Den norske opera artikkel by asle kvinnesland

• POrTreTT •

Opera til folket Den Norske Opera & Ballett

Operaen i Oslo er blitt et av hovedstadens mest kjente landemerker, og det unike bygget er i løpet av kort tid blitt en turistattraksjon på linje med Vigelandsparken. Like prisverdig som operaens arkitektur er den innsatsen som foregår inni huset. Fra august 2009 til juni 2010 blir det 247 forestillinger og konserter fordelt på tre scener i operaen.

Foto: Erik Berg

Tekst: Siri Gerrard Foto: Stian Broch Neilsen & Presse

IN magasinets utsendte kommer med andre Til tross for elendig sommervær valfarter ord til å få snau tid. allerede en strøm av mennesker i retning – Det går nok fint. Tom er en type som får Oslos nye storstue. Turister, barn og unge sagt mye på kort tid, sier Lene. mødre på tur. Noen tar bilder, andre sørger for at endene i vannkanten holder seg mette. En suksesshistorie Jeg får bakset sammen paraplyen, og finner Mens vi venter på audiens hos administreveien til foajeen, hvor Stian og jeg skal møte rende direktør, som er blitt litt forsinket, administrerende direktør Tom remlov om sørger informasjonssjef Sverre Gunnar ikke så altfor lenge. Haga for å gi undertegnede en lynrask innDørene er nettopp åpnet for publikum, og føring i siste nytt. Han forteller at den første en skoleklasse på omvisning virrer muntert sesongen har vært en strålende suksess. rundt oss. 99, 6% av billettene ble solgt. – Vet dere hva som lå her før? spør guiden. – Vi ser det som en daglig utfordring å gjøre Flere hender skyter i været. En mener at opera og ballett tilgjengelig for et bredest det må ha ligget noe veldig gammelt her. En mulig publikum. Disse kunstartene har annen foreslår den gamle operaen. vært gjenstand for en del myter, men det Svaret er en havn; et brokete område som er egentlig ikke så forferdelig komplisert. med operabygget har fått starten Stort oppmøte da Carmen ble vist på storskjerm i vår. på det som skal bli en formidabel ansiktsløftning. Mens barna tusler videre blir Stian og jeg møtt av et vennlig ansikt. Lene Jacobsen skal geleide oss videre oppover i korridorene. I administrasjonen råder en nokså hektisk stemning. Snøhetta ble nylig tildelt «Mies van der rohe», europas kanskje mest prestisjetunge arkitekturpris. Om bare en knapp time skal det være pressekonferanse med juryen.

Nº1 2009

Interessen blant folk flest er utvilsomt økende. Se bare på hvor mange som tok veien om taket da vi viste Carmen på storskjerm i vår. Arrangementet ga definitivt mersmak, så dette er noe vi kommer til å gjøre igjen. Når, hvor og hva er vi ikke sikre på ennå, men flere folkefester kommer det garantert til å bli, sier Haga. Han forteller videre at scenemaskineriet snart fungerer optimalt. Når «Jorden rundt på 80 dager» snart har premiere skal alt gå på skinner. – Bygget skjuler en fremragende teknologi som da virkelig vil få utfolde seg, fortsetter Haga.

Opera, ballett og konserter Programmet for den kommende sesongen er omfattende. repertoaret er utvidet med flere oppsetninger både innen ballett, opera og konserter. Operaen åpner med Norgespremiere på Antonin dvoráks rusalka. i tittelrollen finner vi Solveig Kringlebotn, som fra høsten av vil være fast ensemblemedlem av nasjonaloperaen. Aldri før har nasjonaloperaen hatt så mange nyproduksjoner som kommende sesong. Foruten rusalka kommer Poppeas kroning, Figaros bryllup, Tannhäuser og ikke minst urpremiere på Jorden rundt på 80

Nº1 2009

• POrTreTT •

Vi er svært åpne for hvem som kan innta scenen. Grensen går ved rene musikals. Tom Remlov

dager av Gisle Kverndokk og Øistein Vik. I tillegg blir det også Puccinis La Fanciulla del West fra Flandern-operaen og reprise på nasjonaloperaens produksjoner av Don Pasquale og Ariadne auf Naxos. Nasjonalballetten åpner sesongen med et klassisk eventyr på Hovedscenen – Giselle, med koreografi av Jean Coralli og Jules Perrot. Videre vil det legges stor vekt på nyproduksjoner. Mesteraften 2009 byr på verk av den anerkjente koreografen Nacho Duato og i Sporvogn til begjær på Hovedscenen, får publikum bli kjent med arbeidet til en av ballettverdenens ypperste koreografer, John Neumeier. I tillegg vil Nederland Dans Theater, et av verdens fremste kompanier, gjeste Norge for første gang. Gjensyn med klassikere blir det også, både Askepott og Nøtteknekkeren står på programmet. Det blir også et bredt spekter på konsertfronten. I Operahusets nye recitalserie presenteres internasjonale stjerner som Anja Harteros, José Cura og Anne Sofie von Otter med jazzpianisten Brad Meldau på hovedscenen. Videre blir det opptredener av en rekke anerkjente solister og orkestre fra inn- og utland.

Verker underveis Haga medgir at det er blitt mindre komplisert å trekke verdensstjerner til Norge. Det

Nº1 2009

hersker ingen tvil om at det nye operahuset har hatt god effekt også i så måte. Hva ballett angår er nyere oppsetninger et forholdsvis hyppig syn. Vedrørende opera er bildet et annet. Vil det i fremtiden bli satset mest på velkjente utenlandske verk, eller vil det også bli plass til nyere norske produksjoner? – Mye av denne problematikken ligger i at de fleste operaer er skrevet langt tilbake i tid. Derfor er vi ekstra fornøyd med prosjektet «Verker underveis». Takket være et samarbeid med Anders Jahres Humanitære stiftelse blir dette vårt laboratorium for

banebrytende dans og musikkdramatikk, der prosjekter skal dyrkes frem som fremtidige verk. Publikum vil kunne ta en titt inn i arbeidet underveis – under vignetten Kikkhullet for nasjonaloperaen og Ballettlobaratoriet for nasjonalballetten, sier Haga.

opera og ballett vil det bli utviklet egne turnéproduksjoner i forskjellige formater. Disse vil bli turnert enten i egen regi eller i samarbeid med andre arrangørnettverk. Til høsten skal for eksempel La Boheme settes opp i Kristiansand.

Opera for alle

Mangfold vinner gehør

– da kan dere gå inn, sier Lene Jacobsen, og viser oss inn på Tom remlovs kontor før hun haster videre til nye oppgaver. – Denne sesongen håper vi å kunne rette oppmerksomheten litt mer mot repertoaret vårt, og litt mindre på selve huset, sier remlov. Han bekrefter undertegnedes oppfatning av at det nye operahuset har ført til en økende interesse for opera generelt, og at denne tendensen er noe som kommer til å vare. Ikke bare i Oslo, men også i resten av landet. – Et ypperlig eksempel på dette er Operahuset Nordfjord, som åpnet i Nordfjordeid – en liten bygd langt inne i en fjord – i slutten av april. For bare noen år siden hadde dette vært fullstendig uakseptabelt. Opera kunne helt sikkert vært en del av tilbudet, men selve huset hadde blitt kalt noe annet. Kulturhus, samfunnshus eller noe i den duren. En lignende tendens ser vi også andre steder i landet, for eksempel i Kristiansund, Bergen og Kristiansand. Videre er målet at Den norske opera og ballett skal være et tilbud for folk flest. Derfor vil vår riksdekkende virksomhet bli styrket. Både innen

Det er en kjensgjerning at beslutningen om å bygge et nytt operahus falt mange tungt for brystet. Særlig var Fremskrittpartiet «sjokkert» over at det skulle brukes slike enorme summer på en kunstart de mente var forbeholdt «fiffen i Oslo». Har kritikken forstummet? – Fullstendig! Etter at vi åpnet dørene har jeg ikke hørt et eneste negativt ord, verken fra politikere eller andre. Snarere tvert imot, smiler remlov. De siste årene har det vært en kraftig vekst i norske sangtalenter. Får også de slippe til på Hovedscenen? – Absolutt! Å prioritere norske talenter er en selvfølge, dessuten publikumsmessig fornuftig. Opera er dog en arena hvor mangfold vinner gehør i en helt annen grad enn på mange andre felt. Det er en språkfri kunstart, og helt uavhengig av etnisitet. Ta Don Carlo, for eksempel, da vi satte opp den var det med en koreaner i tittelrollen. Don Carlo er vitterlig spansk, men ingen reagerte på at rollen ble gestaltet av en asiat. Opera er svært internasjonalt. Poenget med dette lille resonnementet er som følger: På andre arbeidsarenaer må utlendinger ofte dyttes

litt inn, hos oss er det motsatt. Her er det de norske talentene som må få en ekstra dytt, forteller remlov.

Ingen musikals I løpet av operaens første sesong var programmet svært variert. Tradisjonelle operaer, konserter og danseoppsetninger var selvsagt i flertall, men ved enkelte anledninger kunne vi også oppleve artister man ellers sjelden ser i en slik setting. P. J. Harvey og Seigmen for eksempel. – Vi er svært åpne for hvem som kan innta scenen. Grensen går ved rene musikals. Ikke fordi de er dårlige, men fordi det ville være et totalt misbruk av ressurser. Det finnes en rekke andre scener i Oslo som egner seg minst like bra for slike oppset-

ninger. Åpner vi for musikals vil vi ødelegge for dem. Vår oppgave er først og fremst å gi rom for kunstarter med spesielle vilkår. Likevel vil vi også i fremtiden åpne for enkeltbegivenheter som P. J. Harvey. Hun har jo også et uttrykk som passer spesielt godt her. Forresten har vi innledet et «samarbeid» med Øya-festivalen. Har de en artist som av helt spesielle årsaker må spille innendørs, kan vi stille scenen til disposisjon. Vi ligger bare et steinkast unna, og Øya foregår på en tid hvor det ellers ikke skjer noe hos oss, sier remlov, før en titt på klokken bekrefter at tiden er i ferd med å løpe ut. Dermed farter han og Stian ned til Hovedscenen for å ta bilder, mens undertegnede igjen finner frem paraplyen.

Nº1 2009