Perspektiv fra “fremtidsbyen”
FJORDEN BABY! Arkitektur 5. Strategi 4.
Bjørg Agasøster, Fredrik Asplin, Ane Nordby Falkenhaug, Cecilie Langemoen Nilsen, Kristian Ormhaug
Over: Perspektiv fra Brattørabrikkene
Nederst: Perspektiv fra “Munkekanalen”
D
et er estimert at Trondheim vil oppleve en befolkningsvekst på 80 000 mennesker innen 2050. Vi har sett på hvordan Trondheim kan utvilkes ved å ta i bruk ubebygde områder. Vårt forslag er å utvide byen fra den sentrumsnære vannlinjen ved Brattøra og videre utover i fjorden. Her presenteres et system for hvordan byen kan utvikles parallelt med befolkningsøkningen.
GUNSTIG PLASSERING Byer har gjennom historien vokst frem ved elvemunninger på grunn av de gunstige forholdene. Dette er også tilfellet for Trondheim, hvor nærheten til vannet har vært viktig i form av handel og havbruk. Naturlig byutvikling skjer i konsentriske sirkler, med en tettbygd kjerne og mer spredt bebyggelse i periferien. Trondheim er et klassisk eksempel på dette, med unntak av fjordens begrensninger som har stoppet utviklingen nordover. Ved en byutilking i fjorden vil byen kunne utnytte de positive kvalitetene en fullstendig konsentrisk sirkel gir. Ved å bygge sentrumsnært i Trondheimsfjorden oppstår det en rekke kvaliteter: - Kort avstand til eksisterende kollektivtrafikk, næring og kulturliv - Reduksjon av overfortetting og overbelastning av eksisterende områder - Alternativ til urbanisering av dyrkbar mark - Skape nye muligheter for havbruk - Holde på et sentrum med yrende byliv i stedet for flere avlsatningssentra
EN DYNAMISK BY Konstrkusjoner på land er permantent forankret i grunnen. Flytende konsktruksjoner er midlertidig forankret, og gir grunnlag for et helt nytt bybilde i stadig forandring. Flytende enheter settes sammen til en helhet. Idéen er en dynamisk by hvor de flytende elementene kan adderes, subtraheres eller flyttes etter behov. Fjorden fungerer som et blankt lerret med enorm utstrekning. Fraværet av geografiske begrensinger gjør at byens utvikling og utstrekning ikke dikteres av åser og fjell, men av nødvendighet.
STRUKTURIALSIME For å skape en by der enheter kan legges til og trekkes fra trengs det spilleregler. For å oppnå dette benytter vi et strukturalistisk system der enheter settes sammen i en større struktur. Hovedmålet er maksimal fleksibilitet og utvidelsesmulighet, med gjentakelse av en sekskantet grunnhet.
SEKSKANTEN De geometriske kvalitetene til sekskanten gir muligheten til å skape varierende sammensetninger ved gjentatt bruk av en enhet. Foranderligheten oppmuntrer til en dynamisk byutvikling. Ved å addere, subtrahere eller flytte enheter kan man enkelt løse de uforutsette problemer og behov som oppstår underveis i byens livsløp. Å bruke sekskanten som basis for byplanlegging fremstår som en kuriositet. Systemet kan virke basert på estetisk geometri fremfor praktiske hensyn, men denne tilnærmingen var i en periode sett på som et reelt alternativ til det velkjente gridsystemet. Retningen forble i hovedsak teoretisk, men man kan se innflytelsen i planleggingen av en rekke kontemporære byer og i eldre bebyggelse. • • • • •
Hamina, Finland (1723) Palmanova, Italia (1593) Deler av New Dehli Deler av Detroit Deler av Canberra
FJORDENS MULIGHETER Vann er en vital komponent i den menneskelige tilværelse. Det er kanskje derfor byrommene som er best likt, og mest brukt i Trondheim, er tilknyttet vannet. Et av Trondheim kommunes satsingsområder er også å forsterke og fokusere på byens nærhet til vannet. Det er derfor naturlig å bygge boliger og rekreasjonsarealer i disse områdene. Ved å skape flytende konstruksjoner på vannet, får man forsterket disse kvalitetene til det ytterste. Samtidig bringer man inn helt nye mønster for rekreasjon, transport og havbruk. Her kan man for eksempel ta kajakken til jobb, fiske fra verandaen og lære barna å svømme i hagen. Besøkende setter fra seg bilen på land, og tar båtbussen ut til sjømiddag hos venner. Med teknologisk fremskritt kan også konstruksjonene være delvis eller helt selvforsynte. Man kan dyrke blåskjell og drive fiskeoppdrett, og avfallshåndtering og renseanlegg finnes på hver sekskant. Gjennom tidevannskraft skaffes elektrisitet og varmevekslingsanlegg sørger for temperering.
HOVEDPRINSIPPER FOR PLASSERING AV SEKSKANTER Cicignons siktlinje mot Munkholmen Hurtigbåtrute Cruiseskip
Videreføring av Ila Videreføring av Midtbyen Videreføring av Brattøra
Munkekanalen - forlengelse av Munkegata Fremtidslandsbyen
TRONDHEIM SENTRALSTASJON
S
ATA
KEG
ATA
G AND
S GATE
PRINSEN
SKANSEN
MUN
ILA
INFRASTRUKTUR OG PÅKOBLINGSPUNKTER Parkeringshus og bilkollektiv Påkoblingspunkter
Hovedveier - ankomst med biltrafikk Samleveier - forbeholdt sykkeltrafikk og
gående, men mulighet for adkomst med bil
Eksisterende samlevei med biltrafikk Adkomstveier
TRANSPORTSYSTEM B책tbuss
Cruiseskip
Hurtigb책t
Tog
Parkeringshus og bilkollektiv
OFFENTLIGE ROM OG REKREASJONSOMRÅDE Gater, parker, plasser og vannrom
BYGGETRINN 1 Scenario: Ønske om å forsterke Midtbyen Sentrumsområdet rundt Midtbyen og Brattøra videreføres, og den innerste ringen i den konsentriske sirkelen sluttes. Det nye området vil huse ca 9 000 mennesker.
Munkegata og Prinsens gate videreføres ut i fjorden Siktlinjen til Munkholmen forsterkes og et yrende kulturliv oppstår langs kanalen Et nytt område utenfor Brattøra bindes til byen ved en bro til sentralstasjonen
BYGGETRINN 2 Scenario: Nye boligområder trengs og næringsvirksomheten på Brattøra vokser. Områdene rundt den flytende Midtbyen og Brattøra videreutvikles, og nye boligområder legges til på Skansen og Ila. Det totale flytende areal vil huse ca 17 300 mennesker.
Nytt område kobles på Sandgata Nye sekskanter tilføres Munkekanalen Nytt område kobles på det flytende Brattøra Nye boligområder kobles på Skansen og Ila
BYGGETRINN 3 Scenario: Økende interesse for den flytende byen og områdene videreutvikles. Det totale flytende areal vil nå huse ca 34 300 mennesker.
Det flytende Midtbyområdet strekker seg ut i fjorden Munkekanalen forlenges og kulturlivet blomstrer Næringsområder legges til etter behov Boligområder legges til etter behov
BYGGETRINN 4 Scenario: Et økende fokus på selvforsyning og matproduksjon etterspør nye levemåter. Den flytende byen gir muligheter innen havbruk og fiske. Det totale flytende areal vil nå huse ca 40 000 mennesker.
Fremtidslandsbyen legges ut. Strukturen er tilpasset det nye fokuset på selvforsyning og matproduksjon. Hver sammensetning fungerer som en uavhengig i enhet.
BYDELESTYPOLOGIER Gjennonsnittlig bor det 320 personer på hver sekskant, men tettheten vil variere utfra de ulike bydelstypologiene. FREMTIDSLANDSBY-BRIKKEN 80 % Bolig 20 % Barnehager, skoler, dagligvare, fiske og havbruk Middels tethett Bebyggelsesstrukturen tilpasses fremtidens behov. Vi foreslår en sirkelkomposisjon med et felles vannrom i midten som kan brukes til blåskjell- og fiskeoppdrett. MIDTBY-BRIKKEN 65 % Bolig 35 % Næring og offentlige etater Høy tetthet Karrébebyggelse med butikker og næringslokaler i 1. og 2. etg, og et gjennomgående offentlig rom fra gaten og ut mot sjøen.
MUNKEKANAL-BRIKKEN 55 % Bolig 45 % Næring, kultur og offentlige etater Høy tetthet Her oppfordres det til spesiell arkitektur og rom som legger til rette for kultur og uteliv, det nye Solsiden. ILA-BRIKKEN 85 % Bolig 15 % Barnehager, skoler og dagligvare Middels tetthet Lamellbebyggelse og annen boligbebyggelse som skaper halvprivate områder mellom sekskantene BRATTØRA-BRIKKEN 35 % Bolig 65 % Næring og industri Høy tetthet Industri og næringlokaler som skaper varierende bebyggelse med generelt stort grunnareal.
1 TROMMEL Nødvendig av for frakting og oppbevaring av kjetting og kabler.
2 OFFSHOREANKER Holder enheten stabil. Brukes til permanent forankring av oljeplattformer og andre installasjoner. Kan heves ved ønske om forflyttning.
4 INFRASTRUKTUR All infrastruktur, som vann, kloakk og elektrisistet, legges langs veinettet.
5 TIDEVANNSKRAFT Utnytte den kinetiske energien som genereres ved flo og fjære. Mer forutsigbar enn vind- og solenergi. Lite innvirkning på økosystemet.
3
1
4
6
5 2
Festeanordninger og dypgang er utarbeidet i samarbeid med masterstudenter fra Marintekninsk senter.
3 HIGH PERFORMANCE LIGHTWEIGHT CONCRETE (HPLC) Levetid på over hundre år. Lav egenvekt og høy styrke gjør materialet utmerket for flytende konstruksjoner.
6 VARMEVEKSLING De termiske egenskapene til vann gir en tregere temperatursvingning enn luft. Vannbårne varmeveksling gir nedkjøling om sommeren og oppvarming om vinteren.
Snitt fra Nidarosdommen til Munkholmen
Snitt overgang fra Ravnkloa til sekskant
Modellbilder og romsammensetning