Et Sammenflettet Heimdal
Gatestrukturen på Heimdal i dag er udefinert og mangler hierarki. For å lage kortere opplevde avstander er det helt vesentlig å fylle ut tomme områder og definere egne, åpne offentlige rom. Normen i Heimdal er å kjøre svært korte avstander i motsetning til å gå til fots i det lille subsenteret. Behovet for å kjøre bil forsterkes av jernbanelinjen som går tvers gjennom og deler Heimdal i to. Som kontrast til det kommersielle sentrum i vest, ligger det et industriområde rett på østsiden av jernbanen. Dette gjør avstanden fra eneboligfeltet i øst inn mot sentrum enda større. Vi ønsker å lage en utvidelse av sentrumsområdet og med det samle de to sidene. Vi har valgt å legge jernbanen under bakken, fordi dette frigjør arealer til fortetting av Heimdal. Vi fjerner gradvis noen av industribyggene på østsiden av jernbanen og utvider boligområdet. Dette er industri som vi ser for oss enten slutter å være nødvendig eller at den flyttes til et mindre boligpreget område. Etterhvert som mer areal frigjøres fra industri vil vi gradvis fortette med bolig. Vi forlenger den allerede etablerte hovedgata og forlenger den østover inn i det nye boligfeltet. Denne gata skal kun være for gående og syklende. Ved å omdefinere hovedgata og torget i byen, som tidligere var preget av parkeringsplasser, tar vi tilbake utearealene og fyller de med aktivitet, små offentlige plasser og uteservering. De nye innbyggerne vil styrke det gamle sentrumet og åpne for at flere næringsvirksomheter kan etablere seg.
Opriss av Gügaten Vest- øst
Fase 0: Heimdal er i dag delt i to av toglinjene som fungerer som et hinder mellom øst og vest. Toglinjene legges under bakken, for ü lettere knytte sammen de to eksisterende delene av byen. Det nye frigjorte arealet, kan sammen med industriomrüdet transformeres til bystrukturer med tydelige gater og stor boligtetthet.
Fase 1: Vi ønsker at toget fortsatt skal være et viktig fremkomstmiddel til og fra Heimdal. Ved å la tog- og busstasjon ligge midt i sentrum, beholder vi knutepunktet i Heimdal. I første fase forsterker vi den allerede eksisterende hovedgaten ved å fortette med hovedsakelig bolig og noe næring. Vi bygger boliger på det eksisterende industriområdet, der noen få bygg blir fjernet. De byggene vi velger å bevare er Heimdal kunstforening, Prima og bibliotek- og kontorlokaler.
Fase 2: Videre flytter vi noen av industribyggene, slik at vi kan utvide boligfeltet. Vi fortsetter gatestrukturen nordover og sørover i det gamle industriomrüdet.
Fase 3: Ekspansjonen av boligfeltet nordover og sørover i industriområdet fortsetter. Ved å fortette minsker vi den tenkte avstanden mellom eneboligfeltet i øst og vest.
Ved å fokusere på transportårene mellom den østre og vestre siden av heimdal, og deretter dele veiene inn i et hierarki, blir sentrumet i Heimdal definert i skillet der jernbanen pleide å gå. En ny hovedgate mellom øst og vest går som et sentrum slik at aktiviteten i denne gaten forminsker den opplevde avstanden fra villastrøkene til togstasjonen.
Det nye stasjonsbygget på Heimdal blir liggende midt i smørøyet av det transformerte Heimdal. Det har store åpne lokaler som kan brukes til butikk og servering. Samtidig som det er en stor takterrasse med utsikt ut mot både hovedgaten og torget i gamlebyen. Med den sentrale beliggenheten og tilgjengeligheten vil vi tilrettelegge for at flere bruker toget som transportmiddel.
Ved å tilføre flere boliger på Heimdal, vil det bli flere mennesker som bruker de eksisterende tilbudene og butikkene som finnes der. Vi ønsker at dette område skal bli gjort fri fra parkeringsplasser og gi plass til nye aktiviteter som for eksempel en skøytebane om vinteren og torg om sommeren. Vi legger til nye sitteplasser, planter nye trær og legger til rette for uteservering.
Svalgangsbygg
BygĂĽrder to- og trespennere
punkthus firespenner
Typologi
Vi har i all hovedsak to forskjellige typer bygårder. Svalgangsbygg og to- og trespenneroppganger.Første etasje er hevet en meter over bakkenivå slik at innsynet fra gatene skal bli mindre. Første etasje mot hovedgaten har en høyere takhøyde slik at bakkenivå er likt inne i næringslokalene og ute i gatene.
I to- og trespennerne er det to og to eller tre leiligheter i hver etasje som deler trappesjakt og portrom som også tar deg videre inn i bakhagen. Bakgårdene er hevet slik at de som bor i første etasje kan gå rett ut i hagen fra leilighetene sine.
Bakgåren i svalgangsbyggene er ulik ved at de største har en åpen og mer offentlig plass og de litt mindre er lukkede og mer private. De åpne kvartalene har også takhage for at beboerne skal ha et fellesprivat uteområde. De lukkede kvartalene er hevet en meter over bakkenivå i sidegatene slik at de som bor i første etasje kan gå rett ut i hagen fra leilighetene sine.
Her er leilighetene gjennomsnittlig 110 m2, tilpasset familier. Arealtettheten er på gjennomsnittelig 160 %.
I og med at svalgangene tilrettelegger for å ha mange innganger som bruker samme trappegangene, blir leilighetene her ganske små, med et gjennomsnitt på 70 m2 og er tiltenkt enslige, par og små familier. Arealtettheten i disse type bygårdene er på gjennomsnitlig 190 %.
I hver bygård er det et lokale i første etasje som er felles for alle beboerne. Dette kan brukes som et slag grendehus, eller verksteder eller hva beboerne selv ønsker. Det kan til og med leies ut til små kontorer eller butikker. Med dette tenker vi at hvis sentrum en dag ekspanderer, vil det bli lagt til rette for i disse lokalene.
Transformasjon av de gamle torgene inne i gamle heimdal sentrum. fjerne parkeringsplasser for ĂĽ bringe leken tilbake i gatene.
Park i sammenheng med bĂĽde kunsthuset og stasjonen. Kunsthuset bruker idag det store asfalterte omrĂĽdet til sine prosjekter. Vi vil lage en park de som er mer inviterende for publikum og et mer naturlig oppholdssted for publikum.
Takterrassen pĂĽ stasjonsbygget med utsikt over den nye hovedgaten. Gamle industribygg og nye bolighus danner en urban situasjon med tydlige gater.
Gruppe 12 Anja Lian
Guro Løkken
Karina Kjelby
Kristine Karlsen
Ulrikke Schønfeldt