Markedsavisen uke 49 2022

Helt siden Anita Thorvildsen var lita, har stoff og garn hatt en sen tral rolle av livet hennes.

– Mamma er veldig flink til å sy, og før jeg begynte på skolen sydde jeg en hel garderobe til alle duk kene mine, forteller Anita med et stort smil.

Interessen for å skape ting selv førte til at hun tok kjole- og drakt søm-linjen på videregående skole, samtidig jobbet hun som ekstra hjelp i den samme butikken som hun nå har kjøpt.

Lurer du på om du skal ha gardiner i stua eller på so verommet? Sett i gang! Det er moderne, du får det lunt og hyggelig! Tekstiler demper dårlig romklang, hindrer innsyn og ikke minst holder varmen inne og stenger kulden ute. Trenden med gardinløse vinduer er på vei ut. Nå velger stadig flere å hen ge opp gardiner, for når vi vil ha det lunt og hyggelig må det inn tekstiler.

Den første juli i fjor ble en merkedag for Anita Thorvildsen. Da overtok hun Garn- og Sy-butikken som ligger i Østregate under Agderposten.

4.JUNI

leder Mob: 959 70 099 einar@markedsavisen.no

NEPÅ

NEPÅ GAD LØRDAG

ILLIGSTB PÅ FÔR! SJEKK VÅRE PRISER!

Telefon: 9100 6700

E post: post@dyreklinikkensor.no

Lurer

stenger kulden ute.

Trenden med gardinløse vinduer er på vei ut. Nå vel ger stadig flere å henge opp gardiner, for når vi vil ha det lunt og hyggelig må det inn tekstiler – helst så det bugner. Kommentarene vi hører fra de som har gått fra gardinløst til gardiner er unisone: «Det ble sååå mye hyggeligere med gardiner, og rommet virker varmere! »

Gardiner i 2023 er mer enn pynt – Vil du være trendy i dag så må du ha gardiner, i alle rom – og helst to lag, sier Kristian Halvorsen hos Green Apple. Han har jobbet med tekstiler i mange år, og forteller at folk som før ikke vurderte gardiner engang, er i ferd med å få øynene opp for alle mulig hetene.

– Gardiner er ikke pynt, det er rett og slett en viktig del av møbleringen i et rom, sier han.

Gardiner mot kulde Gardiner er et godt og hyggelig tiltak mot kulde. Gå for

et kraftig tekstil, og la det flomme utover gulvet, det demmer opp for kald trekk som siver inn langs gulvet. Spar ikke på meterne, verken i høyden eller bredden. – Vil du ha den skikkelige kosestilen, går du for grove og litt rustikke tekstiler. Slike kommer det mer og mer av nå, sier Vibeke Sandven. Hun jobber også for Green Apple og farter landet rundt med nyheter til butikkene.

nett:

Gardiner som hindrer innsyn

Det må ikke være tykt og tungt for å lune. Tynne gar diner, som er ment å skjerme mot innsyn, skaper også en lun atmosfære når de bølger i myke folder foran et vinterkaldt vindu. Også her gjelder det å være raus med meterne.

– Vær raus nok, for snuppete gardiner trekker ut trykket ned. Gardiner er en investering som skal vare i mange år, sier Annette Bolme hos Intag.

Gardiner med mønster Gardiner må ikke være ensfarget. Annette Bolme anbefaler gjerne mønster og farger. Hun mener det er en stor misforståelse at man går fortere lei mye møn ster og farger, enn noe mer nøytralt. Poenget er at du finner noe du synes er skikkelig fint.

– Gjør du det, så gå for det! Da har du har noe som gir deg noe hver dag. Erfaringen min er at de som tør å følge magefølelsen blir mest fornøyd. Mens de som safer og går for noe roligere av frykt for å bli lei, faktisk er de

Torunn Nerdalen Tinghaug Journalist torunn@markedsavisen.no

Torunn Nerdalen Tinghaug Journalist torunn@markedsavisen.no

Daglig

Hans Gerhard Lunden Mediekonsulent Mob: 909 17 491 hans.gerhard@markedsavisen.no

Torunn Nerdalen Tinghaug Journalist torunn@markedsavisen.no

Torunn Nerdalen Tinghaug Journalist torunn@markedsavisen.no

du på om du skal ha gardiner i stua eller på soverommet? Sett i gang! Det er moderne, du får det lunt og hyggelig! Tekstiler demper dårlig romklang, hin drer innsyn og ikke minst holder varmen inne og

tilbake i stue og soverom

det skinner med to spor, som

som først går lei, sier den erfarne tekstil-eksperten.

Skal gardinene ha for?

Om gardinene bør fores kommer an på typen stoff. Et alternativ er å bruke doble skinner, og henge to lag med gardiner; gjerne et tynt og et kraftige re tekstil som sidegardin. Lag på lag varmer mer, akkurat samme prinsipp som når vi kler på oss om vinteren. Bedre med flere lag enn et tykt.

KELIM: Kelim-mønster i varme jordfarger er også et lunt og trendy alternativ. Disse myke og kraftige tekstilene demper romklang og stenger for trekk. Green Apple har dem i mange ulike fargekombinasjoner. FOTO: Green Apple.

gjelder. Tekstilene er fra Green Apple.

DET VARMER: Mange blir overrasket over hvor mye lunere og hyggeligere stuen blir når vinduene kles. Sammen med gulv, tepper, tapet og møbler er gardiner en viktig del av helheten for å skape den gode atmosfæren. FOTO: Green Apple.

Gratulerer til alle som har kjøpt Italiensk kjøkken !

5 blomster som er flotte til jul!

Blomster hører med når vi skal pynte til jul. Blomster gir alltid en varm og inn bydende stemning i huset, de er vakre å se på, og er i tillegg friske og levende. Kanskje frisker de også opp innestengt vinterluft hjemme?

Blomster hører julen til – når vinteren kommer og mer tid tilbringes innendørs vil vi gjerne ta med oss naturen inn, samtidig som blomste nes farger og levende former er dekorasjoner i seg selv. Plantene er perfekte å dekorere med, enten man vil holde det enkelt og sette dem i en pen potte, eller lage mer omfat tende dekorasjoner.

Før vi begynte å dyrke i veksthus, var det ingen selvfølge å kunne kjøpe blomstrende planter i desember, og den aller første kjente jule blomsten var begoniaen juleglede. De fleste juleblomstene er dyr ket frem her i Norge. I løpet av noen hektiske uker vil vi kjøpe over 10 millioner juleblomster! Julestjernen alene står for 4 millioner plan ter, så i gjennomsnitt finnes det en i hvert eneste norske hjem, og enda er det nok til jobb og restauranter.

Juleglede og svibel spiller hovedrollen i disse dekora- sjonene som du enkelt monterer med mose, lyng og gullfarget ståltråd.

Amaryllis er en vakker og populær juleblomst.

Sivel har blitt en stor klassiker på julebordet.

Smakebit fra geita.no

Bli abonnent på www.geita.no - bruk rabattkoden ”MA” (Gyldig til 31.12.22)

Bli abonnent på www.geita.no - bruk rabattkoden ”MA” (Gyldig til 31.07.22)

Spesialpris

TETT PÅ TROMØY 1.099

Geita.no er en superlokal digitalavis for Tromøy. Lanseringen fant sted 2. januar 2018. Bak satsingen står journalist Esben Holm Eskelund. Han er Tromøygeit og har jobbet som journalist og redaktør i nasjonale og lokale medier, slik som SOL.no, NRK, Agderposten, Åmliavisa og Arendals Tidende i 17 år. Markedsavisen vil fremover gi våre lesere smakebiter fra den nye digitalavisen.

januar 2018. Bak satsingen står journalist Esben Holm Eskelund (42). Han er tromøygeit og

er en superlokal digitalavis for Tromøy. Lanseringen fant sted

fra den nye digitalavisen.

Ba om lavere fartsgrense

– det blir det ingen ting av

Arendal kommune ba om vurdering om å senke fartsgrensen på Kystveien til 40 kilometer i timen. Det har ikke Agder fylkeskommune planer om å gjøre.

TEKST OG FOTO: ESBEN HOLM ESKELUND

www.geita.no

I vår sendte kommunens råd giver for trafikksikkerhet, Hanne Goodwin, en henven delse til fylkeskommunen med spørsmål om lavere fart. I henvendelsen fra ingeni øren sendt på vegne av det administrative trafikksik kerhetsutvalget vises det til at kommunen tidligere har vært i kontakt med fylkes kommunen knyttet til trafikkmengden mellom Krøgenes og Barbu.

Ba om lavere fart

Det har også vært gjennom ført dialogmøte mellom kom munen, fylkeskommunen, vegvesenet, Agder kollektiv transport og velforeninger langs traséen. På bakgrunn av at kommunen ble gjort kjent med at det skulle gjø res utbedringer på enkelte av gangfeltene langs Kystveien tok Goodwin kontakt igjen. På vegne av utvalget ba hun fylkeskommunen om å vur dere å endre fartsgrensen mellom Krøgenes og Barbu til 40 km/t. Kystveien har ulike fartsgrenser på 40 km/t, 50 km/t og 60 km/t på forskjel lige steder på denne hoved veien.

Etter henvendelsen ble det tyst helt frem til i september da hun purret på et svar.

Nasjonale kriterier I midten av oktober kom sva

ret fra Statens vegvesen, et ter at spørsmålet hadde blitt sendt videre fra fylkeskom munen ikke lenge før. Det er vegvesenet som er skiltmyn dighet på fylkesveiene, mens Agder fylkeskommune har ansvaret for driften og for valtningen. I vurderingen av hvorvidt farten bør settes ned viser seksjonsleder Erling B. Jonassen i Statens vegvesen til de nasjonale fartsgrense kriteriene. Dette er regler som er utarbeidet for at man i hele landet skal ha en lik for ståelse for fartsgrenser i hele landet.

– Kriteriene le gges til grunn for alle vurderinger av sær skilte fartsgrenser utover de generelle fartsgrensene. I beregningen legges det vekt

på antall kryss og avkjørsler, boligområde, skoler, forret ningsvirksomhet, gang- og sykkelveg med mer, skriver han.

Videre skriver han at de generelle fartsgrensene i Norge er 50 km/t og 80 km/t.

– Disse fartsgrensene skal komme frem av vegens om givelse – tettbygd strøk eller ikke – og skal i hovedsak ikke skiltes. Særskilt fartsgrense, for eksempel 40 og 60 km/t, kan brukes for å angi forhold som tilsier redusert fart. I spesielt vanskelige tilfeller kan fartsgrense også brukes som virkemiddel for å oppnå sikker kjøring ved for eksem pel skoler. Fartsgrense 50 skal hovedsakelig brukes i vanlige tettbygde strøk.

Avslår å endre Han viser til at fylkeskommu nen har gjort en vurdering av fartsgrensen på Kystvei en og at konklusjonen er at det ikke anbefales å endre de nåværende fartsgrensene på strekningen. Vegvesenet har kommet til denne samme kon klusjonen om at kriteriene som ligger til grunn for det eksisterende hastighetsregi met er riktig vurdert.

– Strekningen med 40 og 50 km/t anses å ligge i tettbygd strøk, mens strekningen med 60 km/t anses å ligge utenfor tettbygd strøk. Gående og sy klende har gang- og sykkel veg som langsgående tilbud, og det er flere gangfelt langs strekningen. Strekningen er også en viktig åre for kollek

SETTER IKKE NED: Verken Agder fylkeskommune eller Statens vegvesen vil endre fartsgrensene som allerede gjelder for Kystveien mellom Krøgenes og Barbu. Arkivfoto.

Geita.no er en superlokal digitalavis for Tromøy. Lanseringen fant sted 2. januar 2018. Bak satsingen står journalist Esben Holm Eskelund. Han er Tromøygeit og har jobbet som journalist og redaktør i nasjonale og lokale medier, slik som SOL.no, NRK, Agderposten, Åmliavisa og Arendals Tidende i 17 år. Markedsavisen vil fremover gi våre lesere smakebiter

2.

som journalist og redaktør i nasjonale og lokale medier, slik som SOL.no, NRK, Agderposten, Åmliavisa og Arendals Tidende i 17 år. Markedsavisen vil fremover gi våre lesere smakebiter fra den nye digitalavis.

Fruktsalat i sjokoladeskåler

Flotte sjokoladeskå ler fylt med fruktsa lat gjør seg godt til festmåltidet. En dessert det er gøy å imponere med.

INGREDIENSER til 6 prosj.:

Til skålene: 300 g kokesjokolade 1 ss solsikkeolje 6 stk. ballonger

Fruktsalat: Bringebær Blåbær Klementinbåter

Sukkerlake: 4 ss sukker 2 dl vann

Fremgangsmåte: Blås opp ballongene til ca. 15 cm i diameter. Knyt en knute. Spray eller pensle dem med matfett. Bruk CE-merkede ballonger.

Smelt sjokoladen sakte over vannbad og ha i sol

sikkeoljen. Avkjøl sjokola den i 10-15 minutter.

Dekk en stekeplate med bakepapir.

Lag 6 ”føtter” til sjokoladeskålene - ca. 1 ts smeltet sjokolade pr. skål er nok.

Dypp ballongen i smeltet

lun sjokolade - så høyt opp på ballongen at det blir en skål.

Drypp av overflødig sjokolade, og sett sjokoladeballongen på ”foten”.

Avkjøl i noen timer før du klipper et lite hull i bal longen ved knuten slik

at luften sakte går ut av ballongen. Fjern ballon gen forsiktig og kast dem i plastavfallet.

Kok opp sukker og vann. Avkjøl.

Fyll skålene med fileter av klementiner, blåbær og bringebær.

Ha over litt sukkerlake og et lite ”snødryss” med melis.

Du kan også servere fruktsalaten i krumkake skåler, til julekake eller i ferdig kjøpte sjokolade skårer.

Kos deg i førjulstida eller rund av julemåltidet med deilig fruktsalat i sjokoladeskåler. FOTO: Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no.

NAF-tipsene som tar deg og bilen gjennom vinteren

Vinteren er en tøff tid for bilen, men føl ger du NAF-tipsene er du og bilen bedre rustet for den kalde fine tiden. - Litt en kelt vedlikehold av bilen kan spare deg både frustrasjon og penger gjennom vinteren, sier rådgiver Jan Harry Svendsen i NAF.

Vinter er kulde, snø, slaps, regn og salt. I prinsippet det verste du kan utsette bilen for. Og i kjølvannet kommer ofte bilstans og medfølgende dyre reparasjoner.

- Selv om vinteren i mange tilfeller er tøff, kan du hin dre problemer med bilen om du gjør en liten innsats for å klargjøre den for kulde og saltede veier, sier rådgiver i NAF, Jan Harry Svendsen.

Vask bilen jevnlig Det beste du kan gjøre er å

holde bilen ren. Og Svendsen anbefaler gjerne bilvaske maskiner.

- Fordelen med bilvaske maskiner er at de har un derspyling som fjerner salt og sørpe fra bilens under stell. Samtidig kan en vaskehall være eneste mulig het for bilvask i den kalde tiden vi nå er på vei inn i, sier Svendsen. - En børsteløs vask er veien å gå dersom du er skeptisk til maskinens børster, legger han til.

Han råder samtidig landets bilister til å finne frem sili konstiften å smøre opp listene. På den måten hindrer du at døren fryser fast til listen og ikke lar seg åpne. En liten sprut med låsolje er heller ikke dumt.

- Nøkkelløse systemer og fjernkontroll gjør at man ikke bruker låsen. Problemet kommer imidlertid dersom nøkkelen går tom for strøm. Har du da ikke passet på å smøre opp låsen med jevne mellomrom er det ikke sik kert den lar seg låse opp, for klarer NAF-rådgiveren.

Bruk bremsene

NAF anbefaler også at du tar en titt på dekkene, batteriet og at du holder mattene i bilen rene og tørre.

- Rene og tørre matter hin drer duggdannelser og is på innsiden av rutene. Det er en god huskeregel å banke av seg på føttene slik at du ikke tar med mye snø inn i bilen. En titt på batteriet er også smart. Er det irr på polene er det nesten garantert at du får startproblemer. Løs ningen er å rense dem, og så smøre inn poler og kabelsko med polfett, sier Svendsen. Har du ennå ikke sjekket vinterdekkene er tiden for det nå. NAF anbefaler 4 mil limeter som et minimum på vinterdekk.

Du bør også huske på bremsene gjennom vinte ren. Salt og saltsørpe tærer på bremsene. Løsningen er å foreta noen kraftige opp bremsinger med jevne mel lomrom. Dette må gjøres under trygge forhold.

- Dette er spesielt viktig på elbiler fordi den kraftige

regenereringen sørger for at du ikke bruker bremsene like hyppig som på en bil med konvensjonell drivlinje. Ved å foreta noen kraftige opp bremsinger holder du ski vene rustfrie samtidig som man sørger for at mekanik ken i bremsekaliperne og i det øvrige bremsesystemet holder seg smidig, sier Svendsen.

Bruk lysene riktig NAF anbefaler også at du tar en runde rundt bilen for å

sjekke at alle lysene funge rer som de skal.

- Overraskende mange kjører gjennom hele vinte ren med kjørelys. I mange tilfeller er da baklysene ikke tent. Mange biler har en Auto-innstilling for lysene der bilen selv blender opp og blender ned. Det er kom fortabelt, men ofte blender bilen ned for tidlig og venter for lenge med å tenne fjern lysene igjen. Derfor bruker jeg aldri denne funksjonen selv, sier NAF-rådgiveren.

Sjekk at alle lysene fungerer når vi nå er inne i den mørkeste tiden på året. FOTO: Motor–Tomm W. Christiansen.

- Selv om vinteren i mange tilfeller er tøff, kan du hindre problemer med bilen om du gjør en liten innsats for å klargjøre den for kulde og saltede veier, sier rådgiver i NAF, Jan Harry Svendsen.

TIL SALGS HELSE

Alfred kruset! Denne flotte elgoksen er fulgt på nært hold i Mykland og Skjeggedal de siste fire årene. Den har fått plass i naturkalenderen, og nå har ”Alfred” blitt æret med sitt eget kaffekrus. Koster kr 200,- + event. porto, og kan bestilles hos Paul Mjaaland på telefon/sms 909 17 460. Selges også hos Joker Mykland, Hjerterom og Biblioteket i Froland.

HELSE

MEDITASJON. LYST TIL Å LÆRE Å MED ITERE? Gratis intro foredrag før en evnt. fredfull Ascension med itasjonshelg for indre fred. www.thebrightpath.no Mer info: Linda Viken Eide, linda.viken.eide@ gmail.com Tlf. 93 24 68 77

Trenger du noen å prate med? Spes. utd. sykepleier tilbyr støtte og sorteringssamtaler. Behandlingstilnærming med hjelp til selvhjelp. Ta kontakt for en gratis for vernsamtale. Tar jeg ikke tlf. så legg igjen navn og tlf.nr. så ringer jeg deg opp igjen. Tlf. 958 76 296

Mer positive enn noensinne til brukte julegaver

I år er de yngste mest positive til å motta en brukt julegave, vi ser FINNs ferske jule gaveundersøkelse. Resten av befolknin gen blir også stadig mer positive til å gi og få noe brukt til jul.

Årets undersøkelse viser at 50 prosent er positive til å gi brukte julegaver og hele 70 prosent er positive til å få, så lenge gaven er noe de liker.

Svært positive til å få brukte julegaver

Bare 3 av 10 nordmenn sier de faktisk har fått en brukt jule gave, men vi vet at de aller fleste kan bli like glad for å få noe brukt til jul. Årets under søkelse viser nemlig at flertal let er positive til å få noe brukt i julegave, så lenge de liker gaven, spiller det ingen rolle om den er brukt eller ikke.

Hele 70 prosent av de spurte, på tvers av alder og kjønn, sier at de ikke bryr seg om gaven er brukt eller ny, så lenge de får noe de liker. Det er særlig aldersgruppen 15-29 år som

er positive til å få brukte jule gaver, og noe overraskende er også den eldste målgruppen på 60+ like ligger like bak. Det viser seg også at menn landet over er mer positive til å få en brukt gave enn kvinner, fortel ler Kathrine Opshaug Bakke, bruktmarkedsekspert og leder for FINN torget.

- Dette er en sterk økning fra tidligere og det at man faktisk får en gave som faller i smak er viktigere enn at den er ny. Dette er et godt utgangs punkt for å gjøre årets julega vehandel på bruktmarkedet, sier hun.

Disse gir bort brukte julegaver

Når vi undersøker holdninger til å gi bort brukte gaver, sier over 50 prosent av de spurte, at de ikke bryr seg om gaven er brukt så lenge den er bra.

Likevel er det et lite skritt å gå før man faktisk gjør det, da undersøkelsen viser at bare 31 prosent av de spurte har gitt noe brukt til jul en eller flere ganger.

- Det er de mellom 40-49 år som oftest har gitt bort en brukt julegave. Tidligere har dette vært mest typisk for en yngre gruppe, men nå viser

det seg at foreldregenerasjo nen til disse har kastet seg på gjenbrukstrenden, noe som er gøy å se, sier Opshaug Bakke. Når vi undersøker hvorfor folk ikke ønsker å gi noe brukt til jul, svarer de at de er redd for at kvaliteten på varen de kjøper ikke er god nok og at de er redd mottakeren ikke liker å få en brukt gave.

- På bakgrunn av funnene om å få noe brukt til jul, så kan vi fastslå at vi ikke skal være så redde for å gi noe brukt. Holdningsendringen til dette er definitivt i gang på tvers av aldersgrupper og vi opp fordrer alle til å ønske seg noe brukt til jul i år, forteller brukt markedseksperten.

Økte levekostander spiller inn Den økonomiske situasjonen i år har gjort at flere enn før har mindre å rutte med grun net økte renter, strømutgifter og andre levekostnader. Vi var derfor nysgjerrige på om det te spiller inn i årets julegavehandel.

Undersøkelsen viser at folk er preget av en endret økono misk situasjon og over halv parten sier derfor at de er mer bevisste på hva de kjøper i år enn tidligere år.

- Vi ser også en økning av kjøp og salg på FINN torget i år, så det kan se ut som om flere og flere ønsker å være mer bevisste på eget forbruk. På Torget har vi også gjort det mulig å handle med Fiks fer dig der du kjøper en vare på FINN med et klikk på en trygg og enkel måte. Vi håper dette gjør det enda lettere for folk å ta valget om å velge brukt fremfor nytt, sier Opshaug Bakke.

Ikke bare sparer man penger med å kjøpte brukte gaver, men det er også det mest bærekraftige valget. Stadig fler blir mer bevisste på dette og trenden i yngre grupper er at de ønsker å handle brukt, for

teller bruktmarkedseksperten og har disse tipsene.

- I prinsipp kan du få tak i hva som helst og i alle prisklasser på Torget. Det finnes massevis av kupp og unike gavemulig heter. De mest populære ga vene i bruktmarkedet er ting til barn og unge som leker og spill, det er ting til hjemmet og sportsutstyr til en billig penge.

*Om undersøkelsen: Gjennomført av Norstat på vegne av FINN blant et representativt utvalg på 1064 menn og kvinner i Norge, fra 15-99 år. Feltperiode: uke 44 i 2022.

FINNs årlige undersøkelse om brukte julegaver, viser at vi blir mer positive til både å få og å gi brukte gaver for hvert år. FOTO: Getty Images

Kathrine Opshaug Bakke, bruktmarkedsekspert

og leder for FINN torget. FOTO: Caroline Roka.

Send inn løsningen til Markedsavisen AS. Da er du med i trekningen av Flaxlodd. Svarfrist: Mandag en uke etter avisens utgivelsesdato! Løsningen sendes til: Markedsavisen AS, Myreneveien 35, 4847 Arendal, eller send løsningen til oss på mail til: post@markedsavisen.no

Premiekryssord

Send inn svar til oss, og du er med i trekningen av Flaxlodd

Høytid for brann: – Mange vet ikke at røykvarslere har en utløpsdato

En røykvarsler red der liv, men den varer ikke evig. 1 av 5 nord menn burde sjekke røykvarsleren bedre.

Det viser en fersk undersø kelse Respons analyse har gjennomført på vegne av Fremtind, forsikringssel skapet til SpareBank 1 og DNB.

– De fleste røykvarslere har en holdbarhet på om trent ti år. Da virker den dårligere, og vil etter hvert slutte å fungere, sier skadeforebygger Therese HofstadNielsen i Fremtind.

Det kan bli fatalt når vi går inn i adventstiden. De sember er blant månedene med flest branner i norske hjem, og statistikken viser at brannene i desember ofte er mer alvorlige enn ellers i året. Så langt i år har 32 personer omkommet i brann, ifølge Norsk brann vernforening.

– Gjør det til en vane å teste røykvarsleren én gang i

måneden. Hold inne test knappen til det begynner å pipe. Jevnlig rengjøring er også viktig for at røykvars leren skal fungere, sier Hof stad-Nielsen.

Leietakere har mindre kontroll enn boligeiere Undersøkelsen viser at de som eier egen bolig er flinkere til å sjekke både røykvarsler og brannslok ker enn de som leier.

Blant huseiere oppgir 84 prosent å ha full kontroll på røykvarsleren. Blant leieta kere er det 67 prosent som oppgir det samme. 32 pro sent av de som leier mener de burde sjekke røykvarsle ren bedre.

Det er de yngste som har minst kontroll, og de eldste som har mest, viser under søkelsen.

Tidlig varsling redder liv

I Brann- og redningsetaten i Oslo erfarer mannskapene gang på gang at røykvars lere redder liv. Men de må fungere og det må være til

strekkelig av dem til at de kan høres godt fra alle rom. –Tidlig varsling er helt avgjørende.En brann ut vikler seg raskt og da blir hvert sekund verdifullt. Seriekoblede røykvarslere fås kjøpt mange steder og er enkelt å installere. De fungerer slik at hvis en av varslerne går av, så går alle av. Det er en trygg forsik ring å ha hvis du for eksem pel bor i et hus med mange rom og flere etasjer, sier kommunikasjonsrådgiver Gaute Gaarder i Brann- og redningsetaten i Oslo.

Skremmende lite kontroll på brannslokkeren

Når det gjelder holdbar heten på brannslokkeap paratet, oppgir 52 prosent nordmenn, tilsvarende 1,5 millioner, at de ikke har kontroll, eller burde sjekket bedre.

– Det er skremmende at over halvparten av oss dropper den viktige sjekken av brannslokkeren. Branner representerer de mest al

vorlige skadene i hjemmet, og i verste fall kan liv gå tapt, sier Hofstad-Nielsen.

Kun 36 prosent av de som leier bolig oppgir å ha kontroll på holdbarheten på brannslokkeren. Det er flest i Innlandet med god kontroll, mens det i Agder og Sør-Østlandet er færrest som oppgir å ha kontroll.

Slik sjekker du brannslokkeapparatet:

• Én gang i året bør du

vende slokkeren opp ned og legge øret inntil. Lytt etter lyden av pulver som sildrer nedover. I tillegg bør du sjekke at pilen står på grønt og at plomberingen er intakt • Husk at det skal være minst én brannslokker i hver boenhet – helst plasser t nær soverommene

Desember er brannversting med mye levende lys og matlaging. Da må vi stille godt forberedt. FOTO: Fremtind.

Skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind. FOTO: Fremtind.

Synlig på nett

Det stilles stadig strengere krav til å følge med utviklingen for å nå frem i dagens informasjonsflom. En hjemmeside er i dag en svært viktig del av bedriftens profil, og for å være synlig under søk og oppnå gode besøkstall på hjemmesiden, er det viktigere enn noen gang at siden er oppdatert. En god markedsføring starter med hjemmesiden, det er viktig at den gir maksimal uttelling. Vi kan bistå med alle deler som kreves for en oppdatert og god hjemmeside, i alle størrelser og løsninger.

Hjemmeside fra A til Å, webhotell, SEO optimalisert og kompatibel på alle kanaler.

Vil du ha markedsføring som virker?

Merkevarebygging Sosiale medier Treffsikkerhet Effektmaksimering

Vi hjelper deg å få en rød tråd i din kommunikasjon slik at merkevaren blir forsterket ved hver kampanje.

La oss komme i gang!

Sosiale media er stadig viktigere i en hver kampanje. Vi velger ut de beste og mest effektive kanalene for hver enkelt kampanje.

Riktig målgruppe er essensielt i enhver kampanje. Vi analyserer og målretter mot riktig publikum slik at du treffer best mulig.

Kundene mener:

Kontakt oss for en uforpliktende gjennomgang, vi kommer med glede og forteller mer.

Vi er på ballen under hele kampanjen og analyserer og justerer underveis slik at maksimal effekt oppnås.

Gjennom flere år hadde vi gjort en god jobb med vår Facebookside, som hadde ett par tusen følgere som vi jevnlig serverte nye innlegg. Vi var egentlig ganske fornøyd med egen håndtering av dette da Markedshjelpen kom og presenterte sine pakker for Facebookoppfølging. Siden vi allerede var kunder av Markedshjelpen på avisannonsering, fikk vi ett godt tilbud som gjorde at vi valgte å si ja til en prøveperiode, uten at vi egentlig forventet at det kunne gi så veldig mye ekstra effekt.

Men der tok vi feil, etter bare noen måneder hadde vi fått ytterligere tusen nye følgere av vår Facebookside og mange av innleggene fra Markedshjelpen fikk svært god oppmerksomhet. Vi fikk i tillegg selv en ekstra «boost» av at det stadig kom slike innlegg, dette medførte at aktiviteten også fra vår side ble høyere. Resultatene har blitt bedre og bedre, Markedshjelpen kommer jevnt med nye og spennende vinklinger på innleggene som vi aldri hadde kommet på selv samtidig som vi selv også plukker opp tips og inspirasjon til egne ting. De utfyller det vi selv gjør på en super måte og jeg kan trygt anbefale Markedshjelpens løsninger til alle som trenger hjelp til sin markedsføring.

Ann Abildgaard Daglig leder, Skan

Lizzie