Lilleby: The Waterscape

Page 1

Lilleby – the waterscape Krabbehus – sørvendt boligtypologi med utsikt mot fjorden

Solskråningen - en varm stein for alle

Torg og handlegate – et intimt bydelssenter

Havna – et energisk møtested mellom bekk og sjø

Blue City – Følg vannet! Trondheim rendyrker identiteten som elveby. En blå tråd går gjennom byen – og setter vann på utstilling som energi, transport, opplevelse og rom. Utnyttelsen av vannressursene er total. Trondheim tar imot mer nedbør – og gir tilsvarende tilbake. STRATEGI 1. Styrke Trondheims identitet som elveby 2. Implementere vann i byforming 3. Åpne opprinnelige bekkeløp 4. Etablere blå sykkelvei og promenade 5. Åpne havneområdet for folk 6. Etablere bydelssenter rundt blå akse

LILLEBY Lilleby har arealressurser like i nærheten av jernbanen, havna og Midtbyen. Dette gjør planområdet til en av byens viktigste ressurser for konsentrert byvekst.

Bolig

Næring

Industri

VANN SOM BYFORMER

Bolig

Næring

Park

Bolig

Idrett

Byen forbereder seg på et våtere klima, og må tenke nytt. Vannet må opp fra bakken og ut i dagen. Med sitt naturlige fall ned mot Ladebekken, egner Lilleby seg utmerket til å vise hvordan en kan håndterer mer nedbør og ekstremvær i fremtiden. Vannet kan implementeres som en ressurs i bydelen i stedet for å gå i gamle og underdimensjonerte rør. Åpne overvannsløsninger gir Lilleby nytt liv. Terreng og utomshusanlegg må formes med tanke på vannets forløp. Det gir folk en økt bevissthet om vannets bevegelse og naturlige kretsløp.

Bolig Bolig

Skole

Vei

VISJON

Industri


H

H

H 20

100

200 m

Plan 1:2000

Konseptsnitt 1:2000

Struktur

Til høyre er fem bilder fra en workshop. Vår plan er inspirert av vannets bevegelse. Resultatet er en tydelig struktur. Vi har regissert byplanen som et elvedelta. Gatene er vannet som slynger seg ned mot havnen – og deler bydelen i ulike soner som får ulikt program.


Hovedstruktur

Adkomstveier

Grøntområder

Bybåten

Sykkelstier

Holdeplasser bybane

Almenning

Bygate

Busstrasé

Gatetyper

Gågate

Lilleby

Pir II

Nyhavna Piren Jernbanen

Ilsvika

Solsiden

Munkegata Dokkparken Olav Tryggv. Bakke kirke Dronngingens Skansen Kalvkinnet Kongens Nidarosdomen Bakklandet

Vannavrenning

Rensepark

Program

Fordrøyning

Fordrøyning

Industri Fordrøyning

Bibliotek Rensepark

Barneskole Ungdomss-

Fordrøyning Dam

Idrett Musikk Bolig

Offentlig

Næring

Miljøtiltak

Rensemetoder

Hvorfor åpne overvannsløsninger?

Byplanstrategi

Vannposter

Lilleby-området har fall mot søkket hvor Ladebakken gikk. Vi foreslår å åpne bekken. Overvannet ledes i renner og kanaler fra boligområdene, offentlige bygg og veier frem til Ladebekken. Derfra renner vannet videre ut i havnebassenget, hvor det også blir brukt til energiproduksjon i et saltkraftverk.

Det finnes mange metoder å rense vann på. Vi bruker i hovedsak åpne løsninger som kan integreres som et positivt element i landskapet.

Harde flater som tak, veier og plasser gir raskere avrenning og dermed større flommer sammenlignet med avrenning fra naturlig terreng.

Vannpostene er uformelle møtesteder hvor mennesker kan møtes.

En rensepark kan for eksempel bestå av en serie fangdammer bygget opp av steinterskler. Dammene tar opp næringsstoffer og partikler i vassdraget. Planter fungerer som et fysisk hinder som reduserer hastigheten på vannet og gir økt sedimentering av jordpartikler.

Ulempene med å lede overvann bort i rør i bakken er at vannet tas ut av det naturlige kretsløpet, vannet som naturelement fjernes fra menneskene. Systemet er følsomt for kapasitetsproblemer ved flom og har liten tilbakehodelse av forurensninger.

Sentralt i byplanstrategien står endring i mobilitet og revitalisering av byrommet. De overdimensjonerte industrigatene må bort. Vi vil ha byplasser som skaper liv og fremmer dialog. Strategien legger til rette for en betydelig økning av antall bosatte og arbeidsplasser. Samtidig bygges det videre på eksisterende kvaliteter og ressurser – og det legges tilrette for energieffektive løsninger.

Ved bilveier kan det brukes en sandfiltergrøft. Det er i prinsippet en vanlig grøft langs veien, der grøftemassene er bygd opp av tilførte sandmasser. Overvannet filtreres ned gjennom sandmassene til underliggende drensledning. Overvannet kan også behandles i et sentralisert åpent filteranlegg/-basseng med samme oppbygging som filtergrøft. Filteranlegget integreres som del av grønstrukturen.

Fordelen med åpne løsninger er at overvannet blir en ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold. Dette gir økt trivsel, økt flomsikkerhet og reduserte utslipp av forurensninger. Dessuten er åpne løsninger rimeligere å bygge og drifte en tradisjonelle lukkede løsninger.

I utbyggingsområdene etableres tiltak for fordrøyning av overvannet. Tiltak for rensing iversettes etter behov før overvannet ledes ut i bekken. Overvann fra trafikkarealer forutsettes behandlet, mens takvann har god kvalitet og ledes direkte til grøntstrukturen. Det åpne anlegget ivaretar to viktige funksjoner; det sikrer bortledning av vannet og fremstår positivt i tørre perioder. Renner, kanaler, dammer og flomveier er nøye tilpasset hverandre og omgivelsene. Terreng, utomhusplan og bygninger er planlagt med tanke på vannets bevegelse.

- Funksjonsblanding og korte avstander til daglige gjøremål muliggjør et liv uten bil - Bydelens identitet og handelstilbud styrkes - Antall boliger og arbeidsplasser økes betydelig - Aktiviteter og offentlige programmer utvikles - Sammenhengen med tilgrensende områder styrkes Bebygd areal: 60.000 kvadratmeter. Utnyttelsesgrad: 120 prosent.

Det er offentlige plasser tilknyttet programmer som styrker byliv og fremmer stedets utvikling. De skaper aktivitet og er møteplasser som fremmer kommunikasjon, innovasjon og læring. Viktige vannposter i vårt prosjekt er smelteverket, Lilleby torg, bekkeplassene, grønnskråningen, vågen ved havnebassenget og andeparken ved Sandstad villabygg.


Høyvann

A

Lavvann

Plan A`


HAVNEOMRÅDET

Havneområdet er et knutepunkt der overvannet fra Lilleby møter sjøen i et naturlig bekkeløp og i en konstruert vannrenne. Det skal være lett å tilnærme seg vannet hele tiden – uavhengig av om det er flo eller fjære. Det er et område som blir brukt av arbeidere og beboere. De mest attraktive stedene mot sør er beabeidet og innbyr til å slå seg ned. Området er også lett tilgjenlig fra sjøveien med båt. Det etableres også en terminal for byens nye båtbuss.

Saltkraftverk

Undervannshus ved lavvann

SALTKRAFTVERK: Saltkraft oppstår ved osmose når ferskvann fra elver møter saltvann, og kan brukes til å skape elektrisitet. Vi utformer kraftverket som et opplevelsessenter, der en kan lære om fornybare energikilder, og se hvordan vann blir til strøm i praksis. Normalvannføring fra Ladebekken er 250 liter per sekund. Det kan gi strøm til omkring 300 boliger i nærmiljøet.

Undervannshus ved høyvann


Vannets kretsløp

Nedbørsnormalen for Trondheim er 850 millimeter for perioden 1961 - 1990. Ifølge en klimaanalyse gjort av Meteorologisk Institutt vil det bli gjennomgående varmere og våtere vær de neste 100 årene, og flomfaren øker:

- Årlig gjennomsnittstemperatur stiger med opp til 2,5 grader - Total årsnedbør øker med 15 - 20 prosent. - Opp mot 50 centimeter økning av havnivået. - Det blir flere mildværsdager om vinteren.

1

Solfanger Tappevann

1

Innertank Yttertank

Ekspansjonskar

Pumpe

Plantene vannes og renser vannet

Filteranlegg

2

Bekk

3

Filter Drenslag Membran

Vei

2

Regnvann Turbin

Vanntank Forsyningslinje

Saltkraftverk

Fundament

Elv

Sjøvann

3

Pumpe

Turbin Sjø


W W W W W W 81

W

71

W W W

F

F

A`

A

F

FELLES TORG: De fem boligkareene henvender seg inn mot et felles sentrum til bruk for alle.

Gater henvender seg inn mot felles uteområde.

Plan

Aktivitetssoner

Boligtypologien henvender seg mot sør med utsikt mot Fosenalpene. Overvann ledes ut i sjøen.

VANNFALL: Lyden av et sildrende vannfall skaper en rolig og avslappende stemning.

Snitt AA`


Finnes barnehjem transformeres til bibliotek

Snittperspektiv av handlegata

TORG OG HANDLEGATE

Bydelens midtpunkt og møteplass. Her gjør folk små ærend. Handler, går på kafé, ser på livet – eller gjenspeilingen av livet som slår opp fra vannflaten. Stedet er intimt og tilrettelagt for fotgjengere. Utomhusplanen er planlagt med hensyn på overvann. Regnvann fra tak omkring torget renses og ledes til et vannmagasin som blir sentrum på stedet. Finnes barnehjem (1907) er i dag gjemt bak store industrihaller. Vi graver jugendskatten frem. Den blir perlen i handlegata som svinger seg gjennom Lilleby, og får en fremskutt posisjon i lokalsamfunnet som bibliotek.

Gateperspektiv en regntung dag

h = 25 m

h = 15 m b = 50 m

Størrelsesforhold bredde/høyde. Bebyggelse senket mot sør.

Lilleby torg sammenlignet med Trondheim torg

Vannføringer ved torget

Torget ved flom


A`

Plan A


OVERORDNET PLAN 1. Amfiscene – en utescene bygget opp av steiner stablet i terrenget. 2. Gangpromenade ved bekkeløp. 3. Rampe for bevegelseshemmede med rekkverk og ledelinje for svaksynte. 4. Industribygg. Det basilikaformede industribygget renoveres og klargjøres til ny bruk. 5. Utstilling. Den massive betongveggen og plassen mellom veggen og bekkeløpet kan egne seg for utstillinger. 6. Rensepark med en serie fangdammer som tar opp næringsstoffer og partikler i vassdraget. Planter fungerer som et fysisk hinder som reduserer hastigheten på vannet og gir økt sedimentering av jordpartikler. 7. Sykkelvei, Brøset – Strindheim – Lilleby – Nyhavna – Solsiden – Midtbyen. 8. Sykkelvei – tverrforbindelse Lade – Dalen.

7 6

3

2 1

4 5

Hva skjer her? Grøntområde

Interaksjon Bekken. Hvordan kan den binde stedet sammen?

Smelteverk


LYSSTUDIER

HOVEDGREP

Et viktig aspekt ved undersøkelsen er sollysstudier. Vi har simulert ulike årstider og klokkeslett i lyslab for å kartlegge hvor mye sol stedet får gjennom året. Det skal alltid være mulig å finne en attraktiv solplass i skråningen.

Parkområdet mellom Obs! og smelteverket er det viktigste grøntdraget i Lilleby. Vi ønsker å bruke det naturlige terrenget til å skape et spennende og fleksibelt område.

Tilgjengelighet

Parkering

k24

UNIVERSELL UTFORMING Intensjonen er å skape en park som fungerer som en sosial arena for alle brukergrupper. Et sammenhengende rampesystem med rekkverk og ledelinjer strekker seg fra parkeringsplassen og ned til bekkeløpet.

k23

21. juni klokken 12

Sykkelsti

Opplevelse

k22

17. mai klokken 16 Rampe

Amfi

k21

k20

AMFIET Området er nokså ubrukelig slik det fremstår i dag, men det ligger masse potensiale i det naturlige terrenget. Intensjonene bak utformingen av parken er å ta vare på de gode eksisterende kvalitetene, og bygge videre på disse. Amfiet er bygget opp av steinblokker i skråningen. Det kan fungere som scene, eller bare være et sted man slapper av i solen.

k19 k18 k16

Vårjevndøgn klokken 16

k17

k15

Gangpromenade

Ved siden av å være en sosial arena, ønsker vi å utvikle terrenget i parken slik at det innbyr til å bruke kroppens motorikk.

k14

BEKKEN Langs bekken er det en rolig gangpromenade. Man kan slå seg ned på benker, eller sette seg på bekkekanten med beina i vannet. Det er en rensepark lenger oppe i parken, slik at vannet som renner foran industrihallen er rent. Den massive betongveggen ved bekkeløpet henvender seg mot nordøst og har godt lys for utstillinger.

Bekk

Vintersolverv klokken 12

Industrihall

Bad Amfiscene Bekkeløp med sykkelsti

Gymsal

Konsertsal Treningsstudio

Ishall


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.