c a mpus & bye n B ened ic te Pre sb ø e n St a n ge, M a ria R in g st ad, Lene Ste i ns land Kv i n ge, Ha lvard Paus, S ondre Høy vi k H i l de
lok asjon & te tth e t
Dagens situasjon: høy tetthet i Midtbyen
Planlagt situasjon Planlagt tetthet
Videre Fremtidig utvikling utvikling
Transportutslipp
TRANSPORTUTSLIPP
Tetthet
Hele området: 799.000 m2
Bearbeidet areal: 652.000 m2 tomter: 561.000 m2
Fotavtrykk:
åpent:
åpent: 444.000 m2
91.000 m2
bebygd: 208.000 m2
TETTHET
Tetthet og energibruk (etter Newman & Kenworthy)
Universitet: 51% Bolig: 40% Næring: 9%
Bolig Studentbolig Annet NĂŚring Mixed Use Universitet og Forskning
Lerkendal stadion: Rosenborg Ballklubbs hjemmebane, og en viktig del av den trønderske folkesjela. Kapasiteten er på 21850 tilskuere. Lerkendal Hotell: Med sine 75 meter blir dette Norges høyeste bygning utenfor Oslo. Kan sees fra hele byen og gjør Lerkendal til et tydelig punkt i landskapet. Lerchendal Gård: En av de best bevarte lystgårdene i Trondheim og ble anlagt til 17100-tallet. Tilhører NTNU og ble fredet i 1920. Består av hovedbygning, sidebygning og stabbur. Tempe kirke: En verneverdig kirke med symbolsk verdi. Tilfører et religiøst tilbud, som ikke bør ignoreres.
Høyblokkene ved Tempe: Karakteristiske bygg på 40 meter som vi vil inkorporere i fortetningsplanen vår pga det urbane potensialet. Trønder Energi kontor: Nytt næringsbygg med mange arbeidsplasser og et av få kontorbygg med energiklasse A.
pr i nsipper
HOVEDFARTSÅRE BIL
BUSSHOLDEPLASSER
SYKKELVEIER
GANGTRAFIKK
PARKERING PARKERING
KOLLEKIVTRAFIKK
TUNNEL
situasjonsplan
A
Samlokalisering av NTNU
I dag er NTNU fordelt på flere campuser rundt om i Trondheim. Den største er Gløshaugen, nær Midtbyen, der nesten alle de tekniske fakultetene holder til. Dragvoll har 9200 studenter, omtrent like mange som Gløshaugen, men Dragvoll er vesentlig mindre i størrelse, og har lenge hatt problemer med for lite plass. Det har blitt diskutert i kommunen om det skal skje en samlokalisering i Trondheim, og skape en “kunnskapsakse”: et byintegrert campus som strekker seg fra Kalvskinnet, over øya og til Lerkendal, og som består av både NTNU og Hist. Kommunen mener dette vil bidra til å nå deres mål med at i 2020 skal Trondheim være en internasjonalt anerkjent teknologi- og kunnskapsby. Vi har brukt denne diskusjonen om samlokalisering til å planlegge et utvidet campus fra Gløshaugen, som innefatter alle fakultetene til NTNU, unntatt det medisinske, som holder til ved St. Olavs sykehus på Øya. Det at campus blir flyttet fra Dragvoll vil føre til et større press på boliger nær Gløshaugen og Lerkendal, i tillegg til flere og større tilbud som kollektivtrafikk, treningsfasiliteter, dagligvarebutikker og aktivitetstilbud for både studenter og andre.
Typologi
Den nye campus har fått en spennende og spesiell kvartal-typologi. Mot Nardoskrenten følger den langs bakken kurvene i terrenget, før den i sør har en markert slutt ved at en «grønn åre» og parkeringsfasiliteter trenger igjennom. Mot aktivitetsområdet og Lerkendal Stadion er den både åpen og lukket, og grenser klart av området, samtidig som mange bygg får god utsikt mot aktiviteten, og terskelen for å gå fra campus til aktivitetsparken eller omvendt er lav. Nye campus henger seg på eksisterende Gløshaugen uten at det blir et avstandsskille mellom de to delene. For å få til dette, legges bilbanen under bakken. Kvartalene er av ulike størrelser, og høydene på byggene varierer fra 10 til 40 meter. Alt dette skaper mange ulike rom og situasjoner- ikke én plass er lik en annen. Campusgaten går gjennom hele campus og henger seg på Høyskoleringen i nord.
Campus: ca 12000 personer 44200 m2 totalt Areal per pers.: 36 m2
1 Et utgangspunkt i en kvartalstruktur
som følger kurvene til Nardoskrenten i vest.
2 Høyere tetthet mot skrenten, og
kvartaler som skaper et gatenett. Kvartalene får form etter kurvene til terrenget.
3
Noen sammenslåtte større kvartaler, noen mindre, fra helt lukkede til å åpne seg ut mot campusgaten, og med flere punkthus blant kvartalene. Stor variasjon, og mange ulike gårdsrom og situasjoner.
Byggteknisk og Materialteknisk
Bruk
Campus Dragvoll får rikelig med arealer i nye campus, og i tillegg får både marinteknisk, deler av byggteknisk, og materialteknisk god plass. Sintef har plass i sørenden av gaten, for å gjøre samarbeidet med NTNU enkelt og effektivt. Driftsbygg til NTNU, treningslokaler, dagligvarebutikk, bokhandel og bibliotek er bare noen av de andre funksjonene som blir å finne på nye campus.
Teknisk avdeling og driftsentral Annet (trening, bokhandel, biblotek etc.) Tidligere Dragvoll Campus Marinteknisk Sintef
En grønn åre strekker seg fra Nardo i øst, ned til aktivitetsområdet og stadion, videre over Holtermanns veg og ned til Nidelven. Den gjør det enkelt krysse bilveiene, og er et ypperligs sted å legge jogge- eller spaserturen innom.
SLAKK LINE
GRØNN FORBINDELSE TRILLE BARNEVOGN
OVERGANGEN JOGGELØYPA FOTBALL SANSESTIEN MØTE ANDRE ELDRE VOLLEYBALL KLATRING LONGBOARD TENNIS SVØMMING
AKTIVITET SKØYTING ZIP-LINE BASKETBALL
Snitt fra Campusgaten, ved inngangen i sør
Snitt fra Campusgaten, ved Lerchendal GĂĽrd
Snitt A-A gjennom parkeringshuset, over aktivitetsomrĂĽdet og foran campus
8m
1.25 m
3.25 m
3.25 m
1.25 m
8m
Campusgaten, ved Lerchendal G책rd
8m
1.25 m
3.25 m
3.25 m
1.25 m
8m
25m
Snitt og plan av Campusgaten med sykkelfelt og brede fortau
Prosess kvartalbebyggelse:
etablere et gatenett på tomten
dele inn i kvartaler
løse opp kvartalene med hensyn til sol og gårdsrom
Tett-lav Bebyggelsen nær elven består av tett-lav-struktur. Selve utformingen er en fortsettelse av den tette kvartalstrukturen på den andre siden av Holtermanns vei og videre oppover mot campus. Rekkehusene trapper seg ned fra den store og trafikkerte veien til den grønne parken og Nidelven. De åpne kvartalene er satt sammen av opptil 25 to etasjers rekkehus. Alle rekkehusene har inngang fra utsiden av kvartalet og på baksiden av har hvert hus en liten privat hage. Gjennom kvartalene går det en liten sti som beveger seg mellom alle hagene og knytter kvartalene sammen. Husene kan passe for familier som vil bo nært sentrum, med god plass for barna til å leke ute i hagen eller på de store nærliggende grøntområdene.
Snitt av tett-lav-bebyggelse
På hvert bolighjørne ligger det to leiligheter med inngang fra utsiden. Leilighetene befinner seg i hver sin etasje og går over et plan. Målgruppen er småbarnsfamilier eller enslige med barn, og er også passende leiligheter for par i alle aldre. Rekkehusene har en grunnflate på 10 x 6 meter, to etasjer og et bruksareal på 120 m2 Leilighetene har en grunnflate på 10 x 10 meter. BRA 90 m2.
Eksempel på tett-lav i kvartalstruktur
Plan av tett-lav-bebyggelse
Mellom kvartalene
Snitt av kvartalstruktur Carré Nesten all bebyggelse vi har planlagt på tomten er kvartaler, men de varierer i form og uttrykk. Vi har laget åpne kvartalstrukturer, variert høydene og vinklene for å tilpasse seg sol, og bebyggelsen rundt. Mot det eksisterende eneboligområdet løser den strenge kvartalstrukturen seg opp. Kvartalene i området er organisert i ulike høyder og med ulik bruk. Langs Holtermannsvei og Campusgaten er næringslokalene lagt i de nederste etasjene med bolig på toppen. På denne måten integreres livet i gatene i bebyggelsen. De høyeste byggene ligger i kvartalene mot Holtermannsvei og Campusgaten, både for å skjerme mot trafikken og for å utnytte solen fra sør. Solen er også en viktig grunn til at boligene er lagt i de øverste etasjene i disse byggene. Kvartalene trappes gradvis nedover, både i høyde og tetthet, mot eksisterende boliger i sør-øst og gir på denne måten både urbane byrom og grønne uterom til den eksisterende bebyggelsen. Leilighetene i disse kvartalene har en størrelse som varierer fra 60m2 til 120 m2der alle størrelsene er representert i de fleste kvartalene.
Bolig Næring Eksempel på kvartal med bolig og næring
Plan av kvartalstruktur
Dammen ved aktivitetsparken blir brukt som skøytebane om vinteren
Holtermannsveg: Fast lane s i midten for god trafikkflyt, slow lanes på sidevegene for bedre tilgjengelighet til kvartalene og mer behagelig tempo for myke trafik
13.2 m
10 m
10 m
10 m
10 m
13.2 m
3m
1.75 m
2.75 m
2.75 m
1.75 m
3m
3m
1.75 m
2.75 m
2.75 m
1.75 m
3m
4
1.75
4
1.75
1.25
1.25
3
3
3
1.25
3
1.25
1.75
1.75
4
2
4
2m
1.75 m
2.5 m
1.75 m
2m
2m
1.75 m
2.5 m
1.75 m
2m
2.5 m
2.5 m
2
3m
3m
1.25 m
1.25 m
5m
5m
3.25
3.25
3.25
3.25
1m
3.25
3.25
1m
3.25
3.25
3.25
3.25
3.25
3.25
5m
5m
1.25 m
1.25 m
3m
3m
2.5 m
2.5 m
20 m 15 m
15 m
Smale gater og kryss gjør at farten til bilistene blir redusert, og de myke trafikkantene dominerer
45 m
10 m
20 m
Campusgaten har mixed-use i første plan, og har derfor større fortau
10 m
De smaleste gatene er enveiskjørt og ender opp i 15-metersgater eller holtermannsveg
45 m
Holtermannsveg: Fast lane i midten for god trafikkflyt, slow lanes på sideveiene for bedre tilgjengelighet til kvartalene og mer behagelig tempo for myke trafikkanter.