Oslo Håndverk & Industriforening

YRKESFAGLIG UTDANNING – Hva er forskjellen på fagbrev og svennebrev?

Dersom du velger å ta en yrkesfaglig utdanning i Norge, vil du til slutt gå opp til en praktisk fag- eller svenneprøve ved fullført opplæring.

Men hvorfor er det to ulike titler på yrkesutdanningen?

Svennefagene er eldst og tilhører tradisjonelle håndverksfag. Svennefag fantes før den industrielle revolusjonen – mens fagbrevene kom som et resultat av den.

Murerne har kanskje det eldste formaliserte svennehåndverksfaget. Murerne begynte å bygge kirker og katedraler i stein for omtrent 1000 år siden. Etter dem fulgte tømrere, blikkenslagere, malere, trebåtbyggere, buntmakere osv. Alle disse ble svenner i middelalderen. Under den industrielle revolusjon på 1700 tallet trengte man mekanikere, elektrikere osv. Disse «unge» fagene fikk fagbrev. Det kunne gå en kule varmt mellom industriproduksjon og tradisjonelle håndverk. For eksempel fortrengte masseproduksjon av sko hele skomakersvennen. Industrien ble dessuten beskylt for å «knabbe» arbeidskraft fra de tradisjonelle håndverksfagene. Kanskje er dette med på å forklare skillet mellom fag­ og svennebrev og en grunn til at svennebrevene ikke ble videreført i de nye fagene.

Ved mottatt fagbrev blir tittelen fagarbeider, mens i de tradisjonelle håndverkene blir tittelen, svenn. Målt i utdanning og kompetansenivå står fag­ eller svennebrev på lik fot. De bekrefter begge at man har bestått den yrkesfaglige opplæringen innenfor sitt felt.

I Oslo blir fag­ og svennebrevene levert ut to ganger i året (vår og høst) under en høytidelig seremoni i Oslo Rådhus. Utdelingen er et samarbeid mellom Utdanningsetaten i Oslo som leverer ut fagbrevene og Oslo Håndverks­ og Industriforening (OHIF) som leverer ut svennebrevene. OHIF er en paraplyorganisasjon for 20 forskjellige håndverkslaug og er Norges eldste næringsforening. Siden 1838 har foreningen arbeidet for å ivareta kvaliteten i fagopplæringen, fremme håndverkernes fagkompetanse og styrke deres posisjon i samfunnet. Læretid, svenneprøven og tittelen svenn har lang historie i Norge og var tilknyttet nettopp håndverkslaugene.

Så hva er et laug?

Håndverkslaugene er etterkommere av middelalderens gilder. Et laug er en lokal sammenslutning av kjøpmenn eller håndverkere. På 1200­tallet var laugsvesenet godt utbygd i de Europeiske byene. Utviklingen av laug hang nøye sammen med byutviklingen der håndverkerne organiserte seg – dette for å tjene håndverkernes interesser, drive selvregulering og opplæring innenfor fagene. Laugene sørget blant annet for at den som skulle drive et håndverk hadde faglig utdanning, de bestemte hvem som skulle tas opp i lære og hvem som skulle få bli godkjent svenn. De slo hardt ned på dem som fusket i faget og bestemte priser. Norges eldste laug er Bergen Gullsmedlaug som ble stiftet i 1568.

Fagopplæringen var basert på et nært og hierarkisk forhold mellom mester og lærling. Ofte bodde lærlingen hos mesteren og fikk kost og losji. Før i tiden var det vanlig for svennen å «vandre på faget» i to til seks år – det vil si å tilby sine tjenester på forskjellige steder, også på tvers av landegrenser. Dette gjorde av svennen kunne returnere til mesteren med ny lærdom som også han kunne dra nytte av. Fortsatt brukes begrepet «Wandervogel» i Tyskland som en betegnelse på en svenn som opparbeider seg erfaring.

"Med studiespesialiserende kan du studere – med yrkesfag kan du bli hva du vil"

Med industrialiseringen kom elektrisk kraft og nye maskiner – laugenes monopolstilling sto for fall. Fagene endret seg, noen forsvant og andre kom til. En ny tid krevde mer kunnskap både praktisk og teoretisk og starten på det vi i dag definerer som yrkesskolen begynte. Teori og praksis ble sakte med sikker forent i en organisert yrkesutdanning. Lov om yrkesskolene for håndverk og industri kom endelig i 1940 og ble satt i kraft i 1945.

Laugstiden i Norge varte i hele 600 år – fra midten av 1200­tallet til midten av 1800­tallet. I 1869 ble laug forbudt med lov, som var et resultat av Grunnloven fra 1814 hvor det ble gitt full næringsfrihet. Forbud mot laug og frislipp i markedet har vært fulgt av fallende kvalitet på håndverk og manglende opplæring. Gradvis har laugene fått mulighet til å komme tilbake.

I dag fungerer laugene som et samlingspunkt og en sosial arena for fagene. De deler kunnskap og nettverk, og tar del i ulike arrangementer som mesterbrevutdelinger.

For å bli Mester må man ha fag­ eller svennebrev i mesterfaget, ha minst 2 års praksis etter fag­ og svenneprøven (eller ha jobbet i minst 6 år), bestått eksamen i mesterutdanningen eller tilsvarende godkjent utdanning (som teknisk fagskole).

Med studiespesialiserende kan du studere – med yrkesfag kan du bli hva du vil..

Kilder:

Tømrerteori by Gyldendal Norsk Forlag – Issuu

Laug – Wikipedia

En ledig stol Bjørndal.pdf

Fra lærling til svenn og mester (typografi.org)

Laug og håndverksutdannelse – Materialer og teknikker – NDLA