller tanker. Disse klarer vi enkelt å formidle. Et nivå under, er automatiske behov, som gjerne kommer til uttrykk gjennom det vi gjør og de vaner vi har. Mens de ubevisste behovene er behov som ligger i det vi vet(kunnskap og erfaringer), det vi drømmer om og det vi føler. God arkitektur, i tillegg til å stimulere dens brukere til nye tanker, opplevelser og bidra til innsikt, inneholder løsninger og er utformet på en slik måte at den legger tilrette for de behovene mennesker som bruker den har, på flere nivåer. At vi mennesker er forskjellige er en erkjennelse. Å høre det er en ting, men å ta det innover seg og handle på bakgrunn av denne innsikten er noe annet. Vi bruker våre egne referanser, erfaringer og motivasjoner som rettesnor for valg vi tar i prosessen så lenge vi ikke har kjennskap til hva brukerne av bygget ville vektlagt. I mange tilfeller kan vi ende opp med å skape arkitektur som passer best for de som har like behov som oss selv og dermed skape barrierer for bruk og opplevelse for andre igjen.

Sirkusparken, Lade. Foto: Karin Høyland

tilfeller kan en brukerorganisasjon, som Idrettsforbundet eller SiT Idrett formidle en del innsikt om hva som er viktig for sine medlemmer, mens det i andre tilfeller er behov for å skaffe innsikten direkte fra enkeltmennesker som treffer problemstillingen du står ovenfor. Særlig i tilfeller hvor man forsøker å utforme arkitektur som løser fremtidige behov, er det nødvendig å søke innsikt direkte hos enkeltmennesker. Å jobbe brukersentrert er inspirert fra produkt- og tjenestedesignere, som arbeider tett med brukere i utvikling av nye eller forbedring av eksisterende produkter og tjenester. Denne tilnærmingen gir designerne mulighet for å forstå svært komplekse situasjoner og systemer. Utfordre mennesker med oppgaver mens du observerer hvordan omgivelsene legger til rette for eller hindrer dem i å løse det, å snakke med mennesker som kan belyse temaet du arbeider med, følge mennesker i sine rutiner og i sine kjente omgivelser, eller be mennesker delta på workshop og gi tilbakemelding på konsepter er alle verktøy for å skaffe seg innsikt i behov på ulike nivå.

Å skaffe seg innsikt i brukerbehov på ulike nivå gir arkitekten forståelse for hva som er viktig for ulike mennesker, hva bygget må gjøre for å utfylle sin primærfunksjon, samt hva bygget bør gjøre for å motivere og legge til rette for ulike mennesker. Når vi jobber brukersentrert skaffer vi oss forståelse for brukerbehovene som er relevante for den oppgaven vi skal løse, hos de som kan mest om det. I mange

Arkitektens rolle ligger i oversettelsen fra brukerinnsikt til arkitektoniske løsninger. Innsikten man opparbeider seg ved å involvere mennesker er med å legge føringer for utformingen og hva bygget bør inneholde. På lik linje med analyse av tomt og skaffe seg innsikt i oppgaven som skal løses, er det viktig i tidligfase av et prosjekt å forstå hva bygget skal gjøre – og for hvem. Å skaffe seg brukerinnsikt er en nyttig måte å kvalitetssikre at det vi skaper treffer reelle behov, i tillegg er det givende å jobbe med mennesker, som bidrar til å ta gode og effektive valg gjennom prosessen, fra konseptutvikling til detaljnivå.

del 2 diskusjoner

Brukerinvolvering og brukermedvirkning Det er mange måter å ivareta brukerbehov i en byggeprosess. Avhengig av hva du ønsker å oppnå, kan man legge opp en prosess hvor man involverer brukere i større eller mindre grad, på en måte som skaper lite eller større eierskap til prosessen og sluttresultatet. Under beskrives to ytterpunkter i figuraksen. Brukermedvirkning gjennomføres i dag gjerne ved at en utvalgt gruppe med mennesker følger prosjekteringsprosessen ved å delta på møter og kommer med innspill til konseptet og løsningene. Gruppen består ofte av mennesker med forskjellige roller og erfaringer knytt opp til oppgaven som skal løses. Svakheten i å ivareta brukerbehov på denne måten ligger i at enkeltmennesker som sitter i en slik gruppe får unormalt stor påvirkning på hvilke løsninger som blir valgt. Myndighetene har satt krav til at brukerbehov ivaretas i byggeprosjekter og mange byggherrer stiller derfor krav til brukermedvirkning i prosessen. Brukermedvirkning har blitt sett på som den eneste måten å ivareta brukerbehov. En god medvirkningsprosess har et stort potensiale for å skape og ivareta eierskap blant brukerne til prosessen og sluttresultatet. Brukerinvolvering betegner en prosess hvor behov, ønsker, motivatorer og begrensinger til brukere av arkitekturen gis utstrakt oppmerksomhet gjennom alle faser av arkitekturprosessen. Hovedforskjellen fra en medvirkningsprosess, er at arkitekten spør ikke brukerne direkte hva de vil ha, men bruker ulike verktøy for å få forståelse for hva de har behov for og hva som motiverer dem. Denne innsikten fungerer som inspirasjon til løsninger. Denne metoden for å skaffe seg brukerinnsikt er anvendt særlig i prosesser hvor man ønsker nyskapning, hvor det er viktig å gå tilbake til de grunnleggende spørsmålene bak oppgaven for å åpne opp for nye svar. Brukerne som involveres får ingen til svært lite eierskap til prosessen da man gjerne involverer ulike personer i ulike faser, for å belyse forskjellige problemstillinger.

Arkitekturens fem egenskapsområder I arkitektur inngår en rekke samspill, som alltid oppleves som en helhet. Det er ingenting som står alene, arkitekturen er alltid i relasjon til noe eller noen, og interaksjon som foregår har påvirkning på hverandre. For å forstå samspillet bedre, kan man dele inn arkitekturen i fem egenskapsområder (Jan Paulson /Inge Mette Kirkeby ). De praktiske/ funksjonelle egenskapene omhandler tilgjengelighet og anvendbarhet. Hvor godt de arkitektoniske løsningene legger tilrette for den tiltenkte bruk for de som skal bruke det. De sosiale egenskapene omhandler både hvordan de fysiske rammene gir mulighet til å treffe og føle tilhørighet med andre mennesker, samt hvordan omgivelsene kan bidra til å støtte opplevelsen av integritet eller adskilthet fra andre. De kommunikative egenskapene beskriver hvordan det fysiske miljø informerer om bruk, betydning og stemning. Det handler om orienterbarhet, men påvirker også hvordan vi oppfatter omgivelsene i forhold til symbolverdi og hvem sitt ”territoria” det er. Det relasjonelle egenskapsområdet beskriver hvordan mennesker i en dypere mening kan oppfatte og etablere relasjon til steder. Det kan handle om relasjoner til ting, boligen, området, landskapet eller nærområdet. Denne relasjonen oppstår gjerne over tid. Det sanselige egenskapsområdet omhandler hvordan man opplever stemninger, atmosfære og lukt med ulike sanser.

Brukerinnsikt har en spesiell betydning i strategien om universell utforming. I oppgaver hvor brukere og funksjoner er ukjente og vanskelig tilgjengelig for planleggeren er dette særlig viktig. Universell utforming er en strategi som står sentralt i Norge i dag i arbeidet med nedbygging av funksjonshemmede barrierer. I sin originale betydning omhandler det utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Strategien innebærer å finne generelt anvendelige løsninger, slik at alle, så langt det er mulig, skal kunne delta i samfunnet og mestre sitt eget hverdagsliv. Det medfører økt fokus på brukbarhet i tillegg til tilgjengelighet. I bygninger er begrepet knytt opp til viktige myndighetskrav, med intensjon om å sikre likeverdig deltagelse og bruk av bygg for så mange som mulig, uavhengig av alder, kjønn, fysisk eller psykisk funksjonsnivå, eller situasjon i livet. Det fordres kjennskap til ulike gruppers behov og funksjonsnivå, som setter rammer for hva bygget skal løse og igjen hvordan det utformes. 82

del 2 diskusjoner

Foto: Karin Høyland

del 2 diskusjoner

www.dispatchwork.info

dispatchwork Workshop på tomt, som en del av å bli kjent med omgivelsene, samt å gi større stedsforståelse. Workshopen er inspirert av Jan Vormanns Dispatchwork, som går ut på å fylle igjen hull i bybildet med lego.

4 5

1 2 3

Foto fra ROTOR ark6 2011

02/6

Funksjon Arkitektur skal løse problemer og skape rom for handling. Ofte blir byggeprosjekter initiert ut fra et funksjonelt behov/problem. Gode funksjonelle løsninger er derfor et avgjørende grunnlag for å kunne skape arkitektonisk kvalitet. Funksjonelle løsninger må selvsagt suppleres med andre aspekter. For å si det fritt etter Vitruvius Pollio:

“

Bruk må kombineres med styrke og estetikk.

Komplekse programmer må struktureres gjennom ordensprinsipper slik at kompleksiteten i funksjonen kan håndteres i en arkitektonisk helhet. Hierarki/ For å kunne håndtere funksjonsprogrammer med mange deler og enda flere romsoner er det viktig å etablere et hierarki som gjør det mulig for prosjekterende å kunne strukturere programmet. Enkle strukturprinsipp eller ordenssystemer kan senere bearbeides og kombineres. Struktur/ En struktur for konstruksjon og romorganisering bør inneha teknisk/funksjonell fleksibilitet og muliggjøre arkitektonisk-estetiske konsepter, både med tanke på rom, sirkulasjon og konstruksjon. Det anbefales bruk av arkitektoniske elementer som kan gjøre organiseringen av funksjoner og sirkulasjon om til konkrete rom. Vegger, søyler, åpninger, dører, porter, nivåer, ramper, trapper og heiser har sin plassering og sine dimensjoner som gjør veien fra abstrakt grid til konstruksjon og materialitet kortere. Sirkulasjon/ I større bygningsanlegg brukes sirkulasjonssystemet ofte på lik linje som i byplanlegging som strukturerende faktor. Sirkulasjonen knytter programelementene eller byveven sammen, og bidrar gjennom horisontal og vertikal avstand til den offentlig-private skala. I denne sammenhengen må det også vurderes overgangssoner (se kap. 02/7) mellom forskjellige sekvenser. Sirkulasjonssoner er potensielle møtesteder, og en betraktning av aktive og passive soner kan derfor bidra til å etablere gode steder. Lesbarhet og visuell kontakt er av stor betydning for brukerens orienteringsevne og trygghetsfølelse.

del 2 diskusjoner

Detalj fra Skuespilhuset, København. Arkitekt: Lundgaard & Tranberg Foto: Sunniva Huus Nordbø

Universell utforming/ Universell utforming er et viktig myndighetskrav som har konsekvenser for utformingen av sirkulasjonssystem, arealbruk, lyskonsept, material- og fargevalg med mer. Brukere/ De som bruker et bygg kan være daglige eller tilfeldige brukere, frivillige eller ufrivillige. Barn, unge, voksne eller eldre har ulike bruksmåter og opplevelser av et bygg. Brukskvalitet/ Brukskvaliteten beskriver hvordan en bygning kan bli brukt av spesifiserte brukere for å oppnå spesifiserte mål i en spesiell kontekst, med mest mulig effektivitet, verdiskapning og tilfredse brukere (Evaluering av brukskvalitet, NTNU/ Sintef 2009). Brukskvalitet knyttes med denne definisjonen direkte opp mot den konkrete målsettingen for virksomheten. Bygningstyper/ Det finnes et begrenset antall av grunnleggende strukturprinsipper. Lineære strukturer, kam-modell og radiære typer er noen eksempler på dette. Studier av referansebygg og historiske byggverk kan gi verdifull forståelse av de grunnleggende prinsippene. The Metric Handbook og Neuferts Architects Data inneholder mye relevant grunnlagsstoff.

del 2 diskusjoner

Grid- og aksesystmere/ Systemer som brukes til å strukturere en bygning. I tillegg til å bli en formings-faktor i prosjekteringen kan gridsystemer også påvirke valg av byggeteknikker, materialer og detaljering. I tillegg blir aksesystemer brukt til kommunikasjon i prosjekteringsprosess og produksjon. Grid- og aksesystemer skal tilpasses hver enkelt byggeoppgave og kan ha forskjellige dimensjoner i samme prosjekt. Byggeindustrien i Norge er basert på 3M-modulen (annen tradisjon for eksempel i land som tradisjonelt bruker mer tegl). Tilpasningsdyktighet/ Bygninger skal ha en levetid som ofte er lengre enn planleggingshorisonten til en bestemt funksjon, dens størrelse og sammenheng. Det er interessant hvor bundne eller åpne systemene er. Er det muligheter for uventet bruk (subsequent function, som bolig i verkstedhaller), eller trenger funksjonen en høy grad av spesialisering (laboratorier, svømmehaller)?I tillegg er den avgjørende faktor for en bærekraftig arkitektur å bygge ”riktig” areal – altså ikke for stort (ressursforbruk – teknisk og økonomisk bærekraft) og ikke for lite (vanskelig bruk – sosial bærekraft). Kriterier i denne sammenhengen er: ELASTISITET: Beskriver vekstpotensialet. Er det enkelt lagt til rette for at en (del) funksjon kan vokse eller krympe over tid? Her vil tidsperspektivet variere fra kortsiktig (merkantil, utleiekontor) til mer langsiktig (bolig). Institusjoners behov for elastisitet bestemmes ut fra for eksempel pedagogiske reformer og demografi (skoler). FLEKSIBILITET: Beskriver en indre tilpasningsdyktighet i en funksjon/romsone – kan vegger/møbler flyttes og grupperes i en annen konfigurasjon? Kan den tekniske infrastrukturen tilpasse seg en annen bruk/teknisk utvikling? GENERALITET: Beskriver mulighet for ulik bruk uten at det må tas bygningsmessige tilpasninger. Eksempler på generalitet er ettermiddagsbruk av skoler til musikkskole eller lignende. Sambruk/ Arealeffektivitet er et viktig utgangspunkt for teknisk og økonomisk bærekraft. Sambruk av arealer er et potensial i denne sammenhengen. Et klassisk eksempel er skolebygg som fungerer som nærmiljøkulturhus om kvelden. Vurderinger om døgn (ukes eller månedsrytmer) tas i betraktning, kan for eksempel bruken til kantinearealet (kl 11-13) utvides med det lille biblioteket, eller vil det være andre krav til innemiljø, dagslys og bruk? En tilnærming til hybride/naturlige ventilasjonssystemer fører også til et sambrukspotensial (trappesjakt blir til avtrekkstårn. NB! Brann).

del 2 diskusjoner

Fra “Fremtidens Universitet” sbi 2003.

del 2 diskusjoner

02/7

Overganger

Et viktig overordnet tema i vår tilnærming er overgangen. Begrepet forholder seg til ulik skala, dimensjoner og aspekter. Det finnes så vel overganger i overordnet kontekstuell skala som i sammenføyningen av bygningselementer. Vi ønsker å trekke frem overgang som tema på grunn av sitt potensial til å definere og arbeide bevisst med viktige områder for arkitektonisk formgiving. Det knyttes også muligheter for etablering av møtesteder og områder for orientering til dette bindeleddet. Vår samtids byggeprosesser krever robuste og, gjennom prosessen, standhaftige konsepter. Kvaliteten på overgangssonene vil også i denne sammenhengen spille en viktig rolle. Kontekstuelt/ Overganger (inngangen) knytter by-og landskapsrom sammen. Overganger krever en nyorientering i forhold til endrete betingelser. Mennesker vil derfor ha økt oppmerksomhet i overganger, og det er potensial for inngrep og arkitektonisk handling. I forbindelse med landskaps- og byrom kan det være retningsendringer, plassrom/møtesteder, innganger, med mer. Inne/ute/ Adkomsten til en bygning er en meget viktig overgangssone. Gjennom utformingen, plassering av terskler og visuelle forbindelser uttrykkes husets funksjon, betydning og åpenhet. Overgangen er avgjørende for å gi trygghet, orientering og lesbarhet. Adkomsten knytter den offentlige (by)veven sammen med den interne funksjonen, og begynner derfor konseptuelt og fysisk i det offentlige rom. Plassering og oppfattelsen av terskelen (ikke nødvendigvis dørterskelen) er av avgjørende betydning og bestemmer åpenheten til prosjektet. Portiko som frittstående bygning eller forhall er eksempler på aktiv bruk av overgangssoner og bevisst plassering av ”terskelen” i forhold til det offentlige. Gjenkjennbarhet av motiver og symboler/referanser er viktige elementer i forbindelsen med den overgangssonen.

del 2 diskusjoner

Chichu Art Museum, Naoshima Island, Japan | Tadao Ando Foto: Sunniva Huus Nordbø

Klimasoner/ Utfordringer med hensyn til energibruken har ført til forskjellige tilnærminger til energibesparende byggeri. Passivhustankegangen tar utgangspunkt i et kontrollert og stabilt inneklima (i en velisolert bygningskropp). Samtidig finnes det byggeri som tar utgangspunkt i klimatiske overgangssoner med årstidsvariasjoner og muligheter for en større variasjon av temperatur og andre klimafaktorer. Dette inviterer også til en periodisk elastisitet, og er etter vår mening et interessant potensial både i forhold til klimatiske overganger (buffersoner) og overgang mellom inne/ute. Romlige sekvenser/ Romlige overganger blir ofte definert gjennom rommenes funksjon, og utformingen av overgangen kan bidra til lesbarheten og opplevelsen av funksjonen. Det banale eksemplet på dette er en åpen versus en lukket dør. Men arkitekturens repertoar er langt større, visuell kontakt, høyde på vegg og åpning, dagslys, terskel, med mer. En interessant referanse er Rolex Learning Center i Lausanne (SANAA) med romlige sekvenser hvor gulvets nivåer/plastisitet og elevasjon er romdannende. Overgangene blir dermed mer flytende enn ved avgrensing gjennom fysiske romelementer. Møtet med grunnen/ Vi vil trekke frem dette punktet fordi vi i den senere tid har sett at det kontekstuelle ofte betraktes som noe overordnet. Møtet med den lokale situasjonen gjennom grunnmur, søyler eller lignende er dog et viktig element i prosjektets helhet. Laster føres til fundamentet, bygningstekniske problemer løses, men det skal også reflekteres over tilpasning til eksisterende topografi, flora med mer. Prosjektet skal forankres! Sammenføyninger/ Sammenføyninger mellom bygningsmoduler og elementer har en viktig betydning for bygningens uttrykk. Er forbindelsene synlige eller skjulte? Er overgangen utformet som fuge eller møtes materialene direkte?

del 2 diskusjoner

Naoshima Island, Japan Foto: Sunniva Huus Nordbø

Trollstigen utsiktspunkt. Arkitekt: Reiulf Ramstad arkitekter. Foto: Sunniva Huus NordbĂ¸

02/8

Arkitektens redskaper

“

Målsettingen for de fleste prosjekterende arkitekter er å skape fysiske omgivelser i målestokk 1:1. Med få unntak (som ”mockup” 1:1) er prosjekteringsprosesser basert på tegninger, illustrasjoner, beskrivelser og virtuelle eller fysiske modeller som representasjoner for arkitekturverket. En viktig del av arkitekters prosjektering, er å kommunisere og presentere prosjektet sitt til medkonsulenter, til oppdragsgivere og til myndigheter. Dette gjøres i flere omganger, gjennom prosjekteringens ulike faser og ender forhåpentligvis med produksjon av de tegninger og beskrivelser som er nødvendige for produksjonen og bygging. For produksjon/byggefase kreves det selvfølgelig en presisjon som gjør det mulig å omsette representasjonen (modellen eller tegningen) i fysisk form i 1:1. I denne sammenhengen kan det nevnes blant annet hensyn til toleranser, målsetting og bruk av akse/presisjonssystem som viktige deler av tegningsproduksjonen. 13

1 200

1 250

1 200

3 200

1 200

3 230

1 200

3 780

3 440

1 200

2 800

13 310 177

2 270 V - 08 23 x 12

1 108

900 V - 07 9 x 21

inntrukket vindu

2 481

2 250 V - 06 23 x 12

inntrukket vindu

2 018

1 200 V - 05 12 x 12

906

inntrukket vindu

800

504

830

1 200 2 805

Bh. 0

10 x 21 V - 04 1 000

10 x 21 D - 08

trapp 72

628

2 675

148

1 557

ben itte S 1 675

vele

Sky

10 x 8 V - 02 1 000

8x8 V - 03 800

323

Svalgang 10 018 12,4 m

1 220 4 127

5 D

3 336

4 C

2 406

1 200

8 x 16 V - 01 800 127

Bh. 1 300

Overbygd terrasse 14,2 m

1 200

1 450

2 070

vindusveg

1 200

6 650

212

1 587

Arkitekter: Fredrikke Finne Seip og Kari R. Vikan

04 14

Bh. 0

30 x 24 V - 11 3 000

198

1 600

1 x2

20 x 24 D - 03 2 000

329

10 x 24 V - 10 970

233

00 13

Bh. 0

V - 12 14 x 12

Bh. 900

f vindusveg

Vi er klar over at det finnes mange andre tilnærminger til både prosjektering og produksjon av byggverk. Samtidig tror vi at bruken av tradisjonelle projeksjonstegninger og forståelse av dem uansett vil gi et stort utbytte i utdanningen. Digitale verktøy spiller en større og større rolle i prosjekteringen og produksjon av bygninger.

1 200

9 x 21 D-01 900

utforing m hylle over vask, i dusj

Bh. 1 300

1 245

Bh. 500

1 200

utforing m hylle over cisterne

ben

Sitte

250

Bad 4,0 m

1 275

Badstu 2,4 m

2 360

7 x 20 D - 07

Soverom 4,5 m

Å kombinere skisser (gjerne målsatt), presise projeksjonstegninger (plan, snitt, fasader, situasjonsplan, i målestokk) og fysiske og digitale modeller, kan ofte være nyttig for å generere sammenhenger mellom forskjellige aspekter ved et prosjekt. Andre verktøy og redskaper som virtuell modellering, beskrivelser, collager, materialprøver og så videre kan supplere dette. Uansett tegnings- eller modelleringsmåte, er hensikten å undersøke og utvikle rom, konstruksjoner og arkitektonisk form.

1 200

k ben Sit1te213

oppb.vegg

8 x 21 D - 05 800 14

1 414

hylle

21 x V - 12 09

Soverom 9,8 m

pbe

trapp

70 20

. 90 0

163

Vindfang 2,8 m

265

arm

usk

d Vin

D - 06 8 x 21

ben

Sitte

2 158

64 73

Stue og kjøkken 31,7 m

pbe

4 190

900

Bh. 509

pbe

100

364

Sko

Det.9

1 019

Gang 11,6 m

enk

Det.8 Sitteb

1 939

600

16 x 13 V - 16

1 000 9 D - 09 Bh. -200 10 x 21

ele

v Sky

Bh. 509

vari

pbe

D - 04 9 x 21

D - 00 9 x 02 21

oppb.vegg

Terrasse 14,3 m

Bh. 0

609

90 6

A Bh. 900

John Berger

Å kunne produsere presise arkitekttegninger er etter vår oppfattelse ikke bare et viktig element i omsetning av arkitektur, men også et viktig element i prosjekteringen – og gjerne allerede i tidligfaser. Presisjon i tegning vil ofte lette overgangen fra skisseringen (idéskisser, konseptskisser, analytisk, fotomontasjer, observasjon…) og en mer strukturert idéverden (diagrammer, programmer, beskrivelser...) til et arkitekturverk.

14 1 200

15 1 200

Every line I draw reforms the figure on the paper, and at the same time it redraws the image in my mind. And what is more, the drawn line redraws the model, because it changes my capacity to perceive.

del 2 diskusjoner

Teknologi: 30% Konstruksjonsprinsipper, materialkunnskap. Teknisk infrastruktur / luft, vann, lys, lyd og varme.

02/9

Fagbeskrivelse

Form og farge: 10% Farger, materialer og arkitektur. Prosjektpresentasjon og grafisk framstilling.

Fra NTNUs studieplan

Aar4465 arkitektur 6/ Arkitektur 6 Faglærer: Uketimer: Tid: Karakter: Læringsmål:

Større bygg i plankontekst Architectural Design of Large Buildings Førsteamanuensis Steffen Wellinger Vår: = 22.5 SP Tid og sted for undervisning kunngjøres på nett Bokstavkarakterer Faget skal gi en grunnleggende innføring i alle sider ved bygningsprosjektering av større bygg basert på et komplekst program.

Studenten skal øves i å integrere alle elementer i en arkitektonisk helhet som omfatter programkrav, tekniske utførelser, arealøkonomiske hensyn, forskriftskrav, energibruk , materialvalg og arkitektonisk form basert på en konseptuell idé. Studenten skal utvikle en metodisk tilnærming hvor problemstillingene studeres gjennom en prosjektoppgave som løper gjenom hele semesteret. Prosjektoppgaven henter sitt program fra byggeoppgaver innen kulturliv, helseog sosialvesen, forskning og undervisning, forvaltning og næringsliv. Prosjektet knyttes normalt til en lokal bysituasjon, og føres fram til forprosjektstadiet. Faglig innhold/ Arkitekturprosjektering med fokus på syntesekunnskap av følgende delaspekter. Byforming: 15% Situasjonsanalyse og situasjonsforståelse. Anvendelse av gitt kontekst. Arkitektonisk formgiving: 45% Program, funksjonalitet, ide og konsept. Bygningens struktur og elementer. Etikk, miljø og ressurs Materialitet, målestokk og skala. Forskrifter, brann og sikkerhet. Prosjekt- og prosjekteringsadministrasjon. Digitale og manuelle prosjekteringsverktøy. Prosjektpresentasjon.

100

del 2 diskusjoner

Læringsmål/ Faget skal gi en grunnleggende innføring i alle sider ved bygningsprosjektering av større bygg basert på et komplekst program. Studenten skal øves i å integrere alle elementer i en arkitektoniske helhet som omfatter programkrav, tekniske utførelser, arealøkonomiske hensyn, forskriftskrav, energibruk , materialvalg og arkitektonisk form - basert på en konseptuell idé. Studenten skal utvikle en metodisk tilnærming hvor problemstillingene studeres gjennom en prosjektoppgave som løper gjennom hele semesteret . Kandidaten skal være i stand til å håndtere komplekse bygninger ved hjelp av digitale verktøy, både i forhold til organisering, geometri og formidling. Kandidaten skal ha en forståelse av digital arbeidsflyt i tverrfaglig byggevirksomhet. Prosjektoppgaven henter sitt program fra byggeoppgaver innen kulturliv, helseog sosialvesen, forskning og undervisning, forvaltning og næringsliv. Prosjektet knyttes normalt til en lokal bysituasjon og føres fram til forprosjektstadiet. I Arkitektur 6 gis studentene et selvstendig ansvar både for for prosjektet og oppfyllelse av læringsmål. den genuine motivasjonen for faget, en åpen innstilling, en holdning til profesjonsetikk og nysgjerrighet er avgjørende faktorer i en selvgenerert prosess. Læringsformer og aktiviteter/ Forelesninger, seminarer og verkstedøvelser, parallelt med studentens kontinuerlige skisse- og utredningsarbeid. Undervisningen vil i stor grad foregå som gruppevis og individuell veiledning med fellesgjennnomgåelser på de ulike stadier av prosjektet. Obligatoriske aktiviteter/ Deloppgaver som inngår i vurderingen av innlevert materiale. Spesielle vilkår/ Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester eller godkjent obligatorisk aktivitet tidligere semester. Krever opptak til studieprogram: Arkitektur (MAAR) Forkunnskapskrav/ Det forutsettes at Arkitektur 1- 5 eller lignende er gjennomført. Kursmateriell/ Kompendium og wiki

del 2 diskusjoner

101

Årets kurs arkitektur 6 / puls / NTNU 2015

Klubbhus Trond IL Foto: Steffen Wellinger & Runa Bjørke

103

03/1

Problemstilling / oppgaven

Puls aktivitetssenter Gjennom menneskets historie har fysisk aktivitet vært en grunnleggende forutsetning for å eksistere. Menneskekroppen er tilpasset bevegelse og aktivitet. De siste 20-30 årene har den vestlige livsstilen med en ubalanse mellom energiinntak og aktivitet ført til en rekke folkehelseutfordringer som diabetes2, fedme og andre sykdommer knyttet til inaktivitet. Spesielt bekymringsverdig er det at denne utviklingen berører mange barn og unge. Ikke bare er det et helseproblem, men det påvirker livskvalitet i stor grad. Fysisk planlegging og bygningsprosjektering har gjennom historien vist at den kan reagere på folkehelseutfordringer som epidemier, forurensing mm. Nå kan vi bidra til en å skape byrom og bygninger som inspirere til møter og (felles) aktivitet. Hver km gått/syklet eller 12 min med moderat fysisk aktivitet bidrar også med 3 kroner i samfunnsøkonomisk gevinst. Summert opp med mange brukere vil dette gi stor effekt (Gevinsten for «nye» gående er mange ganger høyere: 25kr/km). Derfor vil slike tiltak også være svært lønnsomme for felleskapet og det må arbeides for å finne finansieringsmodeller som kan gjennomføre konkrete tiltak. Referanser til «Active Design» og «Designed to Move» gir et utgangspunkt med fokus på tilrettelegging for lavterskel fysisk aktivitet og kunnskapsformidling. PULS skal være en inspirasjon til et aktivt Trondheim, inkludere brede befolkningsgrupper i organisert og uorganisert aktivitet, være et kunnskapssenter og forskningsinstitusjon for «Aktiv Design». Fokuset er ikke idrettslig prestasjon men tilrettelegging og inspirasjon til fysisk og sosial aktivitet. Her skal man kunne gå en tur når det er kaldt, feire barnebursdag, spille badminton eller fotball med noen venner. Et slikt fokus må ta hensyn til universell utforming og kunne tilby mestring for alle befolkningsgrupper. PULS aktivitetssenter skal tilby aktivitetstilbud som strekker seg fra organisert til «drop inn» og «ubevisst» aktivitet – fra utendørs til klimatisert. SIT idrett vil være en stor aktør i PULS samtidig som prosjektet ikke er et «studenthus» og skal inviteres mange befolkningsgrupper. Slik vil området også kunne utnyttes mer effektiv på helårsbasis.

104

del 3 årets kurs

Superkilen, København Foto: Jens Lindhe, via politiken.dk

I et nordisk klima er tilrettelegging for helårsaktivitet i ikke oppvarmede soner et interessant perspektiv som vi ønsker å undersøke. Klimatiske overgangssoner har potensialet til å utvide uteoppholdstid og skape aktive gaterom. Mennesker i aktivitet har potensialet til å etablere møtesteder. Midtbyen trenger slike møtesteder utenom de kommersielle arenaene som finnes i kjøpesentrene. Utover fysisk aktivitet gir beliggenhet, store fleksible arealer og behovet for ikke kommersielle demokratiske rom en interessant plattform for undersøkelser rundt mange arkitektoniske aspekter. Fleksibilitet er opplagt i denne sammenhengen, men også atmosfære og romtypologi mm er interessante aspekter som kan utfordre kjente idrettstypologier. PULS skal være en urban aktivator og et viktig samlingssted i Trondheim.

del 3 årets kurs

105

03/2

Tomt / Leüthenhaven Leüthenhaven er et område i Midtbyen i Trondheim omringet av Trøndelag Teater, Erling Skakkes gate, Sverres gate og Repslagerveita. Området er i dag en parkeringsplass med parkeringskjeller og ligger nær Torvet og kollektivknutepunktet Prinsensgate. Navnet stammer fra J. N. Leüthen, som drev gartneri og frøproduksjon på området fra 1850. Trondheim kommune kjøpte opp eiendommer ved Leüthenhaven fra 1917 (som da bestod av flere eiendommer), og etter andre verdenskrig ble det meste av bebyggelsen revet for å anlegge en rutebilstasjon som ble åpnet i 1955 og som stod ferdig utbygd året etter. Rutebilstasjonen ble nedlagt i 1996 i forbindelse med flyttingen til Trondheim Sentralstasjon, og området har siden fungert som parkeringsplass. Trondheim Kommune planlegger et nytt kontorbygg med kino på Leüthenhaven. Arkitektkonkurransen ble vunnet av Henning Larsen Architects i 2011. Trondheim Kino vil etter et vedtak rett før jul ikke være en del av prosjektet og også administrasjonsbygget er politisk omstridt. Uansett vil cirka halvparten av Leüthenhavnes resterende areal reguleres til park. I grunnlaget for prosjektforslagene fjernes den gamle Rutebilstasjonen. Integrering av parkeringsanlegget under bakken vurderes.

106

del 3 årets kurs

107

03/3

Funksjonsprogram

V IR K S O M H E T SPR O G R A M M E T / Beskriver den overordnede aktiviteten som virksomheten (bedrift, institusjon eller lignende) skal utføre i bygget/ bygningsanlegget.

Nettoarealene ganges med en brutto-nettofaktor for å oppnå prosjektets bruttoareal. Et romprogram er et dynamisk dokument som skal forandres og reflekteres over gjennom hele prosjekteringsfasen.

F U N K S J ONSPR OG RAMMET/ Beskriver krav til de fremtidige fysiske omgivelser slik at brukeren får utført sin virksomhet. En funksjonsanalyse ligger til grunn for funksjons- og romprogrammet. Det beskrives blant annet romfunksjonen, sammenhenger mellom rom, sambrukspotensialet (tidsaspektet), viktig utstyr og andre elementer som påvirker de fysiske rammene. Utomhus skal inngå i funksjonsprogrammet.

MILJØPROGRAM/ Kravene og målsettingen til miljø, ressurs, energi og materialbruk beskrives i miljøprogrammet. Krav til klimatisering, vannforbruk og merking av byggematerialer inngår. Miljøprogrammet utarbeides i sammenheng med intensjonsbeskrivelsen.

R O M P R OGRAMMET/ Areal-, dagslys-, høyde- og klimatiseringskrav for de enkelte programelementene er beskrevet i romprogrammet. Poster beskriver et arealbehov og ikke en romlig avgrensing. Enkelte poster kan kombineres og overlappes (sambruk). Et romprogram fremstilles gjerne i tabellform. Oppgitte arealer er nødvendige arealer for funksjonen (altså netto).

AREALBEGREPER: NETTOAREAL/PROGRAMMERT AREAL / Nødvendig arealbehov for funksjonen (ikke nødvendig knyttet til rom). BRUTTOAREAL/ Totalareal for bygningen som er sammensatt av nettoareal, vegger, sirkulasjonsareal og tilleggsareal (evt tekniske rom). Arealene oppgitt i funksjonsprogrammet er brutto.

TEKNISK PROGRAM/ Et teknisk program beskriver krav til tekniske anlegg som VVS, elektro, VA med mer. Omfang og detaljering er avhengig av kompleksiteten i prosjektet. I enklere prosjekter inngår teknisk program i romprogrammet.

BRUTTONETTOFAKTOR/ Med en erfaringsbasert BN-faktor kan man raskt bestemme prosjektets totalareal ut fra det programmerte nettoarealet. BN-faktor brukes også som verktøy for å sammenligne alternative forslag i forhold til effektivitet og økonomi. Det er ønskelig med en BN-faktor som står i forhold til prosjektets arkitektoniske målsettinger, ikke nødvendigvis den lavest mulige. For utdypende arealdefinisjoner se også NS 3940

Illustrasjon: Designed To Move, via blakehagen.com

108

del 3 årets kurs

109

Program/

B/ Garderober

FUNKSJONSPROGRAM

/ Garderober / Badstuanlegg

U/ Utomhus 3000 m2 A/ Aktivitetsflater 6000 m2 B/ Garderober 900 m2 C/ Adkomst/ Formidling/ Utstyr 1200 m2 D/ Servering 300 m2 E/ Administrasjon 750 m2 F/ Tekniske arealer (konseptavhengig) ca 500 m2

/ Adkomst / Rådgiving / Utstyrsbutikk / Utlånssentral / Formidling / tribune / Verksted(er)

Alle arealer er ca. bruttoarealer. Arealene må diskuteres og tilpasses i forhold til valgt konsept med mer. Et detaljert romprogram med opplysninger om dagslysbehov, klimasoner, høyder med mer, vil bli gitt etter startboxperioden.

/ Cafè/ bar / Sitteplasser / Kjøkken / Lager

FUNKSJONSBESKRIVELSE klimasoner, høyder, med mer, vil bli gitt etter startboxperioden.

U/ UTOMHUS / Hovedadkomst / Aktivitetsflater / Lekeinstallasjoner / HC parkering min 6 plasser / Sykkelparkering for min 100 sykler - bysykkelstasjon / Uteservering, overdekning vurderes. / Skjermet vareadkomst

A/ Aktivitetsflater / Diverse aktivitetsflater konseptavhengig / Garderober / Badstuanlegg

110

del 3 årets kurs

C/ Adkomst/ Formidling/ Utstyr

D Servering

E/ Administrasjon / Kontorer Idrettsforbundet / Kontorer SIT / Administrasjon PULS

F/ Tekniske arealer / Nødvendig tekniske arealer (hovedtavle, fjernvarme, vaskesentral) Areal og plassering av ventilasjonsrom vil være avhengig av valgt ventilasjonssprinsipp og diskuteres prosjekttilpasset. / Varmepumpe til isproduksjon / Lager / Varemottak / Kjølt søppelrom / Søppel(suganlegg) + Eventuelle konseptbaserte tilleggsfunksjoner

del 3 årets kurs

111

03/4

Blogg og wiki

Bruken av webbaserte formidlingsverktøy gir oss muligheten til å vise frem studentenes og arkitektskolens virke til et bredere publikum enn kun gjennom utstillinger og trykksaker. Et annet viktig element er en lettere og mer dynamisk kommunikasjon mellom deltakerne i kurset. I blogg og wiki kan mange studenter, lærere og eksterne på en enkel måte bidra med innhold og diskusjoner. I fellesskap håper vi at vi kan bygge opp et nettsted som kan få relevans ut over selve kurset Ark 6, og fungere både som arkiv og oppslagsverk.

Foto blogg

Den dagsaktuelle informasjonen legges ut på www.ark6.no mens på ark6:wiki legges innhold, verktøy, oppgaver, med mer. Vi mener at det er viktig å gjøre også studentprosjekter under arbeid offentlig tilgjengelig. Likevel finnes det mulighet for opprettelse av ”private” webrom på ark6:wiki. Det vil finnes flere terminaler med tilgang til ark6.no på sentrale punkter i fakultetets fellesarealer. Det oppfordres til å etablere og teste ut egne former for kommunikasjon gjennom wiki. Kom gjerne med innspill, lenker og andre bidrag.

Hold deg oppdatert via bloggen på www.ark6.no. Les om innhold, verktøy, oppgaver med mer på ark6.WIKI

112

del 3 årets kurs

113

03/5

Studenter M e d fo r beh o ld o m feil

A gas øs t er, Bjø rg A ksn es, Margunn A sp l i n, Fredrik B arstad, Bendik Andre B erg, B endik To bias B j urul f, Ingr id Ker st in B on gard, Madeleine Re f ve m B ukve, To rd C arl s on, Erik Hjelle Du e, Ebba Karoline Ekkerhaugen, Krist in S F al ken haug, Ane Nordby F i kkan , Mads Eivind F orb erg sko g, Vegard F orb ord, Kr ist in Munke by G i l b erg, Unn V ilde G l enthø j, Jo akim Aleksa n de r G ri msga ard, Guro G ul ow sen, Hanne H aatvei t , Knut St env ik H au ge, Kr ist offer Olsen H emsta d, Kar ine H en ri ks en, Knut Mag nu s H H ol mes t r and, Jan Fredri k H ol th e, Oda Siv esind H øi myr, Er lend Kjo sar Johan sen, Chr ist offer B K l even , Jako b L ab ugt, Jonat han Z L erfal d , Julie Lundeby L etnes, Ida Lise L u n d , Karen Therese L u ra, Egil Jarell Mars teng , Ty ra Mat hilde Mathi sen, Mor t en

114

M oa , M a ri a n n e L o n a M ysk j a , Ha n s Ola v L a n g b a lle M ørk , K ri st i n Pre s t e r u d Ni l se n , Ce c i l i e L a n g m o e n Norde ru d, A n n ik a M o la n d O rm h a u g, K ri stia n P a l l i n , K ri st i n P a u l se n , L i v Ly b æ k P re st ru d , He l g e Ve g a rd P rofors, S ve n N ik la s Re l l i n g, J ørge n Te lle f s e n Rol f se n , A m u n d M ik a ls e n Rol st a d, E l i se S le t t a Ru u s, Tobi a s S a n dbe rg, A l i c e L ø d e m e l S a n dvi n , S i l j e S k j e l t orp, Tri n e M a t h e a S k å rda l sm o, E ir ik S l å t t sve e n , K ri s t in e B e a t e S ol e m , P e r K ri s t ia n S t e n sa a s, M a ri a n n S t ra n d, E i ri k S u n dqu i st , M a tild e S vi n dl a n d, O da Tu v S æt h e r, A n dre a R e in lu n d Th e st e se n , S of ie B ro g a a rd Trol l vi k , S i m e n Eid e Va a gl a n d, M a rt h e Ve va t n e , M a rt i n An d re V i k , M a ri e S æb ø V i l l a n ge r, E l i se Sh u m e i We i bye , A n dre a s J u u l W i de n gre n , E l s e An n e Yt re h u s, Hå va rd G lo p p e n Yt t e rst a d, E l i se G a a re

del 3 årets kurs

Prada flagship store, Tokyo. Arkitekt: Herzog and de Meuron. Foto fra Sunniva SPINN ark6 Foto: Vold 2012 Huus

03/6

Lærerteam

Arkitektur/ Steffen We l l i n g e r førsteamanuensis, fagansvarlig / we l l i nge @ nt nu.no Fredri k Pe tte r s s o n phd , fa glæ rer / fre d r i k .p e t t e r s so n @ n t n u .n o Luca Fi n o c c h i a r o førstea m an u en s is , fa g l ære r / l u c a .f i n o c c h i a ro @ nt nu.no Sunni va Hu u s N o r d b ø vitenskapelig assistent, faglærer / sunni va .huus@ ntnu.no Si l j e Str ø m S o l b e r g Sin tef b yggfor s k , fa g l ære r / si l j e .s o l b e r g @ s i n t e f.no O l e Jør g en Br y n førstea m an u en s is , fa g l ære r / o l e j o r g e n .b r y n @ n t nu.no B endi k M a n u m professor, faglæ rer / b e n d i k .ma n u m @ n t n u .n o Si ri M er eth e Ba k k en faglæ re r / s ir i. m . b ak k e n @ n t n u .n o

116

Læringscoacher/ Mat hia s Midbøe læ r ings coach / m athi am i @s tud. ntnu. no Ane tte Helsta d læ r ings coach / anette. hel s tad@gm ai l . com Mari E r tså s Øver li læ r ings coach / m ari . oeverl i @gm ai l . com

Form og farge/

Mikal Skodjer eite DAK / s kodj erei ten@gm ai l . com

Jostei n K i r k e r u d førsteamanuensis, aspektansvarlig / j o st e in.ki rke rud@ntnu.no

Ola Myr set DAK / ol am yrs et@hotm ai l . com

del 3 årets kurs

Verktøy arkitektur 6 / puls / NTNU 2015

118

Trollstigen besøkssenter. Arkitekt: Reiulf Ramstad arkitekter Foto: Sunniva Huus Nordbø

04/1

Bruksanvisning startbox Startboxen skal gi en introduksjon til viktige aspekter ved prosjekteringen. Det forutsetter at man ikke går alt for mye i dybden og holder riktig abstraksjonsnivå. Startboxen gir en plattform for prosjekteringen, men trenger ikke å være førende. Struktureringen av arbeidet skal ikke være til hinder for improvisasjon og kreative innspill, men sikrer et helhetlig perspektiv og en relevant prosess. Struktur/ Startboxen er delt opp i tre hoveddeler. Avhengig av kunnskap, interesse og prosjektets egenart kan det sorteres forskjellige oppgaver/øvelser under de tre overskriftene: Intensjon / Premiss / Impuls. Bruk/ Startboxen skal brukes som struktur/sjekkliste i oppstarten av prosjekteringsprosessen. Temaer for premiss/intensjon/impuls kan variere for hvert prosjekt. Det skal lages en tidsplan som gir rom for alle tema, men med hovedfokus på impuls. I løpet av startboxen skal det også avklares fordypningsemner for videre prosjektering. Tidsplanen/ I oversikten over strukturen av startboxen er det oppgitt en prosentvis fordeling mellom intensjon 30%, premiss 30% og impuls 40%. Dette er ment som en pekepinn, viktig i denne sammenhengen er at man er innom alle hovedtemaene, dog med et overordnet perspektiv. Oppsummeringen/ Startboxen avsluttes med refleksjon og diskusjon av minimum to alternative prosjekter. Overordnet skal alle aspekter diskuteres og settes i en sammenheng (syntese). Vi har valgt å spørre om to alternativer for å gi frihet til ikke å måtte konkludere, men heller undersøke. Krav til startboxprosjekt: 01 Kort redegjørelse av intensjon og verdigrunnlag 02 Kort beskrivelse av premissene 03 Skisseprosjektet dokumentert gjennom komplett tegningssett i skala (situasjonsplan, plan, snitt, fasader), skjemanivå, modell, illustrasjoner (fra impuls)

Foto: Sunniva Huus Nordbø

Intensjon 30%

Premiss 30%

Impuls 40%

- Referanser - Verdigrunnlag (personlig og oppdragsgivers) - Miljøprogram - Arkitektoniske intensjoner - Litteratur - Intensjonsbeskrivelse

- Myndighetskrav - Klimadata - Arealplaner - Programgrunnlag

- Skisserende programanalyse - Arkitrip 1, 2, 3 & 4 - Situasjonsforståelse - Funksjonslogistikk

Et startboxdokument er en god introduksjon til et prosjekt og kan med fordel også brukes som informasjonsplattform til medarbeidere (her gruppen) og eksterne aktører (her veiledere).

120

del 4 verktøy

workshops Workshopformatet er noe vi arkitekter kjenner godt til. Å jobbe effektivt og kreativt kan ofte være svært forløsende, i en ellers kompleks oppgave. Startbox` impulsdel oppfordrer til å jobbe nettopp på denne måten. Se alle mulighetene uten å fokusere på begrensningene.

1 2 3 4 Foto fra SPINN ark6 2012

122

5 6

WE ARE YOU

SNAKKER

SYKKEL www.weareyou.se

/ Mapping av interessante funksjoner i bykjernen som kan knyttes opp mot en spennende sykkeltur

/ I Ark 6 2012 prosjekterte studentene sykkelsenter på to tomter i Trondheim sentrum. Det svenske arkitektnettverket We Are You holdt en igangsetterworkshop med studentene, hvor det ble satt fokus på å se alle mulighetene som ligger i byen, samt hva en sykkel egentlig er og kan være, for alle typer mennesker.

124

04/2

Skisserende programanalyse

Mange avgjørende premisser for et byggeprosjekt legges i programmeringsfasen. Arkitekturprofesjonen har i den siste tiden mistet ”grepet” om denne tidligfasen i prosjektering. Manglende helhetstankegang og en oppdeling av prosjekteringsprosesser med motstridende interesser kan sees som et resultat av dette. Om den aktuelle tilnærmingen til programprosesser hadde ført til bedre prosjekter hadde fraværet av vår profesjon ikke vært betenkelig. Vi tror i stedet at fokuset i denne tidligfasen rettes for mye mot rasjonelle og strømlinjeformete prosesser. Kreative prosesser som kan tilføre nyskaping og problemløsninger på mange nivå er undervurdert. Vi ønsker å få frem en mer kreativ tilnærming til programmering. Vi ønsker å bruke et av arkitektens viktigste verktøy, nemlig skisse-redskapet, til å generere ideer som viktige innspill til problemstillingen. Viktige overordnete funksjoner skal belyses gjennom komparative skisser over muligheter, som vil kunne gi nye innspill som omsettes i et mer tradisjonelt programdokument etter hvert. Til denne oppgaven skal skisserende programanalyse brukes som metode. Skisserende programanalyse er en måte å undersøke en problemstillings løsningsmuligheter på. Man anvender arkitektens vante arbeidsmetode hvor forskjellige løsningsmodeller sammenstilles og sammenlignes. I vanlig praksis vil man stoppe en slik prosess når man har funnet den første optimale løsningen på problemstillingen. Skisserende programanalyse tar utgangspunkt i denne praksisen men adskiller seg ved den systematiske belysningen av mulighetene for å gi problemstillingen form. Arbeidsformen gjør det mulig å lage en idékatalog over forskjellige løsningsmuligheter (fremtidens universitet sbi: 2003). Skisserende programanalyse kan brukes i flere faser og gjennom skalasprang i mange sammenhenger i et prosjekt. Selve uttrykket ”skisserende programanalyse” er en oversettelse av det nederlandske ”ontwerpend onderzoek”, som er tittelen på en artikkel til Taeke de Jong ved Universitetet i Delft 1992 hvor han beskriver bruken av skissering i en metodisk undersøkelse.

126

del 4 verktøy

Fra “Fremtidens universitet” sbi 2003.

del 4 verktøy

127

Skissene kan diskuteres i grupper, men skal utføres individuelt. Temaer for en skissemessig utredning trekkes ut av funksjonsprogrammet. I sammenhengen med Gnist vil det være: / uteaktivitet med klimaskjerming og overgang offentlig rom / komme til (inne og ute) / aktivitetsflater individ / gruppe

(merk at terskelen for å oppsøke slike anlegg er mye høyere for enkeltindivider enn for grupper)

/ flerbruk, kultur , offentlig samlingsrom / arbeidsplasser / cafè (-område) / evt. tilleggsprogram Alle temaer skal bearbeides. Skissene skal kunne sammenstilles i en utstilling/ plansje eller lignende. overordnet mål/konsept Veksthus som veiledende prinsipp:

-en plass å møtes, uavhengig av alder, kultur og tilstand -gjennom omgivelsene gir bedre livskvalitet og helse for beboere og naboer -arena for mestring og egenverd -bærekraftig utvikling - plussenergi

MESTRING BÆREKRAFT

MØTEPLASSER

PRIVAT/OFFENTLIG

POSITIVE OMGIVELSER

Istanbul Technical University Skisse: Halvard Heskestad Waage 7

128

del 4 verktøy

Istanbul Technical University Foto: Ingrid Marie Martinsen.

04/3

1-2-3 Metoden

Metode for opplevelse og bevisstgjøring av arkitektur og steder. I startbox:ARK6 bruker vi 1-2-3-metoden utviklet av Prof. Emerita Birgit Cold som verktøy for tomtevurderingen. Metoden kan også brukes til vurdering/ evalueringen av bygninger. Vedlagt tekst er forfattet av Birgit Cold og gir en introduksjon til 1-2-3- metoden.

Skisse - kanal i Chioggia Alle skisser : Birgit Cold

”Vi har utviklet en metode til hjelp for formidling og bevisstgjøring av opplevelse og vurdering av arkitektur og steder. Vi har tidligere brukt metoden på ekskursjoner. Det er i stor utstrekning synssansen vi bruker når vi skal formidle inntrykk av arkitektur. Vi må imidlertid være klar over at alle sanser inngår i totalopplevelsen av et sted. Lyden av stemmer eller trafikk, lukten av tjære eller plastikk, den taktile opplevelsen av å ta på et håndtak, la hånden glide langs et gelender, gå på toppete brustein eller lene seg mot en vegg. Kinetikk med bevegelsen fra et rom til et annet, løpe over en flate, skride ned av en trapp eller gå over en bro. Visuelle formidlinger i form av skisser kan også inneholde andre sanseinntrykk som bokstavelig talt leses ut av skissen som f.eks. bølgebrus, biler i fart, materialoverflater og farger, lys og skygge i romsekvenser. Man kan også skrive ned dominerende sanseinntrykk på skissene. Vi kaller denne for 1-2-3 metoden fordi den har følgende tre trinn: 01/ Umiddelbart inntrykk 02/ Arkitektonisk iakttakelse, analyse 03/ Arkitekturkritikk, vurdering – syntese 01/ Umiddelbart inntrykk Det umiddelbare inntrykk av bygget eller stedet nedtegnes i form av hurtige skisser og en semantisk miljøbeskrivelse: SMB (se ark6:wiki), som er et hjelpemiddel til å sette ord på opplevelsen, formidle den til andre og diskutere den (se ark6:wiki). Her er det tale om et direkte helhetsinntrykk, ikke for-

130

del 4 verktøy

131

dypning i deler eller detaljer. Skissene er først og fremst til bruk for deg selv, for å trene en helhetsoppfattelse og formidle den slik at du og andre kan “se” hva du opplevde som første inntrykk. Forsyn skissene med notater om opplevelser du har vanskelig ved å få frem på skissen. Sett alltid navn og dato på skissene. 02/ Arkitektonisk iakttakelse, analyse Vi har også bruk for en nærmere fordypning eller en arkitektonisk iakttakelse for å forstå bygget og stedet bedre. En slik fordypning er et ledd i en profesjonalisering av deg som analytiker og “arkitektur iakttaker”. Iakttakelsen består i å se nøye både på virkeligheten og kart og planer, slik at man er i stand til å analysere bygget eller stedet i skisser og notater. En måte å foreta en arkitektonisk iakttakelse på er å gå hierarkisk til verks, og studere følgende tre nivåer:

03/ Arkitekturkritikk, vurdering – syntese Arkitekturkritikken er en sammenfatning og konklusjon av punkt 1 det umiddelbare inntrykk, og punkt 2 den arkitektoniske iakttakelsen. Arkitekturkritikken er en vurdering og dermed et supplement til beskrivelse, planer og kart som finnes av byggverket eller stedet. Derfor er det viktig at kritikken ikke blir et gjentak av beskrivelsen. Kritikken kanNTNU være en sammenstilling av utvalgte skisser 2008 og kommentarer som inneholder en samlet vurdering.Denne behøver ikke å være lang. Det er ikke en riktig måte å bruke denne 1-2-3-metoden på. Dere må selv Birgit tegne og skrive dere frem til den måtenCold som passer.

Stedsstudier

A - dominerende trekk, f.eks. tette bydannelser, landskap, landemerker, silhuetter, fonn og masse i forhold til omgivelsene. B - strukturer, ordensprinsipper, f.eks. type struktur som lineær- sirkel- punkt eller sammensatt struktur, akser, symmetri, repetisjoner, rytmer, åpent-lukket. C - særtrekk, egenskaper som skiller dette arkitekturverk eller sted fra andre, f.eks. en spesiell form, plass, farge, materialer, detaljer, ornamenter. I noen tilfeller vil de dominerende trekk være strukturen, og kanskje de også er særtrekket, slik at disse tre nivåer vokser sammen til ett. Alternativ angrepsvinkel: En annen angrepsvinkel er å bestemme seg for å studere eller analysere egenskaper som er spesielle for dette arkitekturverk eller sted, som f.eks: / byggets forhold til omgivelsene i størrelse, form, karakter med farger og materialer, dets mening (symbolverdi) og anvendelse med adkomst og grad av offentlighet/privathet. / spesielle egenskaper som f.eks. angår adkomst, tilgjengelighet, orien tering eller rommets innretning, beplantning, eller lyset. Valg av angrepsvinkel bestemmes ut fra hva som er særlig interessant ved arkitekturverket eller det som dere som formgivere er spesielt opptatte av og har særlig nytte av å bli kjent med. Den arkitektoniske iakttakelse krever en formidling i form av skisser, tegninger eller fotografier, og notater som kan gjøres på skissene. Det er altså ikke tale om å lage en lang skriftlig avhandling.

Skisse av Birgit Cold

132

del 4 verktøy

133

04/4

Noen andre verktøy / teknikker

Arkitektur er en bundet kunstart. Kreative prosesser må forholde seg til dette og kan i sin anvendelse ikke være løsrevet fra kontekst eller problemstilling. Kreative teknikker har derfor som mål å generere ideer som senere kan evalueres og anvendes i prosjekteringen. Resultatene skiller seg fra tilfeldige innfall. Her kommer vi tilbake til tilnærmingen til prosjektering. Altså at man kan velge ut, evaluere, strukturere og anvende ideene som kommer gjennom egne kreative prosesser eller eksterne innspill. Den amerikanske psykologen Joy Paul Guilford skiller mellom konvergent tenking (tydelig oppgavestilling – én løsning) og divergent tenking (uklar problemstilling med flere løsningsmuligheter). Arkitektoniske problemstillinger befinner seg i hovedsak i områder med divergent tenking. Fem kreative elementer (Guilford: 1950): / Flyt – rask strøm av ideer / Fleksibilitet – endre retning / Originalitet – nytt og annerledes / Være åpen – ”se” med fantasi / Utholdenhet – prøve mange dører Også hos Guilford ser vi en tilnærming til prosjektering med “fremprovosering og oppdagelse av flaks” (“Architecture is sheer luck - luck can be taught”) i kreative prosesser. Det finnes en rekke kreative teknikker som både kan skape nye tilnærminger til en problemstiling, samt strukturere og kanalisere ideer. Kreative teknikker kan kategoriseres i: / Intuitive metoder som tar i bruk assosiasjoner og assosiasjonskjeder (individuell eller gruppe). For eksempel brainstorming. / Diskursive metoder som er mer systematisk og trinnvis. For eksempel ”morfologisk analyse” som er mer matrixbasert. / Kombinasjonsmetoder som forener intuitive og diskursive metoder. For eksempel 1-2-3-metoden eller 6 tenkehatter (se nedenfor).

134

del 4 verktøy

Foto: Fredrikke Finne Seip

Noen eksempler på teknikker anvendt i arkitekturprosjektering: Skissemodellering i ulik skala/ Skissemodellering gir et raskt inntrykk av helheten. Samtidig tillater formen, materialbruken og skalaen muligheten for kreative innskytelser. Skissemodellering og modeller generelt er (fremdeles) meget gode kommunikasjonsverktøy og anbefales brukt gjennom hele prosessen. Skissemodellering kan være et viktig verktøy for å undersøke sammenhengen mellom arkitektur og kontekst, utforske form, gjøre romlige studier, undersøke konstruksjon eller lysinnslipp, med mer. Bevisste og ubevisste sammenhenger og kvaliteter blir synliggjort. Skissemodellering kan omfatte alle målestokker og abstraksjonsnivåer. Parametric design/ Parametric design tar utgangspunkt i en interaksjon av noen få eller flere parametre med variabler som så settes inn i en arkitektonisk sammenheng. Parametrene kan være kontekst- og funksjonsavhengig, og skiller seg i så måte ikke fra tradisjonelle tilnærminger. Gjennom datamodeller kan det nå utføres

del 4 verktøy

135

kombinasjoner av en rekke parametre som er komplekse, enten i form eller i konstruksjon. Dette kan generere kreative innspill, men trenger som andre kreative teknikker en evaluering og bearbeidelse. Cecil Balmonds samarbeid med meget gode formgivere illustrerer dette samspillet mellom parametergenererte innspill og arkitektonisk vurdering. 1-2-3 Metoden/ Denne metoden kan lett modifisert også anvendes som prosjekteringsverktøy: 01/ umiddelbare innfall 02/ analytisk tilnærming 03/ syntese Referansestudier/befaringer/ Alle studier og opplevelser av arkitektur utvider den personlige referanseverden. Befaringer, digitale og analoge referansestudier er viktige leverandører av innspill og erfaringer til en prosjekterende arkitekt. Ut over emosjonelle og umiddelbare inntrykk er det viktig å forstå prinsippene (og ikke bildene) av referansebygget. En slik reflektert tilnærming gjør det lettere å bruke referansen i egen prosess uten å gå i ”forbildefellen”. Referansene trenger ikke nødvendigvis være tematisk knyttet til den aktuelle oppgaven, relevansen kan komme gjennom andre aspekter, og erfaringen kan legges i ”arkivet”.

Ökopop. Arkitekt: Die Baupiloten. www.baupiloten.com

Spill/ Spill kan benyttes både i forhold til medvirkningsprosesser og ide generering (egenproduserte referanser) . Enkle oppsett til sosiale brettspill som ”gamegame” (http://gamegame.blogs.com/) kan brukes til å lage scenarioer og grunnleggende konsepter. I medvirkningssammenhenger brukes ledete prosesser som planspill eller lignende for å engasjere brukerne og i planleggingen. Planleggerne og dermed spesialistene bruker sin fagkunnskap til å lede prosessene og fortolke resultatene. En interessant tilnærming finner vi hos studentorganisasjonen Baupiloten (www.baupiloten.com) som bruker planspill i forhold til barn og diverse prosjekter i Berlin. I Hamar er medvirkningsprosessen i planleggingen av Stortorget ennå mer åpen og her benytter man seg både av nettsider , sosiale medier og telefonapper som kilde til medvirkning og idegenerator. (www,dreamhamar.org)

Generelle teknikker: Mindmapping/ Mindmaps, eller tankekart), tar utgangspunkt i hjernens måte å arbeide på. Tankekart er en nedtegning av tanker, og gir idéer og innspill et hierarki samtidig som den kan avdekke sammenhenger på en grafisk lett tilgjengelig måte. Mindmaps kan brukes både som personlig notatteknikk, i en

136

del 4 verktøy

Planspill Kotti 3000. Arkitekt: Die Baupiloten. www.baupiloten.com

del 4 verktøy

137

gruppeprosess eller som formidlingsredskap. Teknikken ble popularisert og utviklet av Tony Buzan på 1970-tallet. Les mer om tankekart på: http://en.wikipedia. org/wiki/Mindmaps http://no.wikipedia.org/wiki/Tankekart Scenariotenking/ Scenariotenking som også kalles scenarioplanlegging er en prosess som gir (flere) helhetsbilder av fremtiden. Scenariotenking er per dags dato ikke så mye brukt i bygningsprosjektering men får økende oppmerksomhet i planlegging. Scenariotenking kan være et godt utgangspunkt for å kunne etablere helhetlige tilnærminger i en tidlig fase. Det etableres temaer som kan bli til ledemotiv, og gjør det lettere å etablere hierarkier i prosjektet. Samarbeids- og gruppeprosesser/ Gjennom gruppearbeid kan kreative prosesser tilføres et bredere utvalg av ideer og samtidig kan det lettere etableres en dialektisk evaluering. En kjent gruppeteknikk, en kombinasjonsmetode, er ”seks tenkehatter” til de Bono. Seks tenkehatter/ Tenkingens største problem er forvirring. Vi prøver å gjøre for mye på en gang. Følelser, informasjon, logikk, håp og kreativitet overmanner oss. Det er som å sjonglere med for mange baller (de Bono, E :1999). Parallell tenking tar utgangspunkt i at alle deltakere i en prosess bevisst ser i ”samme retning”, og dermed forsterker hverandres utspill. Med bakgrunn i dette har Edvard de Bono utviklet den velkjente og prøvde ”seks hatter metoden”. Metoden setter parallell tenking i rammer og gir virkemidler til å kommunisere retninger og temaskifte. Flere verktøy og teknikker legges ut på ark:wiki (www.ark6.no)

Foto: Maren Storihle Ødegård

138

del 4 verktøy

139

modell Modellbygging som en viktig del av prosessen underveis

1 2 3 4 5

Foto fra ROTOR ark6 2011

140

141

Referanser/fotnoter Fotnoter/ 1 Hagtvet, B. Ognjenovic, G. (2011) : 32 2 Hagtvet, B. Ognjenovic, G. (2011) : 11 3 Hagtvet, B. Ognjenovic, G. (2011) : 16 Litteratur/ Byggforsk. (2007). Trehus Cainer, Matteo (2007) Investigate, ask, tell, draw, build. 3xn architects Carlsen, Arne , m.flere. (2012). Idea Work Deplazes, Andrea. (2008) Constructing architecture _ materials processes structures Dubberly, Hugh. (2004). How do you design – a compendium of models Farrelly, Lorraine. (2007). The fundamentals of architecture Hagtvet, B. og Ognjenovic, G. (red) (2011). Dannelse - tenkning, modning, refleksjon Larsen, K.E. og Hakonsen, F. (2008). KLEDD I TRE Lawson, Bryan. (2007). How designers think , the design process demystified , fourth edition Lund, Nils-Ole. (2001). Arkitekturteorier siden 1945 Montgomery, Charles. (2013). Happy City SBI . Rum Form Funktion. (2003). Fremtidens universitet. Vidensindsamling og skitserende programanalyse Schelde, Jeanne Rank, New Nordic - arkitektur & identitet (2012) v. Schaick, Leon, (2005). Mastering Architecture Schön, Donald A. (1983). The Reflective Practitioner Shepheard, Paul. (1994). What is architecture Wiseman, Richard. (2004). The luck factor Zumthor, Peter. (2006). Atmospheres http://www.designedtomove.org/en_us/ http://centerforactivedesign.org/ Foto fra Rotor ark6 2011 og Spinn ark6 2012/ Astrid Humerfeldt og Sissel Ellingsen Westvig 142

Havneholmen 48-86, København. Arkitekt: Lundgaard & Tranberg Foto: Sunniva Huus Nordbø

143

Ha et fint semester! Arkitektur 6 / NTNU / 2015

Naoshima fergeterminal. Architect: Sanaa Foto: Sunniva Huus NordbĂ¸

U Kontakt/ Steffen Wellinger: steffen.wellinger@ntnu.no Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU

PULS /