Presentasjon tema 7 & 8 by Rebecca

Bla i meg for å se mer av oppgaven!

Hvem er jeg? Hei, mitt navn er Rebecca, og jeg er nå ikke bare en Interiørdesigner, men også en fersk Design Tenker. Dette året skulle jeg egentlig ha reist til Dublin for å studere videre på min interiør utdanning, men korona kom, og det ble dermed utsatt ett år. Nå sitter jeg med ny og uvurdelig kunnskap som jeg muligens aldri hadde fått hvis det ikke var for koronaen. Jeg hadde heller ikke fått brukt kreativiteten min på en ny måte enn det jeg er vant med fra før, og ikke nok med det så hadde jeg ikke bare vært en interiørdesigner, men en interiørdesigner med en "Design Thinking hjerne."

Forarbeid Valgt case Kunden og målgruppen Trender basert på case Viktig innsikt og deﬁnering av problemet Viktigste funn fra innsikten Smertepunkter Problemstilling Aktørkart Brukerreise Moodboard før løsning Idéfase og konsept Idéworkshop Konseptutvikling Valgt konsept Value proposition canvas Prototyping, test og veien videre Prototype av konsept Test resultater Visjon og verdiord Forretningsmodell Vekstplan for verdiforslag

Innhold

Valgt case Forarbeid

Case

Jeg var innom tre ulike caser som jeg kunne tenke meg å jobbe med. På starten gjorde jeg grundig research for å ﬁnne frem til et problem som trigget meg og var verdt å løse. I tillegg ønsket jeg å bruke mine egne erfaringer innenfor interiør sammen med Design Thinking. Dette for å vise til hvordan det kan brukes sammen, og ha noe å vise til i porteføljen, men jeg var også åpen for alt.

Min valgte brukergruppe ble folk og eldre med demens på sykehjem i Oslo. Dette var et tema som berørte meg mest gjennom den innsikten jeg fant på dette området. Det har vært mye snakk om nye og forbedret demensomsorg her til lands, og det har vært alt fra småhus, mindre bo grupper, og demenslandsbyer. Sykehjem er likevel det som blir tilbudt oftest, selv om det kanskje ikke er det beste tilbudet.

De tre flokene jeg startet å gjøre research på var blant annet folk med ROP-lidelser og hvordan boligene deres så ut og hvordan interiør kan påvirke dem på ulike måter, og forbedre livskvaliteten deres. Den andre floken handlet tok for seg folk og eldre med demens på sykehjem. Her så jeg på hvordan sykehjemmene i Oslo kan forbedres slik at beboerne kan få livsglede igjen. Den siste floken handlet om produksjon av norske hytter, og hvordan det kan gjøres mer bærekraftig. Dette temaet endte jeg opp med å ikke gjøre mer research på siden de to første var mest interessante å jobbe videre med.

Den floken jeg ønsket å ta for meg i begynnelsen var hvordan kan vi forbedre sykehjemmene slik at de med demens som bor der kan få en økt livsglede? Demens blir også hyppigere og det blir stadig flere og flere med demens.

Kunden og målgruppen Kunden I første omgang var det tenkt at både kommunale og private sykehjem skulle være kunden, men etter testing av løsningen har det endret seg. Det skal i første omgang testes på private sykehjem, dette fordi de har bedre økonomi og de er muligens mer villig til å få inn nye aktiviteter, og sette av penger til dette.

Målgruppen Hovedsakelig var målgruppen min beboerne med demens på sykehjem til å begynne med, men etter å ha intervjuet aktørene rundt brukeren ble det tydelig at det var to til. Disse var pårørende og sykepleierne, de som er rundt dem og står dem nærest. Sykepleierne er med på å kontrollere miljøene rundt dem og pårørende

(Informasjon hentet fra testing og innsikt.)

"Omkring 101.000 mennesker lever med en demenssykdom i Norge i dag."

I følge Psykolog foreningen

Trender basert på case

Trender basert på case Ønske om å gå vekk fra institujonsbasert omsorgsboliger. Tanken har vært å bygge noe lignende som demenslandsby fra Nederland i Norge. Blir tjenestetilbudet godt nok? Hvordan skal man rekruttere frivillige? Hvordan vil personer i ulike stadier bli ivaretatt?

Gå vekk fra institusjonsbasert sykehjem

Private omsorgstilbud

Prima omsorg - levering av hjemmetjenester Villa Enerhaugen - privat sykehjem for yngre med demens

Hva er et godt hjem for demente?

Høyland har jobbet tidligere med forskningsprosjektet "Fremtidens omsorgsplasser" i samarbeid med Porsgrunn. Eksisterende tilbud ble også evaluert slik man kunne ta med seg det beste over til nye prosjekter.

Bedre omsorgstilbud for demente

Nå er det kommet flere nytenkende eksempler på boformer både i Norge og Europa. Disse legger til rette for å være i mindre grupper og kunne vandre fritt. Små og oversiktlige bogrupper ved bruk av små hus. Flere landsbyer for demente er fremtiden - blant annet i Nederland har det kommet en landsby kun for demente med plass til 152 mennesker.

Mindre bogrupper, og småhus

Problemstilling

Hvordan kan vi skape positiv stimuli i miljøet på sykehjemmene slik at beboerne og de pårørende får økt trygghetsfølelse, samtidig som det gjør jobben mer meningsfull for sykepleierne? Logan Weaver/Unsplash

"Man har brukt hele livet til å bygge seg opp, og siste innspurt så må du nøye deg med et veldig klinisk rom." Pårørende 35 år

(Fra intervju.)

Tiago Bandeira/Unsplash

"Arbeidsdagene går ut på å kontrollere miljøet i avdelingen." Tidligere sykepleier på demens avdeling (Fra intervju.)

Georg Arthur Pflueger/Unsplash

Hvilke aktører jeg tok kontakt med Cadi interiørakitekter, demenslandsby

Psykologer Leger

Kommunale Sykehjem

Forskere

Private sykehjem men

Venner

sam

Kirkens bymisjon

Pleiere/ ansatte

Bekjente Pårørende (familien)

Hogeweyek demenslandsby i Nederland

ger

Det utgikk da dessverre, men jeg ﬁkk ta kontakt med Cadi interiørarkitekter som har vært med å planlegge alt av innredning og farger på Carpe Diem demenslandsby. Deretter ﬁkk jeg kontaktet et par pårørende som har hatt og har noen i familien med demens. Jeg tok også kontakt med en sykepleier som hadde jobbet å en lukket demens avdeling i ca 3 år.

Private aktører

Carpe diem demenslandsby

Hen

Her er det vist et aktørkart med oversikt over de som samhandler, medvirker og eller er nær bruker gruppen på et eller annet vis. Dette er et verktøy vi bruker i Design Thinking for å finne til folk vi ønsker å intervjue for å finne frem til innsikt. De jeg har sirklet rundt er de jeg har tatt kontakt med. Jeg sendte mail til Hogeweyek demenslandsby i Nederland, men fikk svar tilbake at de ikke tok intervjuer, siden dette måtte arrangeres via en video-tour, i tillegg kostet det en del penger.

Kurs for pårørende

Oslo kommune

Almas hus

Sense garden

Viktigste funn og smertepunkter fra innsikten Sorteringen av innsikten

Sortering

Overraskende funn

Sitater

Likheter Lite bemanning

Etter intervjuene samlet jeg inn all innsikten og sorterte dem i ulike bulker som vist til høyre. Her ønsket jeg å ﬁnne til overraskende funn, interessant, sitater, følelser, refleksjon og til slutt likheter. Jeg ville ﬁnne til hvilke smertepunkter som befant seg i brukerens reise, men fant ut også ut noe veldig interessant, noe som var at det er flere målgrupper her som har en veldig viktig rolle for pasienten med demens. Derfor så innså jeg at jeg hadde fått to brukergrupper til og det var pårørende og sykepleiere.

Hvis mamma hørte noen snakket og hun ikke så de så var det som om hun snakket i hodet hennes. Hilde

Sønnen min er sykepleier og sett fra to sider. Alt for lavt bemanning på sykehjemmet. De har for liten tid, for lite tid til å sette seg ned. Når du snakker om pasienter er det beboere. Hilde

Vi samarbeidet jo tett med pleie og omsorg for å forstå dette med hjemlighet. fordi at vi tenker jo at disse på pleie og omsorg at du den grad oppplever de omgivelsene som trygge og trivelige, så vil du kunne roe deg ned fra der du pleier å være.

Arkitekten sto for selve fargebruken, de hadde et konsept Le corbesiour, de visste ikke hvordan de brukte det, og de hadde oversatt det til norsk. De hadde ikke klart det. Vet ikke hvorfor de bruker den. Du kan ikke bare plukke den vilkårlig. Så diplomatisk som jeg kunne måtte jeg få de til forstå dette konseptet. Det tok 3 måneder å jobbe med dette. Velge rene farger, de hadde valgt dystre farger. Det stemte jo ikke med norske bondefarger og le corbesiour.

Elin

Vi har ﬂere ganger opplevd pasienter som tror en annen pasient er deres ektefelle og vil gjøre alt for å kunne være på samme rom som denne pasienten. Mulighet for å trekke pasienter til side inne på avdelingen eller i hagen. Avstengt turområdet, minnerom osv.

Sebastian

Dette opllevde vi veldig. det var vanskelig å få en privat samtale med pleieren og da sto det noen andre pårørende der. Pappa spør hvordan hun har hatt det til en sykepleier også står noen andre pårørende i gangen og får vite at moren har ikke bæsjet på seg i dag.

Hilde

Det siste i prosessen som var uvanlig var at vi var med på kunstsamling som vi da fordelte innenfor disse konseptene. vI UNNGIKK eksplesit seksuelle, triste eller dystre. Folk ﬂest hadde vi mer åpenbart hvor du forstår, mens de som var mer abstrakte brukte vi mer i de urbane. Jo mer du gikk i urbane var det mer abstrakt men ikke for mye. Men vi unngikk veldig dystre ting. Hengte det opp noen av de også. Det sier vel noe om den prosessen og da ﬁkk vi resultatet.

Elin

En annen utfordring på sykehjem er bemmaning. Den er som regel trukket til det ekstreme med ofte 1 nattvakt som har ansvar for alt fra 18 til 40 pasienter. Hvordan dette er forsvarlig, må man høre med politikerne og lederne på de ulike institusjonene. Dersom det oppstår fravær på en avdeling, er det som regel de økonomiske hensiktene som kommer først ovenfor pasientsikkerhet. (Sukk....)

Sebastian

Pappa begynte å ta ut kontanter som hun kunne gi til manen i kassa og få tilbake vekslepenger.

Våkner midt på natten og begynne å pakke og drar rundt klærne og skal reise hjem "nå vil jeg ikke være her mer". Så da trenger han noen knep for hvordan han skal roe henne ned og hva skjer når han ikke klarer å roe henne ned. Om hun rømmer, han har ikke vært bekymra for det, hun er ikke overbevist om at hun bor der hun bor nå, og våkner opp og er sikkelig utrygg.

Det blir jo ﬂere demente, det blir større hyppighet. Når jeg har vært rundt på sykehjemmene og det er ikke ﬁnt. Elin

Hilde

Trine

Hilde

Sebastian

Det å kjøpe sin egen øl. Gir dem en mestringsfølelse. Hilde

Kvelden og natta er verst for da er hun ekstra forvirra og fantaserer om at det er andre folk der og står opp om nettene. Trine

Man har brukt hele livet til å bygge seg opp og siste innspurt så må du nøye deg med et veldig klinisk rom. Trine

I min mening er det å jobbe på demensavdeling krevende dersom man gjør det over lengre tid, og jeg måtte gå videre til en ny utfordring etter ca 3 år. Sebastian

Sønnen min er sykepleier og sett fra to sider. Alt for lavt bemanning på sykehjemmet. De har for liten tid, for lite tid til å sette seg ned. Når du snakker om pasienter er det beboere.

"Nå vil jeg ikke være her mer pleide" - mamma å si.

Hilde

Trine

Mestring selv som dement. Så er det å mestre noe. Det er bare være i stand til å ta på seg buksen eller bare hjelpe til. Men han hadde jo en beboer som elsket å telle, og han kunne de sette han på et lite bord og få han til å telle epler, gulrøtter og han overlykkelig for å kunne gjøre det. Men det ga han en mestringsfølelse. Ofte så enkelt hvis det lar seg gjøre.

Hilde

Fellesrommene: Tradisjonelt er møblene plassert i smågrupper. Sånn at ﬁre beboere blir sittende mot ryggen mot hverandre. Det kan bli stressende for dem også kan de se de som sitter bak dem. Optimalt burde være ovalt plassert slik at alle ser hverandre.

Ansatte og kjøkkenløsning. Pleierne hjeleper til med frokost. noen demente klarer å lage mat men ikke alle. Må gå gjennom fellesarelane til kjøkkenet. Så kan de ansatte ha en oversikt over de beboerne. Eldre bygg har lukkede kjøkken som gjør at de mister oversikt. Noen demente elsker jo å lage mat. Utformingen av kjøkkenløsningen kan hjelpe dem med å bidra

Hilde

Man merker på humøret hennes over at hun blir lei seg og humøret, mer av alt, ikke så emosjonell, ganske ﬂat og kontrollert. Aldri vært en som viser følelser, kun sett hun grine en gang da morfar døde, den ekte sannheten kommer frem og forsterket. noen kan jo bli sikkelig aggressive og paranoide, blir redde og noen menn kan bli så voldelig. De pårørende tørr rett og slett ikke å være med dem mer. Har kontroll men får se hvordan det utvikler seg.

Trine

Elin

På demensavdelingen jeg har jobbet på, har alle beboere hatt det bra og får leve et verdig liv dersom miljøet tilater det, med miljøet mener jeg hele avdelingen. Alt fra personalet, til lukter, lyder, farger kan være faktorer som påvirker en dement pasient. Alle som jobbet på avdelingen brant sterkt for at pasientene skulle få ha de beste dagene mulige ved å aktivsere gjennom sang, musikk og historier fra gamledager.

Sebastian

Hilde

Vi brukte alt vi hadde fått inn som gamle garnøstere og sånne småting til bord. Vakker porselens servise, og da vi skulle fordele dette måtte vi sortere tingene, hadde vi stor trallevogn og puttet vi ting rundt i enhetene sånn grovt. Det var ganske mye som kom på denne måten her. Og ﬁkk også bøker på samme måte og sorterte på disse enhetene. Ingenting som ble satt tilfeldig her.

Elin

Surround system, ikke et gigant system bare noen høytallere, burde ikke koste all verden. Hilde

Følelser

Helt genialt med en pub. Og så selvfølgelig må det tilrettelegge med medisiner. Mamma og pappa har altid elsket et glass med vin. på et tidspunkt så skjønte pappa at den alkoholen og medisin ikke går sammen så da kjøpte han alkoholfri vin. det ga henne følelsen av at de koste seg med et glass vin. Det kan gjøre hverdagen litt mer gladere, det er en kjempe god ide.

Hilde

Vennene synes også det var vanskelig og forholde seg til demens.

Sebastian nevnte pgså dette med kjøkkenutstyr. Demente mister jo evnen til å holde et glass. Mamma hun kunne velte et saftglass og det gikk i tusen knas og hun kunne bli hysterisk. Hardplast eller noe som velter men ikke knuser i hvert fall, det er ikke katastrofe. Utforming av kjøkkenutstyr.

Respekt for individes ulike livserfaringer. Befolkningsanalyse ﬁrma som lagde en kartlegging over hvem er Bærum kommunses beboere. Vi hadde jo workshops med oss ssom designere og masse fra folk fra helsepersonell, omsorg. Disse har jo ulike kategorier, solsiden det utgjør normalt sett 10-20% av befolkningen, noe som heter fjell og vide

Elin

En annen viktig sak er et tilegnet rapportrom som f.eks under pandemien har nok plass til både å holde avstand, men også avskille seg fra avdelingen i det sykepleier som går på vakt får rapport. Litt vanskelig å svare konkret på dette.

Sebastian

Hilde

Kvelden og natta er verst for da er hun ekstra forvirra og fantaserer om at det er andre folk der og står opp om nettene. Trine

Hilde

Fint for henne på sykehjem: Det er et godt spørsmål, hvor skal jeg svare på det. Sånn generelt så håper jeg at det er et hjem med ansatte som har den tiden til å forstå hvordan hun er skrudd sammen og hva hun er opptatt av. Det ﬁns jo aktiviteter for de eldre som de gjør sammen og det er helt ikke henne., men det som kanskje kunne vært hennes greie er håndarbeid og vise hva hun kan eller fått lov til å stelle i hagen.

Hilde

Det reduserte deres sosiale omgang. Mamma og pappa var sosiale. Pappa begynte å synes det var pinlig eller invitere folk hjem. Det er en av utfordrende er sosial omgang blir redusert. Pårørende blir også ensomme.

Skam, men ikke likevel, som en trygghet hvordan hun hadde forandret seg. Mamma var 90 da hun døde. Faren min synes det var ille

Hilde Trine

Hilde

Surround system, ikke et gigant system bare noen høytallere, burde ikke koste all verden. Hilde

Elin

Hvis mamma hørte noen snakket og hun ikke så de så var det som om hun snakket i hodet hennes. Hilde

Og det er jo igjen typsik for demente så kan jo det føre til utagering. Enten å bli sint eller lei seg. Et reaksjonsmønster. du har jo noen som blir så utagerende at de må ha tre pleiere som holder dem nede i sengen.

Hilde

Refleksjon

Følt på veldig selv, men for pappaen min. Da moren min døde som 70 år. I begynnelsen var det mye knyttet til det med skam. Ville ikke at folk skulle vite om det. Særlig i begynnelsen. Tok en tid før vi alle skjønte at hun hadde demens. Mental helse er veldig tabubelagt, ikke bare på demens, har du hatt en burn out skal du helst ikke snakke om det.

Faren min prøver rettferdig å prøve å få hun til å snakke fornuft. For at han ikke skal bli helt sprø selv må han leve normalt, han er utålmodig, korrigerer og retter på henne. Min største bekymring, skulle ønske at han tok i mot mer hjelp, gå på kurs så at han ikke blir frustrert. Hun skjønner jo ikke, i hennes hode er jo det helt reelt. Så hun synes han er helt riv ruskende gal.

Hilde

Trine

Men i det store og det hele - vil jeg si vi har svart på oppgaven. Alt er forskjellig, så den krav sprekken var på syv ulike elementer og har ingenting med tingene å gjøre, det er bare de ulike møblene, det er nesten bare to eller en ting av hver.

Det blir jo ﬂere demente, det blir større hyppighet. Når jeg har vært rundt på sykehjemmene og det er ikke ﬁnt. Elin

Hilde

Sebastian

Interessante ting

Hilde

Dette er vanskelig spørsmål å besvare. Det er veldig avhengig fra sted til sted. Men noen ting kommer igjen på de ulike sykehjemmene. Ofte er det veldig mange ufaglærte og assistenter som er på jobb, med svært lite sykepleierbemmaning. Dette er både en utfordring som kommer i form av mangel på sykepleiere i Norge, men ikke minst at kompetansen på avdelingene blir svekket.

Sebastian

Stimulans

Elin

Hilde

Ingen rapport-rom

Sebastian

Hilde

Elin

Hva kan du gjøre med de eksisterende sykehjemmene. Lag en ny ving, som lager en innvendig hage, kan du koble til en lavere ving som en omsorgsbolig, indre lukket tun. Alt er basert på at de kan være ute uten at de stikker av. Elin

Hvis de hadde hatt et tilbud om det så hadde de betalt mer. Kan man utnytte allerede eksisterende bygg. Trine

Hilde

I forhold til utformingen viktigheten av et rapportrom, de som har vært på vakt skal rapportere til de som skal ha neste vakt. og på veldig mange steder har de ikke et lukket rom. Dette er jo sensititv informasjon. Så hhan sa et rapportrom på en måte lukke døren uten at man er redd for at en pårørende kommer inn. Kan også brukes til pårørende.

Hilde

Viktigste funn og smertepunkter fra innsikten For lavt bemanning

Bekymringsfulle pårørende

Det ble nevnt en del ganger at det var for alt for lavt med bemanning på sykehjemmene. Det er ofte vært hendelser hvor en har nattevakt som skal ha ansvar for alt fra 18-40 beboere. Dersom det oppstår fravær på en avdeling er det som regel også de økonomiske hensiktene som blir prioritert først ovenfor pasientsikkerhet. Det er også en utfordring med at det er for lite sykepleiere i Norge.

Pårørende står beboerne med demens nærest og det ﬁnnes ulike typer pårørende, men de fleste vil gjøre alt det kan for å hjelpe. Det er en stor sorg når et familiemedlem får demens og det er mye usikkerhet som oppstår. Mange av dem snakker om at det er mye skambelagt å ta opp demens. Du skal helst ikke anerkjenne at det er der engang. De prøver å leve normalt for å holde fatningen samtidig som de har et familiemedlem som ikke er helt tilstede lenger.

For dårlig eller for lite positiv stimuli På de fleste sykehjemmene er det for lite god stimuli for beboerne, og hva er egentlig god stimuli? Beboerne med demens har lett for å utagere hvis de får for mye stimuli, men de skal ha riktig mengde, og dette er også forskjellig fra beboer. Det kan være små ting som kan distrahere en beboer, og gjøre at de kan stå der opptil en halvtime og se på et bilde i gangene.

"Søstera mi sa hun var i fengsel. Det gikk inn på meg. De fleste stakk av når de hadde sjans til å rømme." Tidligere pårørende 70 år

(Fra testing.)

Christian Langballe/Unsplash

Beboeren/pasienten

Frontstage

Tanker og følelser

ed m

e og r pa vi sie lt riv nte es n l ik . er ro m m et

e åp rh å F

rå pe l je th de

r r r. g fo ha he l je n k a a al l rd en t fo sk sk åt vo t? m e år n t g r e e H n N r e d . er je . ha kt n th bo r. uk jem ei et eva ere e r e d h b t o he g g r t er at eb an ne er r a dre t åp på n e b v m e a H k be y De Så g s ? ns t de n n Ø de Je em de få hj

a br

je be g sk dr ul e. le Sa gj vn ern er e liv ha et tt m de itt t fø r.

ke ik ok. r e a t ss v el di et n h D e l e al e? m er ken er, h m es t n ve H enn g ﬁ m rli sæ

si tt

t de g. ar r år ryg ta tv f e e ? t n r k. rn n. td re eg he sy ie is oe r s tr le ere b eg ke p e j g o e b r ik be føl to yk be re a at og ril t s til fo jo d e g , i r t a r s kt e vo r nt yn Vi a h H ge Så r. Fi ns e br Je he h

H je ar i k g fo ke rs ly tå st r l ti itt l å hv fly or tt fo e, rj m se eg en sy g s m ke in å. e hj .. em eg n e m t et in g på H åp

e lk vi H

d bu til

e? rd ha

Sykepleierne

Få pa r o ha sie bse n/ nt rv hu en er e n re er o hv ag g or er hv da er a n på .

H fo åpe rf r am de ili tte em e ed r rik le tig m m pla et ss En m de itt lig . ﬁk k vi pl as s.

Ø fa nsk m e tr yg ilie r at t. m m ed it le t m De sk al De si ha t v er j de eg il je t g må ik ke på . sy ke hj em .

Brukerreise før

Pårørende

. se nd t å lsta s i tr k ti eg sli m n ør i e gj un t h De n/ ha

+ Beboer/pasient Sykepleier

Tar i mot pasienten og viser til det nye rommet sitt hvor han/hun skal bo.

Starter forhåndssamtale med pasienten og pårørende Får plass på et av sykehjemmene etter lang ventetid.

Følelsesmessig opplevelse

Finner sykehjemsplass og søker om plass på søknadskontoret.

Møter opp til forhåndssamtale med sykepleiere

Gir pasienten og pårørende en omvisning i sykehjemmet og utfører en observasjon av pasient.

Er med pasienten når han/hun flytter inn.

Flytter inn i sykehjemmet og får se det nye rommet sitt.

Møter opp til forhåndssamtale sammen med sin pårørende

Se på forskjellige sykehjem for familiemedlemmet.

Er med på omvisning rundt sykehjemmet Får omvisning rundt på sykehjemmet

Pårørende Aktiviteter etter frokostmøte. Litt trening med fysioterapeut, og sang

Rapport fra nattevaktene som har vært på avdelingen. Gjennomgang av dagens aktiviteter, og vekking av alle pasienter på ulike tidspunkter.

Hjelper til å ﬁnne ting pasienten skal ha med seg og pakker til flytting

Er med på aktiviteter får trene med fysioterapeut og synge med de andre.

Forteller hvilke ting han/hun ønsker å ha med seg til sykehjemmet

Blir vekket kl 09 som han/hun ønsket og spiser frokost med de andre.

Faser av reisen

Utfører samtale for ny kartlegging av beboer.

Er med på samtale for ny kartlegging.

Før før

Før

Før de ankommer sykehjem

Under oppholdet

Etter

Søknadskontoret får inn søknaden og går i gjennom den

Sender ut invitasjonsbrev til forhåndssamtale til pasienten og pårørende

Lager en individuell plan for pasienten. Dette skjer mellom sykepleier og primærsykepleir. Oppdaterer kartlegging av pasienten etter observasjon.

Går gjennom kartleggingsverktøy og gjør oppdateringer underveis med beboeren.

Oppdaterer etter ny kartlegging. Endrer på individuell plan ut i fra nye ønsker og behov.

Sykdomsforløpet har forverret seg for beboeren over til nesten alvorlig grad.

Etter etter

Backstage

Kommunikasjon mellom aktørene

Sender ut til pårørende at plassen er akseptert Kommunikasjon online

Gir beskjed om sykdomsforløpet til pårørende.

Moodboard før løsning "Helt ok her."

"Føler meg innestengt."

Tessa Rampersad/Unsplash

Kaspars Eglitis/Unsplash

"Hva er meningen med dette?" Adobe

"Jeg vil ikke være her mer."

Cristian Newman/Unsplash

Idé-workshop Vi skulle utføre en idé-workshop hvor vi fylte inn et skjema slik som det er vist under med vår problemstilling, POV, mål/ambisjoner og mer. Moodboard over for å inspirere de vi var på gruppe med som skal komme med idéer til løsning. De idéene som ﬁkk flest stememer og valgte ut selv skulle vi ta med videre til konseptutvikling.

Flest stemmer

Ny AR teknologi som gir liv til gamle bilder - myheritage.com

"Prosjektorrom" med hjemmevideoer og/eller andre videoer. Skog, havet, strand, restaurant osv

Bruk av VR i minnerom

Ny AR teknologi som gir liv til gamle bilder - myheritage.com

Utﬂukter med et vidt spekter av interesser - f.eks. Inn på tunet

Maling/tegning

Spillkvelder

Mulighet for pårørende å sende inn bilder av gode minner som kan festes på rommene eller spilles av på et slideshow

Fester med musikk og tema fra deres yngre dager

Alle kan male en egen vegg på rommet av ting/folk de er glad i

De kan være aktive med å vanne plantene, vedlikehold av plantene osv

Lære bort dag - utveksling med skoleelever hvor de kan lære om livserfaring, og de unge kan lære bort mer om dagens samfunn

Nostalgi dagen en gang i uke/ klær, musikk, matt ,osv

Alfa musikk på frokost

Ved hjelpe av en sykepleier eller ﬁvillige, kan de snakker om sin forelsket minner Burde ha et møte med familie når den demente har blitt plassert på hjem. Hvor de tar for seg en minnesamling, som den personen kan få til sitt hjem. Familien kan stå for dette. Foregår gjerne en ryddeaksjon i tidligere hjem/bolig uansett.

Et digitalt bildegalleri som personen har tilgjengelig på en egen skjerm på rommet sitt. Deretter tilpasse rommet til den fargen de foretrekker mest.

Aktiviteter som de var vant til da de var unge, en spisiﬁkk oppskrift, et håndverk

Ha kontinuerlig besøk av barn/barnehager og kanskje dyr?

Om ikke fysiske ting, så kan gamle bilder være til god hjelp

Tilrettelegge boligen for den enkelte. Et skjema familien fyller ut knyttet familiemedlemmet sitt: Foretrukne farger, elementer, bilder, planter, spill, instrumenter m.m

Et digitalt bildegalleri som personen har tilgjengelig på en egen skjerm på rommet sitt. Deretter tilpasse rommet til den fargen de foretrekker mest.

Besøk av frivillige, barnehager. Hunder og katter er "bevist" å være beroligende for demente om de har hatt dyr tidligere

Intervjue beboere for å finne til ting de husker og føler seg trygge på

Vegger kan skifte farger etter folk som bor der

Kreative rom hvor de kan uttrykke seg gjennom f.eks maling, musikk, skriving osv

Ha en tradisjon. Minnedag, familiedag. Kle seg med gamle klær, høre på musikk fra da de var yngre, danse

Muligheten til å innrede sitt eget rom med bilder, minner, farger og møbler fra hjemmet sitt

"Prosjektorrom" med hjemmevideoer og/eller andre videoer. Skog, havet, strand, restaurant osv

VR av et minne, f.eks en bursdag

Pleierne kan f.eks sette opp en kveld hvor de innreder rommet med bord og stoler med restaurant i bakgrunnen. De kan bestille mat fra meny og føle på at de er ute med venner og familie

Planter og natur er bevist å være beroliggende, særlig under corona og isolasjon

De kan være aktive med å vanne plantene, vedlikehold av plantene osv

Tre konsepter fra workshopen

Tilbake til naturen

Minnerike sykehjem

Sanselig reise

Sykehjemmene får bygge ut fra bygningen en inne-hage, en oase, hvor det innredes slik som en hage hos noen, med benker, aktiviteter som sjakk, og mer. Det skal også være mulighet for å delta sammen i hagearbeid for de som vil sammen med sykepleiere eller pårørende. Høytalere er satt rundt i rommet bevisst med fugl kvitring, og andre behagelige natur lyder. I tillegg skal det være mulig å ha katt som kan bo i hagen, som bor der i en liten periode.

En minne samling fra de pårørendes sin side. De samler inn alle tingene som pasienten har gode minner fra. Beboere som ikke har pårørende får alt av bilder, møbler og interiør fra frivillige folk som samler inn ting som den beboeren har kjennskap til. Sykehjemmene får forskjellige "maler"/løsninger til å innrede rommene, samtlige standard møbler som er inspirert fra perioden mellom 50-60 tallet. I tillegg vil de få en fargepalett basert på tidsepoken.

Et fellesareal eller annet rom som ikke tas i bruk kan lett bli gjort om til en sanselig-reise. Dette ved hjelp av projektor som lyser på veggene bilder av hvor de skal reise til, i tillegg til høytalere som spiller av lyder som passer til destinasjonen. De får også kjenne på ting i hendene som f.eks sand hvis det er på en strand, og lukte på saltvann. Det skal også være mulighet for å skape ulike destinasjoner som blant annet en bar med en liten konsert hvor en av pårørende eller en frivillig kommer og spiller piano/andre instrumenter.

Valgt konsept

Kombinert konsept Jeg valgte på starten å gå videre å teste konseptene sanselig reise og minnerike sykehjem, siden disse ﬁkk en del oppmerksomhet, men også fordi de hadde størst verdi for brukeren. Det var også lettere å få validert disse konseptene gjennom testingen da det var lite fakta om demente faktisk får noe ut av å vanne planter og drive med hagestell. Jeg ville prøve å slå disse konseptene sammen for å se om det kunne bli en helhetlig tjeneste, og ﬁnne ut hva som var viktigst å teste for å validere disse to.

Value proposition canvas Skape noe felles med andre Aktiviteter som gir mestring

GAIN CREATORS

Minnesamlinger

Fellesskap Familie/folk rundt seg Behagelig atmosfære

Rom som gir dem ro

PRODUCTS OR SERVICES

Innehage

Skape et hjem i pasient rommene Harmoniske rom som er tilpasset deres behov

GAINS

Behagelig og ro Fine minner

JBTD

Positiv stimuli

Når de bor på sykehjem vil de ha trygghet så de kan få økt livsglede.

Sterile rom

Hjemlige pasientrom Opplevelser

Mestringsfølelse

PAIN RELIVERS Aktiviteter som de kjenner til og liker

Felleskap sammen med pårørende

Trygge omgivelser som kan fremkalle gode minner

Ukjente folk Ikke sitt hjem

Ukjente plasser

PAINS

Ikke vite hvor de er

For lite eller dårlig aktivisering

Moodboard etter

Trygghet

technorabilia.com

Livsglede Vidar Nordli-Mathisen/Unsplash

Positivstimuli

Elijah Hiett/Unsplash

monarkgroveclarkston.com

Mestringsfølelse

Første prototype - fellesrom med temadag Det nye fellesrommet tar for seg det sanselige, det skal være bruk av projektor slik at bilder/videoer vises på veggene. De skal få kjenne, smake og lukte på ting i tillegg høre ved hjelp av skjulte høytalere. Her skal de få kunne reise ved hjelp av sanselige opplevelser tilbake til en gammel bar, med mulighet for en liten konsert av frivillige, eller dra til restaurant hvor studenter fra kokkelinjen kan komme og kokkelere hvor de får lukte og smake, samtidig delta på matlagingen. Hvis de drar til en strand kan de få mulighet til å ta på sand og lukte på saltvann og virkelig føle at de har reist dit.

Her skal man ta for seg alle sansene for å få en opplevelse. Beboerne skal få lukte på saltvann, kjenne på sand, se stranden, og høre på bølgene.

Her skal de få kunne "kjøpe" sin egen drikkevare som er alkoholfritt slik at de som tar medikamenter trygt kan drikke det. Bartenderen vil kunne stå bak disken og ta i mot og er en frivillig person/sykepleier eller en pårørende.

Første prototype - beboernes rom Soverommet deres skal bli et trygg plass fra første stund ved hjelp av taktile materialer, minne objekter, farger som påvirker dem bra, i tillegg til lyder og lukter. Beboernes sitt rom skal få et mer personlig preg ved hjelp av en fargepalett som sykehjemmet vil få hvor fargene på veggene er nøye utvalgt. Pårørende inviteres til en samtale sammen med den nye beboeren, hvor de fyller ut et skjema over hvilke krav og ønsker beboeren har i forhold til minne objekter og interiør. Pårørende eller frivillig vil ta for seg letingen av objekter fra beboerens tidligere hjem og ting som sykehjemmet har fått donert. (Se konseptskisser av beboerens rom for mer info.)

En slags type forhåndssamtale med pårørende og pasienten hvor de fyller ut et skjema for å ﬁnne til hva som er viktig i forhold til stil inne på beboerens sitt rom.

Sykehjemmene vil få en ferdig fargepalett med ullike farger og forslag til hvilke som kan brukes sammen. Fargepaletten skal være farger som ikke vil føre til utagering hos beboerne. Hensikten er å få de til å få en positiv stimuli ved hjelp av disse fargene, og skal kunne passe for alle. Beboerne som ønsker kan være med å male veggene.

Pårørende og eller frivillige står for å ﬁnne objekter fra beboeren sitt tidligere hjem i tillegg til det de har fått inn av objekter som doneres til sykehjemmet.

Etter å ha funnet til alle objektene en skal ha er det tid for å flytte tingene inn på rommet til beboeren. Beboeren kan være med å bestemme slik at det føles ut som han eller hennes personlige rom.

En tilleggsfunksjon hvor beboerne kan få låne mini projektor som de kan spille av på en av veggene og se på gamle videoer.

Resultat fra testingen

"Likte veldig godt temadag ideen, at de kan tas til et sted som kan hjelpe med å ta de tilbake til et minne de har og stimulere hjernen slik at det kan hjelpe på sykdommen." Interiørkonsulent 23 år

"Idéen er kjempeﬁn og liker sanselig-reise. Elsker den. Synes det er bra at du har gjort det så enkelt." Tidligere pårørende 60 år

"Jeg liker at det har noe med reise å gjøre. Det får frem at det er noe dynamisk og fleksibelt. Og dette med minner. En minnerik reise... (bare ikke «Siste reise» og lignende )" Pårørende 35 år

"Jeg tror konseptet er veldig gjennomførbart, tenker 8-9 av 10" Sykepleier student 21 år

"Vanskelig å si hvor gjennomførbart det er, men på private sykehjem kunne det funket ﬁnt, i motsetning til kommunale." Tidligere pårørende 60 år

Resultat fra testingen At en fant ut hva som opplevdes positivt for den enkelte. Evt brukte resurser på å ﬁnne ting som vedkommende likte å sane av inntrykk. Du nevner gamle ﬁlmer/ bilder fra familien. Egne kjente ting på rommet. Fuglekvitter, regnvær en sommerdag Tidligere pårørende 75 år

"Det skaper også mye mer positiv atmosfære for ansatte og pårørende, og her skapes det et godt miljø som jeg ser for meg at mange frivillige hadde likt." Interiørkonsulent 25 år

"Slik jeg kjenner til demens legger de ikke merke til rommet sitt. Kan godt hende at de med nylig oppstått sykdom gjør det, men ikke de som er langt inn i sykdommen sin." Sykepleierstudent 21 år

Liker sanselig reise. Godt beskrivende og føles litt unikt Interiørkonsulent 23 år

"Det krever at sykehjemmet er godt bemannet (stor problematikk i dag) og at personalet er villig til å innføre dette som en standard praksis på sykehjemmet." Sykepleier 27 år

Visjon og verdiord

Målet

Vår tjeneste hjelper beboerene som vil ha trygghet når de kommer på sykehjem, slik at de får økt livsglede ved å redusere sterile rom og ukjente plasser, og øke mestringsfølelse til forskjell fra kommunen.

monarkgroveclarkston.com

Fremtidsvisjonen

Deres trygghet kommer først.

Logan Weaver/Unsplash

Forretningsmodell Key partners Projektor leverandør - kjøpe projektor fra en leverandør. Frivillig.no - samarbeide med frivillig.no for å få frivillige til å hjelpe til. Skoler - kokkelinje som kan komme å kokkelere. Private sykehjem - de vil kunne ta i bruk løsningen først

Key activites Videreutvikling av løsningen. Testing på private sykehjem. Markedsføre til private sykehjem, og etterhvert til kommunale

Key resources Frivillige.no Film produksjon Lyd produksjon Fretex

Value propositions

Customer relationships

Vår tjeneste hjelper beboeren som vil ha trygghet når de kommer på sykehjem slik at de får økt livsglede ved å redusere sterile rom og ukjente plasser, og øke mestringsfølelse til forskjell fra kommunen.

Nettside med informasjon til pårørende. Event for pårørende og beboerne. Skjema med spørsmål om hva beboeren liker.

Cost structure Projektorer som skal vise bilder/ﬁlmer til eventet Høytalere Rekvisitter og noen møbler som bardisk

monarkgroveclarkston.com

Folk og eldre med demens på private sykehjem. Pårørende som har et stort behov for trygghet og vite at deres familiemedlem har det bra.

Channels En nettside med informasjon, bildegalleri, påmeldingsskjema for frivillige og en side for pårørende.

Revenue streams Noen som produserer ﬁlmer Noen som produserer lyd og musikk

Customer segments

Investorer Kjøpt inn av private sykehjem Demensplanen 2020 Innovasjon Norge

Logan Weaver/Unsplash

Vekstplan for verdiforslag

Type rollespill mellom de frivillige og beboerne basert på hvor de.

Lage forskjellige grupper av beboerne basert på hvilke behov de har Bruke ulike rekvisitter basert på destinasjonene - dette kan fåes gjennom organisasjoner eller frivillige.

Nye plasser/destin asjoner som de kan reise til Nye lyder, og ting til de nye destinasjonene

En ny "ﬁrstperson" ﬁlm Teste løsningen med projektor, skjulte høytalere, og ting til å ta på og lukte på hos private og kommunale sykehjem

Det første året

Lansering av første "ﬁrstperson" ﬁlm hvor beboerne føler de er med på reisen

2 året

3 året Kilde: Market gravity, a Deloitte business