4 minute read

Eksperter på tekniske rom

Kari og Hannu har bygd tekniske rom i snart 40 år

Tekst: Kjell Arne Nordli

Foto: Tobias Nordli

Brødrene Kari (62) og Hannu (61) Pelas har bygd tekniske rom siden tidlig på 1980-tallet. I november la de siste hånd på det tekniske rommet i det nye hovedkontoret til Orklakonsernet på Skøyen i Oslo. Deretter bar det rett videre til boligprosjektet Røakollen.

Kari og Hannu har jobbet side om side det meste av yrkeskarrieren – først i 19 år som rørleggere i Bravida Sverige, deretter hele veien fra NVS og Imtech til Assemblin prosjekt Oslo. De har for lengst mistet tellingen, men runder raust av og er enige om at det

har blitt noen hundre tekniske rom i løpet av de snart 40 årene. Brødrene har bygd de aller fleste tekniske rommene i de store prestisjeprosjektene til Prosjekt Oslo de siste årene – Fornebu S, Risløkka, OCCI og altså Orkla City, for å ha nevnt bare noen.

Spesialitet

- Vi gjør alt mulig av rørleggerarbeid – monterer sprinkler og radiatorer og legger rør helt fra grunnen av. Men tekniske rom har på en måte blitt spesialiteten vår, og det er vel også den jobben vi trives alle best med. Vi slipper å springe rundt, men får konsentrere oss om én oppgave og jobbe sammenhengende på samme sted i lengre perioder, sier Kari Pelas – eldstemann, bas og dermed sjef for det lille tomannslaget. Som ukependlere fra henholdsvis Strømstad og Tanumshede deler de også bolig i Oslo fire dager i uka, men begge forsikrer at de ikke har gått lei av hverandre.

- Vi har jobbet sammen på denne måten i mange år, så det har vel blitt en slags vane for både oss og familiene våre. Tidligere bodde vi i brakke, nå bor vi i en skikkelig leilighet - det er jo i seg selv en forbedring. På jobb er det bare en fordel at vi kjenner hverandre godt. Vi har nok noen faglige diskusjoner, men arbeidsfordelingen er godt innarbeidet. Vi vet hva vi skal gjøre og slipper å fly i beina på hverandre.

- Hvilke egenskaper kreves det for å bygge gode tekniske rom?

- Oversikt, erfaring og blikket til å se hvordan ting skal være når det er ferdig, er nok gode egenskaper å ha med seg i denne jobben, sier Kari. - Når vi får tildelt et tomt rom med systemtegninger, er det bare å håpe at alt er bestilt og at de store elementene som varmepumper, pumper og tanker er plassert ut riktig og har tilstrekkelig plass. Resten er egentlig opp til oss. Hvor opphengene skal festes, og hvordan føringsveien skal gå, finnes det sjelden tegninger på. Da er det bare å ta fram Meccano-erfaringen fra bakhodet og prøve å finne de løsningene som er praktiske, logiske og som gjør det enklest mulig for de som skal jobbe i rommet etter oss. I tillegg til at rommet selvfølgelig skal løse alle de tekniske oppgavene på en best mulig måte, handler mye om å legge til rette for at vedlikehold og service blir så enkel som mulig. Vi jobber kanskje et par, tre måneder i et teknisk rom. De som skal drifte og foreta service skal jobbe i rommet i mange år framover. Da er det viktig at det er oversiktlig og lett å komme til.

- Ligger det litt prestisje i denne jobben?

- Mange unge rørleggere har nok en drøm om å få jobbe med tekniske rom, tror prosjektledertrainee Petter Kroken. - Det er et enormt ansvar å bygge disse rommene. Med så mange komponenter og funksjoner som skal spille på lag, og så mange regler og retningslinjer som må følges, kreves det lang erfaring og stor fagkunnskap. Ikke minst må de som jobber her ha full oversikt over alle små deler som kan være aktuelle å bruke. Alle oppheng lages fra bunnen av, og Kari og Hannu kan komme opp med løsninger og deler som jeg ikke en gang har hørt om. - Hvis det først går galt i byggingen av et teknisk rom, kan det bli fryktelig galt. Noe av det første prosjektlederne våre gjør når det skal etableres et nytt prosjekt, er å krysse av Kari og Hannu til å ta ansvar for det tekniske rommet. Det sier sitt, smiler Petter.

Sverger til sveis - En annen ting som kjennetegner disse gutta er at de sverger til å sveise der det er mulig. Det er dessverre en ferdighet som kanskje er i ferd med å forsvinne fra faget i mange sammenhenger, sier han.

- Utgangspunktet vårt er at vi sveiser alt fra pumper og oppover. Når vi kommer opp i taket går vi gjerne over til mer bruk av kuplinger. Og det er ikke verken nostalgi eller stahet som er årsaken til det, sier Kari Pelas. - For det første er sveis mer holdbart enn kuplinger. En kupling kan gå i stykker og må skiftes. En sveis er i utgangspunktet sterkere enn materialene som skjøtes. Spør du gutta som kommer etter oss, isolatørene, vil de også heie på oss som fortsatt sverger til å sveise. Det er enklere å isolere rør som er sveiset sammen i stedet for ved bruk av kuplinger. Penere blir det også når alt under isolasjonen er rett og glatt.

- Hvem skal overta kunsten å lage tekniske rom når dere gir dere?

- Vi er jo ikke de eneste som jobber med dette. Assemblin har allerede flere unge, flinke rørleggere som fint kan fortsette dette arbeidet. Men det er kanskje ikke så aktuelt ennå. Vi har fortsatt noen tekniske rom å produsere før vi gir oss, smiler Kari Pelas.

This article is from: