BARE:BÆRUM

Bare Bærum Avisen for ansatte i bærum kommune

Skråblikk Side 4

Smart City i fokus Side 15

Høytflyvende med bakkekontakt Side 16 og 17

Arbeid og helse sjefen • kollegaen • arbeidsplassen

2:2012

VIGNETT:

Bare Bærum Internmagasin for ansatte i Bærum kommune 2:2012

– Arbeidshelse er mer enn frukt på jobben og trening i arbeidstiden.

Gunvor Klevberg, HMS-rådgiver, HMS-enheten i Bærum kommune

redaksjonen ANSVARLIG REDAKTØR Kommunikasjonssjef Lisa Bang lisa.bang@baerum.kommune.no tlf. 67 50 37 33

Innhold: 2.2012

REDAKTØR: Siri Bjørnbakken siri.bjornbakken@baerum.kommune.no tlf. 67 50 38 52 REDAKTØR: Solveig Emilsen solveig.emilsen@baerum.kommune.no tlf. 67 50 38 53 REDAKTØR: Ingvild Amble Eriksen ingvild.eriksen@baerum.kommune.no tlf. 67 50 38 59 REDAKTØR: Pål Hivand pal.hivand@baerum.kommune.no tlf. 932 46 605 REDAKTØR: Marius Morstøl Jenssen marius.jenssen@baerum.kommune.no tlf. 67 50 38 55

8

REDAKTØR: Bente Skåret bente.skaret@baerum.kommune.no tlf. 67 50 38 51 REDAKTØR: Synne Storvik synne.storvik@baerum.kommune.no tlf. 67 50 38 56 FAST REDAKTØR: Vigdis Bjørkøy vigdis.bjorkoy@baerum.kommune.no tlf. 67 50 38 62

Side 4 SKRÅBLIKK: kommunebarometeret Forsidefoto: Synne Storvik Opplag: 4400

Side 5 FOLK: Mitt yrke - Spesialpedagog på

Haug skole og ressurssenter Jubilanter

Neste utgave: 21. september 2012 Frist for idèer/stoff: 30. august 2012 Grafisk utforming: Millimeterpress AS Trykk: Senter Grafisk

16

Side 6

FOLK: Feriepengene – hva brukes de til?

LEAN-navigatørene sertifisert

Side 7

FOLK: Arbeidsglede i Toppenhaug barnehage

Side 15 I FOKUS: SmartCity og plusshus Side 18 AKTUELT: Klart språk Utgiver: Bærum kommune Kommunikasjonsenheten 1304 SANDVIKA

2 | BÆRUM KOMMUNE

Side 19 SMÅTT OG STORT Side 20 BAKgården, sommerens treffsted

side 3:

Dugnaden – vårens vakreste eventyr

SAGT OM BÆRUM:

Dette nummeret av BARE:BÆRUM er et dugnadsprosjekt. Vi måtte plutselig brette opp ermene og gå løs på prosjektet i god norsk dugnadsånd. Tema denne gang er arbeidshelse.

Det å ha arbeid er av stor betydning for helse, identitet og følelse av tilhørighet. Professor Tellnes, som Ingvild har intervjuet, definerer arbeidshelse som: evne og mulighet til å utføre jobben!

Arbeidshelse er en mosaikk satt sammen av små og større brikker i forskjellige farger; sjefen din, trimmen, kollegafelleskapet, din fysiske og psykiske helse. Vår ambisjon har vært å løfte opp noen av brikkene som til sammen danner et bilde av hva arbeidshelse er, og med et klart perspektiv på hva som holder oss friske.

Vi håper dere også underholdes og inspireres av Påls skråblikk på Bærums befolkning, Synnes «høytflygende» intervju med Iklaque Khan og en livsbejaende billedreportasje fra Toppenhaug Barnehage. Nye og fremmede begreper dukker stadig opp, som Smart City? Bente har prøvd å gi oss ny innsikt.

Loddet er kastet og vi håper vårens dugnadsprosjekt faller i smak.

Hilsen Dugnadsredaksjonen Ingvild, Marius, Bente, Synne, Pål, Marius, Siri, Solveig og Lisa

SIDEN SIST: n Halvdan Skard, mangeårig kommunerepresentant for Arbeiderpartiet i Bærum kommune, og nylig avgått KS-leder, ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden tidligere i år. Han fikk utnevnelsen for samfunnsnyttig virke. n Bærum kommune starter Teknologiskolen på Hundsund

ungdomsskole fra høsten 2012. Pådriveren for temaskolen er leder Anne Lene Hojem for Sektorutvalg barn og unge. n Bærum kommunes Centro Asistencial Noruego (CAN) i Altea skal feire jubileumsfest 21. september i år. Senteret i Spania fylte 10 år 10. mars i år. Vi gratulerer!

n To nye kommunalsjefer er på plass. Kommunalsjef for Tekniske tjenester, Jan Willy Mundal, og kommunalsjef for Barne- og ungdomstjenester, Anne M. Lindseth. n Kommunen har fått tre nye seksjonsledere innenfor skolesektoren. Siv Herikstad, Susanne Kaaløy og Solveig Juel. Alle tre vil jobbe

direkte under kommunalsjef for skole, Øyvind Moberg Wee. n Pleie og omsorg har også fått to nye seksjonsledere.

Tove Hagen Venås og Morten Svarverud skal jobbe direkte under kommunalsjef for Pleie og omsorg, Bovild Tjønn.

BÆRUM KOMMUNE

|3

SKRÅBLIKK:

Ordfører berømmer medarbeiderne

Bærum – blant de beste

– De fantastiske resultatene som Bærum nyter nå skyldes i stor grad engasjert innsats i Bærum kommune over lang tid. Tusen takk, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog med klar melding til medarbeiderne i kommunen.

Vi er friskere, rikere og lykkeligere enn de fleste. På utdanning er det ingen som slår oss. Bærum er rett og slett best på mye - og god på det meste.

Tekst: PÅL HIVAND

Smart City Lisbeth Hammer Krog gleder seg over den gode rangeringen på årets kommunebarometer, og mener den er et godt bidrag når kommunen nå øker satsingen på Smart City.

– Vi ønsker stor medvirkning og høyt engasjement i befolkningen, miljøvennlige løsninger og en utbygging av kommunen som er bærekraftig på kort og lang sikt.

For Bærums del innebærer det satsing på smarte energiløsninger, gode løsninger for bolig- og næringsutbygging og smarte løsninger for næringslivet.

– Vi har en jobb å gjøre for å redusere saksbehandlingstiden i kommunen.

Dette er et viktig mål med Smart City Bærum. Det er et arbeid vi allerede er godt i gang med, sier hun.

FOTO: FameFotografene as

SKRYTER AV ANSATTE: Ordfører Lisbeth Hammer Krog deler æren for de gode resultatene med medarbeiderne i Bærum kommune.

4 | BÆRUM KOMMUNE

tekst: PÅL HVAND

Driften av norske kommuner er selvsagt ingen konkurranse. Like fullt er sammenstillingen av nøkkeltall fra kommunene viktig, og sier noe om driften av en kommune.

Ifølge Kommunebarometeret 2012 er Bærum blant de beste drevne kommunene i landet og fylket, og blant de beste sammenliknet med andre storkommuner.

Flinkest i klassen Bærum er med andre ord den litt irriterende, skoleflinke nerden i klassen.

Han som ikke nødvendigvis alltid gjør det best, men som aldri gjør det dårlig og som alltid ønsker å gjøre det litt bedre neste gang.

Siden 2010 har Bærum klatret fra 31. plass til en 17. plass på årets rangering.

I Akershus er det bare Oppegård som kommer bedre ut.

Bærum er en skoleflinkis utenom det vanlige.

Ingen andre kommuner kan vise til bedre resultater på nasjonale prøver i ungdomsskolen, og bare Oppegård har bedre resultater i 5. trinnet.

Skolebarn i Bærum trives på skolen og rapporterer om lite mobbing.

Bærumsungdommen fullfører dessuten videregående skole i større grad enn hva tilfeller er de fleste andre steder i landet.

Som mor, så datter…

Og alt dette til tross for at Bærum har en forholdsvis høy andel lærere uten godkjent utdanning (256. plass), og en relativt lav andel datamaskiner per elev (373. plass).

På den annen side har foreldrene i Bærum i gjennomsnitt et svært høyt utdanningsnivå.

30,5 prosent av innbyggerne har høyere utdanning inntil masternivå. Hele 16 prosent har mastergradsnivå eller høyere, avdekker rapporten «Norway in the creative age» fra 2010.

Frisk som en fisk Den som bor i Bærum har ikke like stor tilgang til lege som mange andre kommuner, og hver fastlege har forholds lange pasientlister. Men det er neppe avgjørende. Bæringen er nemlig frisk som en fisk, og i mindre grad rammet av livsstilsplager som hjerte- og karsykdommer

og diabetes. Han spiser lite medisiner, og sjansen for ulykker synes liten.

Bæringen legges sjeldnere inn på sykehus.

Tilfredse brukere Bærum kommune gjennomførte høsten 2011 en undersøkelse blant brukere av kommunale tjenester. Resultatet var gledelig: Bæringen er stort sett tilfreds med tjenestene han mottar og er i hovedsak fornøyd med måten han kommuniserer med kommunen sin på.

Kort fortalt; bæringen har det helt ok, blant de beste i landet. Bæringen lever lengre enn landsgjennomsnittet, og kan dermed nyte det hele lenge.

Kilder: Kommunebarometeret 2012 (Kommunal Rapport), Folkehelseprofilen 2012 (Folkehelseinstituttet), Kommunebørsen 2011 (Dagbladet), Innbyggerundersøkelsen i Bærum 2011, Norway in the creative age 2010 (Statens vegvesen/Abelia)

Copyright Hugh Macleod ihht. Creative Commons lisens 3.0

Bærum kommer godt ut på de fleste av landets statistikker, og det gjør bærumssamfunnet til et attraktivt samfunn å bo og arbeide i. Hammer Krog mener medarbeiderne i kommunen er en av årsakene til de gode resultatene, – Slike gode rangeringer og statistikker viser at dedikert innsats gir dokumenterbare og gode resultater. Og det er samtidig en vitamininnsprøytning til fortsatt innsats, sier ordføreren.

FOLK:

JOBBEN MIN:

TEKST OG FOTO: SYNNE STORVIK

Navn: Eva Rimstad Yrke: Spesialpedagog på Haug skole og ressurssenter – Hvorfor valgte du yrket ditt?

– Jeg skjønte allerede på videregående skole at jeg ville bli spesialpedagog. Jeg skjønte tidlig at jeg ville jobbe med barn med spesielle behov. Erfaringer fra egen familie var noe av årsaken til yrkesvalget mitt.

– Hva liker du best og minst ved jobben?

– Kreativiteten i jobben liker jeg godt.

Ingen dager er like. Tilrettelegging og finne løsninger for positiv utvikling hos barn er fantastisk. Å se elevene lykkes gir meg masse. Men det er lov å bli sliten etter en arbeidsdag. Det jeg liker minst er frustrasjonen over økonomiske begrensninger på mulighetene vi har for å gjøre ting.

– Har du angret på yrkesvalget noen gang?

- Nei, det har jeg aldri gjort! Jeg får brukt det jeg kan her i mye større grad enn hvis jeg hadde valgt et annet yrke. Bærum kommunes satsing på spesialskole er flott, og jeg har kjempeflott kollegaer.

– Hvordan kobler du ut?

– Jeg går på ski, sykler og trener. Jeg er glad i friluftsliv.

– Hva skal til for å rekruttere og beholde ansatte i Bærum kommune?

– Det er en utfordring å rekruttere til usynlig yrker, som i utgangspunktet er lavtlønnsyrker og som det ikke er mulig å gjøre karriere i. Å gjøre disse yrkene synlige er vanskelig. Bærum kommune

kan beholde ansatte ved å møte den enkelte med fleksibilitet.

– Hvem fortjener ros i Bærum kommune?

– Alt personale i Bærum kommune som gjør omsorgsarbeid. Omsorgsyrket er så viktig, og det vil alle en gang skjønne at er verdifullt. Omsorgsarbeiderne burde få en ekstra oppmerksomhet!

JUBILANTER: 50 ÅR

JUNI Torunn Brattli 01 Mukhbain Singh 01 Anne Strøm Nielsen 02 Tove Karlsen 03 Anne-Mette J Jensen 05 Elisabeth Christophersen 06 Vaha Ispaevitsj Magomadov 06 Gro Bakken Molde 07 Grete Brandt 08 Eva Roland Bekkelund 09 Anne Marie Fykse 12 Anna Marina Nielsen 12 Trudi Mikkelsen Magnus 14 Anders Weltzin 15 Trond Solberg 24 Alfredo Morales Morte 27

JULI Suvendihan Singarajah 05 Olaug Eidet 06 Anne Margrethe Jacobsen 07 Nina-Irene Braathen 09 Bente Ragnhild Næss 13 Hanne Fraas 14 Kristin Grumstad 15 Vegard Hansen 16 Grethe Østeby 19 Evy Olsen Hauge 22 Svein Ove Hermo 22 Ingrid Foyn Therkelsen 22 Jan Olof Sjølander 23 Anne-Grethe Matsen 29 AUGUST Anne Elisabeth Moberg 03 Eivind Paaske 04

Kari Linnerud Trosholmen 09 Liv Anna Trongkleiva 20 Anne Marie Lyngra 23 Tora Otilie Ødegård 29 Unni-Britt Aasen 29 Sverre Swensen 31

60 ÅR

JUNI Britt-Eva Christensen 01 Brigitte Marie-Augus Mian 04 Lise Røthe Høgvold 07 Øivind Christensen 10 Astrid Eriksen 15 Ann-Mari Wang 16 Torun Synøve Follerås 17 Bertil Eriksson 19 Anne Gaarder Amland 20 Rigmor Bale 20

Inger Vigdis Hvamstad 20 Harald Rune Slaatta 20 Åse Pauline Tinmannsvik Larsen 21 Hilde Karin Lindbo 24 Bente Lieng Torgnes 25 Christina Norrby 27 Karin Borg Fosmo 28 JULI Abraham van Spriel 02 Jorge Avalos 05 Nelly Jacobsen 05 Kari Asker 14 Liv Karin Kverneland 18 Ester Midtøy 18 Julienne Nyirandimubanzi 19 Astrid Bergljot Hafslund 23 Karin Marie Torgersen 25 Kirsti H Jacobsen 26

Olav Fylling 28 Hege Hynne 28 AUGUST Siri Lynaas 02 Inger Limi 07 Jan Magne Haugane Berg 10 Lise Jansen 14 Iboljka Vranic 14 Målfrid Hetland 20 Kristin Korsell 21 Tora-Lise Thorsen 21 Bodil Hofstad 23 Gullaug Krohn 26 Anne Grete Halle 28

BÆRUM KOMMUNE

|5

FOLK:

Feriepenger Visste du at: n kommunen utbetaler 350 millioner i ferielønn i 2012 n ferielønnen utbetales 12. juni n at du får vanlig lønn i juli n feriepenger beregnes på grunnlag av utbetalt lønn i opptjeningsåret (feriepengegrunnlaget) n du har krav på 12 % feriepenger av feriepengegrunnlaget n er du over 60 år med rett til seks ferieuker, forhøyes satsen med 2,3 %

Hva skal du bruke feriepengene på i år?

Avdelingsleder Lene Valaker, Bærum kommunale arbeidssentre – Feriepengene skal forhåpentligvis brukes mest på ferie i år. Vi har leid oss hus i Danmark med innendørs svømmebasseng, slik at barna blir garantert bading uansett vær! I tillegg skal jeg på tennisleir for voksne i én uke som jo koster litt…God sommer til alle!

Finner kursen I slutten av april fikk ni ansatte sine diplomer som bevis på at de er sertifiserte LEAN-navigatører.

Tekst og foto: Ingvild Amble Eriksen

Gjennom åtte måneder har de, sammen med kolleger på tjenestestedene, snudd mange steiner for å finne måter å forenkle hverdagen på.

– Vi begynner nå å høste frukter av LEAN-tiltakene. LEAN er en reise uten mållinje – en stadig søken etter kontinuerlig forbedring. Vi er alltid på reise. Og på turen er det viktig med gode ambassadører og veivisere. Det er dere, sa Morten Brenden fra LEAN Consulting da han delte ut diplomene.

Diplomene er et bevis på at det er foretatt en systematisk opplæring og implementering av metodikken i utvalgte områder.

– Pilotperioden er i avslutningsfasen og det skal lages en slutrapport – ikke bare for å dokumentere effekten, men vel så mye for å reflektere over hva som har vært bra og hvordan vi kan gjøre dette enda bedre.

Rektor Christian Håve, Høvik skole – Jeg skal bruke pengene på båt.

De ni navigatørene er Karianne Fjeldstad, Nitika Dhall og Ellen Wefald i rådmannens stab, Gunnar Lund, Tor Inge Stokke og Terje Lindstad i IKT drift, Aud Frøystein, Kjersti Nilsen og Ketil Krogstad i Byggesak.

Kommunikasjonsansvarlig Kari Sigrid Bugge, Bærum kulturhus – Feriepengene er egentlig brukt opp allerede. Hele familien var på fem dagers tur til Barcelona i påsken, og det spiste godt av feriebudsjettet. Pengene som kommer skal vel gå til regninger, en liten fjelltur og på hytta utenfor Mandal.

Barnevernskonsulent Thomas Edvardsen – Feriepengene mine blir brukt på å betale tilbake turen jeg nettopp var på til New York. New York koster dollars, og ikke minst koster det å se «Rangers» i sluttspill i hockey, men opplevelsen var verdt det!

6 | BÆRUM KOMMUNE

Peer Gynt-billetter til Bærums norsklærere Bærum kommune gjør ære på norsklærerne og gir bort 300 billetter til Peer Gynt-forestillingen i Nansenparken på Fornebu, siste helgen i august.

– Bærum har mange dyktige og engasjerte medarbeidere som alle fortjener oppmuntring i hverdagen.

Denne gangen er det norsklærerne som får en ekstra oppmerksomhet, sier fungerende rådmann Hans-Kristian Lingsom.

– Det er gledelig at kommunenes norsklærere får faglig og kulturelt påfyll, og da vet vi at det drypper på elevene, sier kommunalsjef for grunnskole, Øyvind Wee. Saken har vært forelagt rådmannens MBM.

FOLK:

Bleieskiftarbeidere for alle små

Topp arbeidsglede i Toppenhaug barnehage

Omsorg og glede én til én - å ha et barn og en voksen helt for seg selv!

Vi scoret veldig høyt på medarbeiderundersøkelsen og er stolte av at vi klarer å gi hver kollega en følelse av å være viktig.

Barnehagen har tre hus, det gir mulighet for at ansatte kan få mulighet for variasjon i løpet av arbeidskarrieren sin. Vi har stort spenn i alder og over 30 ansatte i personalgruppen. Det beriker oss. Hilsen personalet i barnehagen Foto: Maria Storli

Godt kollegaskap inne og ute i sol og

regn

Fartsglede BÆRUM KOMMUNE

|7

TEMA TEMa: : HELSE

HR-direktøren:

10 råd for god arbeidshelse!

Hva gjør at du gleder deg til å gå på jobb?

1. Forsøk å trives i jobben din og lik det du gjør.

2. Respekter lederen din.

3. Ha gode kolleger, og være en god kollega.

5. Bruke alle dine egenskaper i arbeidet.

6. Sikre balanse mellom jobben og familien din.

7. Sette grenser i jobben din.

8. Styre jobben din, den skal ikke styre deg.

9. Utsett ikke deg selv eller andre for farer.

10. Ivareta din egen form psykisk og fysisk slik at du klarer de belastningene jobben din fører med seg. foto: Marius Morstøl Jenssen

Robert Rustad HMS-sjef

8 | BÆRUM KOMMUNE

Kan det være at du opplever å ha en jobb som betyr noe for andre? At du har hyggelige og hjelpsomme kolleger? At du får brukt deg selv på en god måte?

At du opplever at dere samarbeider og «gjør hverandre gode» på arbeidsplassen? At lederen din verdsetter deg og sørger for at du får mulighet til å påvirke hverdagen din?

Alt dette er «nærværsfaktorer» som bidrar til at du går på jobb, og som også bidrar til å redusere sykefraværet.

Det er mange grunner til at vi er opptatt av å ha et lavest mulig sykefravær. Bedre kvalitet og kontinuitet i tjenesten, jevnere arbeidsbelastning og bedre arbeidsmiljø kan være noen av gevinstene. I tillegg er det satt konkrete mål for sykefraværet – både i forhold til IA-avtalen (avtalen om Inkluderende Arbeidsliv) og kommunens egen målsetting.

Det er hyggelig å konstatere at sykefraværet i 2011 var lavere enn på lenge. Dette er et positivt signal for hele organisasjonen – og innebærer at de gode tiltakene som er iverksatt den senere tid har effekt!

Vi vet at kommunen har mange flinke folk som gjør sitt ytterste for å yte gode tjenester til brukerne. Jeg ønsker å benytte anledningen til å takke deg for den innsatsen du gjør – uansett hvilke stilling og posisjon du har i organisasjonen! Til sammen blir resultatene

Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

4. Se verdien i det du gjør og at arbeidet ditt betyr noe.

gode for brukerne våre – det vet vi fordi vi har så gode resultater på brukerundersøkelsene våre!

I dette nummeret av BARE:BÆRUM har vi satt fokus på forskjellige sider av nærværsarbeidet. Håpet er å få frem noen gode eksempler som også kan gi inspirasjon til andre.

Vi har behov for å dele mer med hverandre på tvers av tjenestesteder og programområder.

Gode eksempler fra barnehage eller pleie- og omsorgssektoren

kan være like aktuelle innenfor skole.

Nå står sommeren for døra, og det er tid for å samle energi og krefter. Jeg ønsker deg en god og helsebringende sommer – og husk at sola gir oss viktig påfyll av D-vitaminer!

Hilsen Gunvor Erdal HR direktør

Tema: Foto: Marius Morstøl Jenssen

GIR ENERGI: Musikk, trening, kunst, en tur i skog og mark. Pausene fra arbeidslivet er viktige, og gir inspirasjon og energi.

– Arbeidshelse betyr å ha fysisk og mental kapasitet til å utføre den jobben og de oppgavene man står overfor. Krav som overstiger kapasiteten kan gå utover helsen, mener professor i medisin, Gunnar Tellnes ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.

TEKST: INGVILD AMBLE ERIKSEN

– Vi må ha overskudd til å utføre jobben vår. Vi har alle et ansvar for å passe på oss selv og bygge opp overskuddet gjennom sunn mat, mosjon, nok søvn og adspredelser. Et godt overskudd gir oss noe å tære på når vi møter uforutsette belastninger, mener Tellnes.

Større psykiske belastninger Tellnes presiserer at vi er ulikt utrustet til å tåle og takle stort press. Som hovedregel følger tåleevnen Gausskurven.

– Noen få tåler enormt store belastninger og noen få tåler svært lite belastning.

Den store hopen klarer seg meget bra med normalt arbeidspress, og de fleste tåler også økt press i kortere perioder. Men i dagens samfunn er ofte prestasjonskravet stort over lang tid, og konkurransepresset er også stort, sier professoren.

Gunnar Tellnes viser til en nylig utført studie som avdekker at menn blir sykmeldt fra den arenaen der problemene oppstår, nemlig jobben. Kvinner sykmeldes også fra jobben, men for dem er det i familien det først og fremst tetter seg til, med vanskeligheter med barna eller gamle foreldre som trenger omsorg.

– Det er et paradoks at kvinner sykmeldes fra den arenaen der de kanskje har mulighet til å koble av fra sine problemer, mener Tellnes.

Klima for trivsel og trygghet Et yrke har noen gitte rammebetingelser, som tunge løft, støy, pc-bruk, rigide arbeidstider eller turnus. Noen faktorer må vi leve med. Eller velge et annet yrke.

Likevel er det påfallende at antall sykmeldinger grunnet psykiske lidelser stadig øker.

– Vi vet at utrygghet på arbeidsplassen gir redusert arbeidsevne. Ledere må altså skape et klima for trygghet og raushet. Som kolleger og med- Gunnar Tellnes mennesker har vi også ansvar for å bidra til trivsel og et miljø der man verdsetter ulikheter, sier Gunnar Tellnes.

– Vi får stadig nye tekniske hjelpemidler og verktøy som skal gjøre arbeidsdagen enklere. En mindre heldig side ved disse er at vi alltid er tilgjengelige - alltid logget på.

– Vi har mistet de naturlige pausene.

Vakker musikk krever pauser mellom tonene. Det blir ikke et vakkert arbeidsliv uten pausene. Vi trenger kilder til inspirasjon og energi. Det kan være musikk, trening, kunst eller tur i skog og mark. Ved å legge inn de livsnødvendige pausene tar vi vare på oss selv. Og slik sørger vi også for å være en ressurs både for arbeidsplassen og familie og venner, mener Tellnes.

BÆRUM KOMMUNE

|9

foto: Ingvild Amble Eriksen

Overskudd til å lykkes

TEMA TEMa: : HELSE

Ansvar for hverandre - Vi blir aldri ferdige med å jobbe med arbeidsmiljøet, det er en evigvarende prosess. Men vi har kommet et godt stykke på vei, sier styrer Marianne Stang-Lund i Rud barnehage. I hennes barnehage har de bedret sykefraværsstatistikken betydelig de siste årene.

Tekst OG FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

Rud barnehage har to avdelinger med totalt 25 ansatte, i tillegg til et varierende antall i språkpraksis samt lærlinger – Vi hadde stort fravær før 2002, og måtte gjøre noen grep. Det handlet om fysisk tilrettelegging, men også om holdningsendringer. Nå strekker personalet seg langt for å komme på jobb. Alle tar et stort ansvar. Og vi har innført «vennlig oppriktighet» – å si fra på en vennlig måte.

Nærværsprosess I en barnehage utsettes de ansatte for mye smitte, og den fysiske belastningen er også ganske stor, med påkledning og bleieskift.

Mange løft kan unngås ved å la barna gjøre mye selv, men noe fravær på grunn av belastninger vil det være.

– Jeg merket en stemningsendring etter at vi satte inn tiltak. Vi er mer bevisste på viktigheten av å være her, enten fullt ut eller ved at vi tilrettelegger.

Prosessen gikk ikke helt smertefritt, og noen sluttet. De erkjente at dette ikke var jobben for dem. Styreren tar opp fravær som et tema i enkeltsamtaler.

– Men i plenum snakker vi selvsagt om nærvær og verdien av at vi alle tar ansvar for jobben og hverandre, sier Marianne.

Eget og felles ansvar –Vi er bevisste på at hver enkelt har ansvar for egen helse og trivsel, blant annet ved å finne på ting som skaper engasjement. Men jeg ser også at det er inspirerende å lære nytt, så jeg sender ansatte på relevante kurs. Er det temaer som angår mange, prøver vi å legge kursene til personalmøter eller planleggingsdager, sier Marianne.

– En barnehage gir stor takhøyde for å finne på og velge aktiviteter, så det er gode muligheter for å trives i en slik jobb, smiler hun.

– Gode sjefer Gode sjefer skaper arbeidsglede, forhindrer sykefravær og reduserer turnover. De dårlige gjør ansatte sykere og forårsaker sykefravær og ansattflukt.

Tekst: PÅL HIVAND

Flere undersøkelser de siste årene viser en klar trend: Godt lederskap reduserer sykefravær og minsker risikoen for at verdifulle medarbeidere skifter beite. De gode lederne er i seg selv et viktig bidrag til å rekruttere gode medarbeidere. Dårligere ledere har den stikk motsatte effekten.

Mer enn hver tredje arbeidstaker (35 prosent) innenfor administrasjon og kontor oppgir dårlige ledere som årsak til hvorfor de skiftet jobb sist. Det viser en undersøkelse foretatt av analysebyåret Respons i 2012.

Ledere som setter spor Alle er enige om at godt lederskap gir gode resultater. – Utfordringen er å presist definere hvilke egenskaper og ferdighet som utgjør nettopp dette gode lederskapet, sier Kirsti H. Jacobsen.

TEKST OG FOTO: PÅL HIVAND

GODE KOLLEGAER fra venstre: Randi Egelien, Sissel Aa. Lunde, Karianne Muggerud (med gitar) og Marianne Stang-Lund.

10 | BÆRUM KOMMUNE

Motiverer til ytelse – Jeg tror tallet kan være enda høyere, dersom man tar med de som slutter på grunn manglende oppfølging, mangel på organisering og tilbakemelding og ikke lederen spesielt, sier Sissel Sare.

Sare er HR-direktør personalselskapet Bluegarden og har i en årrekke blogget og vært engasjert i offentligheten om lederskapets betydning for rekruttering, trivsel og resultater. Hun er ikke i tvil om at godt lederskap er avgjørende for virksomheter som lykkes.

– Min mangeårige erfaring fra HR-bransjen er at ledelse er alfa

Lederpolicyen i Bærum kommune ble vedtatt i 2012 og har definert fire kjennetegn for godt lederskap: Tydelighet, fremtidsfokus, nærhet og sporbarhet.

– Lederpolicyen er et forsøk på å oppsummere de egenskapene og ferdighetene vi forventer i lederne våre. Og det er også dette vi forsøker å måle i medarbeiderundersøkelsene, sier Jacobsen.

Fornyer lederskolen Kirsti H. Jacobsen er ansvarlig for lederskolen i Bærum KIRSTI H. JACOBSEN kommune.

Lederskolen er et internt opplæringstilbud til nye ledere i de viktigste og mest grunnleggende funksjonene som en ny tjenesteleder må beherske i kommunen. Men med innføring av nye ledernivå (avdelingsledere), er det et økt behov for støtte til utvikling av ledergruppene.

– Tidligere har vi hatt mer fokus på den enkelte leder, mens vi nå etablerer tilbud for å styrke ledergruppene som team og fellesskap.

TEMA:

gir friske ansatte og omega for trivsel og prestasjon i virksomheter. En leders fremste oppgave er tross alt å få medarbeiderne til å yte. Og de som yter best er de som trives på jobben og opplever seg selv som verdifulle for arbeidsplassen, sier Sare til Bare:Bærum.

søkelser har vist de siste årene, er også Sare overbevist om at disse forholdene på lang sikt betyr mer for ansatte enn lønn.

Foto: Bluegarden

Ledertrening viktig Sjefer som skaper arbeidsmiljø preget av splitt og hersk og som leder med frykt som redskap, Lojale ledere opplever høyt sykefravær og størst turnover.

HR-direktøren er klar på oppskriften for å – Maktmisbruk og hensynsløshet fungerer lykkes: Tydelighet, dialog, lojalitet og fleksi- selvsagt ikke i dagens arbeidsmarked. bilitet.

Moderne arbeidstakere – Aller viktigst er det forventer å bli tatt på at lederens er klar på alvor. Men disse lederne «En leders fremste hvilke forventinger hun er heldigvis i fåtall. Utforoppgave er tross alt å dringen for de aller fleste har til sine medarbeidere, teamet og det de lederne er at de ikke er tilfå medarbeiderne til skal levere. Mange ledere strekkelig bevisst sin rolle å yte. Og de som yter som leder, understreker tror de er tydelige, mens de ansatte i realiteten Sare. best er de som trives sliter med å Hun har i tidligere på jobben.» finne ut hva intervjuer avvist at lederen egentlig sykefravær har noe med HR-direktør Sissel Sare, ansattes arbeidsmoral å forventer, underBluegarden streker Sare. gjøre, og mener fremdeles Norske arbeidstakere det er en avsporing. ønsker ledere som er Derimot understreker hun ærlige, redelige og lojale. Særlig lojalitet mener betydningen av at bedriftene har et kompeSare er undervurdert. Ærlige ledere er lojale tansemiljø knyttet til ledere og lederskap. med sine ansatte, og tilrettelegger for utfor– Lederskap forutsetter trening. Gode ledere dringene mellom arbeids- og privatsituasjon. gjør folk friskere og skaper gode resultater. En – Ansatte ønsker seg ledere som er lojale medarbeider som føler seg viktig og verdsatt med sine medarbeidere, og ikke bare lojal til av sjefen og virksomheten kommer på jobb ledernivået over dem selv, sier Sare. og gjør en bedre jobb, sier Sare I likhet med hva en rekke arbeidslivsunder-

Lederpolicy i Bærum kommune FAKTA Policyen fra 2010 forteller om det som skal kjennetegne ledelse i kommunen. En leder i Bærum kommune er: • Er tydelig. Lederne formulerer tydelig mål og valg for virksomheten og tjenesten, og konkluderer hvilke beslutninger som fattes.

• Er framtidsrettet.

Ledere i Bærum skal analysere over utfordringer, muligheter og trusler i nåtid og framtid. Stimulering til utvikling og planlegging er viktig.

• Er nær. Det forventes av lederne i kommunen at de i praksis viser at ansatte er virksomhe-

tens viktigste ressurs.

Den enkelte medarbeider skal lyttes til, anerkjennes, vises tillit og inspireres. Lederne er rollemodeller.

• Setter spor. En leder i Bærum kommune skal sette spor gjennom å utvikle og forbedre virksomhet og medarbeidere.

GJØR DINE ANSATTE GODE: En leders viktigste oppgave er å gjøre sine medarbeidere gode og legge til rette for gode leveranser, konstaterer HR-direktør Sissel Sare i Bluegarden.

BÆRUM KOMMUNE

| 11

TEMA TEMa: : HELSE Forflytningsveilederne Milos Alvirovic og Annika Reimendal sørger for at kollegene får god opplæring i teknikker og bruk av utstyr.

Vi løfter ikke vi – I vår bransje er ikke effektivitet ensbetydende med kvalitet.

Med riktige forflytningsteknikker beholder vi helsen og den pleietrengende opplever verdighet, kontroll og minst mulig smerte.

Vi skal jobbe lenge i dette yrket og må tenke langsiktig, sier forflytningsveileder Milos Alvirovic.

TEKST OG FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

Milos Alvirovic og Annika Reimendal er forflytningsveiledere i Atriumgården, som har

vært pilotavdeling i forflytningsprosjektet.

– Bruk av riktige teknikker og utstyr reduserer belastninger og sparer kommunen for store kostnader, forteller Astrid Fjeldheim, som var prosjektleder for Forflytningsprosjektet.

– Vi prioriterer dette arbeidet og har også et eget rom til teknikktrening. De ansatte er blitt flinke til å si fra om behov for hjelp, og vi har innført forflytning som en viktig del av vårt arbeid. Vi ser at sykefraværet går ned, sier avdelingsleder Synnøve Størset.

Kreative og trygge løsninger – Vi bruker mye kreativitet for å finne de gode løsningene basert på grunnteknikkene. Ingen pasienter er like, og situasjonene endrer seg, sier Milos.

– Vi er alltid to personer i en forflytningssituasjon, og ansatte kontakter oss daglig for å få veiledning, sier Annika, som vil ha bort «flink pike»-mentaliteten.

– Helsen er viktigere enn å «imponere».

Forflytningsveilederne mener opplæringen trygger helsen, bedrer kvaliteten på tjenesten og gir et godt arbeidsmiljø.

– Den gjør også Bærum kommune til en attraktiv arbeidsgiver.

Veien videre I mars startet et nytt treårig utviklingsprosjekt, «Bærum forflytter». En liten arbeidsgruppe og elleve tjenestesteder samarbeider med NAV, DnB Liv og Arbeidstilsynet om å få et systematisk forflytningsarbeid inn i de lokale HMS-planene.

IA: I KORTE TREKK 1-8 dager. Gi beskjed til nærmeste leder om fravær på telefon første fraværsdag.

Si fra om tidsperspektiv.

12 | BÆRUM KOMMUNE

7 uker. Avtale dialogmøte 1 med arbeidstaker og bedriftshelsetjeneste, samt også helst sykemelder.

9 uker. Sende Nav oppdatert oppfølgingsplan og melding om utført oppfølgingsarbeide...

26 uker. Delta på dialogmøte 2 med arbeidsgiver hvis ikke medisinske grunner forhindrer det.

TEMA:

Helsefremmende arbeidsplasser

– Helsefremmende arbeidsplasser handler om noe mer enn frukt og trening i arbeidstiden. Det handler om å ta medarbeiderskap på alvor, sier HMS-rådgiver Gunvor Klevberg.

– Vi skal ikke bare forhindre skader og sykdom, vi skal også finne de positive faktorene på arbeidsplassen.

Dette følger av kommunens arbeidsgiverstrategi frem mot 2020 og Arbeidsmiljøloven, sier Gunvor Klevberg i HMS-enheten.

TEKST OG FOTO: INGVILD AMBLE ERIKSEN

Gunvor Klevberg er opptatt av prosessene på arbeidsplassen – hvordan man fordeler og utfører oppgavene, og hvilke muligheter den enkelte har til å påvirke egne arbeidsoppgaver.

Tydelige rammer og forventninger – Vi vet at en del rammebetingelser, som tid, økonomi, roller og forventninger påvirker arbeidsmiljøet. Forutsigbare og tydelig kommuniserte ansvarsområder og roller gjør at man oftere opplever mestring. Dette gir større rom for arbeidsglede og engasjement. Hvis jeg vet hva som forventes av meg, kan jeg også levere,

og hvis oppgavene er varierte, får jeg også brukt mer av meg selv, sier Gunvor Klevberg.

HMS-konsulenten understreker medvirkningsplikten. Vi plikter å bidra til et godt sosialt arbeidsmiljø, og vi plikter å si fra om ting som påvirker arbeidsmiljøet.

– Både leder og medarbeidere har ansvar for hva som møter oss når vi kommer på jobb. Vi trenger anerkjennelse og ros, konstruktiv kritikk og kollegastøtte for å trives og mestre. Vi trenger spillerom og raushet. Vi skal gjøre hverandres hverdag god, sier Gunvor, som vektlegger ledernes rolle i å bygge nærværskultur og skape rom

for de ansatte. Men hun er samtidig meget bestemt når hun fremholder at hver enkelt av oss selv velger hvordan vi er og oppfører oss overfor våre kolleger.

– Det er ikke noe hokus pokus, men det handler om å ta medarbeiderskapet virkelig på alvor.

Lokal innsats – Helsefremmende arbeidsplasser handler om andre ting – eller langt mer – enn frukt og treningstilbud på jobben. Det handler om å gjøre medarbeidere og enheter i stand til å kontrollere faktorene som påvirker helsen, og ta ansvar for disse.

Foto: Reeta Bjørgan

Pausetrim med strikk

Vil du bruke treningsstrikk etter motiverende musikk 8-12 minutter i løpet av arbeidshverdagen? En instruktør fra DnB Liv, som er Bærums samarbeidspartner på forsikring, vil komme til ditt tjenestested for å gi opplæring. Bruk av strikk skal sikre sirkulasjon og styrke i sentrale muskler, i nakke, skuldre og rygg. Samtidig er trening sammen med kollegaer gøy. Vil du vite mer? Kontakt Gunvor Lilleholt Klevberg i HMS-enheten, gunvor.klevberg@baerum.kommune.no eller tlf 67 50 34 54.

Tilrettelagt Fritid samles flere ganger i uka for felles trim med strikk: Ann Kristin Grøn, Inger-Lise Kleven, Kai Thoresen og Mona Skingen.

BÆRUM KOMMUNE

| 13

TEMA TEMa: : HELSE

Hvem hjelper hjelperen?

Ved de store katastrofene stiller brannvesenet, legevakten og kriseteamet opp. Men hvem ivaretar deres mentale arbeidshelse i etterkant av alvorlige hendelser?

TEKST OG FOTO: SYNNE STORVIK

Brannvesenet, ambulansepersonellet og kriseteamet er profesjonelle yrkesutøvere og trent på å takle vanskelige situasjoner.

De redder liv og møter mennesker i kriser i sin arbeidsdag. Mange er og var involvert, da terrorangrepene i Oslo og på Utøya skjedde.

Kollegastøtte i brannvesenet – Mange forventer at det er de store hendelsene som det er vanskeligst å takle.

Men det kan være andre ting, forhold på hjemmebane, eller andre situasjoner som gjør at noen trenger kollegastøtte, sier Tom Evensen ved kollegastøttegruppen ved

Psykotraumatolog RITS Eli Sønderland Hage og leder Ole Petter Ottersen ved Kriseteamet i Bærum kommune er drillet i å takle krevende situasjoner og understreker betydningen av erfaring og felles faglig plattform for å bevare den mentale helsen til den enkelte.

14 | BÆRUM KOMMUNE

Åse Aarrestad ved Legevakten i Asker og Bærum og paramedic Ståle Baldvinsson og Johnny Skogstad mener at kollegaer og en god arbeidsgiver forhindrer at ansatte brenner inne med vanskelige tanker etter større hendelser.

Asker og Bærum brannvesen. Ved behov kaller brannsjefen dem inn.

– Taushetsplikten er hellig i denne gruppen. Vi i støttegruppen skal lytte og samtale med vaktlaget eller den personen som trenger å lufte tankene sine. Alle vet at samtalene er konfidensielle. For at gruppen skal fungere er det viktig å ha det innarbeidet, sier han.

Han mener at vaktlagene også er flinke til å ta vare på hverandre.

– Vi må ta oss tid til å høre hvordan kollegaene har det og sette av tid til å høre svaret, sier han.

Legevakten På legevakten i Asker og Bærum brukes «defusing» som metode av ansatte for å gå gjennom og reflektere rundt alvorlige hendelser. Fagutviklingssykepleier Åse Aarrestad var hjemme da beredskapsalarmen gikk fra gul til rød 22. juli, men dro raskt tilbake til jobb.

– Vi kartla allerede samme kveld hva vi hadde gjennomgått. Mandagen ble vi oppringt av leder. Alle fikk fortelle om sin opplevelse og behov for videre individuell

oppfølging ble kartlagt, sier Aarrestad.

Fagutviklingssykepleieren mener at arbeidsgiver er flink til å følge opp ansatte.

– Det er alltid en åpen dør og muligheter for samtale hos daglig leder. Vi kollegaer er også flinke til å se hverandre og støtte hverandre i tøffe situasjoner, sier hun.

Felles faglig plattform Kriseteamet ved Walles mestringssenter bruker RITS som metode. Det står for rekonstruksjon og integrasjon av traumatisk stress. Faglig felles plattform er et støtteverktøy for kollegaer i krevende situasjoner. I tillegg sikres godt lederskap, medarbeiderskap og erfaringer. Dette gjør at den enkelte ansattes helse ivaretas.

– Vi har erfart at å lage struktur i kaotiske situasjoner hjelper. Hvis vi hadde møtt situasjonene med hjelpløshet ville vi ikke kunne stå i hendelsene på samme måte, sier psykotraumatolog RITS Eli Sønderland Hage i kriseteamet. Hun sier at 22. juli er et godt eksempel på viktigheten av struktur på grunn av det nasjonale omfanget.

I FOKUS: Foto: Siri Bjørnbakken

SmartCity Bærum:

Bærum satser på miljø

LANGT FREMME: Som Smart City-by har Amsterdam kommet langt i arbeidet med miljøtiltak.

Hva med sensorer på utendørs søppelkasser som registrerer når de er fulle og kan tømmes?

Eller lys på trikkestopp i gatene basert på solceller? Dette er noen av eksemplene fra andre SmartCity byer som ble presentert i forbindelse med kommunens SmartCity-satsning.

TEKST: BENTE SKÅRET

–Eksemplene fra andre SmartCity byer er interessante og imponerende. Dette er gode ideer som vi kan ta med oss i den videre planleggingen av spennende SmartCityprosjekter i kommunen, sier ordfører Lisbeth Hammer Krog.

Kommunen setter nå opp programmet SmartCity Bærum i samarbeid med det lokale næringslivet i kommunen.

SmartCity Bærum blir et bredt, offentligprivat samarbeid. Et tyvetalls store og små selskaper går sammen med kommunen for å finne og realisere bærekraftige og

lønnsomme løsninger. Idèen er å begrense klimautslipp ved å utvikle ny teknologi, rutiner og nye organisatoriske grep for «grønne» løsninger, og samtidig fremme mer miljøvennlig og lønnsom næringsutvikling.

Er i gang Tre spennende prosjekter er startet i regi av SmartCity Bærum: Powerhouse, Smartkontor og Raskere byggesaksbehandling.

Powerhouse skal rehabilitere og forvandle et helt ordinært kontorbygg på Kjørbo i Sandvika til et energipositivt bygg.

Smartkontor har mål om en årlig hjemmekontordag for minimum 10.000 arbeidstakere i Bærum for å redusere klimagassutslipp og synliggjøre dette gjennom lavere trafikktetthet på våre veier.

I Prosjekt Raskere byggesaksbehandling planlegger kommunen raskere byggesaksbehandling hvis byggeprosjektet oppfyller visse kriterier Eksempler fra andre SmartCity byer Amsterdam by har laget en klimagate med butikker, kafeer, næringsliv og boliger. Det spesielle med gaten er alle

byggene i den er energivennlige. Om lag 40 entreprenører samarbeidet om å redusere energibruk og klimagassutslipp. NOx og CO2 ble målt på utvalgte steder ved prosjekstartet. Alle bygg, fra kaffebarer til boliger, har smarte energimålere og displayer som viser energibruk og energitips. I tillegg stenger sensorer apparater og dimmer lys når disse ikke er i bruk. Utendørs er det energibesparende belysning som kan dimmes på kveld og natt. Solceller produserer energi til lys på trikkestopper i gaten. Søppelkassene på gatenivå har sensorer som registrerer når de er fulle og må tømmes, - og søppeltømming blir gjort med elektriske biler.

I London er myndighetene i gang med et energispareprosjekt for store deler av den kommunale bygningsmassen. Her garanterer entreprenøren en viss energibesparelse, og gjennomfører og finansierer utvalgte energitiltak. Kommunen tilbakebetaler investeringen gjennom faste «energikostnader» i et visst antall avtalefestete år.

BÆRUM KOMMUNE

| 15

PROFIL:

Med bakkekontakt MENNESKET I SENTRUM: – Jeg har fått lov å fly og forske, og er tilhenger av at det som utvikles gjøres til beste for mennesket, sier Ikhlaque Chan, som er forsker, utdannet pilot og fritidsleder på Marie P.

16 | BÆRUM KOMMUNE

PROFIL:

Han har flyverutdannelse og har doktorgrad i romfart fra Sorbonne i Paris. Men hvorfor i all verden valgte Ikhlaque Chan da å jobbe med ungdom i Bærum kommune?

Tekst og foto: SYNNE STORVIK

Vi flyr 600 meter over Bærum kommune. bare kommunen, sier Sola skinner, men en skarp nordvestlig Ikhlaque.

Navn: Ikhlaque Chan vind gjør at småflyet rister, jumper lekent Hans egen flerkulAlder: 42 år under det slørete skylaget. Ikhlaque Chan turelle bakgrunn er Jobb: Fritidsleder på styrer spakene, holder kontakten med fly- ingen ulempe i jobben Marie P. på Dønski kontrollen på Røyken og prater lett. Kun på Marie P. Status: Gift. Ingen barn. et annet småfly er å se på himmelen. Ingen – Jeg kan forstå Har katt. ungdom som spør, graver, ler, ufordrer eller mange av ungdommekrever noe. Opp i luften er det kun duren nes dilemmaer ved å fra flyet og kontakten med flykontrollen ha en fot i to kulturer, som forstyrrer øret. og forstår deres måte å – Det ville være for ensidig å være pilot. kommunisere på. Når vi som mennesker Privat liker Ikhlaque å kutte, hakke, Det ville være en fornektelse av meg selv. kan forstå hverandre, er det lettere å få skjære og steke grønnsaker, urter og kjøtt Jeg har jobbet med barn og unge ved siden folk til å føle at de er verdifulle og det er til indiske og pakistanske matretter. Gjerne av studiene, men også i yrkeslivet og som bruk for dem. Barn og unge har en store til sin pakistanske kone og gode venner. frivillig. Kunnskap på ulike områder enten ressurser og mange sterke sider, og det er – Å lage middag er terapi for meg. Da det er innenfor kunst, arkitektur, forskning viktig å få dette frem i den enkelte slik at eksperimenterer jeg. Jobb og alle bekymeller realfag har ingen betydning, dersom de kan lykkes, sier Ikhlaque. ringer blir borte. Å lage middag handler en ikke setter mennesket i sentrum. Jeg må Ikhlaque er bare tre år, da foreldrene tar også om å dele med andre kreativiteten og ha den plattformen – det er min «reality- han og broren med til Norge. Han vokser gleden jeg har hatt ved å tilberede måltidet, check», sier Ikhlaque. opp på Snarøya og sier Ikhlaque.

For mange er Ikhlaque Gjettum i en helnorsk – Ser du for deg at du blir gammel i Norge?

«Du kan ikke fly bare Ikhlaque. Den løsramme. Men han – I Norge blir livet fort for bedagelig, og ningsorienterte skulle bli 16 år før han jeg er redd for at livet skal alt for behagelig. høyt hvis du ikke fritidslederen med dro til Pakistan for å Hvilke valg har jeg når jeg blir gammel? har kontakt med det lune smilet, lære om foreldrenes Men jeg håper jeg får beholde en god helse den rolige gangen, og språk. og slipper bolig i Spania. Ja, jeg vil bo her!, virkelige mennesker.» kultur og den imøtekommende – Det var ikke sier Ikhlaque Chan. holdningen, mannen som mange med annen drar på småflyturer eller er bakgrunn da jeg vokste på sjøen på fritiden. Det mange kanskje opp på 70-80-tallet i Norge. Øyeåpneren ikke vet er at han har en doktorgrad fra mot verden var den tre måneders reise Hva forbinder du med Sorbonne i Frankrike. Han ble oppdaget av til Pakistan, da jeg var 16 år. Da lærte jeg åpenhet, respekt og mot?

EUs romfartsprogram, da han jobbet med språket og kulturen. Det pakistanske var Sterke og krevende verdier, kjappe: tilrettelegging av luftfartssystemer på sin virkelighetsfjernt da jeg vokste opp, men som hele tiden krever at du masteroppgave i realfag. Det endte med at etter reisen følte jeg at ting falt på plass, spør deg selv om hvor du selv er i forhold han ble headhuntet og fikk betalt hele dok- sier Ikhlaque. til dem. Det er viktig å ha et bevisst torgraden av EUs romfartsprogram. Det Tjenesteleder Berit Inger Øen, Ikhlaques forhold til dem, også når vi blir utfordret ble studier i Paris, Lyon, Toulouse og Lille. sjef, sier han er den fritidslederen som har med nye tanker og ideer.

Marie P. er den fritidsklubben i Bærum høyest kompetanse på flerkulturell ungdom som har flest ungdom med flerkultu- i Bærum. Hun skryter av hans engasjement Beste og verste med Bærum? rell bakgrunn. Som et ankerfeste for og hans utrettelige driv for å få gjennomDet beste er at Bærum har absolutt alt: Sjø, skibakker, øyer, alle slags fritidsakungdommene i Vestre Bærum gir fritids- ført ting han tror på. tiviteter fra sjakk til sjøfly. Det verste er klubben opplevelser som de kan vokse på.

– Jeg er heldig som har en dynamisk E18, den bør under jorden slik at folk kan – Vi jobber med å få det beste ut hver arbeidsgiver. En av konsekvensene ved å bruke strandsonen. enkelt ungdom, fordi vi ønsker å få frem ansette meg er at arbeidsgiver får utformulighetene og ressursene som finnes dringer, sier han, og nevner at noe av Hva gjør du om fem år? i hver og en av dem. Vi bruker mye tid suksessfaktorene ved Marie P. er å tenke Har lyst til å ta jegerprøven, klatre høye på å hente inn idèer og ressurser fra utenfor boksen for å få til gode fritidstilbud fjell som Kilimanjaro, være en del av en næringsliv, organisasjoner og forskning til ungdom. gruppe som tenker på hvordan vi kan for å gi ungdommene muligheter innen – Vi lykkes ikke med alt. Men vi må tørre jobbe med mennesker på en smartere jobb, utdanning og fritid. Det handler å eksperimentere med prosjekter som ikke måte ved bruk av teknologi. Kanskje jeg om at andre aktører i storsamfunnet alltid blir vellykkede, for å lære noe nytt, har barn om fem år også? også har et ansvar for barn og unge, ikke sier han.

3

BÆRUM KOMMUNE

| 17

Godt i gang med Klart språk

Årsrapport Års rap por t 201 1

mslag.indd 1

AKTUELT:

2011

I Staten satses det sterkt på bedre språk for å sikre åpenhet og demokrati. Difi og Språkrådet er pådrivere. Bærum kommune har kastet seg på offensiven, og er i gang med et eget Klart språk-prosjekt.

TEKST: SOLVEIG EMILSEN ILLUSTRASJON: MILLIMETER PRESS 23.03.12 09:10

–Vi jobber med å forenkle og tydeliggjøre den skriftlige dialogen med publikum.

Målet er å få ned antallet henvendelser til kommunen på grunn av uklarheter og mindre god kommunikasjon. Det sparer alle for tid og ressurser. Vi ser i første omgang på de publikumsrettede tjenestene i kommunen, forteller Ingvild Amble Eriksen, rådgiver/journalist i Kommunikasjonsenheten.

Språkvask Nylig ble siste hånd lagt på språkvask av kommunens årsrapport for 2011, som nå

er publisert. Omskriving og nyskriving av 11 brosjyrer for Tildelingskontoret ferdigstilles veldig snart, og flere prosjekter i samarbeid med både Tildelingskontoret og Pleie og omsorg administrasjon står for tur. Også de 100 mest besøkte sidene på kommunens hjemmeside er til språkvask.

Kommunikasjonsutfordringer – Tildelingskontoret har en stor kontaktflate ut mot publikum. Vi skal formidle informasjon om tilbud, rettigheter og plikter på en enkel og korrekt måte, forteller Bente Molvær Nesseth, leder ved

Klart språk: Riktig bruk av begrepet innvandrer I enkelte, særlig muntlige, sammenhenger brukes ordet «innvandrer» feil.

I henhold til blant andre Språkrådet er en innvandrer en person som en eller annen gang har innvandret til Norge.

Det er ikke riktig å bruke begrepet «innvandrer» videre for 1. og videre generasjoner som har foreldre/familie

18 | BÆRUM KOMMUNE

som har innvandret. Bare i sammenhenger det er relevant å henvise til opphav, skal personen omtales som norskfødt med innvandrerforeldre.

Ordet «landbakgrunn» refererer for en innvandrer til vedkommendes fødeland og for norskfødte til foreldrenes eventuelle utenlandsk fødeland.

Tildelingskontoret.

- Vi har i samarbeid med Klart språkprosjektet revidert alle våre 11 serviceerklæringer. Det er viktig at disse er lettleste og i en positiv tone, samtidig som de gir nødvendig informasjon, sier hun og legger til: – Vår erfaring er at det er nyttig å arbeide sammen med kommunikasjonsfolk som har et litt annet ståsted enn oss. Det er en god kvalitetssikring at personer utenfor tjenesten er med i arbeidet. Årsrapporten Også årsrapporten for 2011 har blitt språkvasket hos Klart språk-gruppen.

–Vi har alltid brukt dyktige medarbeidere til å lese korrektur for oss. Denne gangen har vi hatt ekstra fokus på å skrive mest mulig lettfattelig, og å ha et mer aktivt språk enn det vi kanskje er vant til å bruke, sier koordinator for årsrapporten 2011, Helene Blydt-Hansen, spesialrådgiver i Budsjett- og analyseenheten.

– Det er alltid lærerikt å få konstruktive tilbakemeldinger på det som er skrevet. Vi planlegger et evalueringsmøte mens vi har alt friskt i minne, slik at vi blir enda bedre til neste år, avslutter Blydt-Hansen.

STORT OG SMÅTT:

Kick start på dagen!

Ikke noe er som å sykle til jobben. Hver dag. Året rundt.

TEKST OG FOTO: SYNNE STORVIK

Klarner hodet – Dette anbefales alle som bor i sykkelavstand til jobben. Du får klarnet hodet og tråkket av deg dagens frustrasjon på jobb.

I tillegg er det en miljøgevinst i å sykle, sier overingeniør Jasmin Knoph og juridisk rådgiver Marit Bakkerud i Byggesak, som er en del av Plan- og bygningstjenesten.

Sammen med flere kollegaer utgjør de den faste kjernen av syklende ansatte. De sykler sågar på befaringer også. Knoph

Året rundt – Jeg begynte å sykle da jeg mistet parkeringsplassen på Kjørbo. Før det tok jeg bilen til jobb. Det tar like lang tid for meg å gå til bussen, som det er å sykle til jobben.

Så nå sykler jeg året rundt, sier Jasmin Knoph.

Kjell Seberg tråkker også til jobben hele året. Han er ivrig syklist, og tar gjerne omveier for å få flere kilometer i beina på vei til jobben. Seberg sykler også Ultrabirken og Birkebeinerrittet – og er ingen hobbysyklist.

– Det gir en fin helsegevinst å sykle til jobben. Du kommer i bedre form. Hvis andre blir inspirert til å sykle til jobben, er det bra, sier Seberg.

Årets arbeidsmiljødager arrangeres i uke 39, og vil i hovedsak bestå av triatlon- og sandvolleyballkonkurranse samt revyen. Informasjon vil bli lagt ut på ansattportalen. I 2013 planlegges det imidlertid et stort arrangement.

FOTO: Marius Morstøl Jenssen

Morgengry og Bærum kommunes syklende ansatte kommer sigende fra veier og stier. I motsetning til bilistene, får syklistene frisk luft og fart på blodpumpa – og de har god samvittighet for å ha gjort unna en trimøkt allerede før klokken har slått 0800.

og reguleringssjef Kjell Seberg sykler året rundt, mens Bakkerud og spesialrådgiver Ellef Ruud fra Miljø- og planadministrasjonen jobbsykler i vår – og sommerhalvåret.

Men ikke alle begynte å sykle til jobben fordi det er sunt.

Årets arbeidsmiljødager

ACTION: Sandvolleyballkonkurransen er populær, og har trukket flere og flere lag hvert år.

Dyrere å leie personalhyttene

SYKKELTRANSPORT: Juridisk rådgiver Marit Bakkerud, reguleringssjef Kjell Seberg, spesialrådgiver Ellef Rud og overingeniør Jasmin Knoph i Plan- og bygningstjenesten tar sykkelen til og fra jobb.

Sykle-tiljobben-aksjon Ansatte oppfordres til å sykle til jobben frem til september. Årets sykle-til-jobben-aksjon startet i mai og går frem til september. Alle tjenestesteder skal i denne perioden registrere hvor mange som bruker sykkelen til jobb, og hvor mange dager det gjøres i perioden. Det vanker premiere på det tjenestestedet som vinner aksjonen.

Bedrer forholdet Sykler du til jobben i Sandvika, kan snart se frem til oppussede garderober i Kommungården.

Herre- og damegarderoben utstyres med flere garderobeskap, og arealene blir utvidet. Flere ansatte som sykler kan dermed få tilbud om fast garderobeskap etter oppussingen.

Driftskostnadene av personalhyttene på Beitostølen og Nesbyen har blitt dyrere, og dermed øker prisene for ansatte og tjenestesteder som ønsker seg et opphold på fjellet. En helg på personalhyttene koster 2 000 kroner for ansatte, mens en uke koster 6 250.

Tjenestesteder betaler døgnleie på 2 900 for hyttene. Det er egne priser for ferier og høytider. Prisøkningen gjelder fra 1. juli. Informasjon om hyttene, priser og leie finner du på ansattportalen.

Kunnskap og kurs

Skal du på kurs og er litt forvirret? Vet du ikke helt om du skal hit eller dit?

KURSsenteret ligger fortsatt i Kommunegården. KUNNSKAPSsenteret ligger i Malmskriverveien 4 (ved Tinghuset).

Når du melder deg på kurs – sjekk om du skal til Kunnskapssenteret, eller om det kanskje er Kurssenteret du skal til.

Fortsatt forvirret? Det blir bedre når hele kursvirksomheten flytter til KUNNskapssenteret. Men det skjer først i 2013.

BÆRUM KOMMUNE

| 19

Ta sommerfesten i BAKgården Frem til september kan du nyte atmosfæren, folkelivet, kulturinnslag og serveringen i BAKgården i Sandvika. Ta med venner og familie – eller hva med å ta årets sommerfest der?

Foto: Leif Skandsen

Sommerens program er variert. Her er noen smakebiter:

26. mai Dårekisten teater HIPHOP junior

27. mai Kulturentusiastene

2. juni HIPHOP junior Tore Egseth Dukketeaterverksted Anne Stray

3. juni D’kor

9. juni Telefonikerne Prime Time Orchestra, kveld 20-23

10. juni 5 på tvers

16. juni Jo Williams SBUT

17. juni Gutta på skauen Theisen sangskole + kulturskolen

24. juni Kulturentusiastene

4. august Sigurd Uggen 11. august Rusty Gents Kulturentusiastene 18. august Maisdag 19. august Theisen sangskole 1. september Tore Egseth 2. september Kulturentusiastene 8. september Telefonikerne 9. september Theisen sangskole

Komplett program og mer informasjon finner du på www.baerum.kommune.no/kulturogfritid