Analyser

Landemerker og offentlig transport

Gateplanet vårt er basert på analyser vi har gjort av kvalitetene fra flere middelalderbyer i Europa. To vi viser her er av hovedgaten i Blandford Forum, England (illustrasjonen over) og av gamlebyen i Dubrovnik, Krotia (til høyre). Mye av gateplanet til Blandford Forum er imidlertidig gjenreist av arkitekter etter en bybrann i 1731. Gateplanet viser derimot at slike kvaliteter ikke trenger å komme av organisk vekst, men at de kan planlegges. Begge hovedgatene leder og åpner kirken gradvis i synsfeltet til den gående. Kirken har en strategisk plassering og fungerer som et landemerke, som videre hjelper den gående med å orientere seg.

I gateplanet til Dubrovnik finnes det mindre, lukkede torg langs hovedveien som egner seg godt som samlepunkter. Det kan fungere som endepunkt for den gående, et statisk og og mer privat område.

Oppsettet av gateplanet påvirker hvordan en som går igjennom hovedgatene oppfatter flere områder ut ifra hva som er synlig og størrelsen på veiene.

1. 2. 3.

Vi følger her hovedveien for en gående/syklende som kommer fra sør-øst retning. Den er ikke mer enn et par hundre meter lang, men gir likevel en følelse av å bevege seg gjennom flere, ulike rom. Siktlinjen strekker seg ikke gjennom hele aksen, men blir naturlig avgrenset av bygningene. Slik skiftes fokuset fra endepunktet og til de små, unike rommene. 1: Ved å forskyve bygningen som står overfor det første krysset ser ikke den gående hele gateløpet, men blir invitert innover av det kuttede hjørnet. Denne bygningen vil være godt egneg for en offentlig/ næringsorientert funksjon, som et hotell, større butikk, bibliotek, etc.

2: Veibredden hjelper med å gi hovedveien sin dominante rolle og retning for bevegelse. Veien som leder opp mot torget, runder seg mot venstre for å gradvis åpne seg opp for den gående. 3: Når krysset åpner seg ligger fokuset allerede mot torget i nord. Bygget som ligger helt oppe til venstre vil fungere som et landemerke for gående fra veien til høyre. Denne bygningen kan også ta på seg en offentlig/næringsorientert funksjon.

1. 2.

Her følger vi den andre hovedveien, som ligger i vestlig/østlig-retning. Denne veien følger flere av de samme prinsippene som den andre veien.

1: Den gående ser tidlig at veien åpner seg opp og forgrener seg i to retninger lenger ned i veien. Disse to retningene åpner seg gradvis opp for den gående, og gir et bedre inntrykk av progresjon. Bygget som splitter veien egner seg også godt for offentlige/næringsorienterte funksjoner. 2: Her vil det lille, lukkede torget være avklart for den gående, dette området egner seg veldig godt som et samlingspunkt. Den gående vil også merke seg at veien strekker seg videre mot venstre til et større og mer aktivt torg. Personen vil også merke seg E.C. Dahl-tårnet ved dette punktet, som fungerer som et klart landemerke for området, og bidrar til stedsgjennkjennelse og tilhørlighet til området.

Muligheter for fremtiden

- Skaper to adskilte områder/torg - Skaper to adskilte områder/torg - Lett å plassere landemerke for stedsgjennk-- Lett plassering av landemerke jennelse for stedsgjennkjennelse - Skaper et stort område/torg - Skaper her et stort torg - Folk som kommer inn fra - Folk som kommer fra undergangen møter på undergangen møter på en vegg en vegg, kan gjøres velkommelig - Skaper her to områder, et torg og en offentlig bakgård - Hvor offentlig og inviterende den er kan fortsatt reguleres - Torget som det står nå beholder sin dominante rolle Bakgården blir nå semi-privat

-Skaper to områder, et torg og en o entlig bakgård - Klart hierarki - Bakgården kan regulere hvor åpen eller inviterende den er - Torget som det står nå beholder sin fokuserte og dominante rolle - Bakgården blir nå semi-privat - Klart hierarki

- Kobler seg på området nord for veien - Kobler seg på området nord for veien - Skaper et torg som krysser om veien - Ut fra tra kken kan dette bli problematisk, - Skaper et torg som krysser veien kan eventuellt løses med en nederlandsk - Trafikken kan løses med et løsning eller ved å erne biltra kken kontinuerlig gangfelt eller ved å fjerne biltrafikken - Beholder skille mellom områdene på hver side av veien - Beholder torgene som de står nå - Skaper en enclosure i torget i sør

- Beholder skillet mellom områdene på hver side av veien - Beholder torgene som de står nå, med at torget i sør har en lukket form

- Vannkanten forblir i våre planer åpen, med aktivitet sentrert rundt de gamle industribyggene. Feltet rundt dora anlegges som del av grøntstrukturen slik at det blir mulig å utnytte området for næring eller fremtidsrettet industri. - Området er preget av en vernesone (blå) som beskytter kvaliteter langs vannkanten.

Referanseliste:

Cullen, G. (1961) The concise townscape . Jallon, B., Napolitano, U. og Boutté, F. (2017) Paris Haussmann. Lynch, K. (1960) The image of the city. Manum, B. (2006) Apartment Layouts and Domestic Life; The Interior Space and its Usability. Doktoravhandling. Arkitekturhøgskolen i Oslo. Sim, D. (2019) Soft city .