8000 TREHUS+DITT

8000 trehus+ditt europas største trehusbebyggelse

Årringer i Trehusbyen Trehusbyen er mye mer enn Gamle Stavanger.

Trehusbyen omfatter i hovedsak Stavangers bebyggelse fram til 2. verdenskrig. Fargene på kartet viser hvordan byen har vokst utover fra den eldste bebyggelsen innerst i Vågen – som årringer i et tre.

Til omkring 1850 Til omkring 1884 Til omkring 1911 Til omkring 1936 Til omkring 1954

Stavanger satser på Trehusbyen!

Visste du at Stavanger har Europas største samling av trehus?

Omlag 8000 hus. Alle mulig stilarter – fra empire til jugend og funksjonalisme. Det er det vi kaller Trehusbyen.

Her bor du og 30 000 andre.

Stavanger kommune satser på å sikre og videreføre kvalitetene som ligger i disse husene.

Denne brosjyren har vi laget for deg som bor i Trehusbyen. Målet er å gi deg nyttig informasjon, og kanskje også en smule inspirasjon, hvis du skal i gang med istandsetting eller tilbakeføring. For måten du gjør dette på bestemmer ikke bare hvor fint ditt eget hus blir. Det avgjør også hvordan byen som helhet vil se ut.

Vi har mye å tjene på å ta vare på Europas største sammenhengende trehusbebyggelse. En by bedømmes ofte – på godt og vondt – ut fra sitt utseende.

Trehusbyen er både en attraksjon for tilreisende og et godt boligområde for de fastboende.

Stavanger kommune ønsker å bidra til at det beste med Trehusbyen bevares.

Derfor har bystyret vedtatt egne regler for byggearbeider i Trehusbyen. Disse finner du på side 19. Ingen by er som vår. Huset ditt er med på å gi byen sitt utseende.

La oss sammen ta best mulig vare på det!

Har du spørsmål?

På baksiden finner du en liste over steder du kan finne svar på de fleste spørsmål om hvordan du best mulig kan ta vare på din del av Trehusbyen.

1900-1925: Sveitser-jugend

MYE er forskjellig, men det er utenpå Når du går rundt i Trehusbyen, vil du se hus i en rekke ulike stilarter. Byggestilene har vært mange gjennom de århundrene Trehusbyen har vokst fram. Men forskjellene er størst på utsiden.

Den innvendige konstruksjonen har stort sett vært den samme.

Innsiden av de fleste husene i Trehusbyen er av tømmer. Det er laftekonstruksjoner bygd av sagd tømmer eller lafteplank. Til sammenligning er de fleste husene fra etterkrigstiden bindingverkskonstruksjoner.

Stilimpulsene kom til Norge og Stavanger fra Europas murhusarkitektur – som regel med en liten forsinkelse.

Her ble de tilpasset til våre forhold, og til trearkitekturen.

Fra hver periode finnes det enkelte murhus i Trehusbyen.

Disse følger de samme stilskiftene som trehusene. Byggestilen preger både husets hovedform og bygningdetaljene, som vinduer, dører, listverk, kledning, taktekking og dekor.

Når man restaurerer et hus, er det viktig å vite hvilken stilretning det tilhører.

Det er svært få hus i Stavanger fra før 1800. De som finnes, er ombygd og har mistet sitt opprinnelige stilpreg.

Et unntak er det godt bevarte rokokkohuset i Skagen 18 (“Hansenhuset”, bak uterestauranten Hansenhjørnet).

Men ellers kan man si at trehusbyens stilhistorie begynner med klassisismen.

5

1800-1860 Klassisisme: Louis Seize- og empirestil

Hva du skal se etter • Ofte symmetriske, rektangulære bygningskropper • Saltak nesten uten takutstikk, senere også kvartvalm/knukket gavl, teglpanner • Smårutete vinduer i Louis Seize-perioden, tre ruter pr. fag i empirestilen • Noen empirehus har krysspostvinduer med de to nederste vindusfagene delt i to av sprosse • Enkelt listverk som ligger flatt på veggen, dørlistene kan være monumentale • Tofløyete dører med flere like fyllinger, overlysfelt, ofte med buet sprosse • Enkel, geometrisk dekor • Fra ca. 1850 blir hvit maling billigere i produksjon og dermed en vanlig husfarge

Rundt 1800 blir den blomstrende barokk- og rokokkostilen forlatt til fordel for et enklere, strammere formspråk med inspirasjon fra romersk arkitektur. Dette henger blant annet sammen med at utgravningene av Pompeii gir ny interesse for antikkens bygninger. I den europeiske murarkitekturen blir symmetri og klassiske elementer som gavler, søyler og dekor med inspirasjon fra antikken mye brukt. I trehusarkitekturen kan vi også finne en del av disse elementene. Listverket er enkelt og flatt, og dekoren ren og geometrisk.

Klassisismen ble innledet med Louis Seize-stilen.

Navnet viser til Ludvig den 16., kongen i Frankrike under denne stilens storhetstid. Nesten all den eldre bebyggelsen i sentrum, på Straen og i området rundt Pedersgaten er likevel i den litt senere empirestilen, som ligner mye på Louis Seize-stilen med unntak av vindusutformingen. I Europa gjorde også empirestilen først sitt inntog i Frankrike, nærmest som nasjonalstil, under Napoleons keiserdømme – derav navnet.

6

1870-1910 Sveitserstil

På siste halvdel av 1800-tallet blir husene større, og de heves fra bakken på en høyere grunnmur.

De får større takutstikk og flere dekorative elementer. ”Snekkergleden” brer om seg (løvsagutskjæringer i gavler, på rekkverk etc). Store midtgavler og glassverandaer blir vanlig. Innvendig får husene større rom og større etasjehøyde. Mer luft og lys var idealet. På Kampen, Storhaug og Våland finnes mange sveitserhus. Noen er forseggjorte med mange detaljer, andre er helt enkle.

Hva du skal se etter • Korsformede eller rektangulære bygningskropper, noen ganger med veranda • Saltak, noen få valmtak, stort takutstikk, synlige åser og sperrehoder • Skifer eller (flate) teglpanner. Takflaten skal helst være ”tynn” og slett • Krysspostvinduer med fire eller seks fag, T-postvinduer • Detaljer i farget glass på glassverandaer eller over dører • Dypere profilert og mer utskåret listverk enn under klassisismen • Dører med korte og avlange fyllinger, overlysfelt med loddrette sprosser • Border, utskjæringer, utskårne bjelkehoder, gavlkryss o.l.

• Malt i to eller tre farger, konstruksjon og ornamentikk fremhevet

Takutstikkene forsvinner, og mange hus får valmtak eller valmede mansardtak. Vinduene får felter med småruter, og bygningene blir ornamentert med organiske eller geometriske utskjæringer og detaljer.

De dekorative elementene forholder seg ofte nært til bygningskroppens komposisjon og form, og kan virke mindre ”utenpåhengt” enn i sveitserperioden.

Særlig i begynnelsen blandes jugendstilen med sveitserstilen. Dette kan du se mye av på for eksempel Våland. Det finnes en mengde hus med bygningskropp i sveitserstil, men med halvvalmet tak og jugendvinduer. Disse husene er så vanlige, ikke minst i Stavanger, at man kan snakke om en egen stil, sveitser-jugend. Etter hvert blir stilen trukket mer mot nyklassisismen, eller mot den mer romantiske nybarokke retningen med dekor inspirert av bl.a. barokk rosemaling - litt nedsettende ofte kalt ”bollebarokk”. Langs Eiganesveien finnes eksempler på alle disse tre retningene.

Jugendperioden sammenfaller med murtvangsperioden etter den store bybrannen i Ålesund i 1904.

Murtvangen gjaldt i alle byer. Derfor finnes det mange jugendhus i mur i Trehusbyen. Også de andre stilartene er representert i murhus, men ikke i samme utstrekning som jugendstilen.

1900-1925: Jugendstil og ”sveitser-jugend”

Jugendstilen har en kort og intens blomstringsperiode i Europa. Den kommer relativt sent til Stavanger, men blir til gjengjeld lenge. Denne stilen setter sitt preg på mye av Trehusbyen. Jugendhusene er mer sluttede i formen enn sveitserhusene.

Hva du skal se etter • Sluttede bygningskropper, ikke nødvendigvis symmetriske, gjerne med små karnapper • Valmtak/mansardtak, noen hus har saltak med lite utstikk; flate teglstein eller skifer • Krysspostvinduer med småruter i øverste fag, ofte buet midtfelt • Små gangvinduer med farget glass, gjerne blomstermotiver • Enkelt, flatt, ofte bredt listverk, med enkle forsiringer eller uten profiler • Fyllingsdører med riflede eller glatte speil, ofte vindu i døren • Dekorative utskjæringer rundt vinduer, på dører, etc • Malt i dype farger, men også lyse og hvitt.

Lyse hus har ofte mørke vinduer

7

1920-1935 Nyklassisisme – eller 20-tallsklassisisme

1935-1950: Funksjonalisme

Rundt 1920 begynner klassiske trekk å gjøre seg gjeldende i arkitekturen igjen. Bygningene blir mer symmetriske, og krysspostvinduene må vike for helt smårutete vinduer, inspirert av Louis Seize-stilen.

De dekorative elementene blir hentet fra det klassiske formspråket (romerske forbilder og renessansen). Søyler og pilastre rundt inngangen blir brukt på de mer forseggjorte husene. Bygningene er ofte rektangulære med høyt saltak, og kledningen gjerne liggende i gavlen og stående nedenfor, eller omvendt. Det bygges også små, symmetriske hus med halvvalmet tak. Admiral Cruys gate 27 og 6 er gode eksempler. De kommunale boligene på Våland (i Friggs og Vidars gate for eksempel) er også i nyklassisistisk stil.

Funksjonalismen oppstår delvis som et sosialt og ”bolighygienisk” prosjekt, og delvis som en reaksjon på andre stilers lån av elementer fra tidligere perioder.

Man vil nå bygge rimelige boliger med rasjonelle løsninger og gode bokvaliteter, og samtidig kvitte seg med dekorative elementer fra fortidens arkitektur.

Det sosiale aspektet er viktig i sosiale byggeprosjekter som rekkehus og boligblokker, men det blir også tegnet mange påkostede villaer med eksklusiv materialbruk i funkisstil. Husene er enkle og renlinjede med et horisontalt preg. De er ofte tegnet ”innefra og ut”, med tanke på funksjon, og er derfor sjelden helt symmetriske. Ofte har de flatt tak eller slakt valmtak, og to- og trefagsvinduer i kvadratisk/ liggende format. Den eneste dekoren er ofte en veksling mellom stående og liggende kledning på trehus. I Bjørnøygaten og i området mellom Mosvannet, Madlaveien og motorveien finnes gode eksempler på funksjonalistiske hus.

Hva du skal se etter • Enkle, rektangulære, symmetriske bygningskropper • Spisst saltak eller tak med halvvalm • Symmetrisk plasserte, smårutete vinduer • Trefagsvinduer forekommer også, noen ganger med midtfelt uten sprosser • Enkelt, flatt listverk, evt riflete eller symmetrisk profilering, ofte hjørneklosser • Enkle fyllingsdører, hvis det finnes dekorasjoner har de et klassisk forbilde • Dekor inspirert av tidligere klassiske arkitekturstiler • Pastellfarger og hvitt

8

Hva du skal se etter • Rektangulære bygningskropper, noen ganger asymmetriske, gjerne buede karnapper o.l.

• Flatt tak, pulttak eller slakt valmtak.

Etter hvert også slakt saltak • Vinduene ofte i hjørnene, to- og trefagsvinduer uten sprosser

•

•

•

• •

Trappevinduer i stående format med rutemønster, og runde vinduer finnes også Uprofilert listverk, eller en enkel form, ofte uten hjørnekasser; gjærede hjørner Glatte dører, én stor fylling eller geometrisk inndeling; ofte lite vindu i døren Lite eller ingen dekor Grønnlige, grålige, rødlige, blålige og andre farger i tillegg til hvitt

Hva du skal se etter • Asymmetriske, oppbrutte bygningskropper, delt i flere mindre volumer • Alle takformer og de fleste taktekkingsmaterialer er representert • Store vinduer eller vindusfelter. Ofte uten sprosser, noen steder store, liggende ruter • Enkelt listverk • Enkle, glatte eller geometrisk inndelte dører med lite eller ingen dekor • Ingen fasadedekor • Mange ulike farger representert • På 60-tallet ofte svart og hvitt, der det hvite ofte er murelementer

1945-1975: Etterkrigsmodernisme

Hovedideene fra den funksjonalistiske retningen holder seg og utvikler seg videre etter krigen. Mange bygninger fra etterkrigsperioden er planlagt organisk ”innefra og ut”; romdisposisjonen bestemmer formen, i stedet for kravet om symmetri og enhetlige bygningsvolumer som preget mange tidligere stilarter. Etterkrigstidens hus er oftest asymmetriske og brutt opp i flere volumer som inneholder ulike funksjoner. De er gjerne lave, med horisontale linjer.

Større vinduer enn det som var vanlig før skaper kontakt mellom ute og inne. Husene har som regel knapp detaljering og lite eller ingen dekor, men form- og fargevariasjonene er mange. I de ytre delene av Trehusbyen, som på Stokka, ligger det mange etterkrigshus.

murhus Alle perioder har etterlatt seg noen murhus i Trehusbyen, særlig utover 1900-tallet. Selv om byggematerialet er et annet, er stilretningene de samme, og murhusene har som regel samme hovedform og dimensjoner som trehusene fra samme periode.

9

Stilguide Konstruksjon

1750

HUS

tak

Vindu

Laft

Listverk Paneltyper

Dører

10

Teglpanner

1800

Empire

1850

Sveitserhus

1900

SveitserJUGEND

Skifer

Krysspostvinduet

Jugend varianter

JUGEND

Nyklassisisme

Flate teglpanner

1920

FunksjonALisme

Papp/Eternitt/bĂĽndtekkeing

Nyklassisistiske varianter

1940

ETTERKRIGS

1960

Betongpanner

1980

2008

postmodernisme

I DAG

Takplater

IIlustrasjonen viser typiske trekk ved de ulike stilretningene, men det finnes variasjoner. Oversikten er derfor ikke uttømmende.

Kathrine Dille bor i Bøkkersmauet sammen med katten Sokrates (etter fotballspilleren).

176 år og full av sjarm Bøkkersmauet er en tverrgate til Pedersgaten. Nummer 6 er et lite hus med grunnflate på 40 kvadratmeter. Da det var nytt i 1851, bodde det 11 mennesker her.

I dag er det Kathrine Dille som eier huset. Og hun har gjort det til sitt eget.

– Da jeg overtok, var huset tilsynelatende oppusset, forteller Kathrine. En tidligere eier hadde lagt klikk-parkett på alle gulv og ting så greit ut.

Det skulle vise seg at alt under parketten var pill råttent. – Jeg måtte skifte hele gulvet og fikk på plass innvendige dører som står i stil med huset.

I det lille koselige kjøkkenet står fremdeles den gamle grua der sydamer, matroser og dagarbeidere en gang kokte i store kar, vasket klær og lagde mat.

Utvendig har hun ikke gjort særlig mye. Kledningen var helt iorden. Utedoen er bygget om og gjort om til et atelier. Kathrine synes ikke alt nødvendigvis må tilbakeføres til slik det var for 100 år siden.

– Da hadde jeg endt opp med en tømmervegg med papir på, sier Katrine muntert.

14

– Jeg fant massevis av papir på veggene, for eksempel fant jeg regnskapene fra en butikk i nærheten. Gamle filler og klær også. Mye strømpebukser. For 150 år siden stappet folk alt mulig i veggene for å holde det tett.

– Mye av det gamle og skeive er beholdt, forteller hun, men innvendig er det meste modernisert og det elektriske er skiftet.

Et stort vindu på baksiden har 60-tallet skrevet over hele seg. – Ikke helt i tråd med god byggeskikk, kan du si, men jeg beholdt det fordi det slipper inn masse lys. Og det er ingen som ser det fra utsiden heller, sier Kathrine.

Loftet gjenstår. Det er delt i to soverom. Nabokona vokste opp i huset, og familien hennes eide det i 100 år. Hun forteller at det opprinnelig bare var ett stort rom oppe. ”Salen” ble det kalt. Her sov alle.

– Jeg kommer nok til å fjerne veggen en dag, sier den nye eieren.

Bak huset, i den lille hagen, kan Kathrine slappe av i noe som minner om en liten idyllisk Kardemommeby.

– Det er nesten ikke mulig å bo mer sentralt enn dette, sier hun. Likevel er det utrolig fredelig her.

– Mitt råd til andre som skal pusse opp, er å ta det som det kommer. Vær forberedt på overraskelser.

Ta litt om gangen. Jeg har for eksempel beholdt det gamle badet. Det kan vente. Det går an å leve med det gamle en stund. Ikke ta deg vann over hodet.

Da går du fort lei.

Forelsket i Våland – Nå er huset nesten slik det var da det var nytt, sier Leif Solheim fornøyd. Han og kona Turid bor i Magnus Lagabøters gate på Våland.

Etter en omfattende restaurering i 2003/2004 er huset, som er bygget i 1913, tilbakeført slik det engang var. Nesten.

Som nygift par flyttet de to inn i 1971. Huset hadde da vært i familien Solheims eie siden 1914.

– Det første vi gjorde var å pusse opp, sier Turid.

Den gang var det jo få reguleringskrav og folk skiftet til firkantede termopanvinduer i de gamle bydelene.

Det gjaldt å få så store vinduer som mulig. Det ble nok ikke helt bra. En dag da jeg var ute i hagen og lukte, kom en gruppe på byvandring forbi, og guiden stoppet opp ved huset vårt og sa: ”Dette må være prototypen på den vandalisme som har rammet denne byen!”

Innvendig har de skapt en svært praktisk og moderne leilighet til seg selv i første etasje. Andre etasje leier de ut. De fikk helt nytt elektrisk anlegg og isolerte huset godt. Utvendig er huset tilbakeført til nesten slik det var da det ble bygget, men med noen moderne tilpasninger, for eksempel et bislag i glass og stål. De har også anlagt en lettstelt hage.

– Dette var en omfattende renovering, sier de to.

Vi gjorde alt. Isolerte, skiftet tilbake til originalkledning og skiftet til vinduer av samme stil som i 1913. Vi utvidet også badet med noen få kvadratmeter.

– Vårt råd til andre er å gjøre det skikkelig, sier de.

– Vi fikk et totaltilbud fra et anerkjent byggefirma, og de tok ansvaret for alt. For oss var det viktig at håndverkerne hadde erfaring med restaurering av gamle hus.

“Vi ville ikke flytte fra Våland.

Da vi bestemte oss for å renovere huset var det gamle fotografiet en stor inspirasjon”

– For åtte år siden vurderte vi å kjøpe en leilighet, forteller Leif. – Etter litt fram og tilbake bestemte vi oss for å bli og renovere det gamle huset. Vi ville ikke bo noe annet sted enn på Våland. Sentrum ligger nært, og det er deilig å nyte fine sommerkvelder i hagen etter lange dager på jobb.

De to ville først utvide med nødvendig areal på baksiden mot hagen, men fikk ikke lov av kommunen. – Først ble vi ganske misfornøyde med avslaget, innrømmer Leif. Men det skulle vise seg at med den konstruktive veiledningen vi fikk av kommunen og en kreativ arkitekt, kom vi fram til en løsning vi synes er helt topp.

Turid og Leif Solheim bor i Magnus Lagabøters gate på Våland og er godt fornøyd med det valget de gjorde.

15

Sammen former vi byens identitet Vi som bor i Stavanger har vært heldige. Trehusbyen er nesten som en sammenhengende stilhistorie gjennom 200 år. Vi snakker om omlag 8000 hus, alle verdifulle for Stavangers identitet. Disse husene definerer vår egenart som en gammel by.

– Steg for steg kan vi følge utviklingen, nesten som å lese årringene i et tre. Først var det silden som gav grunnlag for vekst i den indre bykjernen, som i Gamle Stavanger, med bolighus tilbake til 1750-tallet. Da silden forsvant, hadde vi også flaks.

Brislingen kom i store mengder, og det gav oss hermetikkindustrien. Byen vokste ut av bykjernen og opp på kantene. Vi fikk Storhaug, Vestre platå og Våland. I dag minner områder av Trehusbyen meg litt om deler av San Fransisco. Åpent, vestvendt og med lave trehus.

Vi har også vært heldige fordi vi ikke har hatt store branner, ikke siden den siste bybrannen i 1860.

Bergen og Oslo har hatt flere branner og har bygget opp store områder med murgårder, noe som nesten ikke finnes i Stavanger.

Det betyr at vi som bor her i dag forvalter Europas størst samling av trehus. Alle som bor i Trehusbyen har ansvaret for en brikke – et hus. Til sammen utgjør alle brikkene byens ansikt. Tar vi vare på vår brikke? Bryr vi oss? Ja, jeg opplever at folk nå bryr 16

Helge Schjelderup er sivilarkitekt med omfattende kunnskap om Stavangers trehusbebyggelse, byggeskikk og restaurering. Han har blant annet hatt ansvaret for restaureringen av både Ledaal og St. Petri kirke.

seg mer og mer. Mange ser verdiene i den opprinnelige byggeskikken og ønsker å føre huset sitt tilbake til det opprinnelige. For det er liten tvil om at mange hus i Trehusbyen har blitt ”ødelagt” av historieløse inngrep. Tenk for eksempel å putte digre termopanvinduer og plastkledning på et ærverdig hus bygget for hundre år siden – av byggmestere med stor innsikt i materialvalg, proporsjoner og dimensjoner. De fleste ser at det ikke stemmer. Det blir som å sette lyktene fra en Mondeo på en gammel Rolls Royce.

Byen er husene.

Og husene er byens ansikt.

Jeg er også glad for at kommunen viser ansvar.

Prosjektet Trehusbyen er et viktig prosjekt som tar for seg store deler av Stavanger og gir viktige retningslinjer for hvordan vi sammen kan ta vare på vår unike by.

Gode råd fra en vindusekspert Mange kaller vinduene ”husets øyne”.

Fordi de bestemmer så mye av husets utseende. Samtidig er vinduene husets viktigste lyskilde og en av årsakene til varmetap. Derfor er vinduene så viktige når man skal tilbakeføre et hus til sin fordums prakt.

– For meg er proporsjoner og dimensjoner viktige stikkord. Små feil kan ødelegge mye. Men gjøres det riktig, kan vinduer i tråd med god byggeskikk gi mye glede og bidra til et vakrere hus.

– Er riktige vinduer dyrere? Ja, det kan de være.

La oss som et eksempel si at de helt korrekte vinduene til ditt hus kommer på 50 000 kroner mer enn det du kan finne på salg i et byggvarehus. Men da har du vinduer hvor alt stemmer; profileringen på treverket innvendig, midtstokken, beslag og hengsler. Og du har vinduer som varer mye lenger.

MINE RÅD • Bo litt i huset først. Ta deg tid. Ikke start med å rive.

• Tenk gjennom innvendige romløsninger. Det vil ha stor betydning for hvordan vinduene plasseres og hvor store de skal være.

• Tvil om stilart? Finn gamle bilder, for eksempel i kommunenes arkiver, hos tidligere eiere eller – hvis huset har vært lenge i familien – hos slektninger.

• Gå rundt i bydelen og se hvordan andre har gjort det.

• Ofte er det et lite, originalt vindu igjen helt oppe i mønet. Her kan du kanskje finne det opprinnelige listverket og andre viktige detaljer. Noen ganger finner folk et av de gamle vinduene på loftet eller i kjelleren.

• Når du kjøper nye vinduer, pass på at trevirket er av høy kvalitet. I de siste tiårene har mange produsenter brukt mye raskvokst trevirke. Et vindu skal vare i minst 30-50 år.

• Vær nøye med beslag, hengsler o.l. Dette er små detaljer som avgjør om alt blir perfekt.

• Plasseringen og avstanden mellom vinduene er nesten like viktig som vinduets utseende.

• Bruk arkitekter eller byggefirma som kan dokumentere at de har solid erfaring.

Når folk har pusset opp riktig, merker vi det godt på visningen.

I Trehusbyen har det alltid vært stor rift om boligene. Det er et område med det vi meglere kaller ”gode adresser”.

Og når beliggenheten stemmer, er en flott fasade prikken over i-en.

– Jeg snakker hver dag med folk som skal kjøpe bolig. De blir mer og mer opptatt av hvordan oppussingen og renovering er gjort, og om det er i tråd med god byggeskikk.

Selvsagt har innsiden også mye å si. Men utsiden er det folk først legger merke til. Når huseierne har gjort det lille ekstra, bruker vi det ofte i prospektene.

Folk leser ikke bare tilstandsrapporten. De blir stadig mer opptatt av om oppussingen stemmer med husets stil og historie. Har du en perle på nesten hundre år, ligger mye av verdien nettopp i husets historie og byggetradisjon.

Mitt råd er å bruke anerkjente folk – arkitekter og byggmestere som vet hva de holder på med.

God byggeskikk gir deg ikke bare et flottere hus, det er også en god investering.

– Vi meglere vet nok ikke så mye mer enn folk flest om byggeskikk. Men vi vet at det selger.

Jan Einar Thesen er daglig leder EiendomsMegler 1 Prosjektmegling i Stavanger. Han har 14 års erfaring som eiendomsmegler og har solgt omlag 1000 boliger.

Trehusbyen er helt unik. For meg som vindusprodusent er den som en spennende vindushistorie samlet på et lite område.

Ole Olsen er daglig leder av Thor Meling Trevarefabrikk på Kvitsøy. Fabrikken har spesialisert seg på produksjon av vinduer som er historisk korrekte og er opptatt av at det gamle håndverket holdes i hevd.

Råd ved istandsetting og tilbakeføring Når man skal sette i stand et gammelt hus, er det beste rådet ofte: Gjør minst mulig: reparer fremfor å skifte ut, og skift ut råtne og ødelagte deler med nøyaktige kopier.

Gamle bygningsdeler er generelt av høy kvalitet fordi man tidligere sorterte trevirket og brukte det beste i utsatte bygningsdeler som vinduer, dører og listverk.

Også gammel kledning er av en helt annen kvalitet enn den man får i dag. De originale bygningsdelene er dessuten en del av husets historie og ”sjel”, og kan aldri fullt ut erstattes, selv ikke av gode kopier.

Men mange hus i Trehusbyen er allerede endret.

I mange tilfeller har man derfor ikke originale fasadeelementer å ta vare på, men må nøye seg med å tilbakeføre. Å tilbakeføre en fasade til en tidligere dokumentert utførelse, er ikke søknadspliktig.

Men dette forutsetter at man baserer seg på korrekt dokumentasjon og at de nye bygningsdelene blir godt nok utført.

Dører og vinduer skal ikke bare være i en tilfeldig valgt ”gammel stil”, men skal være nøyaktige kopier av tidligere dører og vinduer. Der utformingen ikke er kjent, skal de være stilriktige i forhold til huset.

Det samme gjelder listverk, kledning og taktekking.

Utskifting av vinduer byr ofte på særlige utfordringer.

Kopi av den opprinnelige ruteinndelingen er ikke nok; også proporsjonene mellom delene og detaljeringen må være riktig. Dersom husets opprinnelige vindusåpninger er endret, er det mulig å finne originale vindusutsparinger i veggen, eller man må rekonstruere en fasade på bakgrunn av fotodokumentasjon eller gamle tegninger. En viktig hovedregel er at ruteinndelingen skal være kvadratisk eller stående i formatet. Dersom vi tar eksempelet med sveitservinduet som består av fire sidehengslede vindus-

18

rammer, så skal det øverste rutefeltet være stående eller kvadratisk. Høyden på dette skal utgjøre 1/3 av vinduets totale høyde. Tilsvarende vil også gjelde for empirevinduer, som består av to sidehengslede rammer med tre ruter i hver ramme. Her skal vindusrutene deles inn med en gjennomgående spross, og rutene skal være stående eller kvadratisk (se forøvrig stilpresentasjonen på midtsiden.)

I vinduer med sprosser, er det en vanlig feil at disse blir altfor tykke fordi det brukes isolerglass, eller utenpåliggende, for å unngå at de blir for tykke.

De originale vinduene var sidehengslede, med gjennomgående sprosser og glasset lagt i en kittfals.

Vi anbefaler koblede vinduer med denne utførelsen.

Dessverre finnes det eksempler på at huseiere som har trodd de har fått riktige kopier av husets opprinnelige vinduer, har fått pålegg om å skifte dem ut igjen fordi de har feil utførelse eller proporsjoner For å unngå slike feil, anbefaler vi alle huseiere å sjekke bygningsdokumentasjon, endringsforslag og tilbud fra leverandører med byggesaksavdelingen eller byantikvaren før arbeidet settes i gang.

Vi gir gjerne råd.

Innenfor Trehusbyen er det mange hus som har fått endret det opprinnelige taket. Teglstein og skifer er blitt byttet ut med betongstein, eternit og andre nyvinninger. Dette er ikke lenger tillatt. Alle tak i Trehusbyen skal ha en taktekking tilsvarende det huset hadde da det ble oppført. Stilhistorisk oversikt på side 10 viser hvilke typer taktekking som er representativ for de ulike byggestilene. Eiere som skal reparere og skifte tak på hus med original taktekking bør gjenbruke taksteinen. Dersom denne ikke lar seg gjenbruke, så må det tekkes med tilsvarende utførelse (tegl eller skifer).

Stavanger kommune har vedtatt estetiske retningslinjer som gjelder for alle bygninger innenfor avgrensningen vist på kartet:

Estetiske retningslinjer for Trehusbyen Hjemmel: Plan- og bygningsloven § 74, 2,

1 Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal lengst mulig bevares og områdenes særpregede miljø skal sikres og videreutvikles, herunder kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær.

2 Alle byggearbeider som berører bygningers utseende, herunder tak, skal byggemeldes og det skal som grunnlag for behandling redegjøres for nødvendigheten av tiltakene og beskrives hvorledes endringen forholder seg til bygningenes opprinnelige stiluttrykk og utseende.

Forhold til nabobebyggelse skal framgå av situasjonsplan og fasadeoppriss.

3 Originale bygningselementer som vinduer, dører, gerikter, fasadekledning og taktekkingsmateriale, skal bare fornyes når disse ikke tilfredstiller rimelige tekniske krav, eller er såpass skadet at reparasjon er uaktuell.

4 Ved nødvendig fornyelse skal bygningselementer tilpasses husets opprinnelige byggestil og materialbruk.

Det gjelder særlig valg av vindustyper, ytterdører, gerikter og annet fasadeutstyr, fasadekledning og taktekkingsmateriale.

5 Eventuelle påbygg skal ta hensyn til eksisterende bebyggelse og underordnes denne, men gjerne gis en moderne utforming. Tilsvarende gjelder nybygg.

6 Nye altaner eller verandaer skal bare anlegges i tilknytning til hus hvor de inngår som et naturlig stilhistorisk element. Uteplasser bør primært arrangeres på bakkeplan.

7 Murer, gjerder og utvendig belegg skal med hensyn til utforming og materialvalg være i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon i området.

Kommentar til punkt 2 Ved tilbakeføring av fasade til sikker tidligere dokumentert utførelse, gjelder ikke krav om byggemelding. Dokumentasjonen bør i forkant sjekkes med byggesakssjef eller byantikvar. Dersom dokumentasjonen i etterkant viser seg å være feil, vil byggearbeidet være ulovlige.

Trehusbyen

Spørsmål & svar Jeg skal i gang med å rehabilitere huset mitt. Hvilke regler gjelder?

De estetiske retningslinjene gjelder for hele Trehusbyen.

I tillegg gjelder reguleringsplanen for området der du bor.

Denne planen kan du få ved å henvende deg til servicetorget i Stavanger kommune (Olav Kyrres gate 23).

Generelt er alle fasadeendringer søknadspliktige.

Det er spesielt viktig å være oppmerksom på at noen områder i Trehusbyen er regulert til spesialområde bevaring, med klare krav til utforming og tilbakeføring av bygningsdeler, og restriksjoner på riving og tilbygg.

Hva bør jeg huske på før jeg går i gang?

Hvis du er i tvil om arbeidet er byggesøknadspliktig, ta kontakt med byggesaksavdelingen. Engasjer en byggmester med erfaring. Hvis du skal bygge på, trenger du også en arkitekt. Hvis du skal tilbakeføre vinduer, dør eller andre bygningsdetaljer, bør du finne bilder av huset slik det så ut før. Hvis dette er umulig, kan du henvende deg til byggesaksavdelingen eller byantikvaren, som kan hjelpe deg med å rekonstruere tapte bygningsdeler.

Når det gjelder vinduer, bør du fjerne et vindu og prøve å finne tilbake til den opprinnelige vindusåpningen, som vil vise dimensjonene på de opprinnelige vinduene.

Da det ble satt inn husmorvinduer, ble åpningene ofte foret ned. Når du har hentet inn tilbud på det arbeidet som skal gjøres, lønner det seg å drøfte dette med byantikvaren eller byggesaksavdelingen selv om arbeidet ikke krever byggesøknad. Dette kan spare deg for noen tabber på veien, særlig med hensyn til dimensjoner på og teknisk utførelse av vinduer.

Jeg har ingen bilder av huset mitt slik det så ut før. Hvor kan jeg lete?

Ta kontakt med kommunens servicetorg og hør om det finnes en byggesaksmappe for huset ditt. Ofte finnes ikke originaltegningene, men da man endret noe på huset forrige gang, ble det kanskje levert inn tegninger eller bilder av huset. Hvis du bor i et område med mange lignende hus, kan det også være lurt å be om byggesaksmappene til naboene. Ellers kan det tenkes at du er heldig og kan finne huset ditt i en av Alsviks bøker med gamle bilder fra Østre bydel, Vestre bydel, Sentrum eller Hillevåg.

Jeg bor i Trehusbyen, men i et murhus.

Gjelder andre regler da?

For Trehusbyen som helhet, er det viktig at også murhusene blir tatt godt vare på. De estetiske retningslinjene for Trehusbyen gjelder all bebyggelse innenfor dette avgrensede området, også murhusene (se kart s. 2). Rådene for restaurering og fremgangsmåten i byggesaker er den samme.

Om bygningsvern, råd og hjelp Gamle trehus: www.gamletrehus.no Riksantikvaren; www.riksantikvaren.no Fortidsminneforeningen; www.fortidsminneforeningen.no Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU); www.niku.no Om trehus Trefokus; www.trefokus.no Byhistorie Byhistorisk forening: www.byhistoriskforening.org Stavangerkartet: www.stavangerkartet.no Lesestoff på papir Riksantikvarens informasjon om kulturminner Ringperm med informasjonsblad. Finnes også på Riksantikvarens nettsider under publikasjoner/informasjonsblader Gode råd Serie med brosjyrer fra fortidsminneforeningen, fås ved henvendelse til foreningens lokallag, eller i nettbutikken på deres hjemmeside Gamle trehus Drange, T., Aanensen, H.O., Brænne, J. Universitetsforlaget Oslo 1993 Gamle hus Rønnevig, Elsa ”Sprossa”. Norli 2004.

En by tar form, Stavangers bebyggelse 1815-1940 Haaland, Anders. Wigestrand forlag, Stavanger 1999

Utgitt av Stavanger kommune Kultur og byutvikling Kontakt Servicetorget, Olav Kyrres gate 23 Telefon: 04005

Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Andreas Kleiberg, Anne Lise Norheim og Stavanger kommune

Vil du vite mer?