Byen er et komplekst system bestående av selvregulerende elementer; mennesker, virksomheter, trær, insekter, biler osv. som samhandler innenfor en romlig og tidsmessig avgrensning, og på denne måten utgjør en fungerende helhet. Tradisjonelle byplaner har fokusert på byen slik den ser ut ovenfra, som et todimensjonalt nett av private og offentlige funksjoner. Planleggerens rolle har vært å forhandle mellom disse tilsynelatende motstridende interessene ved hjelp av soneinndeling og/eller typologier. Dermed har man ofte oversett de komplekse sosiale relasjonene og økologiske betingelsene som utgjør en fungerende by. I stedet for spesialiserte typologier foreslår vi et selvregulerende rammeverk for utviklingen av området. Rammeverket inkluderer begrensninger og retningslinjer for vekst, i tillegg til en urban aktiverings-fase.
BYEN ER ET NETT AV RELASJONER
Elisabeth Krogh, Guro Wiksten Brenk, Haakon Haanes og Helene Kjær Bremseth
Vi vil jobbe med hensyn til usikkerheten og variabiliteten som kjennetegner komplekse systemer, ved å formulere regler for hvordan området skal utvikle seg, heller enn å bestemme hvordan det skal se ut. Slik ønsker vi å flytte fokus fra strukturer og rom til relasjonene som utgjør byen. For å undersøke mulighetene i vår tilnærming, skisserer vi to scenarioer som kan oppstå som resultat av vårt rammeverk: Ett som prioriterer høyest mulig tetthet, og ett som prioriterer økologisk fungering.
NYHAVNA 4D
Dette skal vel så mye være et bidrag i diskusjonen om hvordan man kan angripe en byplanproblemstilling, som et bilde av hvordan fremtidens Nyhavna og Trondheim kan bli.
RG
E
SVE
TRONDHEIM
RIG
E
POLARSIRKELEN
NO
O VERSIK T
66.3째 N
STR ATEGI
Vi vil fokusere på relasjonene som utgjør byen, heller en rommene. Vi vil lage regler for hvordan området skal utvikle seg, heller enn å bestemme hvordan det skal se ut. Vi vil fokusere på prosessen heller en resultatet.
It is the process above all which is responsible for wholeness … not merely the form. If we create a suitable process there is hope that the city will become whole again. Christopher Alexander et. al.: A New Theory of Urban Design (1987)
LAG 1 Hvis rammeverket skal være selvregulerende, er det viktig at fremtidige brukere blir involvert i byutviklingsprosessen fra starten av.
en
ti vs el
id
To ensure a self regulating framework, it is important to involve the future users from the beginning of the urban transformation process. Layer 1 is supposed to inform people about the urban transformation program, in addition to giving people a feeling of ownership of the area, by stimulating curiosity and encouraging activity.
N
Det første vi gjør, er å etablere Nyhavnastien, som skal knytte Nidelvstien til Ladestien, og etablere en 10 meters frisone fra vannkanten. Langs denne sonen etablerer vi tiltak som skal gi befolkningen kunnskap om den videre utviklingen, samt skape nysgjerrighet og aktivitet på området, for på den måten å gi folk en følelse av eierskap til Nyhavna.
n ie st de La
Nyhavna-nettverket og i-Dora. Byøkologisk kunnskapssenter plassert i Dora II, tilknyttet et åpent sensornettverk som opprettes på området.
Materialdistribusjon på strandveikaien I de gamle lagerbygningene kan bedrifter som må legge ned driften selge bygningsmaterialene sine, som siden kan utnyttes i andre prosjekter på området.
Kunst gjennom Dora En av ubåtbunkerne i Dora 1 åpnes og brukes som åpent kunstgalleri.
constraints established in phase 2 to decide rules for future growth. Typlogies will emerge as a result of these constraints.
LAG 2 Det andre stadiet i utviklingen av området er å etablere noen begrensninger for videre vekst. Det første vi gjør, er å bestemme hvor man ikke skal kunne bygge, ved å etablere byggelinjer og -grenser. Dette gir føringer for hva som skal bevares av naturlige og bygde miljøer, samt infrastruktur og siktlinjer. Deretter setter vi begrensninger for minimum andel og sammensetning av bebygde, ugjennomtrengelige og gjennomtrengelige overflater. Dette gir føringer for forholdet mellom grøntområder og bebygde områder. Til slutt setter vi begrensninger for maksimal tetthet/byggehøyde. The first stage of the urban transformation process is to establish some constraints for future development. In addition to mapping the existing constraints, we will establish new ones, which will contribute to decontrolling and naturalizing homogenic parts of the area awaiting future growth and exploitation.
?
LAG n I det siste stadiet etablerer vi muligheter for vekst. I stedet for å plassere spesialiserte typologier på området, utnytter vi begrensningene vi fastlo i lag 2, og bestemmer regler for videre vekst. Dette gjør at typlogier kan oppstå, men da altså som et resultat av begrensningene, ikke som et utgangspunkt i seg selv. In the second stage we establish possibilities for growth. Rather than deciding which specialized typologies should be built where, we use the constraints established in phase 2 to decide rules for future growth. Typlogies will emerge as a result of these constraints.
LAG 2 Det andre stadiet i utviklingen av området er å etablere noen begrensninger for videre vekst. Det første vi gjør, er å bestemme hvor man ikke skal kunne bygge, ved å etablere byggelinjer og -grenser. Dette gir føringer for hva som skal bevares av naturlige og bygde miljøer, samt infrastruktur og siktlinjer. Deretter setter vi begrensninger for minimum andel og sammensetning av bebygde, ugjennomtrengelige og gjennomtrengelige overflater. Dette gir føringer for forholdet mellom grøntområder og bebygde områder. Til slutt setter vi begrensninger for maksimal tetthet/byggehøyde.
1 U RB AN AK T I V ERI N G
PLAN
FEEDBACK
INVOLVERING
Vanligvis når man utvikler byområder i Norge, er det en altfor lukket, hierarkisk prosess. Planen blir langsomt fordøyd av et omstendelig byråkrati på eiendomsutviklernes premisser, og kommer ut på den andre siden som et detaljert bilde av hvordan området skal se ut. Først nå blir befolkningen oppmerksom på hva som har skjedd, og begynner å protestere. Enten blir planen forkastet nedenfra, eller så trumfer man den gjennom likevel, ofte til høylydte protester. Slik endte man opp med Barcode i Oslo, til tross for at 71 % av byens befolkning var mot prosjektet ifølge Aftenposten (2006). Alternativet til en slik hierarkisk prosess er en åpen, horisontal prosess, som involverer befolkningen i
byutviklingsprosessen fra starten av. For å skape interesse og engasjement for utviklingen av området, vil vi før vi gjør noe annet, opprette en aktivitetssone langs vannkanten, som vi åpner for offentligheten. Langs denne sonen foreslår vi en rekke tiltak som tar i bruk de eksisterende strukturene for å gi kunnskap om den fremtidige utviklingen, og skape nysgjerrighet og aktivitet på området (se oversikt).
2 B E G R E N S N I N GER
#1 BYGGEGRENSER OG -LINJER
#2 SAMMENSETNING
Den første begrensningen består av byggelinjer og -grenser, samt siktlinjer som skal bevares. B<35% G>30% U<35%
Byggelinjer Byggegrenser Siktlinjer (>2 m) Innganger
Byggelinjene og -grensenes viktigste funksjon er å fastsette hvor det ikke skal bygges. Altså hva som skal bevares av bygninger, biotoper og offentlige rom, og hvor hovedsirkulasjonen skal foregå. Dette gjør prosessen mindre fleksibel, men hindrer at området bygges helt igjen. Siktlinjene kan bebygges, men de må holdes fri med minimum en to meters bred, offentlig tilgjengelig åpning i bygningsstrukturen. Der hvor det er byggelinjer har vi dessuten lagt føringer for hvordan de offentlige rommene over tid skal utformes.
B<65%, G>25%, U<10% B<50% G>20% U<30%
B<90% G>5% U<5%
Rutenettet er en grafisk fremstilling av den statistiske fordelingen av disse overflatetypene innenfor hvert område.
B<50% G>30% U<20% B<55% G>15% U<30%
B<90% G>5% U<5%
B<60% G>20% U<20%
B<60% G>15% U<25%
B<50% G<40% U>10% B<50% G>20% U<30% B<40% G<50% U>10%
Maks bebygd overflate (%) Min gjennomtrengelig overflate (%)
Byggelinjene og -grensene definerer det vi siden omtaler som områder.
Den andre begrensningen regulerer sammensetningen av bebygde, ugjennomtrengelige og gjennomtrengelige/ naturlige overflater.
Maks ugjennomtrengelig overflate (%)
Rutestørrelsen innenfor hvert område og mellom områdene varierer, for å skape variasjon i hvor grov- eller finkornet denne sammensetningen kan være. Disse begrensningene skal sikre et minimum av over flatevannsfiltrering innenfor områdene, og begrense og variere størrelsen på hvert enkelt prosjekt.
#3 TETTHET/HØYDE
<90% BYA
<0, 300 m2> <400, 900 m2>
45% 55%
<80, 180 m2>
50%
50%
50%
50%
<0, 10 m2>
<0, 400 m2> <400, 1000 m2>
<80, 180 m2>
<300, 1400 m2>
70% <0, 300 m2>
40%
<80, 180 m2>
30%
>
50%
60%
70%
<0, 10
m2
<0, 300 m2>
50%
<300, 550 m2>
<0, 250 m2> <250-600 m2>
40% <0-350 m2> <300, 550 m2>
65%
Den siste begrensningen består av begrensninger i maksimalt bebygd areal, total utnytting og høyde innenfor hvert område.
<15 m
50% 50%
50%
<0, 250 m2> <400, 900 m2>
50%
50%
<0, 400 m2>
50% <0, 10 m2>
<250, 500 m2>
20%
<50% BYA
80% <0, 120 m2>
<55% BYA <20 m
<20 m <12 m <18 m <12 m
35%
På samme måte som den første begrensningen, skal dette hindre en overdreven og hensynsløs utbygging av området.
<18m
<12m
<18m
<120-700 m2>
<15m
<65% BYA
<12m
50%
<35% BYA
<90% BYA
50%
<80, 180 m2>
<15 m
<0, 10 m2>
<60% BYA
60%
<18 m
40%
<50-60>% BYA
<100, 2500 m2>
<18 m
<0, 100 m2>
Figuren til venstre viser variasjonen i det vi kaller store og små bygg i hvert enkelt område, og hvilken idealdistribusjon av disse størrelsene som er ønskelig for å oppnå variasjon, men samtidig begrense størrelsen på nye bygg innenfor det vi mener er forsvarlig.
<40% BYA
<50% BYA
350% 330%
300% 250% 200% 120%
0%
Maks %TU
n R E TN I N G S L I N JER F OR VE K S T
#4 REGLER FOR VEKST
Det er først i lag 2 at vi for alvor bryter med konvensjonelle byplaner. I stedet for å plassere typologier på området, formulerer vi noen regler vi mener er nødvendige for å legge grunnlaget for en bystruktur som bygges prosjekt for prosjekt, men som likevel oppfattes som en helhet. En slik helhet, mener vi, kan ikke påføres ovenfra.
#1. Tilgjengelighet 1.1 Nye bygg skal være tilgjengelige for fotgjengere. 1.2 Inngangene skal være markert tydelig, og første etasje høyere enn etasjene over.
#2. Vekst
Andrea Branzi skriver i For a postenvironmentalist: Seven suggestions for a New Athens Charter (2010) at nåtidens byer må unngå spesialiserte typologier og irreversible løsninger. Vi må tenke allsidighet og reversibilitet når vi planlegger. Jo mindre skala, desto lettere å gjøre opp for feil eller variasjoner ved hjelp av lokale reparasjoner og tilpasninger. En mer menneskelig skala er uansett mer forståelig, og dermed mer bearbeidbar for mennesker. Reglene skal oppfordre til samarbeid, og kontinuerlig tilpasning i en menneskelig skala. Reglenes gyldighet er ment å prøves ut og tilpasses underveis i prosessen, noe som vi har prøvd å simulere i modellstudiene, som er utvidet til de to scenarioene vi har eksemplifisert på neste side.
2.1 Nye byggeområder må aktiveres av minst tre individuelle prosjekter.
2.2 Dersom et område inneholder byggelinjer skal minst halvparten av denne bygges ut før det bygges andre steder, slik at de offentlig rommene blir definert.
2.3 Nye bygninger skal koble seg til minst én eksisterende bygning eller byggelinje, og ha minst én vindusløs vegg som nye bygg skal koble seg til.
2.4 Bygninger skal bestå av flere kompakte volumer, og ha uthulninger i form av hager, bygårder eller lysbrønner. #3. Veinett 3.1 Nye bygninger skal koble seg til det eksisterende veinettet. Dersom dette ikke er mulig, skal det etableres en minimum fem meter bred vei inn til bygget.
By organic architecture, I mean an architecture that develops from within outward in harmony with the conditions of its being, as distinguished from one that is applied from without. Frank Lloyd Wright
MODELLSTUDIE 1: TETTHET
MODELLSTUDIE 2: Ă&#x2DC;KOLOGISK FUNGERING
220 %TU SCENARIO 1: HØY TETTHET Trondheim venter nesten 50 000 nye innbyggere de neste 50 årene. Rammeverket bør være fleksibelt nok til at det er mulig å bygge en tett bystruktur på Nyhavna dersom det blir press på sentrumsnære områder. I dette scenarioet betyr det at høy tetthet blir prioritert i byutviklingsprosessen.
Siktlinjer gjennom sentrale deler av området. Fiskemarked på Kullkranpiren
Måten vi gikk fram på i begge scenarioene var å, ved hjelp av en modell over området, simulere en prosess hvor utbyggere bygget ut Nyhavna bygg for bygg, basert på reglene og begrensningene vi hadde formulert. Hvert nye bygg la føringer for hva som skulle bygges videre. Krav om uthulninger og hulrom, siktlinjer, samt bebyggelsens møte med offentlige områder, var også med på å styre hvordan området vokste fram. Underveis fant vi ofte at det var nødvendig å revidere reglene, for å sikre en dynamisk utvikling, en tentativ tilnærming vi tenker er en viktig del av enhver byutviklingsprosess. Eksisterende bygninger får ny bruk
Kollektivsentrum ved Dora I.
SIMULERT UTVIKLING:
M: 1:2000
SCENARIO 2: ØKOLOGISK FUNGERING Utfordringene menneskeheten står overfor de neste 50 årene er store: Peak oil, peak gas og peak nuclear, tap av biologisk mangfold, forurensning og global oppvarming. Bare for å nevne noe. Rammeverket er nødt til å kunne tilpasse seg et scenario der økologisk fungering blir prioritert. Nær halvparten av landoverflaten bør kunne være gjennomtrengelig, for å sikre god overflatevannhå’ndtering. Det bør være mulig å skape sammenhengende grøntområder, og naturalisere vannkanten for å hindre tap av biologisk mangfold. Osv. I dette scenarioet har vi sett på tiltak som forbedrer økologisk fungering på området, og i hvilken grad det lar seg gjennomføre innenfor rammene vi setter opp.
NATURALISERING AV VANNKANTEN:
A
C
A
B
B
C
SIMULERT UTVIKLING:
M: 1:2000