Romjulsdrøm – En julekonservators beretninger

Snøen laver ned, det er nyttårsaften og du sitter i stuen sammen med familien din. Magen er mett, roen har senket seg og plutselig ringer det på døren. Der står det noen merkelige folk med masker, rare klær og ukjente stemmer. De synger, traller og spør etter godteri. De virker litt kjent – men likevel klarer du ikke å se hvem det er. Da lener bestemor seg bort til deg og hvisker «Det er jo julebukker».

TEKST: Hayad Hussein FOTO: Norsk folkemuseum

Geir Thomas Risåsen kan alt om julebukker! Han er den eneste i Norge med tittelen julekonservator og er ansatt ved Norsk Folkemuseum. Han jobber med å bevare folketradisjoner, og en av disse tradisjonene er; julebukken.

En god jul Risåsen tar oss med tilbake i tid, til da besteforeldrene våre var barn. Da var det vanlig å gå julebukk i romjulen – men i Bergen var det vanlig å gå julebukk på selveste nyttårsaften. Voksne, barn og unge kledde seg ut og gikk fra hus til hus på julebukkbesøk. Risåsen forteller at den som kanskje beskriver julebukken best er Alf Prøysen. I teksten Romjulsdrøm synger Prøysen om hvordan han selv feiret jul som liten. Teksten beskriver julebukktradisjonen og gleden rundt det å være liten i julen. Å kunne gå julebukk og lure venner og slektninger var noe av det som gjorde julen så god. Det er tradisjoner og fortellinger som denne Risåsen ønsker å bevare. I teksten Romjulsdrøm skildrer Prøysen julebukken på vakkert vis:

En skulle vøri fire år i romjul’n

Og kjint ei jinte som var nesten fem, Og begge skulle kledd seg ut med masker

Og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.

Og bæssmorhuset skulle mæssom såvå

Og bak gardina skulle ingen sjå Før vi fekk stiltre øs på tå i gangen

Og feste maska før vi banke på

Alf Prøysen, Romjulsdrøm (1964)

Å kle seg ut

Når man skulle gå julebukk var det ikke bare det å kle seg ut som var viktig, man måtte også jobbe med en dypere forkledning. Det var viktig at ingen klarte å gjette hvem du var, og siden man ofte gikk julebukk til naboer, la folk mye arbeid ned i den totale forvandlingen. Det gjaldt å forvandle utseende, stemme, oppførsel, latter – ja egentlig det meste som kunne være gjenkjennbart. Jo mer folk forvandlet seg, desto vanskeligere ble det å gjette hvem de var.

Å fordreie stemmen sin ble så populært at Alf Prøysen kalte dette for julbokkmål

Moro for store og små

Poenget med det å gå julebukk var å gi mest mulig av seg selv – men ikke så mye at noen oppdaget hvem du var. De voksne fikk akevitt i glasset, mens barna fikk sjokolade eller annet godt. Dette var belønning for vel gjennomført oppdrag. Risåsen forteller at i sin barndom pleide de å bruke plastmasker til kostyme, og om de fikk servert brus som belønning ble det mye lott og løye. Det var nærmest umulig å drikke brus gjennom plastmasken, men det var jo ikke et alternativ å ta den av og dermed avsløre hvem man var. Slike hendelser var noe av det som gjorde tradisjonen moro for både store og små, spenningen mellom de som lurte og de som ble lurt. Det var mye latter og glede når man gikk julebukk kan Risåsen bekrefte.

En anelse skummelt

Går man enda lengre tilbake i tid, var det vanlig å kle seg ut som en bukk. Men senere forandret dette seg til at man skulle ta i bruk gammelt tøy og masker. Målet var da å ligne et ukjent menneske, fremfor en bukk. Å få julebukker på besøk kunne noen ganger være skummelt for barna i huset der bukkene banket på. Risåsen forklarer at det ikke var uvanlig at barn opplevde det som skremmende at noen kom på døren i merkelig utkledning, med maske og fordreid stemme. I dag er det vanligere at barn ringer på døren utkledd som små nisser, enn en typisk julebukk.

Så hvordan står det egentlig til med julebukken i dag?

Tilbake i tid var det på Østlandet vanlig å gå julebukk i romjulen - mens i Bergen har det vært vanligere å gå julebukk etter nyttårsaften, også kalt nyttårsgeit. Dessverre er det ikke så mange som verken går julebukk eller nyttårsgeit i dag. Julen slik vi feirer den i dag, forklarer Risåsen, er som en tredelt rakett. Den første delen av raketten er advent, hvor vi teller ned til jul. Den andre delen av raketten er selve julefeiringen, hvor klokkene i kirken ringes inn klokken fem på julaften. Den siste delen av raketten er romjulen. Før var romjulen en tid for lek og moro, og det var her julebukken kom inn - som en del av den folkelige feiringen. Dette var en enkel og festlig måte å tilbringe romjulen sammen på, med kjente og kjære i nabolaget.