Hedda Jernæs, Silje Asbøll, Guro Eek, Olaf Godtland Røe
TRONDHEIM: 2015 Trondheim har ca. 180 000 innbyggere og over 30 000 av disse er studenter. Byen huser NTNU, som dette året fusjoneres med flere høgskoler. Dermed blir NTNU landets største universitet, og det er vedtatt at byens campusområder skal sentraliseres rundt bykjernen og eksisterende campus Gløshaugen.
TRONDHEIM: 2015
Hver sjette Trondhjemmer er student.
Midtbyen Lade
Byåsen
NTNU skryter over sin teknologiske kompetanse, men universitetet når aldri opp blant de beste tekniske univeristetene i verden.
Byens hovedinnfartsårer byr på problemer. Dagens bilbruk gjør disse områdene både luft- og støyforurenset . Elgesetergate er byens ankomståre sørfra, og ligger som en barriere mellom universitetets campusområder på Gløshaugen og St. Olavs sykehus på Øya. Det er enkelt å velge bilen om man skal fra utkanten og til sentrum. Blant annet ved gode parkeringsmuligheter og dårlig kollektivtilbud.
Sluppen
NTNUs campusområder.
Mange av de gode ideene forblir i hodet.
TRONDHEIM: 2065
SeNTRUM
UNIVERSITET
Både byens befolkning og antall studenter er fordoblet.
Byens campusområder er samlet i det sentrumsnære området mellom de eksisterende campusene på Gløshaugen og Øya. Bykjernen beveger seg sørover og vi får en sterk kobling mellom by og universitet.
Trondheim fungerer som et levende forsøkslaboratorium hvor teknologiske nyvinninger og ideer fra universitetet blir testet ut i storskala, i byen.
Modellen for det nye campusområdet vil være åpen og urban. I stedet for et skille mellom by og campus, vil området ha blandete funksjoner som genererer aktivitet gjennom hele døgnet.
NTNUs sterke tekologiske utdannings- og forskningsmiljø er utviklet til et av de beste i verden. Universitetet er svært ettertraktet og viser til fremragende resultater.
FORTETTINGSSTRATEGI: BYBANE Bybane vil være løsningen for å effektivisere kollektivtrafikken i Trondheim. Uavhengig av bil i feltet, vil den kunne holde høy hastighet fra utkantområdene inn mot byen, mens den i sentrum vil holde lavere fart. En bybane er tryggere for fotgjengerne med et forutsigbart spor sammenlignet med buss i sentrum. Banen vil på sikt strekke seg fra Tiller i sør til Ranheim i øst. Matebusser vil forsyne bybanen fra øst og vest, og reisetiden inn til sentrum vil forkortes. Med et effektivt kollektivtilbud, vil priavtbilen bli mindre attraktiv. Den største fortettingen vil skje rundt knutepunkter i banetraséen.
TRONDHEIM: 2065
Trinnvis utbygging av bane og fortetting: Midtbyen Lade
Byåsen
Det er opprettet en bybanelinje langs hovedfartsårene inn til sentrum som forbinder utkantområder og sentrum sammen på en effektiv og miljøvennlig måte. Matebusser frakter mennesker utenfor banerekkevidde til knutepunkter langs hovedfartsårene. I tillegg til et effektiv kollektivtilbud er parkeringplasser i sentrumsnære områder fjernet og privatbilismen er betydelig redusert. 70 km/T 30 KM/T
Sluppen
Trinn 1: sentrumsnære områder
Trinn 2: transformasjonsområder
Trinn 3: utkant
Fortettingsfaser
1
Arealer som i dag står tomme og dermed er klare til å bebygges i nær fremtid.
2
Boligområder som i dag har lav tetthet. For å få til den ønskede utviklingen av området, må disse mindre boligenhetene erstattes av bygg med høyere utnyttelsesgrad, og det bygges opp til 7 e t a s j e r.
Bybane Hovedsykkelvei Viktigste bevegelsesakser
3
2065 + Rene boligområder med lav utnyttelsesgrad, der det blir mer o g m e r a k t u e l t å f o rtette ettersom bykj e r n e n v o k s e r.
Bybanestopp Busstopp Stasjoner for sykler og høyteknologisk fremkomstmiddel
Rekkevidde innenfor ti minutters gange fra bybanestopp.
M 1:4000 M 1:50
Bevegelse i området
Mangfold
Alle funksjonene i området er innenfor gangavstand. Gange og sykkel brukes hovedsaklig for å forflytte seg rundt. Campussykler kan lånes ved egne stasjoner på området.
Studentene ved universitetet har utviklet og produsert et høyteknologisk transportsystem som binder de ulike campusfunksjonene sammen. Disse kan også hentes ut og leveres på stasjoner ved travle punkt på området.
________ ________ ________ GALLERI
TRENINGSSTUDIO
STUDENTVERKSTED ARBEIDSFELLESSKAP
Ve d å f o r s t e r k e n o e n a k s e r p å tvers av Elgesetergate bindes de østre og vestre delene av området bedre sammen.
CAFÈ
Langs disse aksene har bygningene åpne fasader på bakkeplan som legger til rette for aktiviteter som genererer liv i gata.
På campusovmrådene vil flere funksjoner være blandet. I de viktigste bevegelsesaksene vil 1. etasje ha offentlig tilgjengelige funksjoner, og oppover i etasjene vil undevisningsog fakultetsfuksjoner kunne være samlet. Boligbygg, både for studenter og byens øvrige innbyggere, vil ligge rundt på campusområdet.
KNUTEPUNKT: SAMFUNDET
FLFERBRUK Bolig, kultur, utdanning, næring og co-working spaces integreres i knutepunktet.
SHARED SPACE Alle trafikanter tar hensyn til hverandre og holder lav fart. Kollektivtransport med stor kapasitet og tilgjengelighet.
1 2 4
3
LEVENDE BYROM Et mangfold av funksjoner i en kompakt kjernesørger for aktivitet gjennom hele døgnet.
1
FLETTE Store bevegelsesakser bindes sammen rundt aktive og passiare soner.
M 1:2000 M 1:50
1
NYE CAMPUSBYGG
2
BYGÅRDSINFILL
3
TOWNHOUSES
4
GJENOPPLIVING AV GAMLE BYGÅRDER