11. Rapportering etter åpenhetsloven

11.1 Hva er åpenhetsloven

Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven) trådte i kraft 1 juli 2022 Stortinget anmodet Regjeringen allerede i 2016 om å utrede og fremme forslag til lov om åpenhet om produksjonssteder og etikkinformasjon om vareproduksjon til forbrukere og organisasjoner Forslagsstillerne ønsket særlig å øke bevisstheten rundt at lave lønninger, overtidspress, dårlig sikkerhet og mangel på respekt for fagforeningsarbeid preger store deler av vareproduksjonen i verdensmarkedet . Åpenhetsloven er et resultat av denne anmodningen

Paragraf 1, formålsparagrafen, knesetter de to overordnede målene med loven For det første sk al loven:

« fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester »

For det andre skal loven:

« sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold »

Den andre målsettingen, tilgjengeliggjøring av informasjon, kan like gjerne ses på som et virkemiddel for å nå målet om å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold . Ved å pålegge aktørene en plikt til å tilgjengeliggjøre informasjon om menneskerettighets- og arbeidsforholdsituasjonen i egne leverandørkjeder, vil både offentlige oppdragsgivere og private investorer få et bedre grunnlag for å fatte kjøps- og investeringsbeslutninger Dette vil kunne bidra til at kapital allokeres til virksomheter med gode arbeidsforhold og respekt for menneskerettighetene Dette vil samtidig bidra til overholdelse av de minimumsvilkår til sosiale rettigheter Taksonomien krever for at en økonomisk aktivitet skal bli klassifisert som bærekraftig . Vedtakelsen av åpenhetsloven representerer derfor en rettsliggjøring av det sosiale aspektet ved ESG

11.2 Hvem gjelder loven for?

Loven gjelder for «større virksomheter» hjemmehørende i Norge og som «tilbyr varer og tjenester» i eller utenfor Norge, jf § 3 Loven gjelder også for større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige her til lands . Felles er at virksomheten må være «større» i lovens forstand .

Med «større virksomheter» menes for det første virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, dvs allmennaksjeselskaper og andre regnskapspliktige selskaper hvis aksjer noteres på utenlandske børser For det andre omfattes virksomheter som på balansedagen overskrider grensene for minst to av følgende tre vilkår:

1. Salgsinntekt: 70 millioner kroner

2. Balansesum: 35 millioner kroner

3. Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk .

Videre vil morselskaper anses som «større virksomheter» dersom vilkårene er oppfylt for morselskapet og datterselskapene sett under ett

Selv om loven kun gjelder større virksomheter, er det verdt å merke seg at åpenhetsloven vil kunne få indirekte betydning også for mindre virksomheter utenfor lovens anvendelsesområde . Formålet med åpenhetsloven er å forebygge menneskerettighetsbrudd og uanstendige arbeidsforhold i leverandørkjedene Det er derfor nærliggende at større virksomheter vil forsøke å rydde sine leverandørkjeder for underleverandører som igjen benytter seg av egne underleverandører som ikke overholder menneskerettighetene eller kravene til anstendig arbeidsforhold . Mindre bedrifter som leverer varer og tjenester til «større virksomheter» vil med andre ord ha sterke økonomiske insentiver til å gjøre seg kjent med menneskerettighetssituasjonen i sine egne leverandørkjeder

11.3 Hvilke plikter pålegges aktørene?

Åpenhetsloven pålegger de ansvarlige virksomhetene to sentrale plikter For det første må virksomhetene gjennomføre årlige aktsomhetsvurderinger, jf § 4 For det andre må virksomhetene offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene, jf § 5

11.3.1 Aktsomhetsvurderingene etter § 4

Aktsomhetsvurderingen etter § 4 består av seks steg:

1. Forankre ansvarlighet i virksomhetens retningslinjer

2. Kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomheten, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeden eller forretningspartnere

3. Iverksette egnede tiltak for å stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser

4. Følge med på gjennomføring og resultat av tiltak etter nr 3

5. Kommunisere hvordan negative konsekvenser er håndtert

6. Sørge for eller samarbeide om gjenoppretting eller erstatning der det er påkrevd

Aktsomhetsvurderingene pålegger altså virksomhetene å vurdere faktiske og potensielle trusler for menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold i leverandørkjedene og hos forretningspartnerne sine

Med leverandørkjeder menes «enhver i kjeden av leverandører og underleverandører som leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer som inngår i en virksomhets levering av tjenester eller produksjon av varer fra råvarestadiet til ferdig produkt», jf § 3 bokstav d For en aktør i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen vil dette kunne medføre at hele leverandørkjeden til produkter som treverk, betong, metaller, rør og plast må gjennomgås og vurderes

Med forretningspartnere menes «enhver som leverer varer eller tjenester direkte til virksomheten, men som ikke er en del av leverandørkjeden», jf § 3 bokstav e En forretningspartner inngår med andre ord ikke i kjeden av aktører som bringer en råvare til et ferdig produkt som Til forskjell fra leverandørkjedene, kreves det ikke at virksomhetene omfattet av loven undersøker forretningspartnerens egne leverandørkjeder Dersom et børsnotert eiendomsselskap benytter seg av en IT-leverandør, krever åpenhetsloven at eiendomsselskapet vurderer menneskeretts- og arbeidsmiljøsituasjonen hos IT-leverandøren selv, men ikke hos IT-leverandørens egne underleverandører

For aktører i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen vil en slik aktsomhetsvurdering kunne virke som en svært stor oppgave, da aktørene typisk har mange leverandørkjeder for de ulike produktene de anskaffer Åpenhetsloven krever imidlertid ikke at hver av disse leverandørkjedene gjennomgås med samme grad av grundighet § 4 andre ledd fastsetter at aktsomhetsvurderingene skal «stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor, og alvorlighetsgraden av og sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» De leverandørkjedene som har størst sannsynlighet for negative konsekvenser, krever derfor en grundigere gjennomgang enn leverandørkjedene med lav risiko I forarbeidene til loven påpekes det at eiendomsbransjen er en typisk lavrisikobransje De økonomiske og administrative konsekvensene loven følger med seg for aktører i eiendomsbransjen forventes derfor å bli langt lavere enn i for eksempel elektronikk- og tekstilbransjen

11.3.2 Offentliggjøring av redegjørelse etter § 5

Åpenhetsloven § 5 stiller tre minimumskrav til innholdet i redegjørelsene for aktsomhets vurderingene Redegjørelsen må minst inneholde:

1. En generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner for å håndtere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

2. Opplysninger om faktiske negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser som virksomheten har avdekket gjennom sine aktsomhetsvurderinger

3. Opplysninger om tiltak som virksomheten har iverksatt eller planlegger å iverksette for å stanse faktiske negative konsekvenser eller begrense vesentlig risiko for negative konsekvenser, og resultatet eller forventede resultater av disse tiltakene

Loven krever også at redegjørelsen gjøres lett tilgjengelig på virksomhetens hjemmeside, samt at den oppdateres 30 juni hvert år eller ved vesentlige endringer i virksomhetens risikovurderinger

11.4 Konsekvenser ved brudd på pliktene

Forbrukertilsynet og Markedsrådet er gitt myndighet til å ilegge påbud og forbud for å sikre at pliktene i lovens § 4 til § 6 overholdes . For å sikre at forbudet eller påbudet respekteres, åpner loven for ileggelse av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr . Mulktens og gebyrets størrelse vil kunne variere .

Ved utmåling av tvangsmulktens størrelse skal det legges vekt på at «det ikke skal lønne seg å overtre vedtaket», jf . § 13 andre ledd . Ved utmåling av overtredelsesgebyret skal det legges vekt på «overtredelsens grovhet, omfang og virkninger», jf . § 14 tredje ledd .

12. Hvilket ansvar har eiendomsaktører for å forebygge og avdekke hvitvasking?

12.1 Innledning

Hvitvasking er handlinger som på ulike måter bidrar til å skjule opprinnelsen til penger som stammer fra en kriminell handling Hvitvasking øker handlefriheten til kriminelle, da kriminelles muligheter til å få glede av ulovlige midler begrenses uten hvitvasking

Risikoen for hvitvasking er ansett å være betydelig i eiendomsmarkedet I nasjonal trusselvurdering om hvitvasking og terrorfinansiering for 2020, som er utarbeidet av Politidirektoratet og PST, påpekes det at eiendomsmarkedet er et kapitalintensivt marked der store beløp kan flyttes i en operasjon Det er derfor egnet for hvitvasking av utbytte fra kriminalitet Et eksempel som nevnes er at eiendom kjøpes eller rehabiliteres med utbytte fra kriminalitet, og deretter re-investeres og integreres i den legale økonomien ved salg eller utleie av eiendommen Et annet eksempel er at selve eiendommen erverves ved legale midler, men renoveres med illegale midler

I det følgende ser vi nærmere på hvilke forpliktelser norske eiendomsaktører har for å forebygge hvitvasking i forbindelse med kjøp og salg av fast eiendom

Hvitvaskingsloven har som formål å forebygge og avdekke hvitvasking, og oppstiller særlige regler for de juridiske og fysiske personene som er rapporteringspliktige etter loven Se nærmere beskrivelse i punkt 11 3

Hvitvasking og heleri er dessuten straffbart etter straffeloven, og virksomheter kan straffes dersom straffebudene overtres av noen som handler på deres vegne Se punkt 11 2 Det er i tillegg straffbart for foretak å handle med personer som er omfattet av det norske regelverket om sanksjoner og restriktive tiltak Også brudd mot utenlandske sanksjonsregler kan være problematisk, f eks dersom dette anses som et misligholdstilfelle under en av virksomhetens låneavtaler Det er derfor viktig for alle foretak, herunder norske eiendomsaktører, å undersøke hvem man handler med og at disse ikke er underlagt sanksjoner og restriktive tiltak

Dette viser at også virksomheter som ikke er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, trenger gode interne rutiner for å forebygge og oppdage hvitvasking Dette er særlig aktuelt for aktører som kjøper og selger fast eiendom, da risikoen for hvitvasking anses som betydelig ved eiendomstransaksjoner Konkrete anbefalinger til hvilke tiltak som kan iverksettes gjennom virksomhetens complianceprogram er inntatt i punkt 11 4

12.2 Straffeloven

Heleri, selvvasking og hvitvasking (samlet kalt hvitvasking) er straffbart etter straffeloven . Disse straffebudene rammer personer og foretak som på ulike måter er i befatning med utbytte fra en straffbar handling

Skyldkravet for hvitvasking er uaktsomhet, det vil si at det har blitt handlet i strid med kravet til forsvarlig opptreden på området Straffen for uaktsom hvitvasking er bot eller fengsel inntil to år for enkeltpersoner Dersom straffebudene om hvitvasking overtres av noen som handler på vegne av et foretak, kan foretaket straffes etter straffelovens regler om foretaksstraff, jf straffeloven § 27 Ansvaret er da objektivt Dette betyr at foretaket i utgangspunktet kan straffes for hvitvasking dersom det har hatt befatning med utbytte fra en straffbar handling, selv om ingen person har utvist skyld

For foretak er straffen bot Det er ingen minimum eller maksimum størrelse på boten eller standardisert metode for utmåling Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, og ilegges inndragning

Dersom et foretak har overtrådt straffebudene, «kan» foretaket straffes Retten har altså en skjønnsmessig kompetanse til å vurdere om foretaksstraff skal idømmes Ved avgjørelsen av om straff skal ilegges, skal det etter straffeloven § 28 blant annet tas hensyn til straffens preventive virkning, lovbruddets grovhet, om noen som har handlet på vegne av foretaket har utvist skyld, om foretaket har oppnådd en fordel ved lovbruddet og foretakets økonomiske evne Det skal også tas hensyn til om foretaket ved retningslinjer, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet

I praksis ser vi at det ved vurderingen av om et foretak skal ilegges straff, blir vektlagt hvilke tiltak foretaket har på plass Dersom foretaket har et godt complianceprogram på plass, viderfor dette være et selvstendig argument mot at foretaket skal straffes, og det kan også føre til reduksjon av eventuell straff som idømmes

12.3 Hvitvaskingsloven

Hvitvaskingsloven oppstiller særlige krav til personer og foretak som er rapporteringsplik tige etter loven . Først og fremst er det finansforetakene som er rapporteringspliktige etter loven .

I tillegg gjelder hvitvaskingsloven for aktører som har særlig god tilgang til det finansielle systemet, som advokater, regnskapsførere og eiendomsmeglere

De rapporteringspliktige må vurdere risikoen for hvitvasking knyttet til egen virksomhet, kunder og oppdrag . Videre må det etableres hvitvaskingsrutiner for å håndtere denne risikoen, herunder etablering av kundetiltak, interne kontrolltiltak og opplæring . Foretakene har rapporteringsplikt til Økokrim dersom det er forhold som gir grunnlag for mistanke om hvitvasking .

Det føres tilsyn med foretakene som er rapporteringspliktige under hvitvaskingsloven Ved brudd på loven kan rapporteringspliktige foretak ilegges tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr . Foretak og ledende personer kan også ilegges bøter, og ved særlig skjerpende omstendigheter kan ledende personer idømmes inntil ett års fengsel .

12.4 Complianceprogram

12.4.1 Behovet for et complianceprogram

Som nevnt trenger alle foretak gode interne rutiner for å forebygge og oppdage hvitvasking Et tilpasset og velfungerende complianceprogram som implementeres i bedriften og håndheves av ledelsen, er et av virksomhetens viktigste hjelpemidler for å sikre at selskapet og dets ansatte opptrer innenfor rammene av regelverket Et slikt complianceprogram bør også regulere andre forpliktelser bedriften har, som forpliktelser etter åpenhetsloven og Taksonomien

Virksomheter som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven har gode forutsetninger for å etablere gode complianceprogram: Hvitvaskingsloven angir hvilke risikovurderinger som foretaket skal gjennomføre, samt hvilke rutiner foretaket plikter å ha på plass . Det er også utarbeidet egne veiledere og rundskriv som gir uttrykk for hvordan regelverket skal forstås . Blant annet har Finanstilsynet laget et eget rundskriv som gjelder etterlevelse av hvitvaskingsregelverket i eiendomsmeglingsvirksomhet . I tillegg har flere bransjeorganisasjoner, som Forum for Næringsmeglere og Advokatforeningen, utarbeidet forslag til rammeverk for hvitvaskingsrutiner for sine medlemmer .

Foretak som ikke omfattes av hvitvaskingsloven, har derimot ikke samme konkrete veiledning for hvordan deres complianceprogram bør være . Økokrim har ikke laget veiledninger som angir hvordan et complianceprogram bør utformes for å anse som godt ved vurderingen av om et foretak skal ilegges straff ved overtredelse av straffebudene mot hvitvasking . Det finnes imidlertid veiledning fra forskjellige organisasjoner og myndigheter nasjonalt og internasjonalt om hvordan et effektiv complianceprogram bør bygges opp .

Dette danner et fint utgangspunkt ved utarbeidelsen, vurderingen eller videreutviklingen av et complianceprogram Her er noen konkrete anbefalinger til hvilke hvitvaskingstiltak som bør iverksettes gjennom virksomhetens complianceprogram:

• Regelmessig vurdering av virksomhetens risiko for hvitvasking

• Utarbeidelse av rutiner og prosedyrer for kontroll av hvem virksomheten handler med, herunder hvordan risiko for hvitvasking skal vurderes i den enkelte transaksjon

• Oppdateringer og innarbeidinger av endringer i lovgivningen og relevante regelverk

• Rutiner for kontroll internt i virksomheten samt rutiner for varsling og oppfølging ved mistanke om hvitvasking

• Rutiner for opplæring av ansatte

• Klare regler for hvordan brudd på interne retningslinjer og straffebudene mot hvitvasking og sanksjonsregelverket skal følges opp

12.4.2 Red flags i eiendomstransaksjoner

I virksomhetens complianceprogram bør det innarbeides hva som skal til for at det foreligger «red flags» som tilsier at det er høy risiko for hvitvasking, og i hvilke tilfeller det er behov for å foreta ytterligere undersøkelser

Ved eiendomstransaksjoner er det høy risiko for hvitvasking dersom avtalemotparten er en utenlandsk person eller selskap hjemmehørende i høyrisikoland, politisk eksponert person eller kjent kriminell Det vil være sentralt å avdekke midlenes opprinnelse, samt å identifisere avtalemotpartens reelle rettighetshavere i slike tilfeller

Motsatt vil det typisk være lav risiko for hvitvasking dersom motparten er et norsk statlig eller kommunalt foretak, en aktør som er underlagt hvitvaskingsregelverket eller er et børsnotert selskap i EØS-land eller andre markeder underlagt informasjonsplikt som sikrer tilstrekkelig kunnskap om reelle rettighetshavere

Det er også høy risiko dersom det foreligger forhold som kan tilsi at avtalemotparten handler på vegne av andre, er tilbakeholden med å gi informasjon om seg selv, det er vanskelig å identifisere avtalemotpartens reelle rettighetshavere, eller det fremkommer negative opplysninger om vedkommende i media eller det er mistanke om straffbare forhold

Når det gjelder selve transaksjonen, er typiske risikomomenter ved kjøp og salg av eiendom at:

• Transaksjonen gjøres uten eiendomsmegler

• Det er unormale transaksjonsmønstre, for eksempel: o Selger skal ikke være mottaker av oppgjøret o Betalinger gjøres av andre enn kjøper og kjøpers bank o Det kommer lån fra uvanlige kilder o Det er uforholdsmessig stor egenkapital med ukjent opprinnelse

• Det er snakk om unødvendige kompliserte transaksjoner, f eks at oppgjør gjøres i annet enn penger eller oppgjøret deles opp i unødvendig mange transaksjoner

• Kjøp/salg til betydelig overpris/underpris eller andre vilkår som avviker vesentlig fra markedspraksis

• Selger aksepterer tap, eventuelt også sammen med selgerkreditt

• Kort tid mellom erverv og videresalg

• Eiendommen kjøpes usett

• Mindre utviklere/investorer som kjøper objekter for renovering og videresalg til høyere pris

• Kjøpers egenkapital står ikke i forhold til kjøpers økonomiske stilling

13.1 EUs forslag om tilbørlig aktsomhet for bærekraft for foretak

13.1.1 Overordnet

Den 23 februar 2022 fremsatte EU-kommisjonen et forslag til nye bærekraftregler i næringslivet Barne- og familiedepartementet sendte forslaget på høring 24 mars 2022 Hensikten med forslaget er å bidra til ansvarlighet og bærekraft fra virksomheter i alle ledd i deres leverandørkjeder Forslaget inneholder 31 artikler I det følgende vil de mest sentrale bestemmelsene omtales Direktivet er per 1 desember 2022 klart til behandling i Europaparlamentet

13.1.2 Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger

Kommisjonen har foreslått bestemmelser om at selskaper av en viss størrelse må foreta aktsomhetsvurderinger knyttet til selskapets påvirkning på menneskerettigheter, klima og miljø, både på kort og lang sikt Det er selskapets ledelse som må påse at virksomheten overholder plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger

Dette forslaget berører i stor grad åpenhetsloven, som er nærmere omtalt i punkt

11 Åpenhetsloven pålegger virksomheter å utføre aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og er, i likhet med det foreliggende EU-forslaget, basert på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter

Direktivforslaget har et bredere anvendelsesområde enn åpenhetsloven, idet forslaget gjelder både for menneskerettigheter og miljø Direktivforslaget har imidlertid en høyere terskel for hvilke virksomheter som er underlagt plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger

13.1.3 Selskapets ledelse skal ta bærekraftshensyn i betraktning ved alle avgjørelser

Videre er det foreslått en bestemmelse som pålegger styremedlemmene og daglig leder et personlig ansvar for å ta bærekraftshensyn i betraktning ved alle typer avgjørelser, både på kort og lang sikt . Ledelsen må følgelig vurdere hvilken innvirkning en mulig beslutning vil ha på menneskerettigheter, klima og miljø, og hensynta dette i avgjørelsen .

Bestemmelsen ble gjenstand for en del kritikk under høringsrunden, særlig fordi den vil redusere effektiviteten av selskapets beslutningsprosesser . Bestemmelsen vil innebære at styremedlemmene ikke bare rent faktisk må ta bærekraftshensyn i betraktning ved alle typer avgjørelser – det må også dokumenteres at slike vurderinger er foretatt Dette vil antakelig medføre et betydelig merarbeid, sett hen til det mangfoldet av beslutninger og handlinger styret treffer på vegne av selskapet

13.1.4 Tiltak for å sikre at forretningsmodellen samsvarer med Paris-avtalens 1,5 graders mål

Forslaget inkluderer en bestemmelse som pålegger selskapene å vedta en plan for å sikre at selskapets forretningsmodell er i tråd med overgangen til en bærekraftig økonomi og Parisavtalens mål om å begrense den globale temperaturøkningen til 1,5 grader

Planen skal særlig identifisere i hvilken grad selskapets virksomhet representerer en risiko for klimaendringer Selskapet må i tillegg fastsette et utslippsreduksjonsmål i planen dersom klimaendringer er en hovedrisiko ved selskapets virksomhet

13.2 EUs forslag om ny energiplan «RePowerEU» og «The EU Solar Energy Strategy»

Særlig som en konsekvens av krigen i Ukraina lanserte EU den nye energiplanen «RePowerEU» Formålet med energiplanen er å minske EUs behov for russisk olje og gass Omstillingen har også som mål å bidra til en rask utbygging av fornybar energi og vil derfor også føre til et raskere grønt skifte «RePowerEU» planen foreslår også å øke målet om 40 % fornybar energi innen 2030 til 45 %

I energiplanen fremkommer det at det er solenergi som raskest kan bygges ut og følgelig er det en energiform som bør satses på for å oppnå målet om en løsrivelse fra behovet for russiske energikilder «The EU Solar Energy Strategy” har som mål å raskt øke bruken av solenergi og doble solcellekapasiteten innen 2025 Dette innebærer blant at nye og eksisterende offentlige og kommersielle bygg med bruksareal over 250 m 2 plikter å installere takmonterte solcellepaneler innen henholdsvis 2026 og 2027 Videre skal alle nye boligbygg ha solcellepanel på taket innen 2029

Videre vil The Eu Solar Energy Strategy sikre en kortere og enklere behandlingstid for å få innvilget tillatelse til solenergiprosjekter

Planen fokuserer også på økt bruk av andre grønne energiformer Blant annet angir planen et mål om å produsere og importere 10 millioner tonn hydrogengass innen 2030

«RePowerEU»-planen kan bli en del av EØS-avtalen og dermed innlemmet i norsk rett .

Olje og energidepartementet har sendt planen på høring, og høringsfristen var fastsatt til 8 . august 2022 . Planen er også nå klar for videre behandling i Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union . Derfor kan det komme endringer i forslaget .

13.3 EUs forslag om nytt direktiv for bygningers energiytelse (EPBD)

13.3.1 Overordnet

Bygningsenergidirektiv I trådte i kraft i EU i 2002 og er innlemmet i EØS-avtalen og norsk rett . Direktivet ble revidert i 2010 og 2018, og er som påpekt under punkt 3 . 1 ikke innlemmet i norsk rett . Den 15 . desember 2021 la EU-kommisjonen frem forslag til revidert direktiv for bygningers energiytelse Forslaget er en del av «Fit for 55»-pakken, som skal bidra til klimagasskutt på 55 % mot 2030 og klimanøytralitet i 2050 .

Formålet med direktivforslaget er å energieffektivisere bygningsmassen i EU og å øke hastigheten på renoveringen av bygningsmassen . Direktivet innfører en rekke tiltak knyttet til regelverk, finansiering og tilrettelegging av bygningsrenovering med sikte på at alle bygg i EU – både eksisterende og nye – skal være klimanøytrale innen 2050 .

13.3.2 Oversikt over de viktigste forslagene

Direktivet stiller krav til en harmonisert skala for energisertifikater Energiklasse A skal tilsvare nullutslippsbygg, og energiklasse G skal omfatte de 15 % minst energieffektive byggene i landet . Innen 2025 skal alle sertifikater være basert på en slik harmonisert skala . EU-kommisjonen foreslår at alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 1 . januar 2030, og innen 1 . januar 2027 dersom nybygget er offentlig eid .

Hva gjelder eksisterende bygg, foreslås det innført en pålagt rehabilitering av de 15 % av bygningene med dårligst energiytelse . Bygningene i energiklasse G må oppgraderes til minst klasse F Dette skal skje senest innen 2027 for yrkesbygg og offentlig eide bygg, og innen 2030 for boligbygg . Deretter skal byggene oppgraderes ytterligere en klasse innen de tre neste årene, henholdsvis innen 2030 og 2033 .

13.3.3 Virkninger for norsk byggebransje

Bygninger utgjør rundt 40 % av den totale energibruken i Norge . Byggebransjen vil derfor være en viktig aktør i arbeidet med å redusere landets samlede energiforbruk . Dette er likevel kontroversielle forslag, all den tid en tvungen renovering av de minst energieffektive bygningene vil innebære store kostnader for eierne . Direktivforslaget åpner imidlertid for statlige støtteordninger og økonomiske incitamenter til oppfylling av direktivets krav .

Det er foreløpig ikke avklart hvorvidt et eventuelt nytt bygningsenergidirektiv vil bli innlemmet i norsk rett . Norge har gjort en rekke egne tiltak, blant annet gjennom tilstrammingene i TEK17, som er nærmere omtalt i punkt 6 Forslagets reelle påvirkning på norsk byggebransje er derfor ikke gitt Det er imidlertid klart at direktivet vil få store konsekvenser for bygningsmassene i Norge dersom det vedtas i foreliggende form og innlemmes i EØS-avtalen Det blir behov for omfattende og kostbare oppgraderinger for at byggene skal bli omsettelige, idet store deler av den eksisterende bygningsmassen regnes for å være energiineffektiv

13.4 FN’s naturatale

19 desember 2022 ble FN’s naturavtale, «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework» vedtatt på COP15 møtet i Montreal, Canada Avtalen omtales som et viktig steg for å bevare naturen og havene på kloden FN-landene gjennnom vedtagelsen av avtalen blant annet forpliktet seg til følgende mål:

• Verne 30 % av all natur på land innen 2030

• Verne eller bevare 30 % av verdens hav, innsjøer og elver innen 2030

• 30 % av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030

I tillegg til å sette opp konkrete mål har avtalen også en mekanisme som skal sikre gjennomføringen av disse Landene skal raportere inn hvordan arbeidet går og må rapportere opp mot en rekke forhåndsbestemte indikatorer

Regjeringen skal nå vurdere hvordan naturavtalen skal følges opp i Norge 20 Det er imidlertid klart at dersom Norge skal bidra til avtalens mål om å verne, bevare og restaurere 30 % av verdens natur vil dette få innvirkning på hvordan vi bygger og utvikler våre land- og sjøområder Dette vil igjen måtte få innvirkning på hvordan kommunen vurderer utarbeider områdeplaner og vurderer foreslåtte reguleringsplaner

Hvordan naturavtalen vil påvirke norsk byutvikling og områdeplanlegging blir spennende å se Naturavtalen vedtatt av FN er i alle tilfelle nok et eksempel på hvordan miljø og bærekraft