Med t\u00E5lmodighet kommer du langt, uten kommer du litt lenger

from byLIV Bergen #3/2018

– Med tålmodighet kommer du langt, uten kommer du litt lenger

Simon Simonnæs, en av Bergens fremste forretningsmenn, ble på ingen måte født med sølvskje i munnen. Han mener mye av hans suksess skyldes at han ikke kan utstå å vente.

Av Vibeke Blich

Simonnæs er født og oppvokst i Rotterdam i Nederland, av norske foreldre. Moren fikk uhelbredelig kreft og døde i ung alder. Foreldrene drev vertshus for skandinaviske sjøfolk i verdens største havneby. Det var ikke noe velegnet miljø for en liten gutt å vokse opp i, så faren mente det var best at gutten ble sendt til farmoren i Bergen. Dermed endte Simonnæs i 1977 opp i Harald Hårfagres gate 1 på Nygårdshøyden.

**-Trygghet for meg handler om kapital. Det har i stor grad vært motivasjonen, ikke sydhavsdrinker og lysegrønne sportsbiler. Simon Simonnæs.**
Foto: David Wright

«FØDT» KREMMER

Ifølge Simonnæs selv, har han alltid vært rastløs og utålmodig. Han mener disse egenskapene har vært medvirkende til at han har startet selskap etter selskap. For den typen driv som skal til for å gjøre det, er ikke noe du lærer på skolen, mener Simonnæs.

– Det er noe du er født med, og så er det blitt utviklet av andre årsaker. Det kan være mye som driver folk til å bli superflinke. For mitt vedkommende kan det være litt medfødt, kanskje sunnmørsblodet og det at jeg alltid har hatt en kremmer i magen og masse energi, sier han.

For allerede som åtteåring hadde Simonnæs 21.000 i skattbar inntekt, fordi han hadde solgt så mange flaggpins for Redningsselskapet.

– Jeg solgte så mye pins at de trodde jeg køddet med de på kontoret, for jeg løp jo og hentet nye brett hele tiden. Det gikk opp for meg at de aller fleste som så at jeg bare hadde én pins igjen på brettet, kjøpte den i medynk. Da det gikk opp for meg at dette var nøkkelen, solgte jeg bestandig bare «den siste» pinsen. Resten hadde jeg i lommen klar til neste salg, minnes han.

Etterhvert som pengene rant inn, og selvangivelsen måtte skrives, var faren nådeløs – den måtte guttungen fylle ut selv.

– Er du i stand til å tjene pengene, så er du i stand til å fylle ut selvangivelsen og, sa han, så jeg fikk ingen hjelp. Han var tøff sånn. Og da blir du tvunget til å finne ut av ting selv, sier den travle forretningsmannen.

Selv langt ut på ettermiddagen durer det konstant i mobilen som ligger på bordet ved siden av ham.

– Det er effektivt, men mange synes jo det er slitsomt med utålmodige mennesker.

I privatlivet er det for eksempel ikke like populært, så jeg har ikke alltid hatt et like stabilt familieliv som jeg har hatt suksess på jobben, men du kan ikke vinne overalt.

FRA ÉN KRONE TIL FEM PÅ REKORDTID

For Simonnæs har det alltid føltes naturlig å jobbe. Han følte seg aldri presset til det, men hjemme var det trangt økonomisk, og kontrastene ble kanskje ekstra store da han ble sendt på skole i byens best bemidlede strøk.

– Du gjør deg noen refleksjoner som barn. Paradis var en dannet skole, så det var ikke noe mobbing, men det var jo press, og mesteparten av trykket lå på kontrastene du kjenner med skolevenner i villastrøk, og så reiser du hjem og sover på sofaen i soverommet hos din far, sier Simonnæs.

Det satte ting i perspektiv. Det var kjekt å kunne kjøpe seg ting, og skulle han få det til, måtte han tjene pengene selv. Simonnæs laget blant annet et lite tidsskrift han solgte «på Høyden,» og pantet en drøss med flasker. Faren hadde sagt at hvis han vil ha noe, måtte han skaffe halvparten av pengene selv.

– Da jeg var tolv år, klarte jeg å krangle til meg jobb som pikkolo i høysesongen på Hotell Admiral. Det var en jobb en egentlig ikke skulle kunne få i så ung alder. Lurer på hvor jeg fikk all selvtilliten fra?

Etter det som ifølge Simonnæs var «verdens korteste jobbintervju», fikk han en måneds prøvetid og endte opp med jobben. I arbeid lærte han seg å alltid se etter muligheter, at innsats og arbeid lønner seg, og at mestring gav en god følelse.

– Når jeg som voksen ser tilbake på hvorfor det er blitt som det er blitt, så henger det sammen med at min far gjorde et par enormt gode sjakktrekk til å stimulere. Han satte fyr på et lite bål, sier Simonnæs. Og det er én episode som har satt spor:

Simonnæs hadde alltid en jobb, og siden faren til enhver tid doblet pengene han tjente, så ble det egentlig ganske greit.

– Har du glemt noe? spurte faren en sommer Simon ikke kom og spurte etter ukelønn som han pleide.

– Nei det er jo ferie og jeg har jo jobb, svarte han.

Da sa faren:

– Nå skal jeg forklare deg noe: Hvis jeg hadde tatt fra deg ukelønnen din i ferien når du på eget initiativ jobber mens andre unger har fri, ville det være å straffe initiativet. Det er ikke noe logikk i det, det må jo være omvendt, sa faren og doblet ukelønnen i perioden jeg hadde eget arbeid, sier en beveget Simonnæs.

**Simon Simonnæs mener mye av hans suksess skyldes at han ikke kan utstå å vente.**
Foto: David Wright

TRYGGHET I KAPITAL

Forretningsmannen medgir at det var tøft å miste moren i ung alder, og å vokse opp med en eldre bestemor. At ikke barndommen var helt enkel, førte til en søken etter å bli helt uavhengig. Dette ble ytterligere forsterket da faren ble syk og døde da Simonnæs var bare 25 år.

– Trygghet for meg handler om kapital. Det har i stor grad vært motivasjonen, ikke sydhavsdrinker og lysegrønne sportsbiler, men utelukkende ønsket om å være uavhengig.

STARTEN PÅ EN MILLIONBEDRIFT

Forretningsdriften i Bergen begynte etter at Simonnæs var ferdig med eiendomsmeglerstudiet ved BI. Mens han studerte i Oslo, jobbet han også som dørvakt i hovedstaden.

– Jeg var på vei til tredjegangs intervju til Notar da telefonen ringte. Olav Thon Gruppen skulle overta driften av en del egne steder, deriblant Christian Nightclub og Scotsman, og et tilsvarende system som i Oslo skulle settes opp i Bergen for å håndtere Thon Gruppens behov, forteller han.

Erling Engh hadde snakket med idrettsstjernen og kickbokseren Bård Trones, som hadde fått med seg at den eneste bergenseren som hadde jobbet i et tilsvarende system, het Simon og akkurat hadde flyttet hjem igjen til Bergen. Det ble starten på Bergen Vaktvesen. Trones og Simonnæs ble partnere. Trones hadde kontaktene og Simonnæs satt på den interne kunnskapen.

– Det gikk ikke lange tiden før vi hadde arbeidsfordelingen. Bård var riset bak speilet. Jeg styrte med bokstaver og tall. En effektiv og god arbeidsfordeling som funket som en kule. På nittitallet var vaktbransjen i endring. Det å være dørvakt var på vei til å bli et fag, sier den suksessfulle bergenseren.

MER ENN EN DØRVAKT

Det skulle handle om mer enn det å stå i en dør og fylle mest mulig ut i en skinnjakke. Ifølge Simonnæs var Engh en av vaktselskapsbransjens pionérer, og en av de første som begynte å snakke om å dokumentere hendelser, yte førstehjelp, være hjelpsom og høflig.

Unge Simonnæs var blitt vant til å se muligheter. Da han oppdaget at utesteder risikerte å måtte stenge hver gang et toalett gikk tett, fikk vaktselskapet seg servicebil lastet med urinaler, toaletter og straksdeler. Ettersom Trones var rørlegger, kunne vaktselskapet fikse det på ti minutter.

– Aldri har jeg sett noen så lykkelig over å betale så mye for så lite arbeid, men du vet – når du trenger det så trenger du det. Dermed var en støttefunksjon i gang, vi begynt med vedlikehold og vaktmestertjenester også, forteller han.

Det ene førte til det andre. Simonnæs kjøpte vaskebyrået Jordan Renhold, som igjen ble den spede begynnelsen på det som i dag er Simonnæs Holding.

– I kombinasjonen vakthold, renhold, vedlikehold og vaktmestertjenester, begynte dette å bli en ganske sammensatt pølsebod. Flere av kundene våre var vi totalleverandør for. Til slutt begynte vi å rive og bygge for dem og. Til slutt var det eneste de gjorde å drive utestedet mens vi tok oss av alt det andre.

BUTIKKEN VOKSTE I TAKT MED KRITIKKEN

– Politiet ville blande seg opp i utdannelsen på dørvaktene, og det var generell støy i samfunnet. Vi var størst og ble skyteskive. Vi ble utsatt for politikk og profesjonskamper. Man kunne valgt å gi opp, men vi fokuserte heller på det endelige målet, sier Simonnæs.

Og målet, det handlet om at en fornyelse av lovverket i vaktvirksomheten var i emning.

– Jeg var sikker på at det var politisk vilje for å få det slik, dermed begynt jeg å skissere opp en nasjonal satsing, for jeg tenkte at dette er jeg nok alene om å ta innover meg. Å være «first mover» kommer man langt med. Vi ville da være i startblokken når skuddet går og er de eneste som er ute og løper, mens de andre må i garderoben og skifte først.

I 2008 skjedde det. Vaktselskapet ble landsdekkende. Det ble siden solgt til Securitas og er i dag PSS Securitas. Gevinsten på salget gikk inn i Simonnæs Holding som vokste videre med eiendom og etter hvert servering som hovedgeskjefter.

ET LEVENDE SENTRUM

I dag både bor og jobber Simonnæs i Bergen sentrum. Han beskriver seg selv som relativt blå politisk. Men det er likevel Rødtpolitiker Torstein Dale som har inspirert ham til å gi noe tilbake til byen.

– Alle piler peker på at Bergen er en av de byene som kommer til å vokse mest og ha best økonomi i tiden som kommer.

– Vi er uenig om mye, men én ting er vi enige om. Han etterlyste at flere huseiere i Bergen sentrum burde ta mer ansvar. Det er jeg enig med han i. Jeg har restaurert fasaden og tilbakeført de gamle tårnene. Jeg får ikke mer husleie av det, men tror jeg har gitt noe tilbake til byen i og med at bygget mitt ligger midt i byens hovedpulsåre. Det handler om hvem man vil være, og jeg vil være en fyr som gjør ting ordentlig og gir noe tilbake til samfunnet, sier Simonnæs, og skyter inn:

«Glassbygget» utenfor i Vestre Torggate er et skritt i retning av at vi i Bergen må få på plass flere mulige løsninger for overbygg ute i sentrum, som er realistiske med tanke på vær, vind og temperatur, sier Simon Simonnæs.
Foto: Simerjit Dhammi

– Alle piler peker på at Bergen er en av de byene som kommer til å vokse mest og ha best økonomi i tiden som kommer. Bergen ligger frekt godt an, og som eier av en av de mest sentrale bygårdene i byens hovedpulsåre, så tror jeg at vi har ordnet oss om best vi kan.▗

SIMONNÆS HOLDING AS

• Simonnæs Holding hadde i 2017 ca. 30 prosent vekst i egenkapitalen frafjoråret. Resultat før skatt var på 35 millioner i 2017, med en bokførtegenkapital på 122 millioner.

• Simonnæs eier bygården Vestre Torggate 3/Neumanns gate 25, samt en hel del andre eiendommer i regionen.

• Simonnæs ekspanderer ofte nasjonalt etter at konsepter er testet i Bergen. Alle Sumo-restaurantene er eid av ham selv. (F.A. Rasmussen9,9%)

• Det var i Neumannsgaten den første Sumo-restauranten åpnet.

• Selskapet eier også Basic Hotell, Los Tacos kjeden og et møbelsnekkeri i Arna.

• Simonnæs Holding er involvert i flere bedrifter i sentrum; blant andre Brukbar, Heidi's Bier Bar, Sumo og Salsa i Vestre Torggate.

• Sumo-kjeden har ekspandert ut av byen og befinner seg også i Solheimsviken, på Lagunen, Åsane, Jessheim, Solliplass, samt at en ny«flagship» Sumo er under bygging på Storo/Nydalen i Oslo. Det er også planer om flere nye Sumo, deriblandt i Bergen Vest, flere i Oslo/Østlandsområdet og samtidig rettes fokuset nå også mot andre deler av landet.