Rykkinn 50 år: Hvorfor trives folk så godt på Rykkinn?

FOTO: PAULVIF/ WIKIMEDIA COMMONS

– Nye Rykkinn ble ikke til ved en tilfeldighet, men Bærum kommune gjorde noen dristige valg. Dette skapte et boområde på størrelse med en middels stor kommune, med helt spesielle kvaliteter, sier Rykkinn– boer og leder av Berger og Rykkinn vel, Erik Sennesvik.

– Rykkinn var utenom det vanlige på flere måter. Området lå fjernt fra de større tettstedene Sandvika og Bekkestua, forteller Sennesvik, som har vært leder av Berger og Rykkinn vel de siste 20 årene.

– Rykkinn ble en by ute på landet uten egentlig å være bymessig. Utbyggingsplanen for boligområdet ble etter alt å dømme avgjørende for utviklingen av områdets kvaliteter.

Skapt for å bevege seg til fots

Da Rykkinn skulle bygges ut valgte politikerne nemlig ikke en tradisjonell plan. De kunne for eksempel lagt en hovedvei med blokkbebyggelse fra Nærsenteret til Rykkinnkroken, og så rekkehus og eneboliger jo lengre fra hovedveien du kom.

– Men de gikk for en annen løsning, med ringvei rundt og lite eller ingen trafikk inne i boligfeltene, forteller Sennesvik.

Vår i Bjørnebærstien.

Foto: Tone Bøstrup

– Dermed ble det ikke noe egentlig sentrum på Rykkinn. Med skoler og andre institusjoner inne i området, ble det vanlig å ta seg fram til fots. Skulle du kjøre bil måtte du i fellesgarasjen. For å komme til bussholdeplassen måtte du spasere forbi naboene dine. Du måtte med andre ord møte naboene dine. Begynne å hilse, kanskje til og med smile. De som bor i området går forbi boligen din på vei til «Coopen» eller «KI». Ungene går eller sykler fra der de bor til skolen. I store deler av området er det ingen inngjerding, ingen port ut mot veien. Dette gir kontakt. På Rykkinn ser du ansiktene til folk, sier Sennesvik.

Jakten på “Rykkinn-koden”

I 2016 gjennomførte kommunen en levekårsundersøkelse for Rykkinn.

– Et trygt lokalmiljø og tettvevd lokalsamfunn der mange kjenner hverandre, var viktig for dem som ble spurt, forteller frivillighetskoordinator i kommunen, Andrea Rivrud Wielunski.

Fra Rykkinn-dagen i 2015. Rykte-teater spiller.

Foto: Ragnhild Hoem

– Nærhet til friområder og nærhet til marka, et bilfritt bomiljø og et rikt foreningsliv. Dette var litt av det som kom fram i undersøkelsen.

– Vi ønsker å finne «Rykkkinn-koden». Vi vil finne ut hva som gjør at befolkningen trives så godt på Rykkinn som de gjør. Finner vi «Rykkinn-koden», kan vi ta i bruk lærdommen om denne i vårt nærmiljøprosjekt på Fornebu og andre steder i kommunen, sier Rivrud Wielunski.

Ikke alltid rosenrødt

– Nå må det innrømmes, det har ikke alltid vært «rosenrødt» på Rykkinn. Den store «folkevandringen» til Rykkinn på begynnelsen av 70-tallet innebar at mennesker med høyst ulik bakgrunn – og ikke alltid av fri vilje – ble bosatt på Rykkinn, forteller Sennesvik.

– Vi som har bodd her en stund husker biltyverier og skjenkesteder i friluft. Det var nok heller ikke bare fryd og glede innenfor hjemmets fire vegger alle steder. De fleste som har opplevd rask oppbygging av store boligområder, vet at det gir sosiale utfordringer og rotløshet i etableringsfasen.

Startskuddet

Kommunal- og arbeidsdepartementet stadfestet planen for utbygging av Rykkinnområdet 26. november 1968. I løpet av få år grodde det opp en hel by med 8000 mennesker, der butikker, skoler og barnehager var på plass den dagen folk flyttet inn.

– Et boligeksperiment man ikke hadde sett maken til i Bærum – vel heller ikke har sett siden, sier Sennesvik.

For å få til dette gikk kommunestyret inn for å ekspropriere et stort område fra Bryn kirke og vestover. I rekordfart grodde det opp boliger tilpasset ulike boligbehov og familiestørrelser. Boområdet Rykkinn ble bygd med livsløpsstandard.

2700 boliger ble bygget på få år. Planleggere fra en rekke land valfartet til Rykkinn for å høste erfaringer.

– Natur og beliggenhet er med oss

– Det ble bygget 21 kilometer gang og sykkelveier. Rykkinn ble et av de første større boligområdene i Norge der det ble gjort et klart skille mellom biltrafikk og myke trafikanter, forteller Sennesvik.

– Natur, omgivelser og beliggenhet er med oss. Men det er vi som bor her som kan garantere for et bærekraftig lokalsamfunn for framtiden.

FAKTA OM RYKKINNUTBYGGINGEN

• Fra 1950 til 1970 ble folketallet i Bærum mer enn fordoblet.

• Kommunen måtte selv gjøre noe aktivt for å skaffe nok boliger.

• I juni 1968 ble reguleringsplanen for Rykkinn-utbyggingen vedtatt. I 1969 satte man spaden i jorda. I løpet av få år grodde det opp en hel by med 2700 boliger og 8000 mennesker.

• Skoler, sykehjem, seniorboliger, forretninger og barnehager skulle integreres i området og bygges samtidig med boligene.

• Kilder: Svein Ola Hope, Vårt Rykkinn – fra bondeland til boligparadis, 2015 og Erik Sennesvik, Jubileumsskrift for Rykkinn, 2019.