Borderline by ARK5-NTNU

Verdens befolkning øker eksponensielt, og flere og flere flytter til byene. Verdens byer vokser og spiser store landområder, og klimautfordringer truer naturressursene på jorda. Befolkningsveksten i Norge er ikke stor, men om en tar hensyn til innvandring i framtida pga klimatrussler og krig, kan folketallet også her øke. Hva gjør vi om småbyene våre må romme millioner? Vi må fortette, ta vare på biomangfoldet og leve mer bærekraftig, sier mange... Men hvordan?

Trondheim har vokst i takt med andre store norske byer de siste 50 år. Dette har resultert i en bebyggelse som flyter mer og mer ut, uten noen definerte grenser på hvor byen slutter. Store natur- og landbruksareal beslaglegges og lange avstander vanskeliggjør for infrastruktur.

Tross stor vekst de siste år, er Trondheims sentrum fortsatt svært lite, selv om det er her alle bydelene samles. Midtbyen er blitt et transportknutepunkt, men også en trafikkork. Det lille urbane området er omkranset av rolige boligstrøk med lav tetthet, noe som kjennetegner mer et utkantstrøk enn en urban “storby”.

I tillegg er sentrumsnære områder omkranset av industri- og plasskrevende virksomheter. Disse industribeltene bidrar til en vag bygrense og utgjør en stor barriere mot nærliggende fjell, natur og fjord. Trondheim møter ikke sjøen, og gir bybefolkningen vanskeligheter med å få kontakt med sin naturskjønnhet og sjøkant.

Men hva om - man snur om på situasjonen? Går det an å skape en by hvor det urbane omkranser sentrum? Slik vil sirkulasjonen skje på “bygrensen”, og byen tvinges til fortetting ved at veksten defineres fra yttergrensene og inn.

Hva om Midtbyen beholder sin rolle som “hovedsentrum”, men avlastes av en urban bygrense som går rundt hele Trondheim. “Sentrumslinja” defineres av en rekke mindre knutepunkt som tjener hver bydel med sine “offentlige urbane ativiteter”. Slik vil alle i Trondheim kunne bo nær sentrum, og samtidig nær naturen. Hver bydel får definert sin identitet med deres knutepunkt sin rolle i bysystemet, hvor alle konstant er en del av sentrum.

Vi setter en byggegrense som bygrense. Innenfor denne skal Trondheim fortettes, men grensen fungerer som et utstrakt sentrumsområde som omkranser hele Trondheim. Her vil aktiviteten i byen eskalere. På andre siden av grensen får den ville naturen overtaket. Slik bevarer man biomangfold i framtida,og gir alle i byen lett tilgjengelighet til naturressurser og friluftsliv i det grønne. Ideelt?

Langs grensen sirkulerer ett nytt kollektivsystem bestående av en høyhastighetsgondol. Denne vil sammen med buss og tog lette tilgjengeligheten i hele byen. Dette vil kunne bidra til å redusere bilbruken og forurensing, samt ta et standpunkt til verdens klimautfordringer ved å senke CO2-utslipp i fremtiden. Vi deler bygrensa inn i fem ulike megastrukturer som knyttes sammen med gondolen. Hver enhet vil dekke de seks ulike bydelers behov for varer, shopping, søppel, aktiviteter og transport, samtidig som det skal være lett å bevege seg til de andre knutepunkts fasiliteter med gondolen eller offentlig gangvei i hver Borderline.

På Lade har den tidligere flystripa fra krigen skapt en dominerende akse i Haakon VII´s gate. Plassvarehandel, industri og lagerindustri har her fått bre seg ut, og skaper en stor barriere mellom Ladestien, fjorden og byen. La oss ta utgangspunkt i denne biten, da dette er en av de udefinerte overganger i Trondheim. Vi skaper en grense her for å definere en allerede eksisterende barriære. Men ved å lette tilgangen til den, og aktiviteten på den, vil folk samles her - og blandes. “A borderline, where we all can mix”.

SKOLER OG BARNEHAGER UNIVERSITET KULTUR BOLIG UTENFOR GRENSA IDRETT OG REKREASJON BOLIG PA GRENSA HANDEL BUSINESS OG SHOPPING BILBASERT HANDEL

P R I N S I P P E R GONDOLEN farer gjennom stripa og har stopp på knutepunktene, samt et ved rekreasjonsområde i tilknyttning til Ladestien. Stoppene har dekkegrense på 400 meter radius.

PARKERINGannlegg er lagt under bakken ved knutepunktene. I fremtidens Trondheim ser vi for oss redusert bilbruk, og derfor en dekning på radius 350 meter. Her kan folk ha månedskort på bil, og leie istedenfor å eie.

GRØNNE ÅRER leder ut til skogen og til byen.

TRAFIKKEN legges under strukturen, og frigjør Haakon VII gate for den tyngste trafikken. Eget system for lastebiler sørger for effektiv varedistribusjon og varelevering til knutepunkt.

AVFALLSANNLEGGET er et effektivt system under hele grensa, og sørger for oppvarming av bygg tilknyttet strukturen

TETTHET. Flystripen omgjort til en aktivitetsåre med to knutepunkter: Universitet, og business- og handelsfelt. Disse områdene har høyest tetthet.

VEINETTET er organisert med en nedre innmatingsvei som leder rett opp til grensa

STRUKTUREN har flere åpninger ut mot skogen, men med sammenhengende elementer som gondolen og gågaten i 2. etasje . Høyden er høyest ved knutepunktene

Vi bygger en by i høyden på en grense som definerer ytterkant på by og land, urbanitet og vill natur.

PLAN KNUTEPUNKT UNIVERSITETSPLASS

SNITT KNUTEPUNKT UNIVERSITET

GRENSETYPOLOGI UNIVERSITET

BYA; ~ 70% BRA: ~ 600%

BYA; ~ 40% BRA: ~ 250%

PLAN BOLIGFELT OG MARKEDSPLASS

SNITT BOLIGFELT OG MARKEDSPLASS

KARRÉ BYA; ~ 50% BRA: ~ 300%

PLAN KNUTEPUNKT BUSINESS OG SHOPPING

SNITT KNUTEPUNKT BUSINESS OG SHOPPING

GRENSETYPOLOGI BUSINESS/HANDEL BYA; ~ 70% BRA: ~ 400%

JOG

GÅ T U R ME D HUNDEN

UTSIKT MOT FJ ORDEN

LDE PLA

M SVØ

BE OB

INNKJØRSEL TIL GRENSA

UTSIK T

GON DOLH O

NS E

NIVÅER

PAR KER ING