Norwegian Centres of Expertise (NCE): "Teste, simulere & visualisere" by arnfiau

Teste, simulere & visualisere raskere innovasjon i klyngene med fysisk infrastruktur

Norsk konkurransekraft er avhengig av økt innovasjonshastighet de neste årene. Kun de smarte bedriftene vil overleve i en stadig mer global verden. For å lykkes med innovasjon trengs gode rammebetingelser for å kunne simulere, teste og visualisere fremtidens løsninger. Per Otto Dyb, adm dir Siemens Norge

Testing, simulering og visualisering blir en stadig mer integrert del av innovasjonsprosessen, men vi mangler i stor grad fasilitetene. Trond Hagerud, adm dir i Rescon Mapei AS

Vi ser at fysisk infrastruktur har hatt, og vil ha, stor betydning for utviklingen av en næring. Konkurransen om de internasjonale kunnskapsbedriftene skjerpes, og da vil det være et godt grep å satse på fysisk og kunnskapsmessig infrastruktur i næringsklyngene. Torger Reve, professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI

FOTO

SIDE 1

SIDE 4

SIDE 15 / 23

Shutterstock / ktsdesign

GE Reports

Shutterstock / gyn9037

Utgitt mai 2014

Teste, simulere & visualisere

INNHOLD

VINN ELLER FORSVINN

VÅRT BESTE KORT FOR FRAMTIDEN 5

16 UTVIKLER BIOSENSORER FOR Å REDDE LIV 9

SMART OG KRAFTFULLT VERKTØY FOR INNOVASJON 12

INVESTERINGENE MÅ UTNYTTES

STORT UDEKKET BEHOV 20

STATUS;

OVERSIKT;

NCEKLYNGENE

ARENAKLYNGENE

NCE & ARENA

En betydelig del av norsk nĂŚringsliv leverer produkter og systemer som skal fungere under krevende forhold. Da mĂĽ det testes, og til det trengs moderne testsentere,Â sier Skogstad. Bildene viser et testsenter for flymotorer i Canada.

GE Aviation Engine Testing, Research and Development Centre (TRDC), Winnipeg

Teste, simulere & visualisere

- VINN ELLER FORSVINN Kostnadsnivået gjør evnen til å innovere raskt til et spørsmål om ”vinn eller forsvinn” for vesentlige deler av norsk næringsliv. For å øke hastigheten og presisjonen i innovasjonsarbeidet er testing, simulering og visualisering i ferd med å bli helt avgjørende.

JO STRENGERE KRAV til kvalitet og jo mer komplekse løsninger, desto viktigere er det å teste enkeltmoduler og mer komplette systemer. En betydelig del av norsk næringsliv leverer produkter og systemer som skal fungere under krevende forhold. Da må det testes, og til det trengs moderne testsentere. Tilgang til fysisk infrastruktur er avgjørende for at norskbasert virksomhet får utviklet seg. Dette er på mange måter en nasjonskamp. Klyngene melder at verifisering og testing ikke lenger bare er noe som kun gjøres i siste fase av utviklingsarbeidet. Verifisering og testing er i ferd med å bli en naturlig del av alle fasene i utviklingsarbeidet. Det å ha enkel og rask tilgang til relevante test-, simulerings- og visualiseringsanlegg er avgjørende for å drive innovasjonen videre – i et tilstrekkelig raskt tempo. Få bedrifter har løpende behov for moderne testfasiliteter for FoUI, men svært mange har behov for tilgang i perioder. Derfor er fysisk infrastruktur for FoUI av de ting som er særlig egnet for å dele, og klyngen kan spille en nøkkelrolle. I dag kjøper mange av bedriftene i klynger disse tjenestene utenlands. Når testingen flyttes utenlands, flyttes også viktig kompetanse, og andre aktiviteter har en tendens til å følge med. Testfasiliteter i

Norge vil med andre ord bidra til å beholde kompetanse og verdiskaping i landet. Test-, simulerings – og visualiseringsanlegg bidrar i mange sammenhenger til at innovative næringsmiljøer kan ta en global posisjon som arnested for ny innovasjon. Der de lykkes fungerer klyngene som en magnet på internasjonal spisskompetanse. Det er en viktig grunn til at klyngene har fysisk infrastruktur som en av sine høyest prioriterte fellesoppgaver. Hvordan satsingene skal gjøres, og hvordan det skal finansieres er blant de store utfordringene i mange av klyngene for tiden. I denne publikasjonen gir vi eksempler på hvordan klynger jobber med fysisk infrastruktur for FoUI, samtidig som vi presenterer en oversikt over statusen i NCE- og Arenaklyngene. Håper dette inspirerer. God lesing.

Bjørn Arne Skogstad Leder for NCE-programmet Mai 2014

- VÅRT BESTE KORT FOR FREMTIDEN Simulatorsenteret der bedriftene og høgskolen spiller sammen er vårt beste kort for at Norge skal være verdensledende på avanserte maritime operasjoner for olje- og gassnæringen også i fremtiden.

- I VÅR KOMPLEKSE velutviklede verden er innovasjon en prosess der vi studerer situasjoner og tester nye løsninger. Det handler om interaksjon og kompetanse og ikke om lyse ideer som kommer ut av intet. Derfor er det helt avgjørende med et simulatorsenter som samler miljøene på Mørekysten. Her kan vi teste utstyr, og vi kan videreutvikle komplekse operasjoner, sier professor Hans Petter Hildre.

Hildre er dekan ved Høgskolen i Ålesund og leder avdeling for maritim teknologi. Han er fagansvarlig for simulatorsenteret på Campus Ålesund. Hildre er også forumsleder for NCE Maritime. Simulatorsenteret er blitt en suksess, både for den maritime og marine bransjen og har store ringvirkninger for hele Møre. Samarbeidet mellom bedrifter, og mellom bedrifter og høgskole, skaper innovasjon

Simulatorsenteret har store ringvirkninger for hele Møre

Teste, simulere & visualisere

og vekst. Simulatorsenteret utgjør en del av kompetansesenteret som fyller 23.000 m2 og huser viktige aktører i den norske maritime klynga. Nå planlegges et nytt bygg, som vil doble arealene. Simulatorsenteret er av ypperste verdensklasse, og er resultatet av systematisk og aktivt arbeid i mange år. NCE Maritime har spilt en viktig rolle for å koble bedrifter med høgskolen, skape aktiviteter og bidra til finansiering.

TRENER, TESTER OG UTVIKLER

Simuleringssenteret gir også anledning til å teste og videreutvikle utstyr og systemer i et komplekst miljø

Det tar to år å bygge en prototyp av et skip som kan testes. I simulatoren kan den "bygges" på uker

- Her kan vi simulere komplekse offshoreoperasjoner under krevende forhold, der alle arbeidsplassene om bord inngår. På den måten kan vi utvikle en optimal håndtering av konkrete, kritiske og kostbare operasjoner, i tillegg til å trene på situasjonen, sier Hildre. Simuleringssenteret gir også anledning til å teste og videreutvikle utstyr og systemer i et komplekst miljø. Her kan flere skip operere parallelt med ankervinsjer, kraner, posisjoneringer og miniubåter. Men like viktig er at utviklere og spesialister kan jobbe tett sammen med mannskapet i en realistisk situasjon. Det er i alt 20 simulatorer på Campus Ålesund, blant dem en dekksbro med 360-graders visualisering, flere stasjoner for dekkspersonell, instruktørstasjon, samt et interaktivt rom for observasjon av operasjonene. Utvendig er dekksbro-simulatoren formet som en stor kule kun festet i toppen. I tillegg er det to mindre kuler med kransimulatorer. ”Værguden” kan med et tastetrykk bestemme lys, vind, bølgehøyde, strøm og nedbør. Fra broen er det 360 graders utsyn - og bølgene kjennes godt på kroppen. - Det er avgjørende at situasjonen oppleves helt autentisk. Derfor er det et godt tegn når sjøvant mannskap holder seg fast inne i simulatoren, selv om gulvet ligger stille. Den visuelle effekten er sterk, sier Hildre. 35 høykvalitets projektorer gir et sømløst bilde på innsiden av en 13.5 m domekonstruksjon av samme type som blant annet benyttes til de mest avanserte IMAX-kinoene i verden. - Brohuset er utstyrt med ultramoderne bro-konsoller som enkelt kan byttes. Slik kan utstyr fra ulike leverandører og nye prototyper testes, sier Hildre. - Det er også mulig å koble sammen si-

mulatorer ulike steder i verden, slik at man kan simulere operasjoner som omfatter mange fartøy i én integrert operasjon, sier Hildre.

UTVIKLET NY DEKKSBRO - Vi har utviklet en helt ny dekksbroløsning, basert på erfaringer og studier i denne simulatoren, sier Helge Vatnehol. Han er Norges-sjef i Rolls-Royce, et globalt selskap med for tiden 3.500 ansatte i Norge. - Vi lever av produkter og løsninger til verdensmarkedet som ligger helt i front teknisk, funksjonelt og kvalitetsmessig. Med simulatorsenteret her på Nørve har vi det beste utgangspunktet for å klare det, sier Vatnehol. Rolls-Royce besluttet i 2009 å legge sitt europeiske trenings- og opplæringssenter til Campus Ålesund. I tillegg har nærmere 500 ansatte fra Rolls-Royce, som i hovedsak bedriver utviklingsog innovasjonsarbeid, sine arbeidsplasser på Campus Ålesund. Det utgjør halvparten av arbeidsplassene ved kompetansesenteret i dag.

RASKERE INNOVASJON - Avgjørende for vellykket innovasjon er å få løsningen raskt testet og lansert i markedet. Det er særlig viktig i et høykostland som Norge, sier Vatnehol. Konkurransekraften i den maritime klynga er skapt av høy innovasjonshastighet og dyp innsikt i applikasjonene som et resultat av tett interaksjon mellom de som utvikler og brukere eller kunder. Hvert skip er på mange måter en prototyp som driver innovasjonen skritt for skritt videre. – Simulatoren setter oss i stand til å innovere mye raskere, sier Hildre og utdyper. – Det tar ca to år å bygge en prototyp av et skip som kan testes i et havnebasseng. I simulatoren kan den “bygges” på uker.

- AVGJØRENDE FORSPRANG Norsk maritim næring har ligget i front mye takket være godt samspill mellom mannskap, rederi og utviklere i leverandørbedriftene. Med færre norske sjøfolk trues grunnlaget for innovasjon og utvikling på norsk jord. - Simulatorsenteret gir et enda bedre grunnlag for innovasjon enn vi hadde tidligere, og nå kan akademia lettere koble seg på. Det gir oss et avgjørende forsprang, sier Hildre. For Norge er fortsatt konkurranse-

Arena / Norwegian Centres of Expertise

dyktige på avanserte operasjoner, og da er videreutvikling av utstyr og arbeidsmetoder helt avgjørende for å henge med.

GÅR TIL BUNNS NCE Maritime tok i 2013 initiativet til at simulatorsenteret utvides med en subseamodul og inviterte NCE Subsea inn som partner. Fra april 2014 kan en også trene, teste og utvikle situasjoner og utstyr i samspill over og under vannflaten. Dermed legger simulatorsenteret til rette for helt ny og komplementær innovasjon – som involverer hele Subsea-klyngen i Bergensregionen. Undervannsteknologien utvikles i stort tempo og vi står foran utbygging av prosessfabrikker på havbunnen. Statoil er allerede i gang med å bygge gasskompresjon på Åsgard og Shell videreutvikler Ormen Lange med subsea-gasskompresjon. Nå tar den maritime klyngen på Møre mål av seg til å gå inn i ”subsea-alderen” og forsterke sin verdensledende posisjon. - For Subsea-næringen vil simulatorsenteret bidra til å utvikle enda bedre operasjoner og utstyr, særlig når det gjelder samspillet mellom skip, rigg og installasjoner under vann, sier adm direktør i NCE Subsea Trond Olsen.

STOR VERDISKAPING Simulatorene kostet ca 65 millioner kroner og er finansiert ved gaver fra aktørene, leasing og fra inntekter ved bruk. Noe av det er også finansiert som en del av pågående forskningsprosjekter. Hva simuleringssenteret og bedriftene i kompetansesenteret bidrar med i verdiskaping er ikke så lett å tallfeste. - Vi har ikke prøvd å tallfeste dette, men jeg er helt sikker på at vi snakker om milliarder, nesten uansett perspektiv og hvordan en regner på det, sier Hildre. Det opplagte perspektivet er at senteret leverer ca 6.000 treningsdøgn per år. Det bidrar til mer effektive operasjoner. Èn operasjon kan koste flere millioner kroner per dag og gå over flere uker. Det katastrofale perspektivet er at trening og testing forebygger ulykker, og her kan kostnadsbildet være uoverskuelig stort. Sær-

lig når det er snakk om oljeinstallasjoner. Katastrofen i Mexicogulfen i 2010 er et grelt eksempel på hvor galt det kan gå. 11 personer døde, miljøskadene ble store og kostnadene anslås å komme opp i 500 milliarder kroner. Ifølge BP-rapporten var ulykken forårsaket av "en kompleks og sammenvevd serie av mekaniske svikter, dårlige beslutninger, designvalg, operasjonell gjennomføring og lag-samarbeid". I et sysselsettingsperspektiv synes verdiskapingen av simulatorsenteret også å være i milliardklassen. Den maritime klyngen på Mørekysten består av 218 bedrifter som i 2013 sysselsatte over 22.500 mennesker og som globalt omsatte for 55 milliarder kroner. Omsetningen er tredoblet fra 2004 til i dag. Prognoser viser at vi nå er i starten av en ny boom som er enda større og vil vare til minst 2020. Næringen selv sier at de vil nå 100 milliarder i denne perioden. Hvor stor del av denne verdiskapingen som vil kunne tilskrives bedriftene i kompetansesenteret og simulatormiljøet de neste 10-20-årene er umulig å tallfeste, men Hildre er overbevist om at det er en betydelig del. - Simulatoren er et av våre beste kort for at Norge skal være verdensledende på avanserte maritime operasjoner for olje- og gassnæringen også i fremtiden, og simulatormiljøet fungerer som en magnet på de globalt baserte selskapene, sier Hildre.

Simulatorsenteret legger til rette for helt ny og komplementær innovasjon

Simulatormiljøet fungerer som en magnet på de globalt baserte selskapene

Teste, simulere & visualisere

UTVIKLER BIOSENSOR FOR Å REDDE LIV Tenk deg at du nettopp har fått transplantert en nyre. Du ligger i narkose. Så oppstår komplikasjoner. Nyren har ikke fått tilstrekkelig blodtilførsel og organet blir ødelagt. Ikke bare er du i livsfare, men et svært verdifullt organ er gått tapt. Samfunnskostnadene er svært store.

... ville ikke kommet videre på veien mot markedet, uansett hvor god ideen er

EN NYUTVIKLET NORSK SENSOR kan revolusjonere overvåkningen av nyopererte og bli en ny milliardindustri. Sensoren er bare en millimeter i diameter og rimelig i produksjon. Sensorene kan settes inn i organer når folk gjennomgår store og små operasjoner, og vil varsle umiddelbart om det skjer endringer i blodtilførselen. Ideen til den nye biosensoren oppsto hos professor Tor Inge Tønnesen ved Rikshospitalet. Med Microtech Innovation som starthjelp, og sammen med Incendo AS og to andre investorer ble selskapet SensoCure etablert i 2011. Veien fra ide til lansering i markedet er imidlertid krevende.

AVHENGIG AV LABFASILITETER

Et støvkorn kan være 100 ganger større enn de fineste dimensjonene i et produkt

Arbeidet med å utvikle og teste biosensoren gjøres i Forskningsparken i Vestfold. De holder til i et nytt bygg på 11.000 m2 som sto klart i 2012 i tilknytning til campusen til Høgskolen i Vestfold (HiVE). Forskningsparken er bygget for å være en innovasjonsgryte for et mangfold av aktører, med kontor- og møtefasiliteter, samt laboratorier. Institutt for Mikrosystem Teknologi (IMST) opererer 400 m2 renromfasiliteter for MEMS-prosesser (MicroElectro-Mechanical Systems) på silisiumskiver (wafere), samt tre spesial-laboratorier for materialbehandling, måling og karakterisering, og BioMEMS-forskning. Laboratoriene har nøyaktig temperaturkontroll, og måle- og karakteriseringslaboratoriet står på en vibrasjonsfri plattform, hvilket er av-

gjørende for følsomt utstyr og sensitive målinger. Høgskolen leier også ut laboratorier til bedriftenes prototypetesting. - Uten tilgang til labfasiliteter ville SensoCure ikke kommet videre på veien mot markedet, uansett hvor god ideen er. Det sterke mikro- og nanomiljøet tilknyttet NCE her i Vestfold – både næringsliv og akademia samt en aktiv inkubator gir viktig bidrag på vår vei, sier prosjektleder i SensoCure Berit Brosvik.

GIGANTISKE STØVKORN Et støvkorn kan være 100 ganger større enn de fineste dimensjonene i et produkt, og være helt ødeleggende for produktets funksjonalitet. I èn kubikkmeter luft er det mange millioner partikler. Derfor må komponenter og produkter innen mikro- og nanoteknologi produseres i renrom der luften renses kontinuerlig, rommet har sluser og der medarbeiderne bruker renromsdrakter.

VIKTIG FOR OPPSTARTSBEDRIFTENE Ett år etter åpningen av Forskningsparken i Vestfold bruker 16 bedrifter test- og forskningsfasilitetene, mange av disse er mindre gründerbedrifter. Inkubatoren Silicia jobber tett med seks av disse. - For de små gründerbedriftene er tilgangen til test- og utviklingsfasiliteter en forutsetning for deres eksistens, og muligheter for å lykkes. Slik tilgang er også svært viktig for små bedrifter generelt, og her i området

Arena / Norwegian Centres of Expertise

er det mange av dem som leverer til de større bedriftene, sier Nils Høivik. Han er leder for Institutt for mikro- og nanosystemteknologi ved Høgskolen i Vestfold, som eier og driver test- og utviklingsfasilitetene. Fasilitetene kan også være av stor betydning for de større bedriftene, men de er bedre posisjonert for å bruke fasilitetene ved SINTEF eller i utlandet, og har i noen grad egne fasiliteter. Men også de store etablerte bedriftene bruker infrastrukturen og utstyret i forskningsparken for mindre oppgaver, for ikke å forstyrre deres egne produksjonslinjer, legger Høivik til.

KOSTBART OG UNDERFINANSIERT 220 millioner kroner var prislappen på selve bygget, og renrommet med tilliggende laboratorier alene kostet 30 millioner kroner å etablere. I tillegg kommer utstyret. Bygget eies av SIVA og Horten Industripark og er et resultat av målrettet innsats helt siden oppstarten på NCE Micro- and Nanotechnology. Gjennom tett samarbeid mellom det offentlige og næringslivet har man lyktes i å etablere et attraktivt fyrtårn og koblingsboks for å styrke innovasjon og verdiskapning i regionen. Gjennom NorFab-prosjektet investeres det 11,5 millioner kroner i avansert teknisk utstyr til renrom og laboratoriene i Forskningsparken. Støtten kommer fra Infrastrukturfondet til Norges Forskningsråd. I tillegg har brukerbedriftene bidratt med eget utstyr og privatfinansiering. Renrommet og utstyr i laboratoriene har en gjenkjøpsverdi på ca 300 millioner kroner, og det utføres FoU-arbeid for ca 30 millioner kroner per år. Bedriftene kan benytte alt av utstyr enten til fastsatte timepriser eller de kan leie seg inn for lengre perioder etter behov, sier Høivik. De aller fleste bedriftene i klyngen har mer enn 20 prosent av sine kostnader på FoUI, noen har over 50 prosent, Likevel har de et udekket behov for mer FoUI for å kunne opprettholde eller styrke sin konkurransekraft forteller daglig leder i NCE Microand Nanotechnology Roger Dalseg. - Bedriftene opererer i et ekspanderende milliardmarked, der det i stor grad handler om å ligge i forkant av teknologiutviklingen. Da må en satse på FoUI og tilrettelagt fysisk infrastruktur, sier Dalseg.

Mange av klyngebedriftene er aktive klienter i virkemiddelapparatet for FoUI. Høgskolen i Vestfold og NCE Micro- and Nanotechnology bidrar aktivt med kontakt og med søknader til ulike deler av virkemiddelapparatet. Etter som prosjektene er så vidt forskningstunge og forankret ved høgskolen har de i stor grad lykkes med å nå opp i konkurransen om støtte fra Forskningsrådet og Oslofjordfondet. - Investeringer og drift av mikro- og nanoteknologi-laboratorier er underfinansiert i Norge, både ut fra registrert behov og sammenlignet med land vi konkurrerer med. Vi

Også de store etablerte firmaer bruker infrastrukturen og utstyret i forskningsparken

Teste, simulere & visualisere

har identifisert en «ønskeliste» til en verdi av ca 120 millioner kroner for mikro- og nanoteknologisk utstyr. Dette er utstyr som vi umiddelbart ville kunne sette i drift til nytte for medlemsbedriftene, sier Dalseg.

EKSPERTSENTER FOR TESTING

Flere av partnerbedriftene har FoUI-prosjekter på dette området med stort verdiskapningspotensial

Et ekspertsenter for testing er avgjørende for vår konkurransekraft

NCE Micro- and Nanotechnology planlegger å videreutvikle den fysiske infrastrukturen i Forskningsparken med et ekspertsenter for testing. Testsenteret vil blant annet få utstyr til teknologi for ultralydtransducere. Her skal en teste hvordan ulike komponenter spiller sammen i systemer. Dette er viktig for bedriftene i klyngen. Flere av partnerbedriftene har FoUI-prosjekter på dette området med stort verdiskapningspotensial. Bedriftene er verdensledende på å levere utstyr med ekstrem presisjon for ekstreme forhold og er helt avhengig av god tilgang til avansert testutstyr og kompetanse. - Et testsenter vil være en viktig brikke i innovasjonsplattformen, og være avgjørende for å lykkes med nye innovasjoner, sier Dalseg. Bedriftene foretar årlig store investeringer i eget utstyr og ressurser, i tillegg til en vesentlig andel innkjøpte tjenester fra aktører i utlandet. Dagens laboratorier ved Høgskolen i Vestfold dekker med andre ord bare en liten del av behovet for partnerbedriftene. En del tjenester kjøpes nasjonalt, men en vesentlig del kjøpes fra Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike. - Vi har kartlagt et behov for test og kvalifiseringstjenester på over 50 millioner kroner per år. Gjennom en samling og sam-

lokalisering av utstyr og kompetanse ligger et betydelig inntjeningspotensial, samt økt vertskapsattraktivitet for lokalisering inn til området, sier Dalseg. Dalseg understreker at de mener det ikke er NCEs oppgave å drive fysisk infrastruktur som et testsenter eller laboratorier, men at de har en viktig oppgave som pådriver for å få det opp og gå.

- MER FYSISK INFRASTRUKTUR - Testsentere, simuleringssentre og annen næringsnær fysisk infrastruktur for FoUI tiltrekker og utvikler kompetanse. Vi må bygge opp mer av det her i landet for å styrke fremtidig verdiskaping, sier Hans-Richard Petersen, Vice President Marketing & Strategic Sales i Sensonor, og styreleder i NCE Micro- and Nanotechnology. Sensonor er blant de store bedriftene i Horten-klyngen og var en pådriver for å få etablert Forskningsparken. Selskapet ble startet i 1985 som spin-off fra AME og er i dag eiet av en sveitsisk investorgruppe. I 1985 var Sensonor de første til å levere trykksensorer til flymotorer, og optiske trykksensorer for oljeindustrien. Senere har de blant annet vært først ute med akselerometer, og levert mange forskjellige sensorer til bilindustrien, som akselerometre til airbagger og dekktrykks-systemer. - Et ekspertsenter for testing er avgjørende for vår konkurransekraft. Vi må være helt sikre på at produktet vårt fungerer, for produsenter av kritiske komponenter på en rakett til Mars, en installasjon på havbunnen eller en bil har ingen tabbekvote, sier Petersen.

Arena / Norwegian Centres of Expertise

SMART OG KRAFTFULLT VERKTØY FOR INNOVASJON - Simulerings- og scenariosenteret gir bedriftene en fantastisk mulighet for innovasjon, og dermed et godt utgangspunkt for å konkurrere i verdensmarkedet.

DET SIER KNUT JOHANSEN som er multigründer med bakgrunn fra Institutt for energiteknikk, daglig leder i eSmart, og styreleder i NCE Smart Energy Markets. - Selv om vi har brukt 15 år på å få dette på plass kunne ikke "timingen" vært bedre, sier Johansen. Energisektoren er i rask utvikling, det samme er IT-sektoren med de perspektivene som spesielt den nye teknologien knyttet til "big data" gir. Når dette kobles blir det en voldsom dynamikk. - Vi har lenge jobbet med utgangspunkt i en disruptiv utvikling i energisektoren. Ny teknologi – både innenfor IT og innenfor "smart grid"/distribuert produksjon introduserer så store endringer at eksisterende forretningsmodeller står for fall, sier Johansen. Et illustrerende eksempel er RWE, Tysklands nest største energiselskap, som i 2013 offentligjorde at antall ansatte må reduseres med 20.000 og at strategien endres totalt fra å være et tradisjonelt energiselskap til å bli et serviceselskap med fokus på tjenester knyttet til distribuert produksjon og prosumenter, det vil si at ”kundene” nå blir både produsenter og konsumenter. - Det er innenfor dette området vi nå etablerer et simulerings- og scenariosenter hvor ambisjonen er å utvikle et europeisk testsenter for nettopp distribuert produksjon og prosumenter i en "smart grid" kontekst. Dette vil gi partnerbedriftene helt nye muligheter for å utvikle den nye generasjon-

en produkter og tjenester til en bransje i rivende utvikling, sier Johansen.

DIAMANTEN Simulerings- og scenariosenteret er diamanten i det nye kunnskapsbygget som ble åpnet i oktober 2013. Bygget ligger i tilknytning til Høgskolen i Østfold på Remmen i Halden. - Vi har fått en sterk innovasjonsplattform i dette bygget. Her har vi skreddersydde fasiliteter og ressurser samlet under samme tak. "Matchet" med gode systemer og modeller er vi godt utstyrt for innovasjon, sier Johansen. Kunnskapsbygget består av en visualiseringslab på 250 m2 og en testlab på 80 m2, i tillegg til kontor og møtefasiliteter for 8-10 bedrifter, forskere, studenter, inkubator og virkemiddelapparatet. I alt vil 200 mennesker knyttet til energisektoren på ulikt vis jobbe i bygget. - Visualiseringslab'en gir mulighet for å presentere komplekse sammenhenger på en intuitiv måte. Det er verdifullt i mange sammenhenger. Vi vil bruke det som et showrom, for trening og utdanning, for testing og for forskning, innovasjon og utvikling, sier Johansen. Da bygget åpnet i oktober 2013 var finansiering av utstyr for 7,5 millioner kroner ikke sikret, og rommet sto tomt. - Vi har fått på plass ca 2 millioner så langt utenfor virkemiddelapparatet. Vi har jobbet en stund men har så langt ikke funnet finansieringsmuligheter innenfor virke-

Vi har ikke funnet finansieringsmuligheter innenfor virkemiddelapparatet

Teste, simulere & visualisere

Nå har vi muligheten til å ta posisjonen som det ledende miljøet innen smarte distribuerte energimarkeder

Med lys, lyd og visualisering kan en designe en opplevelsesbasert presentasjon

middelapparatet. Her haster det å få på plass utstyret slik at vi kan beholde forspranget vi har opparbeidet oss, sier Johansen. Simulerings- og scenariosenteret er det første av sitt slag i Europa, og potensialet er stort. Verdensmarkedet for "smart energyløsninger" anslås å være i hundremilliarderklassen. - På slutten av 90-tallet ble Norge verdensledende på sentraliserte markedsløsninger med overgang fra fysiske energimarkeder til finansielle energimarkeder og tilhørende "clearing" løsninger. Nå har vi muligheten til å ta posisjonen som det ledende miljøet innen smarte distribuerte energimarkeder, sier Johansen.

illustrere komplekse sammenhenger på en ny og effektiv måte. Innen "event" og "broadcast" er det i dag vanlig å bruke avansert utstyr til lys, lyd og visualisering for å produsere opplevelser som appellerer til flere sanser. Visualinseringslab'en vil etter planen ha to skjermer i ”kinostørrelse” – en buet skjerm og en rett skjerm som står i vinkel mot hverandre. Med en takhøyde på 4,6 meter gis det stort rom for effektfulle visuelle virkemidler.

SHOWROM MED TAKHØYDE

komplekse miljøer som eksempelvis strømmarkedet simuleres, hvilket tilrettelegger for effektiv trening under kontrollerte forhold. Med høgskolen rett over gaten vil studenter og PhD-stipendiater også ha mulighet til å presentere sine arbeider på en helt ny måte. Med lys, lyd og visualisering kan en designe en opplevelsesbasert presentasjon i motsetning til tradisjonelle presentasjoner.

- ”What you see is what you get” kan gi en enorm positiv effekt når det gjøres riktig, sier Johansen. Med det siste innen visualiseringsteknologi skal partnerne i klyngen få et kraftfullt verktøy for presentasjon av "SmartGrid", "Smart Cities", "Smart Transport", m.m. Her skal presentasjonen gjøres til en opplevelse, samtidig som det gis anledning til å

EFFEKTIV TRENING OG UTDANNING Visualiseringslab'en vil gi fantastiske muligheter for trening og utdanning. I lab'en kan

Arena / Norwegian Centres of Expertise

Ikke bare energisektoren vil nyte godt av dette. For selv om fokuset er fremtidens smarte energimarked, så er teknologi og romdesign utformet generisk, slik at scenariosenteret kan brukes til mange forskjellige typer presentasjoner og visualiseringer.

føres – blant annet Devid-prosjektet i samarbeid med blant annet SINTEF. I denne type aktiviteter vil simulerings- og scenariosenteret bli en svært viktig del av innovasjonsplattformen hvor blant annet effekten av nye produkter og tjenester kan simuleres og demonstreres.

VISUELL TESTING

STYRKER KLYNGENS POSISJON

Testlab'en på 80 m2 gir muligheter for ”tradisjonell testing” av programvare. Visualiseringslab'en gir mulighet for ”visuelltesting” på en helt ny måte. For energibedrifter er det viktig å kunne simulere strategier, se konsekvensene av endrede regler og teste nye produkter i et visuelt komplekst miljø. Et slikt miljø er også viktig for programvarebedrifter særlig innen energimarkedet som skal teste integrasjonsløsninger og installasjoner, ny programvare, nye versjoner og nye funksjoner. Nye løsninger knyttet til den sentrale HUBen som Statnett nå utvikler er ett av mange eksempler.

- Med simulerings- og scenariosenteret blir klyngen unik ikke bare på programvare og kompetanse innen energi, men også på simulering, teknologi og visualiseringskompetanse, sier Johansen. Klyngen har god tilgang på kompetanse på visualisering og samspillet mellom mennesker og maskiner gjennom Institutt for energiteknikk. På 70-tallet var de først ute med fullgrafiske systemer som har gitt dem en verdensledende posisjon for visualisering innen blant annet luftfarts- og oljebransjen. Både testlaben og visualiseringslaben kan brukes av NCE-klyngens medlemsbedrifter. - Simulerings- og scenariosenteret dekker behovet for bedriftene, forskningsaktørene og undervisningsaktørene i klyngen, selv om de er forskjellige. Samtidig gir de nye fasilitetene muligheter som hver aktør ikke har muskler og mulighet for å få på plass på egen hånd, sier Johansen. Tidligere erfaringer, i ”Menneske-Maskin laben” til IFE i Halden og simulatorsentre knyttet til andre NCE-er, viser svært positive effekter med tanke på å tiltrekke seg internasjonale aktører. - Vi ser allerede slike effekter nå. Blant annet viser tyske og amerikanske aktører interesse, sier Johansen.

EMPIRISK FORSKNING OG UTVIKLING Empirisk forskning er krevende, det gjelder ikke minst innen kraftmarkedet. Derfor vil visualiseringslab'en være svært verdifull for FoUI i energisektoren. Ved å simulere effektene fra energisystemer, markedsdesign, politiske reguleringer, skatte- og avgiftssystemer og markedsatferd kan produkter, systemer og løsninger i energisektoren utvikles med en empirisk tilnærming. Norges fremste ”smart grid test bench” er Smart Energy Hvaler hvor alle forbrukere har fått installert nye smarte målere og hvor flere forskningsprosjekter gjennom-

Tidligere erfaringer viser svært positive effekter med tanke på å tiltrekke seg internasjonale aktører

Arena / Norwegian Centres of Expertise

- INVESTERINGENE MÅ UTNYTTES I helsesektoren er tilgangen på pilotering-, test- og verifiseringsanlegg en kritisk barriere som kan løses smart med relativt små midler. - Vi kan utnytte investeringene som allerede er gjort langt bedre, sier leder i Oslo Medtech Kathrine Myhre.

Teste, simulere & visualisere

... må involvere næringslivet og det må videreutvikles, testes og til slutt verifiseres

8 MILLIARDER BRUKES på helseforskning i Norge hvert år, hvorav 80 prosent av dette i Oslo-regionen. For at forskningen skal nå markedet i form av medisiner, utstyr og behandlingsmetoder må næringslivet involveres, og det må videreutvikles, testes og til slutt verifiseres. Når vi snakker om liv og helse er naturlig nok kravene til verifisering svært strenge. Det er behov for test- og verifiseringsfasiliteter der en har kompetanse og rutiner for dokumentasjon som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav for senere godkjenning og dermed markedsaksess. Bedriftene som leverer medisinsk teknisk utstyr i Norge har imidlertid svært begrensede muligheter for å få testet og verifisert i dag.

ET KJEMPEPARADOKS

... jobber for å teste og utvikle nytt utstyr og nye behandlingsmetoder

- Vi står overfor et kjempeparadoks. Vi trenger fasiliteter på en rekke områder, men er på vei til å nedlegge noe av det lille vi har, sier Myhre. Myhre sikter til stortingsvedtaket fra 2011 om å nedlegge Folkehelseinstituttets biofarmasøytiske produksjonslokaler med virkning fra 2017. Folkehelsa trenger lokalene til annen virksomhet enn produksjon, og i det perspektivet var beslutningen antagelig fornuftig. Ser vi på mulighetene til å utvikle, teste og verifisere biofarmasøytiske legemidler i Norge, så blir perspektivet et helt annet. Life Technologies AS, tidligere Dynal Biotech AS har leid produksjonslokalene i en årrekke for å drive forskning på en pasientspesifikk T-celle-terapi mot leukemi. I 2013 har de kommersialisert denne teknologien sammen med Novartis. I 2014 starter Novartis fase 2-studier med Radiumhospitalet og Rikshospitalet som et av seks nøkkelsentra i Europa. - Å kunne leie disse lokalene er kritisk for vår mulighet til å oppnå kommersiell suksess med kreftmedisinen. Lokalene er helt essensielle for kommersialisering av forskningen i bioteknæringen her i Osloregionen, sier leder for R&D i Life Technologies i Norge, Erlend Ragnhildstveit. Ragnhildstveit mener fremveksten av biologisk baserte og prosesserte legemidler styrker behovet for velfungerende infra-

struktur som biofarmasøytisk produksjonslokale på Folkehelseinstituttet. Med store investeringer i helseforskning er det avgjørende å ikke bare opprettholde, men videreutvikle en infrastruktur for å kunne ta forskningsresultatene frem til markedet. Myhre og Ragnhildstveit mener bestemt at de biofarmasøytiske produksjonslokalene har eksistensberettigelse på kommersiell basis. Med noen grep kan det som i dag er en tapspost hos Folkehelseinstituttet gjøres til en inntektspost eller skilles ut. Det trengs imidlertid ressurser til å vurdere de ulike alternativene, legge en strategi og komme i gang. - Med små midler kan vi tilrettelegge for at produksjonslokalene kan spille en nøkkelrolle for utvikling av legemidler i Norge. Vi må dra nytte av at vi har god kompetanse og allerede eksisterende, flotte fasiliteter på dette området, sier Myhre og har tro på at det skal finnes en løsning.

LIGGER GODT TILRETTE Å utnytte investeringene er også stikkordet for Oslo Medtechs engasjement for å utvide Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet i Oslo med en "test-bed". I flere år har de jobbet for at bedrifter kan få innpass for å teste og videreutvikle sitt medisinsk-tekniske utstyr. Det er helt avgjørende for å få markedsaksess i neste omgang. Det aller meste ligger allerede godt til rette. Rikshospitalet har som ett av få sykehus bygget opp en stor FoUI-avdeling. De har investert i lokaliteter og utstyr for flere hundre millioner kroner i Intervensjonssenteret, en forsknings- og utviklingsavdeling for bildeveiledede og høyteknologiske metoder. Senteret leverer også diagnostiske fysikertjenester til radiologiske avdelinger i Helse Sør-Øst. - Resonnementet er at når behandlingen blir teknologiavhengig, må det bygges en organisasjon rundt teknologien og fagorganisasjonen blir mindre viktig. Ved Intervensjonssenteret jobber vi for å teste og utvikle nytt utstyr og nye behandlingsmetoder, sier Karl Øyri. Siden 1996 er 1.000 dyreforsøk blitt gjennomført og 10.000 pasienter er blitt behandlet med nye metoder ved senteret. Interven-

Arena / Norwegian Centres of Expertise

sjonssenteret kan vise til 27 doktorgrader, 500 artikler, 50 mastergrader, 20 patenter og 6 bioteknologiselskaper opprettet. Mange metoder er i dag rutine i helse-Norge. Overgang fra åpen til lukket kirurgi er stikkordet for mye av arbeidet ved senteret. - Vi ser at leverandører av teknisk medisinsk utstyr har behov for å teste ut utstyret i reelle situasjoner, også når sykehuset ikke står som bestiller. Her kan vi bidra til mer FoUI og styrke leverandørnæringen i Norge, som igjen vil gi gode bidrag til utvikling av hvordan vi kan gjennomføre operasjoner og pasientbehandling, sier Øyri. Leverandører til helsevesenet trenger en uavhengig tredjepart til å teste og dokumentere. I land med private sykehus er det bedre muligheter til dette, for der er det liten forskjell på leieinntekter og pasientbetaling. Penger er penger. - I Norge måles de offentlige sykehusene på produktivitet og kvalitet. Det er mye bra ved det, men det er en svakhet når innovasjonsaspektet ikke er tatt inn i de økonomiske modellene, og leverandørene ikke får innpass til å gjøre nødvendig testing og verifisering, sier Myhre. Midler fra Helse Sør-Øst og Rikshospitalet har på tampen av 2013 muliggjort en forsiktig oppstart av en "test-bed" ved Intervensjonssenteret. Oppstarten er underfinansiert, og det letes etter 8-10 millioner kroner for at "test-bed'en" skal få god fart og riktig retning ut av startblokka. - Endelig er vi i gang, men finansielt er det dessverre å sammenligne med et skjørt gründerprosjekt. Vi har behov for å jobbe frem tilbudet, få på plass personer som kan nyttiggjøre eksisterende kompetanse og utstyr ved Rikshospitalet, kartlegge hvor bedriftene har særlig behov og hva som tilbys andre steder, sier Myhre. På ett område har de fått prosjektmidler til nødvendig kartlegging. Med støtte fra

Innovasjon Norge og programmet Innovation Express skal Oslo Medtech i samarbeid med en svensk partner kartlegge testfasiliteter og mulighetene for verifisering av helseutstyr i Norge og Sverige. - Det er viktig å tenke komplementært. Vi må lukke gap, fremfor å doble mulighetene på noen områder, sier Myhre.

LEVENDE LABORATORIER Hvordan utforme boliger og medisinsk utstyr slik at eldre og personer med begynnende kognitiv svikt kan klare seg bedre selv? Et ”levende laboratorie” kan gi svar på dette og andre viktige spørsmål. Kommunene har eksempelvis omsorgsboliger, men vi har liten kunnskap om hvordan beboerne faktisk opplever ulike løsninger. Når boligen likevel skal bygges, kan det etableres et regime for å lære hvordan bosituasjonen og ulikt utstyr faktisk oppleves, sett fra beboerens side. Det er en relativt sett liten tilleggsinvestering, som kan gi viktig kunnskap til glede for de som tilbyr helsetjenester, de som finansierer, beboere og brukerne av helsetjenestene og næringslivet. - Utstyrsleverandørene har stort behov for å få testet ut sine løsninger i reelle miljøer med reelle brukere. Vi er i dialog med flere vedrørende såkalte ”living labs”, sier Myhre. Flere kommuner er interessert. Det er også Sunnaas Sykehus. Der jobber en for å få etablert en testfasilitet for rehabiliteringsutstyr i et miljø der pasientene bor og trener. - Selv om finansieringsbehovene er små relativt sett, og vi kan anskueliggjøre stor potensiell nytteverdi, så sliter vi med å finne finansieringskilder, sier Myhre.

Det er viktig å tenke komplimentert. Vi må lukke gap, fremfor å doble mulighetene på noen områder

Utstyrsleverandørene har stort behov for å få testet ut sine løsninger i reelle miljøer med reelle brukere

Endelig er vi i gang, men finansielt er det dessverre ĂĽ sammenligne med et skjĂ¸rt grĂźnderprosjekt

Arena / Norwegian Centres of Expertise

STORT UDEKKET BEHOV Om få år vil de aller fleste NCE- og Arenaklyngene ha felles infrastruktur for FoUI tilgjengelig for sine partnerbedrifter, om det går slik de håper. Veien frem synes imidlertid krevende.

EN KARTLEGGING AV tilgjengelig infrastruktur for FoUI, samt behov og planer hos de 12 NCE- og 28 Arenaklyngene viser at det er store variasjoner, et til dels stort udekket behov og mange planer. Finansieringsbehovet er stort, men mulighetene svært usikre. For selv om det lenge har vært av de mest aktuelle samarbeidsområdene i klyngene, kan bare halvparten av NCE-klyngene og èn tredjedel av Arena-klyngene melde om en eller annen form for felles infrastruktur for FoUI i regionen tilgjengelig for partnerbedriftene. Der hvor det er felles infrastruktur, er det imidlertid også planer om utvidelse.

STORE VARIASJONER Noen steder er det behov for laboratoriefasiliteter av mer klassisk karakter der en under kontrollerte forhold kan utføre forsøk, samt måle og dokumentere resultater. Andre steder er det behov for å teste komplekse løsninger i et simulert eller autentisk miljø, mens det atter andre steder i størst grad er behov for å visualisere et samspill og effektene ved å endre premissene. Felles er behov for lokaler, utstyr og datakapasitet samt ressurser i form av kapital og kompetanse. - Vi ser at behovene varierer i stor grad, men også at de er sammensatte og griper over i hverandre. Eksempelvis er det kort vei fra trening i simulerte situasjoner, til utprøving og testing av nytt utstyr ved simuleringssenteret i Ålesund. Det samme

er tilfellet for visualiseringssenteret i Halden. For testfasilitetene ser vi også en glidende overgang mellom produktutvikling og verifisering, sier leder for NCEprogrammet Bjørn Arne Skogstad. Finansieringsbehovet er også svært forskjellig. Eksempelvis har industriklyngen iKuben i Romsdal og på Nordmøre planer for et test- og simuleringsanlegg til en anslått prislapp på ca 1 million kroner, mens Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark er under bygging til en anslått prislapp på 1 milliard kroner.

STRATEGISK VIKTIG I mange bransjer er testing, simulering, visualisering eller demonstrasjoner blitt en integrert del av utviklingsog innovasjonsarbeidet. Det bidrar til høyere innovasjonshastighet og større presisjon. Når produktet eller løsningen kan lanseres raskere i markedet øker også verdiskapingen. I mange tilfeller er innovasjonshastigheten et spørsmål om ”vinn eller forsvinn”. En vesentlig del av norsk næringsliv leverer løsninger til krevende forhold. Vi skal stadig dypere, og operere under stadig kaldere eller varmere forhold. Det krever banebrytende teknologi, som må verifiseres via testing. NCE Systems Engineering, Kongsberg er av de klynger hvor denne trenden gjør seg særlig gjeldende. - Testing er mye mer produktrettet nå enn bare for 10 år siden, da sluttesten var den viktigste. Nå må det dokumenteres under-

Når produktet eller løsningen kan lanseres raskere i markedet øker også verdiskapingen

Teste, simulere & visualisere

Det kreves også spesialistkompetanse for å gjennomføre kvalifisert testing

veis, dette innebærer økt behov for utstyr. Det kreves også spesialistkompetanse for å gjennomføre kvalifisert testing. Grovt estimert regner man at Kongsberg-industrien kommer til å investere i testfasiliteter for 250 millioner kroner de neste 5 år, sier leder for NCE Systems Engineering, Kongsberg, Torkel Bjørnson.

FOR LITE – OG DÅRLIG UTNYTTET

Når fasilitetene brukes mer kan kostnadene også fordeles bedre, og dermed senkes brukskostnadene

Særlig i de teknologitunge og forskningstunge klyngene, hvor behovet for test- og demofasiliteter er stort, har mange av partnerbedriftene selv etablert slike fasiliteter. Det er imidlertid kostnadskrevende, og de fleste har behov kun i begrensede perioder. Det legger klare føringer på investeringsviljen og reduserer dermed evnen til å ligge helt i forkant av utviklingen. I sum fører dette til at bedriftene investerer i egne fasiliteter kun der det er bedriftsøkonomisk forsvarlig. For nystartede bedrifter vil det i prinsippet aldri være forsvarlig, mens etablerte bedrifter investerer hvis det er påkrevd eller potensialet synes stort. Etter som det er begrensede muligheter for å leie seg inn i tilpassede fasiliteter, går mange bedrifter glipp av det potensialet som ligger i å integrere testing, simulering, visualisering eller demonstrasjoner i utviklingsog innovasjonsarbeidet. - Vi har flere gode eksempler på hvordan klyngen tilrettelegger for bedre utnyttelse

av eksisterende utstyr og fasiliteter i bedriftene. Når fasilitetene brukes mer kan kostnadene også fordeles bedre, og dermed senkes brukskostnadene og investeringsterskelen hvilket er viktig for innovasjonsevnen, sier Skogstad. NCE Instrumentation i Trondheimsregionen gjennomførte i 2008 en kartlegging av utstyr og behov blant partnerbedriftene. Dette arbeidet videreføres nå med sikte på en utstyrspool med leiekontrakter og prinsipper for nyanskaffelser av utstyr, samt kanskje et testhus. - For våre bedrifter er utstyret og ikke lokalene det avgjørende. Derfor er en utstyrspool i Trondheims-regionen det viktigste. Hvorvidt dette skal tas et steg videre til felles lokaler står også på dagsorden, sier leder av NCE Instrumentation Torbjørn Akersveen. NCE Systems Engineering, Kongsberg og Arena Eyde er andre eksempler på klynger der det jobbes med å samle eksisterende fasiliteter i en felles ressurspool.

FLERE INNOVASJONSSENTRE De siste årene er det etablert flere innovasjonssentre i tett samarbeid mellom næringsliv og akademia. Mange steder har klyngene vært en aktiv pådriver, gjerne i tilknytning til høgskole eller universitet. NCE Micro- and Nanotechnology i Horten, NCE Maritime på Møre og NCE Smart Energy Markets i Halden er gode eksempler på det. I tillegg til at innovasjonssentrene dekker et behov i næringslivet, så stimulerer det til mer FoUI. Et viktig poeng er imidlertid også at med et innovasjonssenter for felles benyttelse kan investeringene i større grad styres av de samlede behovene i regionen, hvilket gir store muligheter, men også utfordringer. - Klyngene er en naturlig drivkraft for etablering av felles infrastruktur for FoUI, sier Skogstad. Klyngeprogrammene har som en av sine viktigste oppgaver å stimulere til økt FoUI og har løpende dialog med klyngene om dette. - Når miljøene utfordres på hvordan de i fellesskap kan tilrettelegge for økt FoUI, mer samarbeidsprosjekter og sterkere vertskapsattraktivitet, så skyter planene om felles fysisk infrastruktur som regel fart og klyngen får naturlig en viktig pådriverrolle, sier Skogstad.

Arena / Norwegian Centres of Expertise

STIMULERER ENTREPENØRSKAPET

MAGNETISK KRAFT – ENDA VIKTIGERE

Når FoUI-fasilitetene er tilgjengelig er det også lettere å ta initiativ til små og store utviklingsprosjekter. - På samme måte som idrettsanlegg tilrettelegger for bedre prestasjoner, stimulerer fysisk infrastruktur til entreprenørskap, sier Skogstad.

De to store industriklyngene i innlandet, NCE Systems Engineering, Kongsberg og NCE Raufoss har begge store globale bedrifter som en betydelig del av partnerskapet. Begge steder er de svært opptatt av å bygge opp fysisk infrastruktur for å trekke FoUI-prosjekter til Norge. Dette er i stor grad også tilfelle for de andre klyngene. - Fysisk infrastruktur, kompetanse og samarbeidspartnere er avgjørende for at bedriftene legger FoUI-prosjektet til Raufoss. Det er igjen avgjørende for å opprettholde industriell vareproduksjon i Norge, sier Sverre Narvesen i NCE Raufoss, som kan vise til flere eksempler de senere årene der nettopp FoUI-aktiviteten har vært avgjørende for lokalisering til Raufoss. På Raufoss har de bygget opp et nasjonalt kompetansesenter for vareproduksjon gjennom SINTEF. Senteret er en integrert del av NCE Raufoss. De satser videre med ambisjoner om å etablere et forskningssenter i samarbeid med SINTEF i Trondheim og testfasiliteter i samarbeid med Høgskolen på Gjøvik. - Utviklingen går stadig fortere, og vi må i stor grad kompensere for et høyt kostnadsnivå gjennom smartere løsninger, høyere effektivitet og raskere lansering i markedet. I det perspektivet har test-, demo- og laboratoriefasiliteter en mer kritisk rolle nå enn tidligere, sier Narvesen. Arena Eyde er en av flere klynger der globale bedrifter har lagt sitt internasjonale kompetansesenter. Det er viktig for verdiskapingen i Norge, for et slikt senter har magnetisk kraft ikke bare innad i bedriften, men også for de andre bedriftene i miljøet. Kinesiskeide Elkem har sitt globale teknologisenter i Kristiansand, amerikanske Alcoa har lagt sitt globale testsenter for karbotermisk aluminiumsproduksjon til Lister, franske Saint-Gobain CM styrer sin globale forskningsvirksomhet innen silisiumkarbid fra Lillesand. Bedriftene har store anlegg for pilot og fullskala testing og stor FoUI-aktivitet. De ni bedriftene i Arena Eyde hadde samlet FoU-investeringer på drøye 270 millioner i 2012, og det offentliges bidrag til FoU var på 13 prosent. De fleste bedriftene har egne FoU-avdelinger og til sammen har de ni bedriftene nærmere 220 årsverk innen FoU. - Fysisk infrastruktur og FoUI-aktivitet er

KRITISK DEL AV INNOVASJONSPLATTFORMEN - Vi trenger sterke innovasjonsplattformer i næringsmiljøene for å sikre fremtidig verdiskaping i Norge. Vi ser at de etablerte klyngene er opptatt av å få det på plass, og det er bra. Fysisk infrastruktur som er tilgjengelig og tilpasset bedriftenes behov er ofte den mest kritiske delen av innovasjonsplattformen, sier Skogstad. En sterk innovasjonsplattform innebærer at bedriftene får dekket sitt behov på tre områder; 1) Tilgang på fysisk infrastruktur som lokaler, teknisk utstyr, databaser og IT-nettverk. 2) Systemer i form av modeller, metoder og kvalitetssikringssystemer. 3) Ressurser i form av spesialister, inkubator og kapasitet for inkubasjon og kommersialisering.

NÆRHET OG FLEKSIBILITET AVGJØRENDE Forskningsbaserte SMB-er er i særlig grad avhengig av god tilgang til lab- og testfasiliteter for å få produktene ut til markedet, samtidig som særlig unge bedrifter i liten grad har ryggrad til å investere i slikt selv. Teknologitunge bedrifter er avhengig av testfasiliteter for å kunne verifisere kvaliteten på produkter og løsninger som leveres, men kan også bruke fasilitetene til utvikling og innovasjon – gjerne i tett samarbeid med kunde og akademia. - Nye oppstartsbedrifter bruker mye tid og ressurser på å etablere fasiliteter som passer deres behov, både på kontor og laboratoriesiden. Lange leiekontrakter er vanskelig for små bedrifter med få ansatte. Egnede laboratorielokaler finnes stort sett ikke, og mye tid går med til leting etter noe som kan være egnet, og deretter bygging. Slik er det i hvert fall i vår sektor, sier leder av NCE Oslo Cancer Cluster Anders Tuv. Det er bakgrunnen for at de nå etablerer Oslo Cancer Cluster Inkubator med tilgang på felles infrastruktur på både kontorsiden og laboratoriesiden. - Det skal være lett å flytte inn og å vokse, sier Tuv.

Teknologitunge bedrifter er avhengig av testfasiliteter for å kunne verifisere kvaliteten på produkter og løsninger som leveres

Fysisk infrastruktur og FoUI-aktivitet er helt avgjørende for at mange av de globale bedriftene skal være lokalisert i Norge

Teste, simulere & visualisere

helt avgjørende for at mange av de globale bedriftene skal være lokalisert i Norge. Derfor er det avgjørende at vi etablerer mer fysisk infrastruktur for FoUI, samtidig som vi utnytter det som allerede finnes på en bedre måte for alles beste, sier leder for Arena Eyde Helene Fladmark.

KLYNGER SEG

Felles test- og labfasiliteter vil forsterke samarbeidet mellom bedriftene i klyngen

På Sørlandet har næringslivet lenge jobbet for å etablere Sørlandslab. Planene er klare, de mangler bare å få hele finansieringen på plass. Sørlandslab-en vil tilrettelegge for tettere samarbeid mellom akademia og næringslivet, samt bidra til at sørlandsbedriftene blir bedre i stand til å gjennomføre FoU- og testarbeid på sine produkter og løsninger. - Felles test- og labfasiliteter vil forsterke samarbeidet mellom bedriftene i klyngen, og mellom NCE NODE, Arena EYDE og Arena DIGIN-klyngene. Det vil også styrke kompetansen og øke bevisstheten på den kompetansen som finnes i regionen. Det vil

ha mange positive effekter for verdiskapingen på Sørlandet, sier Helene F. Fladmark.

- GJORT DET MULIG Å HENGE MED Ikke alle klynger har et påtrengende behov for å etablere felles fysisk infrastruktur for FoUI. NCE Aquaculture er kanskje den klyngen som i størst grad allerede har fått dekket bedriftenes behov. Havbruksnæringen ligger på mange måter foran andre næringer på dette området, takket være strategisk satsing og naturgitte forhold. - Vår næring har hengt med i utviklingen de siste årene mye takket være godt samarbeid mellom bedriftene og havbruks- og forskningsstasjonene langs kysten, sier leder for NCE Aquaculture Stål Heggelund. I havbruksnæringen er utfordringene i større grad å tilrettelegge for aktivitet og beholde kompetanse som er bygget opp. I tillegg er det behov for større bølgeanlegg for å teste havbruksutstyr i eksponerte miljøer.

Arena / Norwegian Centres of Expertise

NCE

STATUS; NCE-KLYNGENE NCE-klyngene jobber for bedre tilgang til infrastruktur for FoUI, fordi det er av stor strategisk viktighet for partnerbedriftene. I denne oversikten kan du se status og planer for hver enkel NCE-klynge.

NCE AQUACULTURE ΔΔ I dag; Havbruksbedriftene har tilgang til fysisk infrastruktur for testing og utvikling av fòr, foringssystemer, vaksinering, avl og genetikk osv gjennom en rekke havbruks- og forskningsstasjoner langs kysten. ΔΔ Planer; Næringen er godt etablert med tilgang til fysisk infrastruktur for FoUI på de fleste områdene, men har behov for bedre tilgang til bølgeanlegg for testing av havbruksutstyr i eksponerte områder.

NCE CULINOLOGY ΔΔ I dag; Ulike kjøkkenfasiliteter, laboratorier, lagerregimer, forsøkshall med industrikjøkken for skalering, analyseinstrumenter og fasiliteter for forbrukertesting, i alt ca 2000 m2 i Måltidets Hus. Deler av utstyrsparken i Måltidets Hus er finansiert gjennom støtteordninger fra Forskningsrådet, mens to av partnerne har finansiert øvrig utstyr og fasiliteter til en samlet verdi på 50 millioner kroner. Fasilitetene leies ut til bedrifter i og utenfor klyngen. ΔΔ Planer; Investering i utstyr og programvare innenfor forbrukerinnsikt og skalering. Finansieringsbehov er ikke konkretisert.

NCE MICRO- AND NANOTECHNOLOGY ΔΔ I dag; De fleste partnerbedriftene har egne utviklingslaboratorier. I tillegg har mange av dem samarbeid med aktører som Høgskolen i Vestfold og Sintef, samt utenlandske forskningsaktører. Ved Høgskolen i Vestfold er det 400 m2 renrom-fasiliteter, samt tre spesiallaboratorier for materialbehandling og måling. Verdi på rundt 300 millioner kroner, hvorav bedriftene og private investorer har bidratt med en vesentlig del i form av utstyr og kapital. SIVA er deleier i bygget og Forskningsrådets infrastrukturfond har bidratt med 76 millioner til utstyr. ΔΔ Planer; Ekspertsenter for testing med investeringsbehov på 73 millioner kroner.

NCE MARITIME ΔΔ I dag; Partnerbedriftene har tilgang til simulatorsenter og laboratoriefasiliteter for forskning på Campus Ålesund. I alt 20 simulatorer for krevende operasjoner offshore – dekker alle nøkkelroller om bord, fra bro til dekk og maskinrom. Simulatorene har kostet 65 millioner kroner, og er finansiert ved gaver fra partnerbedriftene, leasing og fra inntekter ved bruk. Noe av det er også finansiert som en del av pågående forskningsprosjekter. ΔΔ Planer; Bygge ut simulatorsenteret med en subseamodul i samarbeid med subsea-klyngen i Bergensregionen. Estimert til 21 millioner kroner. Operativt fra april 2014.

Teste, simulere & visualisere

NCE

NCE NODE ΔΔ I dag; Enkelte partnerbedrifter har bygget opp egne anlegg for test og demo av materialer og løsninger. Ved hjelp av Teknova fått utarbeidet en detaljert oversikt over laboratorier, utstyr og analysekompetanse for FoUI hos Eydebedriftene og UiA. ΔΔ Planer; Sørlandslab med fasiliteter for testing av nye produkter samt testing av komponenter for å kvalifisere dem til nye anvendelser. Anslått investeringsbehov på 300 millioner kroner. Forhåpninger om byggestart i 2014. Tenkt organisert som eget selskap eller stiftelse under UiA. Samarbeid med øvrig næringsliv og klynger i regionen.

NCE RAUFOSS ΔΔ I dag; SINTEF Raufoss Manufacturing AS er nasjonalt kompetansesenter for vareproduksjon og er en integrert del av NCE Raufoss. ΔΔ Planer; 1. Etablere The Norwegian Centre for Manufacturing Research lokalisert i Trondheim og på Raufoss. Forskningssenteret vil ha utstyr og infrastruktur for å utvikle neste generasjon teknologi for norsk vareindustri. Kostnadene er anslått til 64 millioner kroner. 2. Etablere testsenter lokalisert i Raufoss næringspark og ved Høgskolen i Gjøvik for fullskala simulering av hele livssuklusen for vareproduksjon. Anslått finansieringsbehov er 46,3 millioner kroner.

NCE OSLO CANCER CLUSTER ΔΔ I dag; Partnerbedriftene er FoUI-basert og har tilgang til laboratoriefasiliteter ved OUS Radiumhospitalet, Universitetet i Oslo, egne laboratorier med mer. Lite fleksibilitet og kortsiktige løsninger. Fra klyngen er det blitt finansiert en legestilling ved Utprøvingsenheten og utstyr ved Enhet for immun-monitorering for måling. ΔΔ Planer; 1. Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark er under bygging. Målet er å skape et av verdens ledende miljø for utdanning, forskning og industri innen bioteknologi, samt å korte ned på tiden det tar å utvikle nye kreftmedisiner og diagnostikk. Innovasjonspark anslått til 1 milliard kroner. 2. Oslo Cancer Cluster Inkubator skal tilby ca 500 m2 laboratorieavdeling med egnet utstyrspark og datakapasitet i tillegg til 2.500 m2 skalerbare kontor- og møteromsfasiliteter. Anslått kostnad for laboratoriene og datakapasitet er 8-10 millioner kroner. 3. Pilotprosjektet Norwegian Cancer Genomics Consortium er i ferd med å bygge opp gen-analysekapasitet og en nasjonal database for molekylær diagnostikk som sikrer kreftpasienter korrekt diagnose og behandling, samt finne frem til nye terapeutiske virkemidler. ”Hub’en” i dette nettverket er genomikkfasiliteten ved OUS Radiumhospitalet, som nå skal flytte inn sammen Molekylær kreftpatologi i det nye OCCI-bygget. Denne avanserte FoUI-enheten trenger ca 10 millioner kroner i årlig budsjett for å ha de nødvendige gen-analysemaskinene og den nødvendige ITinfrastrukturen. 4. Akademia og industripartnere jobber med en SFI-søknad til Forskningsrådet med sikte på å styrke kapasiteten ved Enhet for Immunmonitorering. 5. Økt kapasitet ved Utprøvingsenhetene i Oslo og Bergen for utprøving av medisiner på pasienter.

Teste, simulere & visualisere

NCE

NCE SYSTEMS ENGINEERING, KONGSBERG ΔΔ I dag; Partnerbedriftene har bygget opp testfasiliteter med utstyr i eget konsern. Mye av testingen går på hvorvidt produkter og løsninger klarer ekstreme forhold. Tjenestene kjøpes også eksternt. Testing på ulike stadier i utviklingsog produksjonsprosessen er en vesentlig og integrert del av aktiviteten for bedriftene i klyngen. ΔΔ Planer; 1. Etablere Kongsberg Test Centre med oversikt over tilgjengelig utstyr og kompetanse i partnerbedriftene for felles benyttelse. Partnerbedriftene har planer for å investere ca 250 millioner kroner i testutstyr de neste fem årene. 2. Etablere testsenter på Herøya - Devotek drilling simulator - der Kongsbergs systemkompetanse kombineres med Grenlands prosesskompetanse. 3. Etablere testsenter på Notodden inkludert subseatestmodul på 50 m dyp i Heddalsvannet.

NCE SMART ENERGY MARKETS ΔΔ I dag; Visualiseringslab på 240 m2 og en testlab på 80 m2 inngår i nytt kunnskapsbygg ved Høgskolen i Østfold åpnet i november 2013. Bygget er delfinansiert av SIVA. Ikke operativt etter som utstyr ikke var sikret finansiering ved åpningen. ΔΔ Planer; Utstyr til visualiseringslab, datakapasitet og systemer med anslått investeringsbehov på 11,5 millioner kroner.

NCE SUBSEA ΔΔ I dag; Enkelte partnerbedrifter har bygget opp anlegg for test- og demo i eget konsern. ΔΔ Planer; 1. Etablere testanlegg for hydroakustikk til anslått kostnad 1-5 millioner avhengig av dimensjonering. 2. Etablere anlegg med felles trykk, temperatur, fukt og vibrasjonsutstyr til anslått kostnad 1-5 millioner avhengig av dimensjonering. 3. Vurderer testhaller og sjøareal med betydelig investeringsbehov.

NCE INSTRUMENTATION ΔΔ I dag; Har kartlagt utstyr og fasiliteter i klyngen. ΔΔ Planer; og vurderer en instrumentpool for testing med standard leieavtaler, samt prinsipper for nyanskaffelser av instrumenter til felles nytte i poolen. Vurderer et testhus.

Arena / Norwegian Centres of Expertise

ARENA

STATUS; ARENA-KLYNGENE Èn tredjedel av Arena-klyngene melder om en eller annen form for felles infrastruktur for FoUI i regionen tilgjengelig for partnerbedriftene. I denne oversikten kan du se status og planer for Arena-klyngene som melder om tilgang for sine partnerbedrifter.

ARENA DIGIN ΔΔ I dag; Noen bedrifter i IT-klynga har tilgang lokalt eller via moderselskap til anlegg for test og utvikling. ΔΔ Planer; Sørlandslab er under etablering ved Universitetet i Agder i nært samarbeid med bedriftene i regionen via NCE NODE, Arena Eyde og Arena Digin. Bedriftene tegner intensjonsavtale, men endelig finansiering ikke på plass.

MEDIARENA ΔΔ I dag; NRK, TV2 og Vizrt har utstyr og datakapasitet for demo, visualisering og testing av nye løsninger. ΔΔ Planer; Arealer og teknologisk infrastruktur som del av MedieCityBergen, der bedriftene kan koble systemer, produksjonsutstyr, testrigger, full terminalportefølje inkludert protoyper på nye terminaler, utstyr for brukertester etc. for utvikling og forskningsformål. Er på konseptualiseringsstadiet. Foreløpig kostnadsanslag på 50 millioner kroner.

IKUBEN ΔΔ I dag; Enkelte partnerbedrifter har test- og egne labfasiliteter med utstyr, datakapasitet og systemer. ΔΔ Planer; Et felles innovasjonsrom med datautstyr vurderes. Anslått årlig kostnad på ca 1 millioner kroner. Test- og simuleringsanlegg med software, laboratorieutstyr og systemer har vært vurdert, men er pt lagt på is grunnet for ulikt behov.

MARITIME CLEAN TECH WEST ΔΔ I dag; Kartlegging viser at det er tilgjengelig testfasiliteter og kompetanse innen maritim miljøteknologi i regionen, at dette ikke blir benyttet fullt ut, og at eksisterende tilbud ikke fullt ut dekker partnerbedriftenes behov. I 2013 åpnet Wartsila et testanlegg for elektro- og automasjonssystemer for skip og offshoreinstallasjoner. ΔΔ Plan; Jobbes med å få etablert et kompetansesenter som skal bedre tilgangen til fysisk infrastruktur for maritim miljøteknologi i regionen.

VANNKLYNGEN ΔΔ I dag; Syv av klyngens 47 partnere er godkjente forskningspartnere i Forskningsrådet. Deres utstyr er tilgjengelig for alle partnerbedriftene. Sentralt i utvikling av vannløsninger er tilgang på den vannkvaliteten som faktisk skal behandles, enten dette er kloakk, drikkevann, ballastvann eller vann i fiskeoppdrett. ΔΔ Planer; 1. Et demo/testsenter – en såkalt ”gravelund” – for å utvikle kostnadseffektive gravefrie fremførings- og tilkoblingsløsninger. Anslått kostnad 5-8 millioner kroner. 2. Et testanlegg for resirkulering av akvakultur vurderes.

Teste, simulere & visualisere

ARENA

DESIGNARENA ΔΔ I dag; Partnerbedriftene har ikke tilgang til fysisk infrastruktur for FoUI. ΔΔ Planer; Vurderer designLAB i skjæringen mellom design, teknologi og business.

OSLO MEDTECH ΔΔ I dag; Noen partnerbedrifter har tilgang til nødvendig infrastruktur. ΔΔ Planer; 1. Testfasiliteter for medisinsk teknisk utstyr. Oslo Medtech har jobbet i tre år for å få på plass et testsenter ved Intervensjonssenteret som er tilgjengelig for bedrifter. Har fått 2,5 millioner som ”kjernefasilitet” fra Helse SørØst. Ytterligere finansieringsbehov anslått til 10 millioner kroner. 2. Testfasilitet for rehabiliteringsutstyr ved Sunnaas Sykehus. Planlagt oppstart våren 2014. Mangler finansiering. Anslått kostnad 10 millioner kroner. 3. Living lab for uttesting av velferdsteknologisk utstyr. Finnes ikke i dag. Anslått kostnad 10 millioner kroner. 4. Produksjonslokaler for translasjonsforskning/ pilotering av legemidler. Har til nå vært driftet av Folkehelsa, men er besluttet nedlagt. Ulike former for videreføring vurderes. Anslått kostnad 10 millioner kroner.

ARENA SMART GRID SERVICES ΔΔ I dag; Partnerbedriftene har tilgang til lokaler, utstyr, datakapasitet og systemer i Demo Steinkjer til en verdi av ca 20 millioner kroner, finansiert gjennom NTE med støtte fra Innovasjon Norge. ΔΔ Planer; Etablere et ”Brukbarhetslaboratorium” der en kan teste hvordan teknologien spiller sammen med mennesker, hvordan energiprodukter kommuniseres og hvordan ”gjør-det-selv-installasjoner” oppleves. Kostnader i 100.000-kroner-klassen til kamera, mikrofoner og metodeutvikling. Har identifisert VRI/ kompetansemegler, etablererstipend og IFU-midler som mulige støtteordninger.

ARENA EYDE ΔΔ I dag; Enkelte partnerbedrifter har lokaler, utstyr, datakapasitet og systemer. Blant annet har Elkem et stort verdensledende pilotanlegg for høytemperatur metallurgi. Andre bedrifter har testanlegg i mindre skala. ΔΔ Planer; Etablerer Eyde Innovation Centre, der bedriftenes laboratorier og demoanlegg vil inngå i en felles ressurspool som partnerbedriftene kan få tilgang til gjennom en rammeavtale for bruk av utstyr og arbeidskraft/kompetanse. Fellesprosjekter er tenkt lagt til innovasjonssentret som skal eies av Eyde-nettverket. Dette vurderes tilknyttet planlagt Sørlandslab ved UiA.

Arena / Norwegian Centres of Expertise

NCE Norge har i dag 12 sterke Norwegian Centres of Expertice (NCE). Dette er klynger med bedrifter som hevder seg i verdenstoppen innenfor sine felt. NCE-programmet skal styrke de sterkeste og på den måten bidra til verdiskaping i årene som kommer gjennom tettere samarbeid.

NØKKELTALL NCE-prosjektene involverte i 2013:

ΔΔ 1275 bedrifter ΔΔ 157 FoU- og kunnskapsbedrifter ΔΔ 227 øvrige utviklingspartnere NCE AQUACULTURE

NCE-prosjektene utløste eller forsterket:

ΔΔ 288 innovasjonsprosjekter ΔΔ 119 prosjekter med internasjonal forretningsutvikling som formål

ΔΔ 197 prosjekter med utdanning og

kompetanseutvikling som formål

NCE INSTRUMENTATION NCE MARITIME

NCE RAUFOSS NCE SUBSEA NCE TOURISM – FJORD NORWAY NCE SE KONGSBERG NCE OSLO CANCER CLUSTER NCE MICRO- AND NANO TECHNOLOGY NCE SMART ENERGY NCE CULINOLOGY NCE NODE

SKAL STYRKE DE STERKESTE

FIRE SATSNINGSOMRÅDER

TRE EIERE

NCE-programmet retter seg mot de mest dynamiske næringsklyngene, som har forutsetninger og ambisjoner om å bli anerkjent som "world class clusters".

NCE-programmet ble etablert i 2006 og har et langsiktig perspektiv. Klyngene ble tatt inn i programmet i tre omganger og tilbys faglig og finansiell støtte til utviklingsprosesser i opptil 10 år.

NCE-programmet og Arena-programmet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Regjeringen har vedtatt å etablere et tredje nivå; Global Centres of Expertise (GCE) fra 2014.

NCE-programmet og NCE-klyngene er igjennom oppstartsfasen. I neste fase vil klyngene og programmet særlig være opptatt av:

Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer klyngeprogrammene. I 2014 ble det bevilget om lag 127 millioner kroner for å støtte de utvalgte klyngeprosjektene i GCE, NCE og Arena.

Programmet bidrar til å å målrette, forbedre og akselerere pågående utviklingsprosesser i disse klyngene.

ΔΔ ΔΔ ΔΔ ΔΔ

Økt innovasjon Målrettet internasjonalisering Styrket vertsskapsattraktivitet Tilgang på skreddersydd kompetanse

Teste, simulere & visualisere

ARENA Arena-programmet består av 28 klynger med bedrifter som ønsker å styrke sin langsiktige innovasjonsevne gjennom samarbeid.

NØKKELTALL Arena-prosjektene involverte i 2013:

ΔΔ 1574 bedrifter ΔΔ 170 FoU- og kunnskapsbedrifter ΔΔ 94 øvrige utviklingspartnere

ARENA BIOTECH NORTH ARENA LØNNSOMME VINTEROPPLEVELSER

MINERALKLYNGE NORD

Arena-prosjektene utløste eller forsterket:

ΔΔ 292 innovasjonsprosjekter ΔΔ 133 prosjekter med internasjonal

ARKTISK MARITIM KLYNGE

forretningsutvikling som formål

ΔΔ 179 prosjekter med utdanning og

kompetanseutvikling som formål

ARENA SMART GRID SERVICES SMART WATER CLUSTER

WINDCLUSTER NORWAY ARENA NXTMEDIA

IKUBEN OCEAN INGREDIENTS CLUSTER

ARENA MØBLER/INTERIØR

ARENA FRUKT OG BÆR DESIGNARENA ARENA NOW MARITIME CLEANTECH WEST ARENA OCEAN OF OPPORTUNITIES ARENA EYDE

ARENA HELSE I VALDRES RENA HELDNER MEDIARENA OSLO MEDTECH SUBSEA VALLEY ELECTRIC MOBILITY NORWAY ARENA MAGICA VANNKLYNGEN ARENA FRITIDSBÅT ARENA USUS ARENA DIGIN

VEKST OG UTVIKLING

STIMULERER REGIONALE NÆRINGSMILJØER

TRE EIERE

Arena-programmet stimulerer til økt innovasjon og samarbeid mellom bedrifter, forsknings- og utdanningsmiljøer og offentlige aktører.

Arena-programmet tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer.

Arena-programmet og programmet Norwegian Centres of Expertice er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Regjeringen har vedtatt å etablere et tredje nivå; Global Centres of Expertise (GCE) fra 2014.

Vanlig prosjektperiode i programmet er 3 år. Denne perioden kan i spesielle tilfelle forlenges til 5 år. Programmet er åpent for prosjekter i alle næringer og regioner. Det tas hvert år inn nye prosjekter i programmet basert på åpne utlysninger.

Postadresse BesĂ¸ksadresse Nettadresse

Arena / NCE, Innovasjon Norge, Postboks 448, Sentrum, 0104 Oslo Akersgata 13, 0158 Oslo www.arenaprogrammet.no / www.nce.no