POrTrETT: TINA HAAGENSEN
Tina Haagensen
Den goDe Damen meD Det blå håret Tina Haagensen åpner døren med et vennlig smil. Allerede før jeg har passert dørstokken går praten lett om klær – snarere bestemt den litt tykke tweedbuksen hun har på seg. Plagget har nemlig to nokså markante hull på innsiden av hvert lår... Tekst: Siri Gerrard | Foto: Rygg-Heliasz, Mats Holst, Ida Bjoervik & David Nikolaisen
– Dette var faren min sin bukse, skjønner
– Denne byen er for liten for meg! Dekla-
Mode, forteller Tina.
du. Han har sikkert sett at stoffet var slitt,
merte hun for sine foreldre. Og for at jenta
Allerede på denne tiden hadde hun en
klippet det av og brukt tekstillimen han
skulle holde ut i provins-Norge måtte faren –
altoverskyggende interesse for klær – gjerne
alltid hadde i lommen til å sette på et par
flere kvelder i uken – frakte Tina til en høyde
litt rare klær. Sydd hadde hun gjort siden
lapper. De har nok forsvunnet i vasken et
utenfor byen. Mosjøen by night virket nemlig
hun fikk sin første symaskin i konfirmasjons-
eller annet sted. Og det oppdaget ikke jeg
litt større enn den gjorde på dagtid.
gave. Drivkraften var av det eksperimentelle
før jeg hadde vært på jobb en stund.
– Jeg fikk en litt sånn New York-følelse, ler
slaget.
Med tanke på farens nære forhold til tekstil-
Tina.
– Jeg har alltid syntes det er spennende å sjekke ut om ting funker
lim slår det meg at Tinas interesse for klær kanskje har noe med arv å gjøre? – Det er nok noe med gener, ja. Far var også i tekstilbransjen, og begge mine foreldre var noen kreative skruer. Barndommen min var en salig blanding av oppfinnsomhet og galskap. Nettopp farens yrke er årsa-
Jeg har alltid syntes det er spennende å sjekke ut om ting funker – selv om utgangspunktet tilsier det motsatte
– selv om utgangspunktet tilsier det motsatte.
TV og annen galskap Tina var godt voksen da hun bestemte seg for å satse seriøst som designer. Hun studerte ved Esmod, hvor Diplomoppgaven hennes ble
Navn på den som uttaler seg
belønnet med juryens pris. Kjent for alvor ble Tina etter at
ken til at Tina ble født i Nord-
hun deltok i Designerspirene på TV3. Stilen
Norge, og ikke i Oslo. På grunn av jobb forlot han og familien hovedstaden til fordel for
Byjenta vender hjem
hennes skilte seg klart ut fra de andres, i
Mosjøen, hvor Tina senere ble født. Planen
I tenårene flyttet Tina «hjem» til Oslo. Hun
tillegg var hun svært dyktig rent teknisk. Tina
var å bli et par år, men oppholdet trakk ut
fant seg godt til rette i storbyens alternative
ble nummer to. Etter Designerspirene kom
– til den yngste datterens store fortvilelse.
miljø, var en svoren synthpop-fan (det er hun
Tinas kolleksjoner på løpende bånd, flere
Hun har alltid følt seg som Oslo-jente, og
ennå) og forelsket seg i richard, som hun
ganger i året. Det ble mye reising og mye
alle ferier ble tilbrakt hos besteforeldrene i
senere ble samboer med.
jobb.
storbyen.
– Han lignet sånn på vokalisten i Depeche
Nå har hun trappet litt ned. Istedenfor å
28
Nº4 2012
Nº4 2012
29
POrTrETT: TINA HAAGENSEN
lage store prøvekolleksjoner konsentrerer
ja til tilbudet. Nå føler jeg meg beæret, og
selv som en levende installasjon. Selv har
hun seg om litt færre plagg og salg via sin
synes i tillegg det er en deilig kontrast til
jeg alltid undret meg over det knallblå håret.
egen nettside, www.tinahaagensen.com.
resten av uka, da jeg jobber med egne ting.
Hvorfor nettopp blått?
Dermed står hun også litt friere med hensyn
Hver torsdag er Tina dessuten å se i Aften-
– Jeg har alltid eksperimentert med hår.
til sesonger. Stilen hennes, som lenge var
postens motepanel, en stilling hun heller
Først på dukkene, så på meg selv. Noen
nokså avantgarde, er tonet noe ned. En titt
ikke tar lett på.
ganger også på værhårene og pelsen til
på nettsiden vitner om vakre klær; inspirert
– Det er kjempegøy å ha fått en slags men-
hunden min. I grunnen har jeg prøvd alt
av så vel Østens estetikk som vintage chic.
torrolle. Jeg tenker nøye over hva jeg sier,
annet enn å være naturlig, og blått funker
De er feminine, en tanke nostalgiske og
og håper jeg bidrar med både inspirasjon
ganske enkelt best. Men det må være
rike på detaljer. Om stilen er roet litt ned,
og opplysning. Håpet er å få bransjen til å
ordentlig, sier hun, og viser til sin nyklip-
betyr det på ingen måte at Tinas plagg ikke
fremstå som en seriøs næring – for det er
pede bob.
er gjenstand for interesse. Da Ingrid Bolsø
den! Design er verken overfladisk eller lett.
Jeg liker når folk har en gjennomført stil –
Berdal ledet Amanda-showet tidlig i høst var
selv om den er eksentrisk, fortsetter hun.
hun iført nettopp en av Tinas kreasjoner – en
Lilla hår i Florida?
Cowboy-Laila er fantastisk, det samme var
elegant modell med dyp utringning. Tinas
Mens vi andre benyttet sommerferien til
Anna Piaggi. Jeg savner flere originaler i
kjole fikk langt mer oppmerksomhet enn
strandliv i sol og regn, var Tina på jobb.
bybildet. Ofte er det faktisk eldre damer som
selve showet – som ble slaktet. En kritiker
Hun var da assistent for mangeårig venn
tør mest. Se på amerikanske Iris Apfel, for
mente sogar at Bolsø Berdals antrekk var
og samarbeidspartner Kjell A. Nordström,
eksempel. I en alder av 91 år er hun blitt en
det eneste flotte innslaget i hele sendingen.
alias Baron von Bulldog. Sistnevnte har slått
av Manhattans it-jenter!
I disse dager forbereder Tina seg til årets
seg opp som kostymedesigner, og ønsket
Du ser ikke deg selv på et lignende sted?
julemarked på DogA, hvor hun har egen
Tinas hjelp under arbeidet med sitt nyeste
– Sånn litt New York neurotic, mener du?
stand. Fjoråret var en enorm suksess; det
filmprosjekt.
Jo, jeg kunne sikkert glidd rett inn i det
håper hun at årets begivenhet også blir.
– Det var kjempegøy, og for meg en ny måte
miljøet, ler Tina. Selv har jeg sett for meg
Før den tid skal hun fortsette å veilede årets
å jobbe på. Man står ganske fritt, innenfor
å tilbringe alderdommen i Florida – med
avgangselever ved Esmod, en deltidsjobb
visse rammer selvfølgelig, og jeg gjør det
tropiske farger, flamingorosa og turkis. Det
hun har hatt i et par år – og som hun
gjerne igjen. Nå har jeg jo faktisk tid til å
er definitivt meg, avslutter Tina – før hun
stortrives med.
påta meg slike oppdrag.
spretter en flaske vin.
– Det er kanskje det skumleste jeg
Tinas egen fremtoning er utvilsomt fargerik
– Det fortjener vi – etter en lang dag på
noensinne har begitt meg ut på, og jeg gikk
– ofte i sterkere grad enn hva som preger
jobb!
mange runder med meg selv før jeg takket
kolleksjonene hennes. Hun beskriver seg
30
Nº4 2012