19931999 Erfaringer fra kråkeprosjektet 1993 – 1999
Atle Grimsby Utsira Fuglestasjon 1993-1999
Publisert i Utsira Fuglestasjon sin årbok 98/99
Erfaringer fra kråkeprosjektet på Utsira 1993 – 1999 Atle Grimsby Siden 1993 har 69 kråke-pullus samt to voksne kråker (Corvus corone cornix) fått påsatt fargeringer i ulike kombinasjoner. På tross av at de eldste ungene i prosjektet i skrivende stund er 6,5 år gamle, er det ingen av de fargemerkede ungene i prosjektet som har klart å etablere egne revir på Utsira. Grunnen til dette er trolig at de fleste revir på Utsira er etablert av eldre erfarne kråkepar. Slik som paret ved Nilsatre på Aust som har fostret opp 18 flygedyktige unger, fordelt på seks år. Dette tilsvarer 3 unger på vingene hvert år!. Generelt om kråkene på Utsira: Det første som slår besøkende som kommer ut til Utsira, er de tamme kråkene som finnes her ute. Når en ser bort fra enkelte fyllplasser, revefarmer eller fiskemottak så er det få steder i landet at en får slik nærkontakt med kråkene som på Utsira. Andre steder er kråkene veldig vare og knapt synlige i hekketiden. Grunnene til at kråkene er så tamme her skyldes trolig at det aldri har vært tradisjon for jakt, og at husstandene i flere århundreder har kastet ut matavfall til fuglene (måker og kråker). Kommunen fikk egen fyllplass først i 1989, men denne er lagt ned i forbindelse med innføring av fullstendig kildesortering i 1998. Sirabuen er temmelig punktlig i sine gjøremål, slik at fuglene i enkelte tilfeller møter opp før folk kommer ut med matavfallet. En ti-liters bøtte med matavfall kan være fortært i løpet av ett par minutter. En kan si at kråkene har opparbeidet seg en tillært tillit og sameksistens med husstandene på Utsira. Det er ennå litt for tidelig å trekke bastante slutninger ut fra feltavlesninger av de fargemerkede kråkene. Men visse trekk gjentar seg i funn materialet: 1. De flygedyktige ungene holder til nær reir og innenfor territoriet i to til tre måneder etter ringmerking (juni). Ungene blir jagd ut av territorium i september/oktober. Dette er den mest kritiske periode hvor ungene ofte blir ett lett bytte for rovfugl i utmarkene på Utsira. 42 (60%) av 69 fargemerket kråker er registrert i merkeåret. (juni til mai neste år) 2. De fleste ungene forblir stasjonære på frisonene (nær hjemme territoriet) og kan sågar delta i vakthold ved hjemme territoriet første år etter merking. 15 (21,7%) av kråkene er registrert første år etter merking. 3. Kråkeungene forlater Utsira to til tre år etter ringmerking (tre til fire år gamle), når kråkeungene er blitt kjønnsmodne. For så å vende tilbake (til og fra?) fra fire til seks år etter ringmerking. Fargekoder benyttet i prosjektet: 1993 1-2 røde ringer + metall 1994 1 grønn + 1 hvit + metall 1995 1 gul + metall og kombinasjon av 1 gul + 1 rød + metall 1996 1 hvit + metall og kombinasjon av 1 hvit + 1 rød + metall 1997 1 rød + 1 grønn + metall (kun x = 64 ”kloppkråka” er i live!) 1998 1 rød + 1 grønn + metall 1999 1 gul + 1 grønn + metall, (voksne fugler 2 hvite + metall) Fargeringene leses alltid opp på høyre fot og ned venstre fot. Fargeringene kan også angis slik: 0-hvit, 1-gul, 4-rød, 6-grønn, x-metall, = viser skille mellom fot, og – ingen ring på fot. Hekkebiologi:
Viktigste resultat av kråkeprosjektet er konstatering av at det finnes sterke territorie- og toleranse mekanismer i kråkepopulasjonen på Utsira. For bedre å kunne forstå resultatene fra kråkeprosjektet på Utsira og mekanismene som styrer populasjonen er det viktig å ha en syklisk tilnærming til stoffet. Jeg har derfor utarbeidet et syklisk toleranse-ur for kråkene på Utsira. Fig. 1 Syklisk toleranse – ur for kråkene på Utsira.
Kråke-territoriene på Utsira blir opprettholdt hele året av eldre erfarne kråkepar. I vintermånedene er det større toleranse mellom territorielle og ikke territorielle kråker, men i slutten av februar til begynnelsen av mars blir det mer aggresjon og dannelse av flokker med ikke territorielle kråker ute på de største engene i Nordvik, på Myre, Skare og på Hovland. I løpet av april er alle territorier ferdig etablert og ikke territorielle kråker er jagd ut i begrensede frisoner, ut i utmarkene eller bort fra Utsira. (se under vandringer) De etablerte revirene kan bestå av alfa-paret samt en til tre ikke hekkende kråker (unger av paret – fødd i territoriet) De fleste kråke-territoriene på Utsira, blir gjennomsøkt etter reir i slutten av mai til begynnelsen av juni, når kråkene har flygedyktige unger. Siden reirene ikke blir besøkt før ungene er flygedyktige har vi ikke data om kullstørrelse. Erfaringer fra andre undersøkelser har vist at erfarne hekkepar har større hekkesuksess enn uerfarne par. Der kullstørrelse erfarne par utgjorde 4,3 og 3,3 egg for uerfarne par. For flygedyktige unger tilsvarte det med et
gjennomsnitt på 2,2 unger for erfarne par og 0,9 unger på uerfarne par. Størrelsen på revir viste også å variere med erfarenhet (Loman 1984). Resultater fra Utsira prosjektet 1993 –1999, der det er fargemerket unger fra 31 kull på 17 ulike lokaliteter fra trolig 14 ulike territorier, tilsvarer et gjennomsnitt på 2,22 flygedyktige unger pr. kull! Noe som skulle tilsi at de fleste territorier i prosjektet består av erfarne hekkepar. Granklynge/granhekk i hage er hyppigst benyttet reirlokalitet og utgjør 10 av 17 reirlokaliteter (fra 14 ulike territorier), fire er i granskogkant, to i enkelttrær og ett i berghylle. I 1976 ble det foretatt en grundig undersøkelse av hekkende kråker på Utsira (Munkejord m/fl, 1985) Reirtettheten ble da anslått til 3,5 par/km2. I varierte kulturlandskap på Karmøy ble reirtettheten anslått fra 4,9 par/km2 til hele 6,8 par/km2. Den store forskjellen i reirtetthet mellom Karmøy og Utsira kan ha sammenheng med økt jakt og predasjon på alfapar, og dannelse av flere mindre territorier med uerfarne hekkepar på Karmøy. På Utsira har de fleste kråkene fått være i fred, noe som har gitt større territorier med erfarne alfapar som kan holde i sammen i 20-30 år. Vandringer/populasjonsforhold: Det kan tidvis være stor utskiftning mellom kråkepopulasjoner på fastlandet (Karmøy, Bømlo, og Haugesund) og Utsira, med daglige vandringer. Overfarten vil kun ta ca 30-40 minutter og representerer ikke en avskrekkende avstand for en kråke. Men disse vandringer må sees i sammenheng med territorielle og toleranse mekanismer i populasjonen på Utsira, (se syklisk toleranse-ur, ovenfor). De mest trekkutløsende måneder er mars/april og september/oktober. Utløsende faktorer for uttrekk og inntrekk er: a) ønske om å etablere revir (mars-april), b) tilgang til mat og c) trygghet mot predatorer(resten av året). Eneste fastlandsfunn i kråkeprosjektet på Utsira, utgjøres av ”Nomaden” som ble merket på Nilsatre, ved Austrheim 13. juni 1993. Fuglen ble kun registrert i merkeåret for så å bli funnet død på Hagland i Haugesund 26. mars 1999 – fire år og ni måneder etter ringmerking. I mars og april kan en registrere regulert trekk (ut- og inntrekkende enkeltindivider og småflokker på to til ti individer) av ikke territorielle kråker. Om høsten i månedene fra august til november kan det være store forandringer i populasjonen på Utsira. Dette skyldes ikke regulert trekk, men forandringer som følge av daglige forflytninger (matauk og fare for predasjon av rovfugl på Utsira eller fastlandet) Populasjonen på Utsira er tre til firedoblet i høstmåneden, som følge av stor andel flygedyktige ungfugl. Normalt anslag av kråker i vintermånedene er like i overkant av 100 ind, i hekketiden er normalt kråke antall 50 til 60 ind. Høyeste antall kråker registrert i logg er 140 ind den 11. okt. 73, 5. des 94 og 12. mars 95. En årlig tendens med opptreden av nominatrasen ”svartkråke” (Corvus corone corone) på Utsira, indikerer også at, ønske om å etablere territorium er den viktigste trekkutløsende faktor for kråke. Det er da trolig snakk om nylig kjønnsmodne svartkråker fra populasjoner på Shetland og Skottland. Innsig av nye svartkråker til Utsira, forekommer oftest etter at territoriene er ferdig etablert og kjønnsmodne ungdommer fra Utsira er drevet bort. Innsig av nye svartkråker, i større antall, forekommer oftest fra medio april til primo mai. Slik som den 25 april 1997, da det ble registret seks svartkråker i ”friområdene” på øya . Høyeste noterte antall svartkråker på Utsira er 13 ind. den 9. mai 1980. (Mobakken, 1996). Ellers så kan svartkråke og hybrider være tilstede på Utsira i mindre antall til alle årets tider. Mortallitet - Dødelighet på de fargemerkede kråkene:
Siden oppstart av prosjektet i 1993 er det registrert 15 døde (21,7%) av 69 fargemerkede pullus. Av disse utgjør syv døde i løpet av de første seks måneder etter merking, fire døde inntil 12 måneder, tre døde over ett år og ett dødsfall over fire år etter merking. Kjente dødsårsaker (syv funn) utgjøres av to tatt av rovfugl, to med brukket vinge, to konstatert avkreftet og en uheldig juvenil påkjørt av bil! Åtte funn notert som ukjent dødsårsak dreier seg trolig om avkreftet individer som er mobbet til døde. Ved en syklisk tilnærming til dødelighet, fordelt på måneder går det fram at mars/april er hyppigste dødsmåneder. Se tabell: Jan Døde *) **) ***)
Feb
Mars April Mai 2 3 1
Juni 2 **
Juli 1 **
Aug 1*
Sept Okt Nov 3 *** 2 ***
Des
Sjelett-funn fra tidligere i vår Dreier seg om juvenile døde nær reir Ett ind tatt av rovfugl i sept. og oktober.
Litteratur: - Loman, J. 1984. Breeding success in relation to parent size and experience in a population of the Hooded Crow, Ornis scandinavica 15: 183-187. - Mobakken, G 1996. Artsliste for Utsira. Ajour pr. feb/mars 1996. Egen trykk - Mobakken, G 1998. Fugler på Utsira 1997: systematisk artsgjennomgang. Utsira Fuglestasjons Årbok 1997: 15-48. - Munkejord, Aa. M fl. 1985. Nest density, breeding habitat and reproductive output in a population of the Hooded Crow on Karmøy, SW Norway. Fauna norwegica Ser. C, Cinclus 8: 1-8
Google translator version: Experiences from the Crow project on Utsira 1993 - 1999 Atle Grimsby Since 1993, 69 crow-pullus and two adult crows (Corvus corone cornix) had applied color affiliations in various combinations. Despite the fact that the oldest chicks in the project as of this writing is 6.5 years old, still* none of the color selected children in the project which has managed to establish their own territory on Utsira. The reason is probably that most of the territory on Utsira is established by older experienced crowpairs. As the couple at Nilsatre the East who grew up 18 fledged chicks, spread over six years. This is equivalent to 3 kids on the wings each year!. *two chicks Turid and Mole has become alpha-parents and breeding one in the South and one in the north of the island since 2007 General information about the crows on Utsira: The first thing that attract visitors who come to Utsira, is the tame crows that exist out here. Apart of some landfills, fox farms or fish landing on the Mainland, there are few places in the country that gets so close contact with the crows that on Utsira. Elsewhere, the crows are very sensitive and barely visible in the breeding season. The reasons why the crows are so tame here is probably because there never has been a tradition of hunting, and that households in the centuries have thrown out food waste to the birds (gulls and crows). The municipality had its own landfill until 1989, but this is laid down in connection with the introduction of completely recycling in 1998. Sira arch is quite punctual in their tasks, so that
the birds sometimes show up before people come out with food waste. A ten-liter bucket of food waste can be consumed within a couple minutes. One can say that the crows have built up a learned trust and coexistence, with households on Utsira. There is still a little too early to draw firm conclusions from field notes of the color selection crows. However, certain features recur in the discovery material: 1. The fledge chicks located near the nest and within the territory in two to three months after ringing (June). The chicks are chased out of the territory in September / October. This is the most critical period in which the children often becomes an easy prey for birds of prey in outfields on Utsira. 42 (60%) of 69 color marked crows are registered in the mark years. (June to May next year) 2. Most of the children remain stationary on free zones (close to home territory) and can even take part in guarding the home territory of the first year after tagging. 15 (21.7%) of crows is registered the first year after tagging. 3. Crow kids leave Utsira two to three years after ringing (three to four years old), when crows kids have been sexually mature. Then return (to and from?) From four to six years after ringing. Color codes used in the project: 1993 1.2 red rings + metal 1994 1 green + 1 white + metal 1995 1 + yellow metal and the combination of 1 yellow + 1 red + metal 1996 1 white + metal and combination of 1 white + 1 red + metal 1997 1 red + 1 green + metal (only x = 64 "kloppkr책ka" is alive!) 1998 1 red + 1 green + metal 1999 1 yellow + 1 green + metal (older birds 2 white + metal) Color Rings always read up on the right foot and the left foot. Color rings can also be set as follows: 0-white, 1 yellow, 4 red, 6 green, x-metal = shows separation between feet, and - no ring on foot. The breeding biology: The most important result of sea project is confirmation of the existence of strong territory and tolerance mechanisms in the crow population on Utsira. To better understand the results of the sea project on Utsira, and the mechanisms that control the population, it is important to have a cyclical approach to the drug. I have therefore prepared a cyclic tolerance-watch for crows on Utsira. Fig 1 Cyclic tolerance - watch for crows on Utsira.
Croe-territories on Utsira is maintained throughout the year by older experienced pairs. In winter months there is a greater tolerance between territorial and non territorial crows, but in late February to early March there will be more aggression and the formation of herds with no territorial crows out of the largest meadows in Nordvik, for Myre, Skare and Hovland. During April, all territories finished established and not territorial crows are chased out of the restricted free zone, in outfields or away from Utsira. (see migration) They established territories may consist of alpha pair and one to three non-breeding crows (children of the couple - born in the territory)
Most crow-territory on Utsira, will be searched for nests in late May to early June, when the crows have fledged chicks. Since the nest is not visited before the children are fledged, we have no data on litter size. Experience from other studies have shown that experienced pairs have greater breeding success than the inexperienced couple. Where litter size experienced couples accounted for 4.3 and 3.3 eggs for the inexperienced couple. For fledged chicks corresponded with an average of 2.2 children for experienced couples and 0.9 kids on the inexperienced couple. The size of the territory also demonstrated to vary with Experience (Loman 1984). Results from the Utsira project 1993 -1999, where there is color marked chicks from 31 litters in 17 different locations from probably 14 different territories, corresponding to an average of 2.22 fledged chicks per. coal! Which would indicate that most territories in the project consists of experienced pairs. Gran Cluster / spruce hedge in the garden is most commonly used nest locality and constitute 10 of 17 nest sites (from 14 different territories), four are in the spruce forest edge, two in the individual trees and one in the rock ledge. In 1976 it conducted a thorough investigation of nesting crows on Utsira (Munkejord m / fl, 1985) Nest density was then estimated at 3.5 par/km2. The varied landscape of Karmøy nest density was estimated from 4.9 par/km2 the entire 6.8 par/km2. The large difference in nest density between Karmøy and Utsira, may be associated with increased hunting and predation on alpha pair, and the formation of several smaller territories with inexperienced pair on Karmøy. On Utsira most of the crows had left in peace, giving larger territories with experienced alfapair that can hold together for 20-30 years. Migration / population ratio: It can sometimes be great exchange between the sea populations on the mainland (Karmøy, Bømlo, and Haugesund) and Utsira, with daily walks. The crossing will take approximately 30-40 minutes and do not represent a daunting distance for a crow. But these migrations must be considered in the context of territorial and tolerance mechanisms in the population at Utsira, (see cyclic tolerance-ur, above). The most feature triggering months are March / April and September / October. Triggering factors for the extraction and trim options are: a) desire to establish territory (March-April), b) access to food and c) safety against predators (the rest of the year). The only mainland findings in sea project on Utsira, posed by "Nomaden" which was marked on Nilsatre by Austrheim 13 June 1993. The bird was only recorded in the year mark and then being found dead on Hagland in Haugesund 26 March 1999 - four years and nine months after ringing. In March and April can be a sign regulated features (out-and trim individuals and småflokker of two to ten individuals) of non-territorial crows. In autumn, the months from August to November there may be major changes in the population on Utsira. This is not regulated traits, but changes with everyday movements (matauk and risk of predation by birds of prey on Utsira or mainland) population on Utsira is three to fourfold in the autumn months, as a result of the large proportion fledged ungfugl. Normally, estimates of the crows in the winter months is just in excess of 100 ind, in the breeding season is normally sea of 50 to 60 ind. The highest number of crows recorded in the log is 140 ind of 11 October 73, 5 Dec 94 and 12 March 95 An annual trend with the appearance of nominate race "black crows (Corvus corone corone)
on Utsira, also indicates that, desire to establish a territory is the most important feature triggering factor for the sea. It is thus likely to talk about the recent sex mature black crows from populations on Shetland and Scotland. Submitted by new black crows on Utsira, occurs most often after the territories are fully established and mature young people from Utsira is driven off. Submitted by new black crows, in greater numbers, occurring most often from midApril to the beginning of May. As April 25, 1997, when it was the registry six black crows in "friomrĂĽdene" on the island. The highest recorded number of black crows on trails and 13 ind. the 9 May 1980. (Mobakken, 1996). Otherwise, you can black crows and hybrids to be present on Utsira in less number of times all year. Mortallitet - Mortality in the color selected crows: Since the start of the project in 1993 it registered 15 dead (21.7%) of 69 color marked pullus. Of these constitute seven died during the first six months after tagging, four dead up to 12 months, three died over a year and one death over four years after tagging. Known causes of death (seven discoveries) posed of two taken by birds of prey, two with a broken wing, two confirmed and disproved an unfortunate juvenile hit by a car! Eight findings listed as unknown cause of death is all probably about the weakened individuals who are bullied to death. By a cyclic approach to mortality, spread over months is it until the March / April is the most common fatal months. See Table: January February March April May June July August Sept Oct Nov Dec Deaths 2 3 1 2 ** 1 ** 1 * 3 *** 2 *** *) coups-findings from earlier in year **) Is about juvenile death near the nest ***) One ind taken by birds of prey in sept. and October.
7'th March - Celebrate the Crow's Day 7'th March is the Crow's Day. As a friend and a big fan of the Crow I'll surely share my 'matpakke' (Odd Norwegian Lunch) with the Crows. The Crows of course know me so they aren’t afraid. One of them was ringed mr Mole from the Utsira Crow project. Ringed by me, in May 2000.www.utsira.kommune.no/organisasjonen/planogmiljo/miljonat... Weather mark today: Green today gives a nice and early spring. If the crows flap a lot today there will be a good harvest of corn, potatoe and cabbage. Crow label on my blogg: atgrims.blogspot.com/search/label/Crow
Appendix – Ring and controlled data Colourcode: Ringed:
site:
Init
pull: callname:
Fargekode: x44 = 4x4 = 44x = - = x44 - = 4x4 - = 44x x = 44 44 = x 4x = 4 x4 = 4 4 = x4 4 = 4x x4 = 4x = 60 = x 06 = x x = 06 x = 60 60x = 06x = 6x0 = 0x6 = -
Dato: 12.06.1993 12.06.1993 12.06.1993 12.06.1993 12.06.1993 12.06.1993 12.06.1993 13.06.1993 13.06.1993 13.06.1993 13.06.1993 13.06.1993 13.06.1993 13.06.1993 04.06.1994 04.06.1994 04.06.1994 04.06.1994 04.06.1994 04.06.1994 04.06.1994 06.06.1994
Lokalitet: Hovland Kvalvik Kvalvik Kvalvik Pensjonatet, Nordvik Pensjonatet, Nordvik Pensjonatet, Nordvik Svehåyen, Austrheim Svehåyen, Austrheim Svehåyen, Austrheim Svehåyen, Austrheim Nilsatre, Austrheim Nilsatre, Austrheim Nilsatre, Austrheim Austrheim, gård Nilsatre, Austrheim Nilsatre, Austrheim Nilsatre, Austrheim Nilsatre, Austrheim Skare Skare Skare
Init agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr
Kull: 1 3 3 3 3 3 3 4 4 4 4 3 3 3 1 4 4 4 4 3 3 3
x06 = -
06.06.1994 Hjemmet, Skare Cantillansskogen, 14.06.1994 Nordvik 27.05.1995 Nilsatre, Austrheim 27.05.1995 Nilsatre, Austrheim 27.05.1995 Nilsatre, Austrheim 27.05.1995 Nilsatre, Austrheim 27.05.1995 Munkehagen, Nordvik 27.05.1995 Munkehagen, Nordvik 02.06.1995 Kvalvik 02.06.1995 Kvalvik 02.06.1995 Kvalvik 10.06.1995 Merkeskogen 27.06.1995 Hovland 27.06.1995 Hovland 01.06.1996 Munkehagen, Nordvik 01.06.1996 Munkehagen, Nordvik 01.06.1996 Pensjonatet, Nordvik 01.06.1996 Pensjonatet, Nordvik 01.06.1996 Pensjonatet, Nordvik 01.06.1996 Pensjonatet, Nordvik 02.06.1996 Gml. merkeskogen 02.06.1996 Gml. merkeskogen 02.06.1996 Nilsatre, Austrheim 02.06.1996 Nilsatre, Austrheim 02.06.1996 Nilsatre, Austrheim 02.06.1996 Austrheim, gård 02.06.1996 Austrheim, gård 08.06.1997 Klopp, Hovland 14.06.1997 Nilsatre, Austrheim 02.06.1998 Munkehagen, Nordvik 02.06.1998 Munkehagen, Nordvik 02.06.1998 Munkehagen, Nordvik
x60 = 1x = x1 = - = x1 - = 1x 1=x x=1 14 = x 41 = x x = 41 x = 14 x4 = 1 4x = 1 x0 = 0x = - = x0 - = 0x x=0 0=x x = 40 x = 04 4 = 0x 4 = x0 0 = 4x 0 = x4 x04 = x = 64 x = 46 4 = 6x 6 = x4 6 = 4x
Latest record:
Kallenavn:
Siste funn: 01.08.1994 18.06.1993 12.07.1993 Kvalviksgamla 15.12.1997 pensjonisten
Senior Smude
nilsagamla
Nomaden
Strømpa
agr
Hjemmet1 kråka
agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr
1 4 4 4 4 2 2 3 3 3 1 2 2 2 2 4 4 4 4 2 2 3 3 3 2 2 1 1 3 3 3
Charlie Nasse Nisse Nosse Nusse Munch Martin Karsten Knut Kåre-bob Ringulf Henki Hank Modfinn Modolf Puddingen Pung Pedor Pingle Gurina Gudleif Nimme Nidar Nils Laura Leif Kloppkråka Norvald Mutt Munter Mustafa
status
status død død kontr kontr
16.01.1999 kontr 05.08.1993 02.03.1997 01.11.2001 02.10.1993 15.09.1993 15.01.2003
kontr kontr kontr død død kontr
02.09.1994 29.03.1995 26.03.1999 20.02.1996
død død død kontr
09.05.1998 kontr 27.04.1995 død 13.10.1995 kontr 06.04.1997 kontr
28.07.1995 kontr 16.05.1997 kontr 01.06.1997 kontr
25.01.1997 kontr 04.01.1998 26.05.1997 20.04.1997 04.07.1996
kontr død død død
11.03.1997 kontr
18.02.2001 kontr 16.03.1997 kontr 04.05.1999 kontr 14.09.1997 17.02.2000 26.06.1998 20.12.2000
død kontr død død
4 = X6 X6 =4 6X = 4 X4 =6 4X = 6 64 = X 46 = x X64 = X16 = X61 = -
04.06.1998 04.06.1998 04.06.1998 04.06.1998 04.06.1998 04.06.1998 04.06.1998 17.06.1998 01.06.1999 01.06.1999
Nilsatre, Austrheim Nilsatre, Austrheim Nilsatre, Austrheim Skare Skare Golo, Sørevågen hylle) Golo, Sørevågen hylle) Nordvik v/Dalanaustet Skare Skare
agr øbn agr øbn øbn øbn øbn øbn øbn agr
3 3 3 2 2 2 2 1 2 2
Nasse-Nøff Norunn Nerd Slaur Slubbert Gunnar Gunvald Derrik Salte Sild
- = X16 - = X61 1 = X6 1 = 6X 6=X1 x0 = 0 0 = 0X x40 = 4x0 = 40x =- = 4x0 - = x04 - = x40 - = x04 14x = 1x4 = 4x1 = -
01.06.1999 01.06.1999 04.06.1999 04.06.1999 15.06.1999 04.11.1999 12.03.2000 29.05.2000 29.05.2000 29.05.2000 03.06.2000 29.05.2000 29.05.2000 29.05.2000 07.06.2003 07.06.2003 07.06.2003
Bakerijordet, Nordvik Bakerijordet, Nordvik Klovning Klovning Siratun Hjemmet, Skare Hjemmet, Skare Hovland Hovland Hovland Siratun Munkehagen, Nordvik Munkehagen, Nordvik Munkehagen, Nordvik Tuo, Tuevågen Nilsatre, Austrheim Nilsatre, Austrheim
øbn agr øbn øbn agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr agr
2 2 2 2 1 2k+ 2k+ 3 3 3 1 3 3 3 1 2 2
Codes
0 - white, 1 yellow, 4red, 6 green, x metal code ring - No ring on this leg
17.10.1999 død 03.10.1998 kontr 16.09.2000 kontr 30.04.2000 kontr 04.05.2000 kontr 12.10.1999 kontr
Bakern Bolla King Kong Siratun-klatten Erik Bukki Hanna Høvdingen Hael Sira-småen Mathilde Mark Mole Turid Nebbet Nalle
07.04.2003 01.04.2000 04.02.2003 16.04.2000
kontr død kontr kontr 22.02.2007 kontr 15.03.2000 kontr
30.03.2001 kontr 25.09.2003 kontr 05.02.2007 kontr
red font is confirmed dead
Appendix 2 – Example on datacard of Utsira crows DATAKORT: ”Kvit-vinge” KJØNN/ALDER: ad hann
RINGMERKET: NEI STATUS: ukjent
FARGEKODE:
Data fra kråkeprosjektet: DRAKTBESKRIVELSE: medium smekke, mørk under gump
difus nakke uten innhukk, kraftig streket og svakt innhukk i
ANDRE KJENNETEGN:
Tam helst i området sør for løe-løvlandshagen
ANNET/MERKNADER:
Hvitt på 4-6 ytterste pp på høyre vinge, helt ytterste spiss og hvit flekk på store dekker på venstre vinge
Bilder av ”Kvit-vinge”:
27.12.2002 ved Miljeteigs løe
16.01.2003 Nordvik