Rebekka prosesshefte kopp

Page 1

FIGGJO Dekor kopp

Inspirert av Vågenområdet // Rebekka Pettersen 2sf 06.12.11


Figgjos design skal vekke følelser og utfordre sannheter! Vi utvikler produkter som løser praktiske behov, men som også appellerer til estetisk sans og dermed er betagende -­ uten at vi nødvendigvis helt vet hvorfor. Som ledende leverandør av porselen til det profesjonelle kjøkken skal Figgjo lansere modeller og dekorer som vekke følelser hos dem som ser og spiser på porselenet vårt. Våre produkter og produktløsninger skal også bidra til å skape nye trender og bruksområder med sine nyskapende former.



INNHOLD Idémyldring.......................................................................................... 6 Skisser................................................................................................. 8 Valgte skisse........................................................................................ 14 Fargepalett.......................................................................................... 16 Fargeskisser......................................................................................... 18 Prosess............................................................................................... 20 Sluttresultat........................................................................................ 24 Egenvurder ......................................................................................... 26 Kildehenvisning.................................................................................... 28

4


Oppgaven. Du skal designe dekor til Figgjo-­koppen som du får utdelt. Dekoren skal du designe med inspirasjon fra området rundt Vågen i Sandnes. Finn inspirasjon på internett, i bøker/blader og i omgivelsene rundt deg. Gå en tur ut og se på omgivelsene i Vågenområdet, ta bilder eller lag skisser. Dekoren må ikke bli en typisk turistkopp for Vågenområdet. Bruk derfor ingen sentrale bygg, men detaljer og utsnitt i geometrisk formspråk. )LQQ HW PRWLY VRP GX YLO EUXNH VRP XWJDQJVSXQNW %UXN OLQMHU RJ IRUPHU VRP GX ¿QQHU til å designe en unik dekor. Dekoren kan være helt abstrakt eller stilisert med gjenkjen-­ nelige former. Vis gjennom prosesskisser hvordan du forenkler og forandrer i forhold til utgangspunk-­ tet.Når du har kommet frem til en bra dekor skal du overføre denne til koppen. Husk det er viktig å ta hensyn til hanken. Prosessen skal dokumenteres i et prosesshefte laget i InDesign som skal publiseres digi-­ talt senere. Du skal bruke Design-­manualen til Figgjo for å lage formspråket i dokumen-­ tasjonen.

5


IDÈMYLDRING

6


Oppgaven var som sagt at vi skulle inspirere oss fra vågenområdet. Her har jeg laget et tankekart(til venstre) der jeg har skrevet ned alt jeg forbinder med området rundt vågen. På denne siden har jeg gjort noe som kalles kaotisk assosiering, der jeg beg-­ ynner med vågenområdet, fortsetter med det første jeg kommer på som jeg forbinder med dette området. Deretter fortsetter jeg med det neste ordet, og skriver ned det første jeg kommer på når jeg hører ordet sjø. Dette er to måter å komme i gang med en oppgave på, som hjelper meg i idéprosessen.

7


Her var hovedinspirasjonen de svarte stolpene som er et slags gjerde ved bryggen. Skissen er litt utydelig, men her har jeg tenkt meg at stolpene er speilet i vannet, slik blir det en symmetri i dekoren. Mellom speilingene dannes det en linje som går rundt hele koppen RJ ¿UNDQWHGH IRUPHU PHOORP VWROSHQH Jeg har ikke valgt denne ideen fordi den ikke er så spennende i komposisjonen.

8


Inspirasjonen  til  denne  skissen  er  tatt  fra  Sandnes  kulturhus.  Jeg  har  ikke  noe  bilde,  fordi  jeg  ikke  hadde  muligheten  til  ü  se  kulturhuset  ovenfra,  derfor  har  jeg  selv  for-­ estillt  meg  hvordan  det  kan  se  ut.  Som  man  ser  har  jeg  stilisert  veldig  mye  og  gjort  formsprĂĽket  mer  geometrisk  enn  det  er  i  virkeligheten.  PĂĽ  skissen  har  jeg  lagt  vekt  pĂĽ  n YDULHUH Ă€DWHQH RJ PHOORPURPPHQH IRU n VNDSH VSHQQLQJ .RPSRVLVMRQHQ VNDO Y UH VOLN DW KRYHGKXVHW VNDO Y UH L IRNXV GHW HU RJVn GHUIRU GHQQH Ă€DWHQ HU VWÂĄUVW -HJ V\QHV GHQQH LGHHQ HU VSHQQHQGH L IRUKROG WLO YDULDVMRQ L Ă€DWHU RJ GHW UHQH JHRPHWULVNH uttrykket.

9


Dette var en av de ideene jeg har jobbet mye med. Her er jeg inspirert av sjøhusene , fjellene og vannet. Jeg ble inspirert av bildet til høyre. når jeg så dette bildet tenkte jeg at jeg kunne stilisere vågenområdet ganske mye. Jeg kom fra til store, små, forenklete og varierte former. Det er bare sjøhusene som har en realistisk form. Sjøhusene er i det gylne snitt, fordi at de skal leggges merke til. Jeg begynte å jobbe med skisser på ark, GHUHWWHU RYHUI¡UWH MHJ GHNRUHQ WLO ¿JJMR PDOHQ

10


Her har jeg tegnet inn dekoren på illustra-­ tor og lagt på farger. I denne fargeskissen er fjellene lyse, som om det er sol på himme-­ len, mens havet er mørkt slik det er i vir-­ keligheten. Her er det en kald-­ varm kon-­ trast som er i fokus. Det er mye som skjer i forhold til fargene.

I denne fargeskissen er fargene mer en hel-­ het, derfor liker jeg denne skissen. Fargene gir uttrykk for stillhet og varme.

Her er det de kalde fargene som kommer tydeligst frem. Den mørkeblå fargen tar over, og viser at kontrasten mellom det mørke blå og de lyse fargene er litt hard, og tar opp-­ merksomheten fra resten av dekoren.

11


Denne  øverste  skissen  er  ogsĂĽ  inspirert  av  disse  sjøhusene,  bĂĽtene  og  fjellene  PHG Ă€HUH EHERGGH KXV PDQ ÂżQQHU L YnJHQRPUnGHW 6RP PDQ VHU KDU MHJ VWLOLVHUW store  deler  av  omrĂĽdet  man  ser  pĂĽ  bildet.  Blant  annet  har  jeg  tegnet  inn  antyd-­ ninger  til  hus  pĂĽ  toppen  av  fjellene  slik  at  man  forstĂĽr  at  det  fortsetter  litt  nedo-­ ver.  Det  samme  gjelder  sjøhusene,  her  er  det  bare  noen  fĂĽ  hus,selv  om  man  vet  DW L YLUNHOLJKHWHQ HU GHW Ă€HUH .RPSRVLVMRQHQ HU ODJHW VOLN DW VMÂĄKXVHQH RJ EnWHQ er  i  det  gylne  snitt  horisontalt  rundt  koppen,  og  midten  av  sjøhusene  er  i  det  gylne  snitt  vertikalt.  Skissen  til  venstre  er  inspirert  av  det  samme  bildet,  øverst  til  venstre.  Her  har  MHJ IRUHVWLOOW PHJ VSHLOLQJHU L YDQQHW 2JVn KHU HU GHW GH ÂżUH VMÂĄKXVHQH RJ HQ bĂĽtmast.  Her  er  det  masten  som  skal  vĂŚre  i  fokus,  denne  er  derfor  plassert  i  det  gylne  snitt.  For  at  denne  skulle  blitt  gjennomført  mĂĽtte  jeg  trolig  ha  jobbet  litt  YLGHUH PHG VWLOLVHULQJHQ L IRUKROG WLO PDVWHQH 3n KDQNHQ HU GHW Ă€HUH KXVWDN VRP danner  et  spennende  mønser,  sammen  med  streken  midt  pĂĽ  hanken.

12


13


Valgte  skisse Jeg  endte  til  slutt  opp  med  denne  skissen.  Denne  er  egnetlig  en  videreføring  av  de  to  skissene  pĂĽ  forrige  side,  med  utgangspunkt  i  fjellene,  sjøhusene  og  bĂĽtene.  Her  har  jeg  jobbet  et  hakk  videre  med  stiliseringen.  Fjellene  har  fĂĽtt  en  mer  bestemt  form,  husene  er  sett  forfra  og  er  sammensatt  av  et  kvadrat  og  en  trekant.  Jeg  har  tatt  vi-­ dere  denne  forestillingen  om  at  det  er  speilinger  i  vannet(siden  det  ikke  var  det  den  GDJHQ YL WRN ELOGHU 9DULDVMRQ L Ă€DWHQH VNDSHU VSHQQLQJ 3n GHQQH IÂĄUVWH VNLVVHQ HU bĂĽten  veldig  løs,  den  mangler  fast  form.  Første  forslag  var  bĂĽten  øverst  til  venstre,  denne  var  veldig  organisk  og  passte  ikke  til  resten  av  dekoren.  Neste  forslag  var  mye  EHGUH +HU EOH OLQMHQH P\H PHU EHVWHPWH RJ MHJ GDQQHW XOLNH Ă€DWHU L VHLOHW VRP MHJ synes  fungerte  veldig  bra,  dermed  gikk  jeg  for  den.

14


Her har jeg overført skissen til malen. Samtidig er det gjort noen endringer fra første skisse. Blant annet måtte jeg gjøre formene mer avsluttende, siden de skulle være ulike deler av en dekor. Sjøhusene er blitt gjort til selvs-­ tendige hus, båten er blitt en egen form, og gjennom speilingene går det en linje i det gylne snitt som følger rundt hele koppen.

Etter jeg hadde tegnet skissen over til malen, skannet jeg den innpå datamaskinen. Jeg åpnet skissen i Illustrator og tegnet KHOH GHNRUHQ Sn Q\WW 6OLN ¿NN MHJ rene linjer og dekoren nøyaktig plassert på malen. Da jeg arbei-­ GHW L LOOXVWUDWRU EOH GHW JMRUW ÀHUH forbedringer av dekoren.

Her er den ferdige malen av dekoren til koppen. Jeg har også gjort forandringer her, fra første overføring til mal. Jeg har latt linjer gå igjen, fjellene går inn i samme linje som seilet på båten. Jeg har også latt det være noen mellomrom, blant annet mellom de to delene av fjellet, mellom deler av seilet osv. Mellomrom, YDULDVMRQ L ÀDWHU RJ OLQMHU VRP JnU igjen gir spenning til dekoren.

15




Fargeskisser

1.

2.

I første fargeskisse er den blå linjen veldig dominerende, det er “sjølinjen” som får mest opp-­ merksomhet. Det ødelegger dermed for det helhetlige uttrykket som jeg ønsker. De andre far-­ gene synes jeg deriomot passer godt sammen. Jeg velger derfor å gå tilbake på denne skissen og endre sjølinjen i siste og valgte skisse. Den andre skissen er bedre enn den første, fordi her er det mer samspill mellom fargene. Lik-­ evel synes jeg at det største fjellet tar mye plass, siden fargen er mørkere enn de andre. Jeg ønsker at sjøhusene og båten skal få den virkningen av at de ligger i forgrunnen av dekoren. Denne fargesammensetningen funker dermed ikke helt som jeg vil.

18


3.

4.

Jeg er fornøyd med begge av de to siste fargeskissene. Her er det en slik helthet mellom fargene jeg ønsker å utrykke, her var det nesten bare å velge en av dem. I den tredje skis-­ sen liker jeg at det er tre forskjellige farger på sjøhusene og at disse fanges opp igjen i båten. Sjøhusene og båten har fått de sterkeste fargene, for at de skal fremheves. Den fjerde og siste skissen, ble til slutt den jeg gikk for. Jeg valgte denne fordi fargene går godt sammen, jeg ville ikke ha for mye farger heller, jeg synes det er bedre å la fargene gå igjen og fanges opp av hverandre. Sjøhusene og deler av båten har her også fått de mørkeste/ sterkeste fargene, dette har valgt for å påpeke at disse elementene er i forgrunnen og fordi det er disse jeg vil sette mest fokus på. Fargene er lyse, og det er ikke store kontraster, fargene gir dermed uttrykk for stillhet, slik som det er når man kan speile seg i vannet.

19


PROSESS valgte dekor Det første jeg gjorde etter jeg hadde valgt skisse og farger, var å dele opp dekoren i passelige deler til fargeprøvene. Deretter tegnet jeg med en myk gråblyant på bak-­ siden av av malen, slik at mønsteret ville smitte av. Så teipte jeg malen på koppen og tegnet av malen med blyant. Da jeg var ferdig, tok jeg av malen og koppen ble seenes ut slik som er vist på bildet nederst i høyre hjørne.

20


21


22


Etter  dekoren  var  ført  over  til  koppen,  mütte  jeg  müle  opp  bitene.  Da  sto  jev  ved  lys-­ bordet  og  tegnet  av  hver  del.  Deretter  skjÌrte  jeg  ut  de  ulike  bitene.  Da  alle  bitene  var  ferdig  utskjÌrt  la  jeg  tre  og  tre  biter  i  lunket  vann.  Etter  noen  fü  sekunder  løsnet  bitene  fra  det  det  hvite  underlaget.  Da  kunne  jeg  ta  en  bit  opp  og  gli  denne  forsiktig  pü  plass.  Under  denne  prosessen  var  det  viktig  ü  presse  ut  bobler  og  unngü  overlap-­ ping.  Jeg  synes  det  var  kjekt  ü  sette  alle  bitene  sammen  pü  koppen,  men  det  var  først  her  man  merket  feilene  man  hadde  gjort.  Etter  alle  bitene  var  pü  plass  og  hadde  GHOYLV W¥UNHW EUXNWH MHJ WDSHWNQLY RJ ¿QVNM UWH OLQMHU RJ RYHUODSSLQJHU

23


24


DET ENDELIGE RESULTATET

25


26


Egenvurdering Jeg  synes  dette  har  vĂŚrt  en  spennende  og  kjekk  oppgave,  samtidig  som  at  den  har  Y UW NUHYHQGH Sn JUXQQ DY Ă€HUH EHJUHQVQLQJHU %nGH GHW DW YL PnWWH LQVSLUHUH RVV DY vĂĽgenomrĂĽdet,  forholde  oss  til  et  visst  antall  farger  og  samtidig  følge  en  designmal  var  noen  ganger  irreterende.  Men  til  tross  for  disse  begrensningene  synes  jeg  at  det  var  veldig  greit  ü  jobbe  pĂĽ  denne  mĂĽten,  ting  kommer  lettere  av  seg  selv  nĂĽr  man  har  noe  ü  gĂĽ  etter.  PĂĽ  grunn  av  dette  har  jeg  blant  annet  lĂŚrt  at  man  kan  vĂŚre  kreativ,  selv  om  man  har  mange  begrensninger! Det  vanskeligste  etter  min  mening  var  pĂĽføringen  av  dekoren,  det  ü  vĂŚre  veldig  nøyaktig.  Jeg  merket  fort  at  jeg  burde  ha  brukt  litt  mer  tid  pĂĽ  selve  opptegningen  av  de  ulike  bitene.  Heldigvis  hadde  vi  muligheten  til  ü  rette  oppe  de  feilene  man  hadde  gjort  med  tapetkniven,  som  reddet  meg  fra  litt  unøyaktighet.  Jeg  føler  selv  at  jeg  har  truffet  pĂĽ  oppgaven.  Jeg  ser  ikke  pĂĽ  koppen  min  som  en  W\SLVN WXULVWNRSS MHJ KDU WDWW LQVSLUDVMRQ IUD GH IDUJHULNH VMÂĄKXVHQH GH Ă€RWWH EnWHQH og  de  store  fjellene  som  rammer  inn  vĂĽgenomrĂĽdet.  Dekoren  min  kan  ikke  direkte  kjennes  igjen  fra  vĂĽgenomrĂĽdet  hvis  man  ikke  ser  det  selv,  andre  kan  forbinde  den  med  en  havn  eller  en  brygge  en  annen  plass.  Jeg  mener  jeg  har  gjort  en  gradvis  stilisering  fra  den  første  skissen  til  den  valgte.  Gjennom  prosessen  endte  jeg  til  slutt  opp  med  et  delvis  geometrisk  formsprĂĽk.  Ved  ü  YDULHUH Ă€DWHQH GDQQH EHYLVVWH PHOORPURP RJ OD OLQMHU Jn LJMHQ KDU MHJ JMRUW GHNRUHQ spennende  og  livlig. Gjennom  hele  prosessen  har  jeg  lagt  vekt  pĂĽ  komposisjon,  med  utgangspunkt  i  det  gylne  snitt.  Jeg  synes  selv  jeg  har  eksprerimentert  med  ulike  fargesammensetninger  RJ IDUJHĂ€DWHU L EnGH LGHHU RJ GHQ YDOJWH VNLVVHQ +HU KDU GHW Y UW YLNWLJ IRU PHJ PHG HQ ÂżQ KHOKHW RJ IUDPKHYLQJ DY GHW VRP VNDO Y UH L IRNXV Jeg  synes  det  har  vĂŚrt  kjekt  ü  lage  prosesshefte  i  Indesign,  og  føler  jeg  har  klart  ü  dokumentere  prosessen  bra.  Dette  fordi  jeg  har  med  faglige  kommentarer  og  bilder  for  ü  beskrive  prosess  og  vurdere  arbeidet  jeg  har  gjort  underveis.

27


28


5HEHNND 3HWWHUVHQ KWWS 多JJMR QR QR 多JJMR DUWLFOH YLHZ RP 多JJMR GHVLJQ

29



Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.