Tre norske trender i markedsføring

Tre norske trender innen markedsføring

En studie av landets 700 største bedrifter viser at markedsførerens rolle er i endring.

ALEKSANDRA JBARA Stipendiat Institutt for markedsføring EVGENIYA CHABANOVA Universitetet i Mainz AUDUN REIBY Stipendiat Institutt for markedsføring

Dagens markedsførere skal sjonglere mange baller. I tillegg til å utføre sine daglige oppgaver er det forventet at en moderne markedsfører kontinuerlig tilegner seg ny kompetanse, lærer nye verktøy og følger med på de viktigste trendene innenfor sin bransje.

Ny teknologi flytter stadig faget i nye retninger og det er forventet at markedsførerne holder seg oppdatert.

For å forstå konsekvensene av dette undersøkte vi stillingsannonser og annonseringsutgifter det siste tiåret hos noen av Norges største virksomheter. Dataene, som vi hentet fra Nielsen, YouGov og NAV, viser store endringer når det kommer til hvor mye penger bedriftene bruker – og hva slags kompetanse de ønsker seg.

Her er tre trender vi observerte, som vi også tror vil prege markedsførerrollen i tiden fremover:

FÆRRE SPESIALISTER, FLERE KONSULENTER

Stadig færre bedrifter leter etter spesialister, som for eksempel produktansvarlige, såkalte digital advertising specialists, eller tekstforfattere.

En mulig forklaring på dette er at virksomheter vil spare penger og heller hyre inn fagfolk med spisskompetanse til kortere engasjementer ved behov. Vår analyse viser at virksomheter i større grad fokuserer på å ansette markedskonsulenter. Disse har tradisjonelt hatt en «potet-rolle» i markedsavdelinger, med flere og varierte ansvarsområder. NYE FERDIGHETER, NYE MULIGHETER

Den teknologiske utviklingen knyttet til big data, automatisering og kunstig intelligens har redefinert hele markedsføringsfaget og vår oppfatning av hvordan en markedsfører skal jobbe. Dette påvirker også hvordan bedrifter skrur sammen sine markedsføringsteam.

For selv om ideen er at det skal være enklere å forstå kundenes behov, bygge kundeopp-

levelser og skape verdi på tvers av kanaler, så er faktum at det fortsatt er opp til mennesker å anvende teknologien riktig. Men betyr det at bedriftene trenger flere spesialister i statistikk og datavitenskap?

Ikke nødvendigvis. I Norge er trenden heller at bedrifter leter etter markedsførere med ekspertise i å forstå kundenes behov, anvende aggregert kunnskap til handling, og, ikke minst, koordinere ulike markedsføringsaktiviteter basert på innsikt fra en rekke ulike teknologiske plattformer.

Dette reflekteres også i stillingsannonser, hvor vi ser en klar økning i antall annonser som etterspør ferdigheter innen digital markedsføring, markedsanalyse, datadrevet markedsføring og sosiale medier. LAVERE, MEN MER MÅLRETTET PENGEBRUK

Vi ser også en betydelig reduksjon i virksomhetenes markedsføringsbudsjetter over tid. Etter et toppår i 2015 bruker Norges 700 største virksomheter nå mindre penger på markedsføring enn for ti år siden. Interessant nok gjelder dette også for bedriftene med de største markedsføringsbudsjettene.

Tiden for dyre kampanjer, med printannonser og fancy reklamefilminnspillinger, er forbi. Nå investerer selskaper heller i analytics-verktøy, digital markedsføring og sosiale medier. Målet? Å treffe de riktige målgruppene uten at det skal koste skjorta.

FRA BIG DATA TIL KVANTEDATA

Årets nobelpris i fysikk gikk til Alain Aspect, John F. Clauser og Anton Zeilinger. Trioens funn, som er knyttet til sammenfiltring av partikler i universet, baner vei for såkalt kvanteteknologi og Quantum Computing. Dette medfører dramatiske forbedringer i hvordan mennesker kan samle inn og anvende data.

Men, hva har alt dette å si for markedsføring? Vel, om 5-10 års tid er vi villige til å vedde på at de samme 700 arbeidsgiverne vi har undersøkt nå vil være på utkikk etter markedsførere som er klare til å omfavne en ny kvantevirkelighet. Vi kan med andre ord trygt anta at endringstempoet for markedsførere ikke vil bremses med det aller første.