Levende Lerkendal
VISJON for Lerkendal 2067: EN LEVENDE BYDEL
STRATEGI: - Fortetting er en forutsetning for en bærekraftig utvikling, Holtermanns vei blir strukturerende som bygate med kvartalsstruktur.
- Skape en levende bydel med en sterk IDENTITET. - Holde på de smarte hodene - legge til rette for et INNOVATIVT og spennende miljø.
- Skape et område for AKTIVITET og REKREASJON. - Videreføre BYSTRUKTUR som eksisterer i sen trum og ved Elgeseter gate, men samtidig for holde seg til omkringliggende bebyggelse. - Sette myke trafikanter og KOLLEKTIVTRANSPORT i fokus. - Knytte sammen bydelene og TILGJENGELIGGJØRE uutnyttede turområder.
- Spennende og varierte byrom/gateforløp skaper forskjellige situasjoner og opplevelser i bybildet.
- Vi ønsker å utvide universitetsområdet ved å samlokalisere Gløshaugen, Dragvoll, SINTEF og næring.
- Introduserer Lerkendalløypa, en uavbrutt runde for aktivitet og rekreasjon gjennom området og ned til Nidelva.
- Bybane, gang- og sykkelvei: Aktivitet på gateplan skjer på myke trafikanters premisser. Sykkelvei er og bybane gjør sykkel og kollektiv til primær fremkomstmiddel, bilen parkeres. - Lerkendalløypa har forgreninger som sørger for effektive forbindelser til eksisterende deler av Trondheim. - Grøntdrag strekker seg fra Nardoskrenten, via Stasjonsplassen og ned til Valøya. - Nardobekken åpnes opp og bedrer overvannshåndtering. Vannelementer brukes aktivt i bybildet.
Lerkendalløypa Blir Lerkendals store attraksjon og identitet. Hovedfartsåre på sykkel, ski og til fots. Rundløypa går gjennom Lerkendal og ned til Nidelva ved Valøya. Selve løypa er opplyst og uavbrutt, den fungerer like bra sommer som vinter, når halve løypa er isfri gang-/sykkelvei og den andre halvdelen er preparerte skispor. Langs løypa er det hele tiden ulike situasjoner og kontraster i opplevelsen. Fra det åpne torget, gjennom det smale sundet og ut i det åpne parklandskapet, videre langs vannspeilet og Nardobekken til den intime parken rundt Tempe kirke, over Holtermannsgate, ned i skogen og bekkedalen til Valøya. I det åpne slettelandskapet her nede forgrener løypa seg og leder over elva og videre sørover. Hovedrunden fortsetter inn i skogen og følger skråningen opp igjen til Tempe. Her fortsetter løypa mellom bebyggelsen før den igjen krysser over veien, under Byporten, kommer inn i bybildet og følger bybanen tilbake til torget. Langs med løypa finner man alt av aktivitetsmuligheter fra skatepark og statisk surfebølge, til ballspill, treningsapparater, lekeplasser og stjernekikkertårn.
Fortid - n책tid - fremtid
1937
1957
2013
2067
Prinsipper Lade
Brattøra Lademoen Solsiden Ila
x2
Ranheim Øya
Gløshaugen Lerkendal
Byåsen Sluppen
Flatåsen
Tiller
Heimdal
Bybane
Fra Holtermannsvei til Holtermannsgate
Trondheim får egen bybane som integrert del av bybildet. Banen dekker transport langs nord-sør aksen, fra Heimdal og Tiller, via Sluppen, Lerkendal og Midtbyen, til Lade og Ranheim.
Trondheim by starter ved Sluppen og omkjøringsveien. Gamle Holtermannsvvei gjøres om til bygate med tett kvartalsstruktur, sykkelfelt, brede fortauer, hyppige fotgjengerfelt, redusert hastighet og bred midtdeler med beplantning.
Forlenge Gløshaugen
Nardobekken Nardobekken, som renner ut på Valøya og har ligget i rør siden begynnelsen på 1900-tallet, åpnes. Bekken brukes aktivt som visuelt element, til rekreasjon og som ledd i overvannshåndtering.
Prinsipper
Buss
Holdeplasser for buss og bane
Bane
Utvikling
i omr책det
Fase 1
Fase 2
Fase 3
Prinsipper Matbutikk
Stadion
Bolig 00
06
18
18
Universitet
00
00
06
18
00
06
18
06
12
12
12
12
Man-søn
Man-søn
Man-søn
Man-søn
Kirke 00
18
06
Bolig 00
12 06
18
Man-søn 12
Skole,barnehage 00
Man-søn
Bybane 00 06
18
18
12
Man-søn
06
12
Man-søn
Aktivitetsløype 00
00
06
18
Treningssenter
06
18
12
12
Man-søn
Man-søn
Kontor
Bolig
00
00 06
18 06
18
12 12
Man-søn Man-søn
Bruk
Byrom
Bebyggelse
Nye S.P Andersens veg APOTEK
SUPER´N
Stasjonsplassen -Bybane,
Klæbu sykkelvei Holtermanns gate
P-hus
Valøya friområde
Snitt E-E
- bolig
TRENING
butikker, møteplass
POST
P-hus universitet, SINTEF, næring
Gatesituasjon Lysløype/rekreasjon Vann Fortau/gangsti Grøntareal Bussholdeplass Bybanestopp Bysykkel Inngangsparti Beplantning
PLAN 1 : 1 000
Typologi
Kvartal 3-5 etasjer 236.500m² BYA: 59% BRA: 277% -Sentrum 880 boenheter 55 m²/boenhet (40-70) 1,9 personer/boenhet 1.672 personer -Holtermannsgate vest 575 boenheter 70 m²/boenhet (50-90) 2,2 personer/boenhet 1.265 personer -Holtermannsgate øst 1.735 boenheter 60 m²/boenhet (45-75) 2,1 personer/boenhet 3.644 personer
Som del av det nye gateløpet langs Holtermannsgate er det anlagt kvartalsstruktur på begge sider. Kvartalene danner sammen med det nye gatesnittet en klassisk bygate hvor bebyggelsen vokser opp av fortauet. Strukturen har strenge fasader ut mot gaten, men åpner seg opp og trappes ned mot elven og innover mot kjerneområdet. Enhetene har gjennomlys og går over ett plan.
Rekkehus 4 etasjer 51.700 m² BYA: 37 % BRA: 144 % 430 boenheter 120 m²/boenhet (80-140) 2,8 personer/boenhet 1.204 personer
Familieboliger i rolige, barnevennlige og grønne omgivelser opp mot Nardo. Shared-space gater med biloppstilling foran inngangsparti. Hver enhet består av to enheter over to plan, parsellhage på bakken og takhager øverst. Noe romsligere leiligheter. Nærhet til skole og barnehage.
Leilighetsbygg 4 etasjer (3-5) 141.000 m² BYA: 61 % BRA: 264 % 1.850 boenheter 70 m²/boenhet (50-90) 2.5 personer/boenhet 4.625 personer
Leilighetsbyggene blir lagt vest for Holtermannsgate og ut mot elven. Består av flere enheter på rekke. Hver enhet går over 3-5 etasjer og inneholder flere boenheter. Hver enhet deler inngangssituasjon og trappegang. Halvprivate hager og utearealer er felles for hvert tun, noe som reduserer arealbruken.
Studentby 3 etasjer (2-4) 17500 m² BYA: 49% BRA: 146% 875 hybler 20 m²/person
Ny studentby etableres i dalen mellom Gløshaugenplatået og Nardoskrenten. Bebyggelsen danner en skjerm mot Strindvegen, og legger seg på begge sider av Nardobekken og Lerkendalløypa. Intime gaterom mellom de små enhetene, åpner seg rundt et fellesområde i midten av bebyggelsen.
Typologi
Sentrum (mixed use)
Pixelstruktur 3 etasjer (2-3) 30.160 m² BYA: 29 % BRA: 74 % 610 boenheter 50 m²/boenhet (35-65) 2.1 personer/boenhet 1.281 personer
6 etasjer (4-12) 82.700 m² BYA: 43 % BRA: 212 % - Bolig 20 % 16.540 m² 236 boenheter 70 m²/boenhet (55-90) 1.9 personer/boenhet 449 personer -Næring 45 % 37.215 m² 1.330 arbeidsplasser 28 m²/arbeidsplass -Offentlig 25 % 20675 m²
Småskala bebyggelse som vokser ut fra kvartalsstrukturen og løser seg opp mot elven. Danner offentlige og private gaterom i form av tun og intime plasser. Grøntarealer på bakke og tak. Hver enhet består av 2 boenheter på hvert plan. «Shared-space stier” knytter de ulike strukturene sammen. Bilfritt område, parkering lagt til bygater og p-hus.
I møtet mellom universitet, forskning, næring, park og bolig er det nye tyngdepunktet. Her på Stasjonsplassen er de viktigste servicefunksjonene sentrert rundt en levende plass. Bybanen bringer folkemassene inn- og ut av området. Bebyggelsen huser flere funksjoner i form av bolig, næring, kultur og offentlige funksjoner, og sørger for aktivitet gjennom dagen.
Universitet & forskning
Næringsområde
5 etasjer (3-8) 209.600 m² BYA: 52 % BRA: 251 %
5 etasjer (4-6) 84.400 m² BYA: 37 % BRA: 200 %
140.000m² universitet 14.0000 studenter 2.400 ansatte 10 m²/student
4.340 arbeidsplasser 28 m²/arbeidsplass
60.0000 m² SINTEF-lokaler 1800 ansatte
Som en forlengelse av Gløshaugen vokser det nye universitets- og forskningsområdet ned mot Lerkendal. Forbindelsen forsterkes og tydeliggjøres med en bevegelsesakse gjennom området og ned til Stasjonsplassen. Byggelinjene danner spennende og varierte gateløp som ender opp i intime plasser og torg. Det legges til rette for et innovativt og spennende miljø, hvor studenter, forskere og nyutdannede jobber om hverandre. Knytter bånd til området fra tidlig i studietiden. Samlokalisering bringer kritisk masse til området.
Eksisterende næring er erstattet av mer arealeffektiv bebyggelse. Tilfører området mange nye arbeidsplasser. Næringslokalene er lagt mot senter av kjerneområdet og i tilknytning til universitet og forskning. Nært knyttet til sykkelvei og bybane, i tillegg til Stasjonsplassen, Lerkendalløypa og grøntområder.
Snitt A-A - Knaus Studentby
Snitt B-B - Holtermannsgate
Snitt C-C 1:250 - Blokkene p책 Tempe
Snitt D-D - Kunnskapsstien
Visning av bortekamp
Lerkendal Hotell og konferansesenter
Utekino
angbane hever seg over Holtermannsgate
Amfi Skiløype Tempe kirke
Nardobekken Parken Skøytebane
Lerkendal stasjon
Parkområde Klok
Kunnskapsstien
kesv
inge
Café
Kjernen
nsgate
en
gang
Vann
n
Stasjonsplassen
Holterman
Lekeplass
Gågate Vannspeil
Klæbu sykkelve i
Legekontor
Sk
Matbutikk
ol
Post Shared space
Gamleskogen
Kvartalet
o
Kl
sv
e kk
en
g in
Norsketrappa
Skatepark Klatrevegg
Plan
Treningsapparater
gen
Klokkesvin
Lekeplass
Næringsstredet
ev
ei
en
Vinteraktiviteter i Parken
Stasjonsplassen
Fiskeboder ved elva
Shared space i Vanngangen
Skatepark
Gangbane over Holtermannsgate
Tempe kirke
Klatrevegger i sentrum
Sikksakkstien
Valøya
Nede ved elva