Forskningsetikk 04-2011 by Blæst Design AS

Forskningsetikk NR. 04/ Desember 2011 // 11. ÅRGANG

Tema: Svalbard

forskning uten avtrykk? sårbart miljø

frøbanken

forskerturisme

Foto: hallvard fossheim

Forskningsetikk

En sårbar natur

innhold

Denne gangen framstår Forskningsetikk som et temanummer om Svalbard. Vi ønsker å vise noen etiske dilemma som kommer til uttrykk, blant annet gjennom økt forskningsaktivitet. Tidligere i høst valgte Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) å reise til øygruppen. De ønsket å oppleve sårbarheten på nært hold for å få innsikt i de dilemma som både miljøansvarlige og forskere står overfor. Svalbardmiljøloven av 2002 har formulert sitt formål slik i § 1: * Denne lov har til formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer, flora, fauna og kulturminner. Innenfor denne ramme gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næ

viktigste områdene for klimaforskningen i verden. Det betyr at forskere fra mange land ønsker å komme til Svalbard. Mengden av forskningsprosjekt har derfor økt de senere

I REDAKSJONEN Lise Ekern, ansv. redaktør lise.ekern@etikkom.no Telefon 23 31 83 11

årene. Slik er det ikke til å unngå at miljøkrav noen ganger står

er også fredet: 65 % av land og 87 % av hav. Disse områdene skal være referanseområder for forskningen og har en høyere

Foto: Trond isaksen

i skarp kontrast til et behov forskere har; et dilemma som

Sigrid Skavlid, sigrid.skavlid@etikkom.no Siw Ellen Jakobsen, siwellen@online.no ABONNEMENT

terskel for å gi innpass for forskere. Målet er å sette minst

Tilsendes gratis ved henvendelse til:

mulig avtrykk i naturen og samtidig få ny kunnskap.

ab@etikkom.no eller telefon 23 31 83 00

Forskerne er for det meste miljøbevisste og opptatt av vern. Men både miljødirektøren og forskerne som NENT kom i snakk med, uttrykte ønske om en bedre samordning av forskningsaktivitetene. Svalbard Science Forum (SSF) som er drevet av Norges forskningråd, er nylig opprettet. Forumet skal blant annet ha et ansvar for å koordinere nasjonal- og internasjonal forskning. De skal også bygge opp en database for å gi oversikt over kunnskapen. Bedre samordning kan gjøre at flere grupper drar sammen ut i felt, planlegger felles kjøring, innfanging av dyr og fugler, leirbygging osv. Mange forskere vil til Svalbard, mange klimaprosjekter legges akkurat hit. Men tenker forskerne på den forurensningen de selv er med til å skape? Vi ønsket å få forsk-

Foto: NordGen

UTGIS AV DE NASJONALE FORSKNINGSETISKE KOMITEER

Norge har et stort ansvar for å ta vare på den unike naturen. Øygruppen er et av de

Sysselmannen møter fra tid til annen. En del av øygruppen

ISSN 1502–6353

ringsdrift.

FORSKNINGSETIKK Besøksadresse:

Prinsens gate 18

Forskning uten avtrykk

side 4

Frøbanken på Svalbard

side 8

Vår tids Noahs ark?

side 11

Når liket ikke er blitt skjelett

side 12

Forskerturisme

side 14

Svalbard og forskningsetikk

side 17

Sett og Hørt

side 18

Forskningsetisk historie

side 20

Debatt

side 22

Bokomtale

side 23

Postadresse:

Postboks 522 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 31 83 00 Telefaks: 23 31 83 01 E-post: post@etikkom.no Internett: www.etikkom.no

DESIGN: Geir Henriksen / Blæst Design AS Trykk: Rolf Ottesen Opplag: 3000 eksemplarer

Forsidefoto: Hallvard Fossheim

erne i tale for en etisk refleksjon om temaet. Det var ikke lett, svært få ville uttale seg.

I dette nummeret kan vi allikevel presentere en artikkel om ”forskningsturisme”. Noen vil mene at NENT i så måte ”sitter i glasshus”. Men enkelte reiser kan man

De nasjonale forskningsetiske komiteer har fått sitt mandat fra Kunnskapsdepartementet. Komitésystemet er hjemlet i Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning – forskningsetikkloven. Den trådte i kraft 1. juli 2007.

argumentere bedre for enn andre. I inneværende periode har NENT forskningsetikk i nordområdene som ett av sine satsningsområder. Da er inngående kunnskap

Komiteenes oppgave er blant annet å stimulere til debatt om saker som har betydning både for

nødvendig.

forskersamfunnet og for befolkningen generelt. Komiteene er administrativt tilknyttet Norges forskningsråd.

Foto: hallvard fossheim

Lise Ekern | redaktør

Forskning uten avtrykk

Det beste for Svalbard er at den forsk ningen som foregår, etterlater seg minst mulig avtrykk i naturen. Det er en hårfin balanse mellom miljøvern og behov for ny kunnskap. Tekst: Lise Ekern • Foto: Hallvard Fossheim

orskningsetikk har fått miljøverndirektør Guri Tveito i tale. Hun har vært på Svalbard i 2 år og ser det som en svært viktig oppgave å verne miljøet innenfor det rammeverket som gjelder. – Vi har flere lover og føringer å forholde oss til: Svalbardtraktaten, svalbardloven, svalbardmiljøloven og de politiske føringene som er gitt i St.meld.nr.22 (2008-2009). Se faktabokser s 7. På Svalbard er det sysselmannen som er øverste myndighet. Han ( eller hun) forvalter lovverket. De viktigste aktivitetene skal være bergverk, turisme og forskning. Og at Svalbard er et yndet forskningsområde, ser man gjennom en stadig økende forskningsaktivitet.

Foto: Hallvard Fossheim

Miljøverndirektør Guri Tveito er mye ute i felt. Gevær er obligatorisk. Foto: Sysselmannen

– Mye av klimaforskningen i verden foregår her på øygruppen. Svalbard er spesiell ved at naturen er en av de mest uberørte områder når det gjelder forurensning fra all industrien på fastlandet. Forandringer som følge av klimaendringer, forventes å skje raskere i polarområdene og vil derfor være gode parametre for klimaendringene, forklarer Tveito.

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

Vernede områder

Store områder er vernet, 65 % av land og 87 % av hav. I reservatene er det gjennom verneforskriften bestemt at det skal være referanseområder for forskning. Sysselmannen har invitert forskningsmiljøene til å definere hva et slikt referanseområde skal være: ”Et referanseområde er et område som er mest mulig uberørt av lokal menneskelig aktivitet, og som derfor kan brukes til overvåkning av ulike parametere som skal fange opp konsekvenser av storskala prosesser; klimaendringer, forurensning eller nye og ukjente problemstillinger. ” (Fra rapport fra arbeidsgruppe forskning/utdanning Forvaltningsplan for reservatene på Øst-Svalbard.) Disse områdene skal stå mest mulig urørt for å se hva som skjer over tid. – Men i dette kan det oppstå dilemmaer, sier miljøverneren. – På den ene siden skal disse områdene ikke røres, men samtidig ønsker forskerne å gjøre prøvetaking både på dyr og annen natur. Hvordan da gå fram for å sette minst mulige avtrykk? Tveito forteller at de fleste verneområdene mangler forvaltningsplaner. Miljøverndepartementet har gitt Sysselmannen i oppgave å gjennomføre dette arbeidet, og nå er det satt av ressurser for å få planene på plass, i første omgang reservatene på Øst-Svalbard.

Svalbardtraktaten AA Underskrevet 9. Februar 1920. Norge får ”full og uinnskrenket høihetsrett over Spitsbergenøgruppen” AA Tiltrådt av 40 land AA Norsk lov gjelder, hvis det ikke er gjort spesielle unntak AA Traktaten gir disse landene lik rett til opphold og noen typer virksomhet, som gruvedrift, fiske, fangst, turisme AA Skatter og avgifter skal komme Svalbard til gode

Målene for norsk svalbardpolitikk

AA Forbudt å benytte Svalbard i krigsøyemed AA Man har rett og plikt til å ta miljøvernhensyn AA Svalbardtraktaten gir ikke partene særskilte rettigheter med hensyn til forskning. Norge har valgt å tillate en rekke nasjoner

EU – rapport utfordrer norsk suverenitet

AA Konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten

å drive forskning på Svalbard innenfor de rammene som

Europarådets visepresident Diana Wallis har laget en forskningsrapport

AA Korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten

svalbardmiljøloven setter.

som utfordrer norsk Svalbardpolitikk. Hun mener traktaten bør oppda-

AA Bevaring av ro og stabilitet

(Art 5 …Der vil likeledes ved overenskomst bli truffet bestemmelser

teres. Rapporten representerer ikke EUs offisielle syn, men Wallis sprer

AA Bevaring av områdets særegne villmarksnatur

om de betingelser hvorunder videnskapelig forskning skal kunne

rapporten rundt i EU – systemet for å skape bedre forståelse for nordom-

AA Opprettholdelse av norske samfunn

drives i de nevnte egner…). Men en slik overenskomst er ikke laget.

rådene og skape debatt. EU- kommisjonen jobber med en ny strategi for

Kilde: Sysselmannen

Arktis som er ventet ferdig innen utgangen av året. (Kilde : Aftenposten tirsdag 25. Okt.)

Svalbardloven Ja eller nei til forskning

– Hvem gir tillatelse til forskning på Svalbard? – Forskning i seg selv krever ikke tillatelse, men all aktivitet som er regulert av svalbardmiljøloven, f. eks. inngrep i natur eller dyreliv og helikopterlandinger, må godkjennes av sysselmannen, forklarer Tveito. – Forskningsprosjektene er både NFR-finansierte og direkte finansiert av institutter. Vi har ikke kompetanse til å vurdere kvaliteten på prosjektene, men krever at de er registrert i Research in Svalbard-databasen. Forskningsrådet har også sine egne kvalitetsrutiner. For å redusere miljøbelastningen utfordrer vi forskerne både på bedre samordning og på utvikling av metodikk som gjør minst mulig skade.

per år for å bidra med støtte til møter, workshops og forskningsprosjekter. Forutsetning for å få støtte er at det legges opp til internasjonalt samarbeid. Stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) arbeider akkurat nå med en kartlegging av omfanget av den totale polarforskningen, både i Arktis og Antarktis. Deler av den arktiske forskningen er nettopp forskningen på Svalbard, forteller Refsnes. – En slik oversikt har vi savnet, sier Guri Tveito. – Spesielt uheldig blir det hvis flere forskergrupper går hakk i hel for å hente inn det samme materialet, avlive fugl eller bedøve større dyr. En bedre koordinering kan hjelpe på dette.

AA Fastsetter prinsippene for norsk lovgivning på Svalbard. AA Trådte i kraft 14. August 1925 AA Svalbard ble en del av kongeriket Norge AA På Svalbard skal det være en sysselmann – Regjeringens øverste representant – denne ordningen ble etablert i 1925 AA Sysselmannens myndighetsområde: Hele øygruppen og ut til territorialgrensen på 12 nautiske mil. Kilde: Sysselmannen

Svalbardmiljøloven Loven skal bidra til å:

AA Opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark, landskapselementer,

For å få en bedre oversikt over den samlede forskningen som foregår på Svalbard, ble Svalbard Science Forum (SSF) opprettet i 1998. Forumet er fra 2011 en del av Norges Forskningsråd og ledes i dag av Karin Refsnes. - Målet med SSF er å bidra til koordinering av nasjonal og internasjonal forskningsaktivitet på Svalbard, forklarer hun. - Vi arbeider bl.a. med å utvikle databasen Research in Svalbard, som skal bli et velfungerende verktøy for å gi oversikt over forskningen. Basen skal inneholde informasjon om kunnskap og data som er produsert gjennom forskning på Svalbard. SSF har satt av ca. 5 mill. NOK

– Hva er tillatt? – Alt liv er i utgangspunktet fredet. Når det gjelder forskning på dyr, skal slike prosjekt også godkjennes av Forsøksdyrutvalget. Forskning på dyr i felt har sine egne retningslinjer. Dette kan være belastende inngrep, som å skyte isbjørn med bedøvelsespiler fra helikopter eller fange svalbardrein med nett og snøskuter. – Er det lov til å ta med seg stein eller planter fra øyene? – For å si det slik, det er ikke lov til å ”hakke løs” større prøver, men det er lov til å ta med planter og mindre prøver til forskning og undervisning.

flora, fauna og kulturminner

– Hvordan løser dere dilemmaet uberørt natur versus forskning? – Det blir en vurdering fra sak til sak. Vi møter stor forståelse hos forskerne når vi oppfordrer til mer koordinering, samordning av prøvetaking, transport osv. Vi prøver også å styre det meste av forskningen utenfor de vernede områdene.

AA Gi rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift

Turisme Svalbards Miljøvernfond Miljøgebyr på 150 kroner for tilreisende til Svalbard skal initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak som ivaretar de høye miljømål som er satt for å sikre at Svalbards villmarksnatur bevares som grunnlag for opplevelse, kunnskap og verdiskaping. Kilde: Sysselmannen

– Ser du på turistnæringen som en trussel for miljøet? – Med dagens nivå på turismen, er det mer en nødvendig næring enn en trussel. Det har ikke vært noen økning i cruiseturismen siden 2008. Det er jo slik at turistene kommer hit for å SE – men forskerne kommer hit for å GJØRE. Vi ønsker begge grupper velkommen, men de må ferdes slik at villmarka bevares, avslutter Guri Tveito, som håper framtidig teknologiutvikling vil styrke evnen til å bevare det sårbare miljøet bedre og bedre.

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

Svalbard Science Forum

– Det er en politisk ambisjon at Svalbard skal være verdens best forvaltede naturområde, og at den samlede belastningen på områdende skal begrenses. Det innebærer at prosjektene skal være av god kvalitet og være nødvendige og ønsket. Men Svalbard mangler denne ”silingen”, som vi håper skal bli bedre nå gjennom SSF, forklarer Tveito.

Bakgrunn Opprettelsen av Svalbard globale frøhvelv i februar 2008 har sitt utspring i et internasjonalt samarbeid med Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO), FNs matvareorganisasjon. Det ble i flere år arbeidet for en plan over hvordan ta vare på frø fra matvekster og nytteplanter fra hele verden for å sikre bevaring av genetisk materiale til nytte for hele menneskeheten. Frøene skal representere mangfoldet innenfor de ulike planteartene. I dag deltar 229 land og nærmere 714 500 prøver oppbevares foreløpig. Kontinuerlig arbeides det med å få alle land til å sende inn sine frø. Myndighetene i Norge samarbeider også med Global Crop Diversity Thrust (GCDT) i Roma. GCDT er en del av FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO. Organisasjonen har som mål å ta vare på genmangfoldet i matproduksjonen i verden. Blant annet organiserer de gratis innsending av frøpakker til Svalbard fra utviklingsland. Det er den norske stat som står som eier av frøbanken, og som har finansiert selve bygget. Nordisk Genressursenter (NordGen) står for daglig drift og styring.

NordGen – Nordisk genressurssen-

Verdens største skattekiste?

Frøbanken

En frøbank er en samling av tørre frø som legges i en fryserlignende oppbevaring. På samme måte som vi oppbevarer en sikkerhetskopi av filene på datama skinene våre, må vi være systematiske og ”føre-var” for å sikre det biologiske materialet vårt. Dette er arven vi skal føre videre, og ressurser vi er avhengige av for å leve. Kunnskapen om frøene og egenskapene deres gjør disse samlingene uendelig verdifulle. De fleste land har nasjonale frøbanker og oppbevarer en ”ekstra kopi” av egne nyttevekster. Men selv en bank er sårbar. Frøbanker gikk tapt i forbindelse med krigene

i Irak og Afghanistan. Naturkatastrofer, mangel på penger til stabil drift eller menneskelige feil er andre risikoer man må forholde seg til. I følge FAO finnes det i dag rundt 1400 frøbanker i verden. Allerede på 1980-tallet startet arbeidet for å få på plass en internasjonal eller global frøbank for matvareplantene. Det var konvensjonen om biodiversitet fra1992 som åpnet for at dette kunne realiseres. Konvensjonen fastslo nemlig statenes suverene rettigheter til egne genressurser. Med traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGRFA) kom et sett av internasjonale regler for utveksling av slikt materiale på plass. Traktaten fastslår at innsenderlandene fortsetter å ha eierrettighetene på frøene de sender inn til frøbanken. Ingen andre enn dem selv kan benytte seg av innholdet. På den andre siden er innsenderlandene selv ansvarlige for å vedlikeholde egne prøver. Internasjonale rådgivende grupper for landbruksforskning oppfordret Norge til å utrede Svalbard som lagringssted. Ideen om Svalbard var basert på

institusjon som arbeider for å bevare nyttevekster, husdyr og skog. Det nordiske samarbeidet som skal bevare de genetiske ressursene, har pågått i mer enn tretti år. NordGen ble dannet 1. januar 2008 etter en sammenslåing av Nordisk Genbank, Nordisk genbank for husdyr og Det nordiske råd for skogsbrukets frø og planter. NordGen finansieres av Nordisk ministerråd. Kilde: NordGen

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

Platåberget på Svalbard rommer store rikdommer. Denne gangen er det ikke kullet som omtales, men bitte små frø fra hele verden. Svalbard Global Seed Vault er som en hele verdens kiste som fylles opp med skatter. Tekst: Hanne - Guro Aabelvik • Foto: Hallvard Fossheim

ter – er en nordisk

ra utsiden skulle man nesten ikke tro at den smale inngangen til frøbanken leder inn i et stort hvelv som strekker seg 120 meter inn i Platåberget. Sett på avstand ligger banken diskret plassert i omgivelsene, ikke langt unna Longyearbyen flyplass og Gruve 3.

Frøhvelvet på Svalbard vår tids Noahs ark for planter og nyttevekster?

Det er mange genbanker i verden som inneholder frø. Men banken over alle banker finnes på Svalbard. Der ligger reservene. Tekst og foto: Lise Ekern

ål Vidar Sollie, ekspedisjonssjef i Landbruks- og matvaredepartementet, forteller at det er staten gjennom departementet som har ansvar for frøene i hvelvet. De ligger godt bevart langt inne i fjellet, høyt oppe i dalsiden like ved flyplassen. Når flyet kommer inn for landing over fjorden, er inngangen på frøhvelvet godt synlig, sier Sollie, som har vært på øygruppen flere ganger. – Bygget er ikke åpent for publikum. Man må ha spesiell tillatelse for å komme inn.

Foto: NordGen

Hvem eier? Øverst fra venstre:

Termostat inne i hvelvet. Roland von Bottmer, NordGen. Bokser med frø. Foto: Hanne Guro Aabelvik Nede til venstre:

NordGens eksisterende bruk av en nedlagt gruve for de nordiske samlingene siden 1985. Med den konstante kjølige temperaturen på Svalbard er man sikret holdbare lagringsbetingelser også dersom kjøleanlegget skulle slås ut.

Inngangen til hvelvet.

Forskere har identifisert en rekke globale utviklingstrekk som viser at det er store utfordringer knyttet til det å sikre en rettferdig, bærekraftig og stabil tilgang til mat for verdens befolkning fremover. I rapporten “Foresight. The Future of Food and Farming” fra det britiske vitenskapsakademiet (2011) kan vi lese at: • Verdens befolkning øker og for å kunne fø oss alle, trenger vi å øke kapasiteten i matvareproduksjonen med 70 %. Samtidig er ressursene for å produsere mat, begrensede: vann, energi, jordbruksareal og fisk. De påvirkes også av klimaet. • Klimaendringene forandrer matvareproduksjonens betingelser. De fleste steder kan man vente seg økte gjennomsnittstemperaturer. • Globaliseringens intensivering av handel og samfunnsprosesser gjør at ikke bare varer og tjenester, men også sykdommer, kan spres fortere og

Klimaendringer og temperatureendringer forandrer jordbruksplantenes vekstbetingelser, og plantene trenger tid for å tilpasse seg. Vi er heller ikke garantert at man vil kunne fortsette å dyrke ris og hvete samme steder og på samme måter som i dag – sannsynligvis ikke. Teknologiog kunnskap er verktøy som hjelper oss å løse noen av disse problemene, selv om vi ikke sikre på akkurat hvilke veier vi bør gå. Forskere er ikke enige i om genmodifisering og bruk av bioteknologi er riktig. Fordi vi ikke vet hvilke positive og negative konsekvenser vi kan møte, gjelder det å være føre var. Ved å ta vare på det biologiske materialet, bevarer vi i muligheten til å forske på et større spekter av egenskaper hos plantene i jakten på nye løsninger. Frøvarianter som ikke virker lønnsomme akkurat nå, kan vise seg å bli viktige brikker i neste omgang. Innsamlingen av frøprøver til frøbanken på Svalbard er å ta ansvar for verdens befolkning, og generasjonene som kommer etter oss. For å låne et gammelt slagord fra naturnvernbevegelsen: Vi eier ikke jorden. Vi låner den av våre barn.

Innholdet i frøbanken eies av dem som sender frøene sine til Svalbard. Eierlandene kan selv ta frøene ut og har selv ansvar for å putte inn. Frøbanken i seg selv er ikke operativt som en leverandør til for eksempel forskere. Betyr det at man ikke kan forske på frø som ligger der? – De som skal forske på frø derfra, må henvende seg til NordGen (faktaboks side 9). De administrerer alt som har med frøene å gjøre. Når nye frø kommer til øygruppen, de fleste med fly, er det NordGen som katalogiserer og fører inn alle opplysninger i en database. Rent praktisk blir frøene puttet i poser, som legges i merkede, forseglede plastbokser, såkalte ”Black Box”. Så går veien inn i fjellet til ett av lagrene der. Temperaturen er minus atten grader inne i hvelvet, og det er permafrost i fjellet omkring. Det har man funnet ut er den mest egnede oppbevaring. Avtale

De som sender frø, må underskrive en avtale ”Standard Deposito Agreement”. Der

Sollie forklarer at driften av banken betales av den norske stat, og at ansvaret er delegert til Landbruks- og matdepartementet. Land som setter frø inn, betaler ikke annet enn transportkostnader. Fattige land kan få støtte til dette. - Finnes det frø fra blomster og trær i hvelvet? - Det er ikke åpnet for at slike frø skal lagres i denne frøbanken. Men det er ett unntak: Plantefrø fra vekster på Svalbard. Hvilke frø som tas vare på, bestemmes i samarbeid mellom NordGen og Universitetet på Svalbard (UNIS).

Pål Vidar Sollie forteller at frøbanken ikke er en operativ enhet. Forskere kan ikke ta ut frø direkte herfra.

Hvilke krisesituasjoner kan vi tenke oss utløser uttak fra frøhvelvet? Det kan for eksempel være at krig, jordskjelv, ulykker og klimaendringer i landområder har påvirket mat- og nyttevekster i et land, slik at grunnlaget for god matproduksjon er forstyrret, eller genbanken i et land kan være utsatt for plyndring eller ødeleggelser. - Men at frøvelvet skal kunne bli en Noahs ark som flyter av gårde, tror jeg ikke vil skje, hvis vi skal snakke om den religiøse ”metaforen”. Frøhvelvet ligger høyt oppe i fjellsiden nettopp for å tåle mange meters havstigning, avslutter Sollie med et smil.

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

Samfunnsansvar for fremtiden

til nye steder. Politikk og økonomi er integrert med felles problemer så vel som felles løsninger.

defineres blant annet kriterier for hvilke typer frø som skal inn. Noen krav er blant andre at frøene skal være fra planter som er nødvendige for å drive et bærekraftig landbruk, eller skal være nødvendige for å opprettholde matsikkerhet. Og alle frø som kommer til Svalbard, skal også være lagret i opprinnelseslandet.

Når liket ikke er blitt skjelett Oppleves det etisk problematisk å grave opp et lik som ligner mer et menneske enn et skjelett? Arkeologer og myndigheter på Svalbard må på grunn av klimaforhold ta stilling til andre utfordringer enn på fastlandet. Tekst: Lise Ekern

lle graver på Svalbard er i utgangspunktet fredet, uavhengig av alder, jf. svalbardmiljøloven § 39 annet ledd. Lista for å få tillatelse til arkeologiske undersøkelser ligger svært høyt. Det er Riksantikvaren som er myndighet til å gi dispensasjon, men Sysselmannen skal gi en velbegrunnet tilrådning (for/ imot). Inntil nylig var det Sysselmannen som forvaltet de utgravde gjenstandene og skjelettene som blir konservert og lagret i magasinet på Svalbard museum.

Hun ønsket å ta prøver av lungevev for å finne

Sakte nedbrytning

ut hvorfor så mange døde av influensaen span-

De klimatiske forhold på Svalbard gjør at lik i gravene blir bevart på en annen måte enn på sørligere breddegrader. Nedbrytningen skjer mye saktere. Det betyr at man kan risikere å finne levninger som ennå ikke er blitt skjelett. Gjør det noen etisk forskjell at selv gamle lik ikke ser ut som skjelett når man tar avgjørelser om for eksempel forskning? Irene Skauen Sandodden, som er arkeolog, har tanker om dette. - Når

skesyken. Undersøkelsene ble gjort i 1998. Det viste seg at kistene lå grunnere enn antatt, slik at kroppene ikke var så godt bevart. Likevel ble det tatt ut prøver fra seks mennesker. 2 ) Svenskehuset, Kapp Thordsen, fellesgrav, 2008

Sommeren 2008 undersøkte Tora Hultgren ved Svalbard Museum gravplassen ved Svenskehuset på Kapp Thordsen. Målet med undersøkelsene var å ta ut beinprøver for å kunne

Fra 12. september i år er det kommet en ny ordning, forteller konservator Sander Solnes, Svalbard museum. – Nå er det blitt slik at det er Svalbard museum som forvalter den kulturhistoriske samlingen. Vi vil naturligvis følge etiske normer for behandling av kulturhistoriske gjenstander inkludert menneskelige levninger, samt følge internasjonale museumsetiske regler Code of Ethics for Museums (ICOM). Naturligvis vil vi også søke råd hos Riksantikvaren, Forskningsetiske komiteer eller andre ved behov. Så langt har vi ikke fått den utfordringen, men den kommer nok, sier Solnes. Få forskningsprosjekt

Prosjekt spanskesyken, Longyearbyen kirkegård, 1998

Høsten 1995 søkte dr. Kirsty Duncan fra Canada om å åpne graver på Longyearbyen kirkegård.

analysere eventuelt blyinnhold. Man antok at de kunne være gravlagt over permafrosten, noe som viste seg å være feil. Det ble derfor

Inger Skauen Sandodden er kulturminnerådgiver hos sysselmannen. Foto: sysselmannen © espen stokke

ikke tatt ut prøver. Dette prosjektet ble senere etisk vurdert i Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger. To forskere fra Universitetet i Tromsø ønsket å åpne graven. Utvalget tilrådet søknaden med et par kommentarer.

I tillegg til dette kan konservatoren fra Svalbard museum fortelle om levninger som ble gravd opp i 1980– 1981. - Det ble gravd opp 53 graver på Ytre Norskøyane. Gravene stammer fra den vesteuropeiske hvalfangsten på 1600-tallet. En del av skjelett materialet ble tatt opp, noe ble lagt tilbake og gravd ned igjen. Målet med oppgravningen var forskning. Det ble tatt prøver av alle levningene. Resten av det innsamlede materialet er nå på Svalbard i samlingen vår, forklarer Solnes. – I 2007 ønsket en engelsk og en nederlansk forsker å ta prøver av disse skjelettdelene. Søknaden gikk den gang til Sysselmannen på Svalbard, som sendte den videre til Riksantikvaren. Fordi

Skjelettdeler det er tatt prøver av. Foto: Svalbard Museum

det gjelder det etiske knyttet til bevaring, vil det naturligvis kunne være noe mer problematisk å grave frem og forske på godt bevarte kropper enn skjeletter. Begge er likevel rester av døde mennesker, og levningene bør uavhengig av bevaringsgrad behandles med respekt. Det synes jeg er spesielt viktig å tenke på, sier Sandodden. - Når vi graver opp graver, behandler vi skjelettdeler på lik linje med andre gjenstander fra gravene.

Alt havner i museumsmagasinene. Etikk er et tema som heldigvis har vært oppe til debatt i arkeologiske miljøer de siste årene, senest på Norsk Arkeologmøte i begynnelsen av november i år. Nødgravning

Mange graver går tapt eller står i fare for å gå tapt fordi de ligger nær sjøen og raser ut pga. erosjon. Sysselmannen vurderer i samråd med Riksantikvaren

Longyearbyen kirkegård. Foto: Lise Ekern

om det er grunn til å grave ut og sikre det arkeologiske kildematerialet før det går tapt. Det kalles nødgravning, forklarer rådgiveren. - Men sjelden velger man å grave. Det er etiske dilemmaer knyttet til dette, mener jeg. Er det ikke mer hensynsfullt å la graven ligge i fred og respektere gravfreden, og la naturen gå sin gang, enn å rote nede i gravene for å sikre seg et arkeologisk materiale og stable dette i hyller på et museum? spør Sandodden.

– Kjente graver på Svalbard er yngre enn 400 år. I mange av gravene som undersøkes, vet man hvem som ble gravlagt, eller med stor sannsynlighet hvem det kan ha vært. Det gjør det enda mer problematisk. Det er en utfordring arkeologer sjeldnere påtreffer på fastlandet. Vi må håndtere hver sak for seg og ta med oss respekten for det døde legeme som den viktigste rettesnor, avslutter arkeologen.

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

Irene Skauen Sandodden, som er kulturminnerådgiver hos Sysselmannen, sier at det ikke er ofte de får henvendelser om forskning på skjelett. Hun har vært i stillingen i kort tid, men kjenner til to prosjekt:

skjelettdelene var utgravd med tanke på forskning, og siden det allerede var tatt prøver av dem, ble det gitt tillatelse til å ta ytterligere nye prøver. På dette tidspunktet var det forskningsetiske utvalget ikke dannet.

Helge Drange, Klimaforsker, Bejerknessenteret, Bergen. Foto: Kim E. Andreassen,

Dag O. Hessen, professor i biologi, UiO. Foto: Lise Ekern

Rasmus Benestad, klimaforsker, Meterologisk institutt. Foto: bård gudim

På Høyden, UiB

Nødvendige møter eller forskningsturisme?

Tekst: Siw Ellen Jakobsen • Foto: Hallvard Fossheim

Svalbard som belønning

Dag O. Hessen har sittet i styret for Universitetssentert

på Svalbard (UNIS), og han har forsket på Svalbard. Han har reist flere ganger til den sårbare øygruppen i Arktis på styremøter og på forskningsprosjekter. – I disse sammenhengene har jeg følt at det har vært naturlig og nødvendig å reise dit. Men jeg stiller spørsmål ved om det virkelig er nødvendig å legge så mange møter og konferanser til Svalbard. Behøver vi egentlig å gjøre så mye på Svalbard som ikke er direkte relatert til aktiviteten der? ”Alle” skal til Svalbard. Ikke bare forskere, men også forskningsbyråkrater, norske og internasjonale politikere og næringsliv. De reiser opp i det arktiske ødelandet for å møtes – eller for å bygge team. I fotsporene deres følger et økende antall turister. – Svalbard er så klart eksotisk. Det fungerer nærmest som en belønning å komme dit. Kanskje får du tilbud om en scootertur over en isbre etter at møtet eller konferansen er slutt. Men ofte er ikke reisen faglig begrunnet. Det betyr mange ganger lite for innholdet om møtet ble lagt til Longyearbyen eller til Gardermoen. Men for politikere kan opplevelsen av å være der hvor klimaendringene utspiller seg tydeligst, gjøre sitt til at inntrykkene blir sterkere, tror Hessen. Ser klimaendringene i hvitøyet

Noen ganger er det viktig for klimaforskere å ta med seg toppolitikere og næringslivsledere til øygruppen i nord, mener Rasmus Benestad, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. – Å se med egne øyne hva som kan bli borte, er kanskje det som skal til for at man tar klimaendringene på alvor. Dessuten kan det være fint å komme vekk fra det hektiske storsamfunnet når man skal konsentrere seg om slike spørsmål, mener Benestad. – Men alt vi gjør som klimaforskere, sender

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

Naturen på Svalbard er svært sårbar. Selv små inngrep kan gi varige skader. Likevel brukes øygruppen flittig som konferanse- og møtested for forskere, forskningsbyråkrater og politikere. Er det riktig – og nødvendig – å bruke Svalbard på denne måten?

orskningsetikk har spurt en rekke forskere om temaet forskningsturisme. Få ville svare oss. Noen sier at de på generelt grunnlag ikke vil uttale seg om dette, det får være opptil hver enkelt og deres forskningsinstitusjon å avgjøre. Andre mener det vil være å kaste stein i glasshus å uttale seg om temaet offentlig. Noen svarer ikke på henvendelsen vår. Mange er ute på reise. Er vår tids omfattende akademiske reisevirksomhet en privatsak? – Både ja og nei, svarer Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo og medlem av gruppen Concerned Scientists Norway, en samling norske vitenskapsfolk som er engasjert i klima- og miljøsaken. – Det er en sak vi som forskere skal tenke gjennom, særlig de av oss som leder store prosjekter. Men det er også en sak som bør løftes opp og diskuteres på et høyere nivå, mener Hessen. Mange akademikere reiser mye. Både til Svalbard og til fjernere og enda mer eksotiske steder. Total effekten på klima og miljø av norsk akademisk reisevirksomhet skal ikke undervurderes. Det synes spesielt paradoksalt når det gjelder forskere som står i spissen for å advare om hvordan mer transport- og reisevirksomhet påvirker både det globale klimaet og miljøet på Svalbard og andre steder. Selv om forskeres reisevirksomhet ikke er den største enkelttrusselen mot klimaet, er forskere ofte forbilder. – Allmenningens tragedie er at ingen ønsker å forsake noe selv. Vi tenker at det betyr så lite hva vi selv gjør. Men vi vet samtidig godt at det er summen av alle enkeltindividers handlinger som betyr noe. Som forskere, og særlig som miljøforskere, har vi etter min oppfatning et spesielt ansvar, sier Hessen.

Debatt

Alle Foto: Hallvard Fossheim.

signaler, derfor er det viktig å diskutere hvilke fotavtrykk vi selv setter i klimaregnskapet. Forskningsturisme

Helge Drange er klimaforsker ved Bjerknessenteret i Bergen. Han synes det er svært problematisk at Svalbard blir brukt til det han kaller ”forskningsturisme”. – Det er problematisk fordi man må inn og ut med fly. Dessuten er mesteparten av energien som brukes der kullbasert. Svalbard brukes i de fleste sammenhenger bare som en et sted å møtes. Jeg har vært på noen møter der, men selv ville jeg ikke arrangere møter på Svalbard, sier Drange. Samtidig er det flere hensyn som spiller inn, mener han. Et hensyn er at det å komme nærmere en sårbar natur, kanskje er det sparket som skal til for at en toppolitiker forstår rekkevidden av klimaendringene. Det kan bli nettopp her vedkommende forstår at man selv faktisk er en brikke i det store bildet. Derfor er det noen ganger et poeng å ta med toppolitikere til øygruppen, mener Drange. – Men jeg kan ikke se hvorfor enkelte norske politikere, byråkrater og forskere må bli minnet om dette år etter år. Forskning, turisme og kullbryting er de tre beina som Norges krav om suverenitet over Svalbard i dag står på. Slik brukes forskning politisk på Svalbard. Norge har altså en klar politisk egeninteresse av å bruke Svalbard mest mulig. Men både kullbrytingen, turismen og forskningen vi driver i Arktis har en pris – ikke minst for det globale klimaet. – Den norske politiske egeninteresse av å bruke Svalbard mye, er utvilsomt en medvirkende årsak til at vi har lagt et universitet og flere forskningsstasjoner der, mener Drange. – Både universitetssenteret, EISCAT-radaren og målestasjonen Zeppelin er i seg selv godt begrunnet. Det er forskningsturismen jeg stiller spørsmål ved.

Rasmus Benestad forteller at han ofte har dårlig samvittighet for reiser han gjør i forbindelse med forskerjobben. – Møter som ikke er så relevante, svarer jeg ofte nei til å delta på. Det er også fordi jeg har en familie og ikke er så interessert i å leve et turboliv. Jeg tror tidsklemma i seg selv er en trussel mot miljøet. Når vi er ute og reiser, skal vi alltid ha det så travelt. Hva om vi hadde brukt dobbelt så lang tid på hver akademiske reise vi foretok, og i stedet halverte antallet reiser?

Svalbard og forskningsetikk Mohammed A. Mansoor, medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT)

UiO burde tilrettelagt mer

Dag O. Hessen liker egentlig ikke å reise. Han synes flyplasser og lange flyreiser er et ork. Det gjør det enklere for ham å si nei til reiser som ikke er direkte relevante for det han driver med. Men Hessen leder også internasjonale prosjekter og noen ganger må han møte kolleger i andre land. – Jeg er opptatt av å begrense antallet fysiske møter i prosjektene jeg deltar i, til et minimum. Derfor synes jeg for eksempel min egen institusjon, Universitetet i Oslo, burde tilrettelagt mer for videokonferanser. Det er få fasiliteter for det, dette er noe universitetet bør ta tak i som en del av sin grønne satsning, mener Hessen. Benestad forteller at Meteorologisk institutt – rett i nabolaget til UiO – har kommet langt med videokonferanser. – Vi har flere disktrikskontor som vi skal ha jevnlig kontakt med. Nå har vi fått bygd en kultur på å møtes gjennom videokonferanser. Jeg har også akkurat deltatt i to ulike videokonferanser med kolleger i Europa. Det er ikke alltid det er nødvendig å sette seg på et fly til Brussel for å møtes en times tid, slår Benestad fast. Klimaforskeren i Oslo har jobbet i prosjekter ledet av kollega Helge Drange i Bergen. Han trekker fram Dranges prosjektledelse som et godt eksempel på at det er mulig å lede store prosjekter, uten å arrangere masse møter. – Jeg legger møter til miljøsertifiserte hoteller langs Bergensbanen. Bjerknessentert gjør det samme i en del sammenhenger. – Mange vil si at hva vi gjør, ikke betyr noe. Men hva om alle amerikanere sier det samme, de som til sammen står for en fjerdedel av den totale mengden utslipp av klimagasser? – Hvis vi stiller krav, for eksempel når det gjelder miljøsertifisering av hoteller, kan vi bidra til en økt bevissthet om miljø. Om ingen av oss – uansett om vi er forskere eller privatpersoner – er bevisste på at vi selv har et ansvar, fortsetter vi bare i samme spor, mener Drange.

Svalbard er et unikt og sårbart område

på mange måter. Her finnes det en spennende samhandling mellom livet i luften, havet og isen. På Svalbard oppdager man en biologisk variasjon og en økologisk balanse mellom ulike levende arter. En slik samhandling og variasjon i livsformer åpner for enorme muligheter for å studere hvordan et ekstremt kaldt klima påvirker dyr og planteliv. Selv om Svalbard øygruppe tilhører Norge, hviler også et ansvar på utenlandske forskere som arbeider på Svalbard. Det er rapportert at Svalbard har et mangfold av dyr og planteliv bestående av mer enn 1800 marine invertebrater (1), ca. 1200 terrestriske (2) eller friskvann invertebrater, ca. 170 plantesorter, ca. 21 mammalske (3) og 28 fuglearter. I tillegg til en interessant flora og fauna finnes mange ulike mineralforekomster. Med tanke på den uberørte naturen på Svalbard bør vi ha fokus på følgende spørsmål: Vil Norge på sikt bli nødt til å vurdere utvinning av kull, mineraler, olje, gass på Svalbard eller ikke? Vil vi oppleve ekstreme klimaendringer i nær fremtid, for eksempel innen 50 år? Hvordan vil dyr– og planteliv på Svalbard bli berørt? Forskning ved Svalbard

For å studere ulike aspekter av liv og natur på Svalbard, tilbyr Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) undervisning blant annet i arktisk naturvitenskaplige fag. Vanligvis kommer studentene fra nordiske land,

imen også fra andre land som Tyskland, Russland, Storbritannia, Nederland og USA. I tillegg til gode undervisningstilbud har UNIS et forskningsfokus på arktisk biologi, arktisk geologi, geofysikk, teknologi og flere andre fag. Senteret driver forskningsarbeid i samarbeid med forskere fra flere universiteter i Norge og samarbeider med forskere fra Danmark, Tyskland og Russland. Noen forskningsprosjekter får økonomisk støtte fra EU. Nylig har flere land som Kina, India, Korea, og Japan også meldt sin interesse for å drive forskningsarbeid på Svalbard. I forskningssammenheng er konkrete fag som økologi, fysiologi, biokjemi, bioteknologi og arters mangfold svært interessante. Utdypende spørsmål kan også være: Hvordan endres planter og dyrenes metabolisme når isen smelter? Hvilke tilpassingsmetoder og strategier har disse organismer utviklet gjennom tidene? Finnes det andre steder i verden, for eksempel Himalaya, hvor man kan sammenligne fenomener, likheter eller ulikheter med livet på Svalbard? En slik kunnskap kunne være nyttig.

den sammenheng kan forskning på Svalbard bidra til en økonomisk oppgang. Hva kan NENT gjøre?

Nasjonal forskningsetisk komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) har utarbeidet retningslinjer, som en veiledning for forskere som ønsker å planlegge nye forskningsprosjekter med etiske aspekt. Etiske spørsmål kan bli viktige når forskere fra ulike land ønsker å drive forskningsaktiviteter på Svalbard. Det er sannsynlig at ulike land har forskjellig syn på hvor man skal adressere etiske spørsmål i forskningen. Det er viktig at alle som driver forskning på Svalbard, har et godt samarbeid og har fokus på etiske verdier. De bør ha en felles forståelse for at forskning på naturvitenskaplig fag her kan være mer krevende enn forskningen på fastlandet. Det er ikke usannsynlig at misforståelser kan oppstå mellom forskere. I en slik sammenhengkan det å være behov for et felles verktøy for å finne gode løsninger. Spørsmålet er: Kan NENT skape en felles arena for ulike forskningsmiljøer og slik spille en sentral rolle for å støtte felles utfordringer i etiske spørsmål?

Forskningsfunn og etiske spørsmål

Forskning og utviklingsarbeid bidrar til samfunnsutvikling. Forskningsfunn blir ofte basis for utvikling av ny teknologi. På Svalbard vil forskning i naturvitenskaplige fag øke kunnskap og forståelse av det biologiske mangfold. Bioaktive molekyler kan bli identifisert og isolert fra planter eller dyr. Disse molekylene kan bli benyttet i diagnostikk eller utvikling av nye medikamenter. I

Virvelløse dyr eller invertebrater er et samlebegrep for alle dyr som mangler en virvelsøyle. De fleste virvelløse dyr er protostomier. Blant disse er bløtdyr, leddyr, leddormer og flatormer de dominerende gruppene. 2)

Terrestrisk: Planter som gror og vokser på land (jord), dyr som vokser og lever på land (på jord) – ikke i vann. 3)

Mammals: pattedyr.

Kilde: Wikipedia

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

Tidsklemma et klimaproblem

Benestad forteller at han nylig møtte noen kolleger i Japan. Da var han der i fem dager og fikk god tid til å snakke med de japanske forskerne. – Det er ofte de samme menneskene vi møter hver gang vi er ute på konferanser og møter. Hvis vi hadde tilrettelagt disse møtene bedre og fått mer tid med samarbeidspartnere våre, hadde dialogen kanskje blitt enda bedre. Det kunne ha spart oss for mye reisevirksomhet, foreslår Benestad.

Foto: Trond Isaksen

Bilde nr. to: Hanne-Guro Aabelvik, NENT, på befaring.

Sett&Hørt Forskere starter etikkblogg

Granskingsutvalget for redelighet i forsk-

initiativet står forskere som blant annet vil

ning (Granskingsutvalget) har nå fungert i

skrive om etikk fra eget forskerområde.

Foto: Shutterstock

Eget skjema for å melde uredelig forskning

Målet med etikkbloggen er å åpne opp for

diskusjon mot en bredere allmennhet. Bak

over 4 år. På bakgrunn av erfaringer de har

Det er Center for forskning- og bioetikk som

gjort, har utvalget nå utformet et skjema.

ønsker å løfte fram etiske spørsmål som berører

Det skal gjøre det enklere for både utvalg

forskningen. Bloggen vil finnes som en svensk

og innsender å komme til kjernen av den

og en engelsk variant; med litt ulikt innhold.

vitenskapelige problematikken.

Innledningsvis vil bloggen fokusere på spørsmål om biobanker og helse- og om-

Ofte er en del av saksinformasjonen som sen-

sorgspleie. Senere vil det bli tatt opp tema

des inn, ikke relevant for granskingen. Men er

som: Neurofilosofi, doping og håndtering av

for eksempel å anse som personalsaker ved

menneskelige levninger.

den institusjonen det gjelder.

Kilde: www.dagen.no

Skjemaet systematiserer både hva utvalget skal behandle, og hvilken dokumentasjon som skal vedlegges. I skjemaet informeres

Mer åpenhet om medisinsk forskning

Det informeres om at Granskingsutvalget kun går inn i mulige alvorlige saker. Andre

Danmark og Japan skal forske sammen om roboter

saker forventes i henhold til forskningsetikkloven å bli behandlet lokalt. Mer info: www.etikkom.no

Japan har bred erfaring i å bruke sosiale

et prioritert felt. De er ikke bare opptatt

mer på en robot som science fiction. Det vil

roboter innenfor hjemmehjelp. Nå ønsker

av den teknologiske utviklingen, men også

påvirke samhandlingen med de eldre.

danske forskere ved Ålborg universitet å lære.

hvordan nærkontakten med maskin virker

Nylig ble det arrangert en workshop

Side 1

Henvendelse til  Gra nskingsutvalget  ‐ mistanke  om  vite nskapelig  uredelighe t     1.  H va mi st anke n  gje l de r  (kry ss  av  det  sak e n  gjel der):       Forfalskning          Fabrikkering       Plagiering       Urettmessig angitt forfatterskap       Uriktige opplysninger i søknader eller lignende          Andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis  (beskriv hva):

2. H ve m  som  mi ste nk es for  vit e nsk apeli g  ure del ig he t   Navn

Vitenskaplig  uredelighet  defineres  i  forskningsetikkloven  som  "forfalskning,  fabrikkering,  plagiering  og  andre  alvorlige  brudd  med  god  vitenskapelig  praksis  som  i           er  begått  forsettlig     eller     grovt  uaktsomt     planlegging,  gjennomføring  eller  rapportering  av  forskning".  De  fleste                    brudd  med  god  vitenskapelig  praksis  er  mindre  alvorlige  enn  dette  og        da  som  sjusk,  diskutabel          arbeid,  osv.     Utvalget  betegnes  praksis,  dårlig  behandler ikke slike saker. Det gjelder også ren faglig uenighet.

Stilling

robotområdet, ”European Robotics Week”.

nes kunnskap. Deres holdning til roboter er

EU har satt utvikling av sosiale roboter til

mer naturlig enn i vår del av verden. Vi ser

blemstillinger omkring bruk av maskin i eldreomsorgen. Kilde: www.electronic-supply.dk

3. I  hvil k en samm e nhe ng   det  e r  mi st ank e  om   vit e nsk ape lig  ure de li ghet  og i  hvi lk e n  tidspe ri ode  dett e  ant as  å  ha skje dd       Planlegging av forskning      Gjennomføring av forskning      Rapportering av forskning  forskningforskningKollegavurdering       Annet

Men det er ikke bare å overføre japaner-

Institusjon/virksomhet

på forbrukeren.

som en del av en stor europisk satsning på

Forskerne diskuterte etiske pro-

Tidsperiode:  Tidsperiode:  Tidsperiode:  Tidsperiode:

4.  H vil k e v it ensk ape lig e  publi k asjone r  ell e r  andre  dok um e nt er  det  e r  mi st ank e  om   ure de li ghet

Forskningsprosjekt stoppet i Sverige

i (oppt il 4  li st es)   1.   .jfh      2.       3.    4.      Er det mistanke om uredelighet i flere publikasjoner og/eller i arbeider som ikke er publisert (angi omfang):

5. H ve m  he nve ndel sen til  G ransk i ng sutv al ge t  k om me r  fra     Navn  Stilling  Institusjon/     virksomhet

Tlf

E‐post

Om og hvordan melder(ne) eventuelt er berørt av den påståtte uredeligheten:

forekommer det

komitéen i Birkaland helsedistrikt. Komiteen

et høyt antall med sykdommen multippel

pekte på at prøvetaking både fra ryggmargen

sklesrose (MS). Forskeren Rasmus Fältmar-

og andre type blodprøver innebærer en risiko

sch, doktor i geologi og mineralogi ved Åbo

for pasientene, som er betydelig større enn den

akademi, ville undersøke om det var en sam-

vitenskapelige nytten forskningen kan ha.

I Østerbotten i Sverige

Undertegnede har tidligere meldt fra om sin mistanke til (institusjon/virksomhet, kontaktperson og når):

Undertegnede er kjent med at de personer som er nevnt ovenfor som mistenkt for uredelighet, de institusjoner/virksomheter  hvor disse arbeider og eventuelle andre som utvalget måtte finne å være berørt av mistanken eller som utvalget  engasjerer til  å utrede  saken, kan få  innsyn  i alle  sakspapirer fra undertegnede til utvalget.  Undertegnede er også  innforstått med at alle  sakspapirer  som  er  kommet  Granskingsutvalget  i  hende  vil  bli  offentlig  tilgjengelige  (med  mindre  det  gjelder  taushetsplikt)  senest etter at utvalget har ferdigbehandlet saken, i henhold til de lover og forskrifter som gjelder for utvalget.  Akseptert (sett kryss):     Dato:    Signatur(er):

menheng mellom Europas sureste sulfatjord i Østerbotten og MS. Forskningsprosjektet var kommet langt i planleggingen, da det ble stoppet av den etiske

Fältmarsch har gjort annen type forskning på den sure jorda. Det var i denne sammenhengen han ble interessert i geologisk medisin. Kilde: http://svenska.yle.fi

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

Kilde: www.ldg.no/computerworld

som meldes.

Foto: Shutterstock

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

m ikke lenge vil en ny portal for medisinsk forskning være klar. Den er et samarbeid mellom helsesektoren, forskningsinstitusjonene og universitetene. Her vil det være mulig å følge saksbehandling, søknadsmottak, arkiv og kommunikasjon for alle medisinske – og helsefaglige forsk ningsprosjekt. Det er regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk (REK) som viser vei for mer åpenhet. Nå ønsker Helse- og omsorgsdepartementet å forske på den nye portalen. Det er mange som er imot full åpenhet, blant annet legemiddelfirmaene. – Svært sjelden finnes informasjon som kan skade firmaers interesse, hevder Knut W. Ruyter, som leder REK Sør-Øst, en av 7 regionale forskningsetiske komiteene. – Hvis vi mener at berdiftshemmeligheter finnes i søknader, tar vi kontakt med firmaet og blir eventuelt enige om ”sladding”. For det meste kan alt være åpent. Løsningen er tilgjengelig for både eksterne og interne brukere. Brukernes rolle definerer hva de skal ha tilgang til. Ruyter kjenner ikke til om andre land har utviklet noe tilsvarende. I USA er det fortsatt konfidensiell saksgang. I Danmark og Sverige må man be om innsyn. Den nye portalen skal gjøre det mulig selv for journalister å ta seg fram ved søk.

også om saksgang og offentliggjøring i saker

forskningsetisk historie

Tips? Har du tips om historier som kunne vært fortalt i denne spalten? Send en e-post til sigrid.skavlid@etikkom.no

Skjult observasjon i toalettsexforskning Under dekke av å skulle holde vakt, fikk forskeren innblikk i ulovlig seksuell omgang på offentlige toaletter. Da mennene forlot stedet noterte han bilens registreringsnummer og identifiserte dem. I skjul av en helseundersøkelse oppsøkte han dem senere hjemme og intervjuet dem om private forhold. Laud Humphreys sin forskning ga kunnskap om cruising* og homofili, men er i ettertid vært etisk omdiskutert. Tekst: Sigrid Skavlid • Foto: Shutterstock

Her forsøkte han å få innpass og bli kjent i miljøet. Helt fra starten av prosjektet hadde han skjult observasjon som valgt metode og gikk helt bevisst inn for å bli oppfattet som en annen ”avviker”. (Humphreys 1970:25) Ut fra at dette var både ulovlig og skjult, var det den eneste mulige vei for å få innblikk i miljøet, mente han. Forskeren som kikker

Etter å ha vunnet en viss tillitt begynte Humphreys å konsentrere seg om cruising på offentlige toaletter i byens parker. På en del av disse møttes menn til anonym og uforpliktende sex. En mann som oppholdt seg på et slikt sted lenger en noen få minutter, ville enten bli oppfattet som han var på utkikk etter et seksuelt møte eller utsendt fra sedelighetspolitiet. For å bli sett på som en del av miljøet, men ikke aktivt deltakende, klarte Humphreys å få innpass som såkalt watchqueen. Dette var en person som holdt øye med inngangspartiet slik at man kunne ha sex på et av avlukkene uten å bli oppdaget av uvedkommende. Hvis noen nærmet seg, skulle den som holdt utkikk, hoste. Hvis det var klar bane, skulle han tappe med foten. I over to år drev han undersøkelser

i flere amerikanske storbyer for å få et bredt utvalg av tid og sted for å forstå fenomenet. I bilen sin hadde han også en båndopptaker som han når han satt på parkeringsplassen nærmest cruising- toalettene. Humphreys oppdaget raskt at så å si alle biler som parkerte over en viss tid, var menn som var ute etter anonym sex. Forskeren leste inn bilenes registreringsnummer på båndopptakeren sammen med en beskrivelse av bilenes eiere. På de korte seksuelle møtene på de offentlige toalettene, ble det sagt lite. Som Humphreys selv skriver: ”A sociologist without verbal communication is like a doctor without a stethoscope”. (Humphreys 1970:36) Han ønsket også å intervjue dem. Under dekke av å drive en markedsundersøkelse fikk han fra en velvillig politimann tilgang til hvem som var registrert som eiere av de ulike bilene. I begynnelsen av feltarbeidet hadde Humphreys avslørt sine forskerhensikter for en del av dem han kom i kontakt med på toalettene. Da hadde han forespurt dem om videre intervjuer. Noen av dem sa seg villige til det. Andre nektet. Det var som regel menn med god utdannelse som ville stille til intervju. For å unngå skjevhet

i utvalget ønsket han derfor å intervjue mennene uten at de visste om hans prosjekt og egentlige hensikt. Bare slik kunne han får et representativt utvalg, mente han. Forsker med skjult agenda

Etter å ha funnet frem til bostedene et utvalg på 100 menn, som han mente representerte mengden, brukte han en juleferie til å kjøre rundt til adressene og notere enkelt observerbare størrelser om boligene og omgivelsene. Noe av det Humphreys la merke til da han gjorde denne innsirklingen av studieobjektene, var at mange syntes å leve i et tradisjonelt familieliv: Sykler og leker i oppkjørselen, juledekorasjoner i vinduene. I sin forskningsdesign hadde han lagt opp til å dybdeintervjue minst 10 av mennene. Ut fra at mennene syntes å leve et dobbeltliv, fant han det vanskelig å finne en måte å nærme seg dem på. Det var ikke bare å ringe på døren og si ”Unnskyld, men jeg så at du hadde sex med en annen mann på et toalett i fjor, kan jeg få stille deg noen spørsmål? (Humphreys 1970:41) Tilfeldigvis ble Humphreys i denne fasen spurt om å delta i arbeidet med en helseundersøkelse for menn. Det var et institutt hvor Humphreys tidligere

hadde vært tilknyttet som ba om hjelp til å utarbeide et spørreskjema. Han så at innholdet i dette skjemaet ville gi svar på også de spørsmålene han selv hadde. Humphreys fikk inkludert sine informanter i studien, men sørget samtidig for at bare han selv eller en student han stolte på, skulle intervjue hans informanter. Det viste seg at over halvparten av mennene var gift og bodde sammen med sin kone. Mange jobbet som selvstendig næringsdrivende, noe som gjorde at de hadde mulighet til å oppsøke toalettene i løpet av dagen. I tillegg hadde de da ingen usikkerhet om å få sparken hvis aktiviteten ble kjent. Kun 14 % anså seg selv som homofile. Tvert imot fremsto mange av dem som tradisjonelle med konservative verdier. Humphreys’ forskning brøt således ned stereotypier om hvem som deltok i denne aktiviteten. Undersøkelsen viser også et skille mellom et privat selv og et sosialt selv i henhold til konvensjonene. Hans avhandling inneholder også nøye beskrivelser av hvordan selve organiseringen av toalett-cruisingen var, og hvilke roller som fantes. Han egen rolle som watchqueen var en del av en fast organisering.

Forskningsetikk

Avhandlingen som ble utgitt som bok i 1970, vakte debatt, ikke minst forskningsetisk. Han hadde deltatt som kikker og ikke spurt om deltakernes samtykke i feltarbeidet på et svært privat og sensitivt tema. Senere lurte han politiet til å gi ham personopplysninger om bileiere på falsk grunnlag. I neste omgang brukte han en pågående helseundersøkelse til å oppsøke menn han hadde observert ha sex med andre menn og spørre dem ut. Fremdeles uten å avsløre sine hensikter eller be om samtykke til deltakelse. Dette ble kritisert. Andre mente at aktiviteten hadde foregått på et offentlig sted og var derfor ikke av privat karakter. Tearoom trade utløste stor debatt også ved Universitetet i Washington hvor Humphreys tok sin doktorgrad. Debatten skal ha blitt så opphetet at halve staben ved avdelingen hvor han var ansatt, sluttet. (Wikipedia) Kilder: Humphreys, Laud. 1970. Tearoom Trade. Impersonal sex in public places. 3. paperback printing (2008) AldineTransaction: New Brunswick, London Wikipedia: Tearoom Trade (20.11.2011)

* Cruising er begrepet på dagens norsk for tilfeldig anonym sex på offentlige steder, tea-rooming amerikansk slang for det samme.

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

ret var 1965. Stedet var USA. Homofil praksis var forbudt i alle delstater. Homofile var en skjult subkultur som teologen Laud Humphreys fattet interesse for. Som doktorgradsprosjekt ønsket han å undersøke dette nærmere. Han var kommet i kontakt med homofile og deres problemer flere år tidligere, da han gikk på presteskole i Chicago. Dette var et område som var kjent for å ha mange homofile innbyggere. (Humphreys 1970:23) Senere jobbet han også på et psykiatrisk sykehus som hadde mange homofile menn som pasienter. Han fikk god kontakt med dem, fordi han verken var fordømmende eller forsøkte å omvende dem. På denne tiden var homofili ikke bare forbudt, men også en psykiatrisk diagnose. I prestegjerning ulike steder i landet fikk han gjennom skriftemål god kjennskap til homofiles liv. Da han startet arbeidet med sin doktorgrad innen sosiologi, var dette fokus for hans interesse. I prestegjerningen kom de homofile til ham og fortalte av seg selv, nå som forsker måtte han selv oppsøke dem og få tillitt. Humphreys begynte å ta taxi rundt i byen og ba sjåførene kjøre ham til barer hvor homofile pleide å møtes.

Bokomtale

Medieforskeren mellom forskning og formidling

State of Wonder

Foto: trond isaksen

Debatt

Forfatter: Ann Patchett Anne Gjeving,

Forlag: Bloomsbury

medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora (NESH)

ISBN: 978-1-4088-1859-6

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

et opplegg om iransk film eller skrekkfilmgenren for studentene mine, er ikke dette kunnskaper som like gjerne kunne tilflyte allmennheten? I de forskningsestiske retningslinjene heter det i punkt 46 at man skal stille like strenge krav til etterrettelighet i forskningsformidling som ved forskningspublisering. Dette er strenge og vanskelige krav, som likevel bør etterstrebes. Imidlertid vil mye av det vi kan definere som innsikter fra humanistisk forskning ikke kunne kvalitetssikres på den måten, for eksempel er en del av den virksomheten jeg bedriver i undervisningen langt mer skjønnsbasert enn det jeg ville publisere i et tidsskrift. Sagt på en annen måte, ”innsikter” i faget reflekterer en åpen tilnærming til forskningsformidling, mens kravet om etterrettelighet synes å stramme inn. Dessuten vil man som forsker ofte oppleve at forbehold og nyanser, som kan være viktige å ta på områder hvor sikker viten er vanskelig å finne, lett forsvinner ut i møte med journalistikkens ønske om klare svar. Selv har jeg opplevd at en setning jeg ba om å få slettet fra et intervju fordi jeg ikke kunne gå god for en bastant konklusjon, i stedet fant sin plass i overskriften. Sist, men ikke minst, er det journalistikken som setter agendaen for forskningsformidlingen, ikke forskeren. Heldigvis har jeg etter hvert opparbeidet meg et kontaktnett som kontakter meg for å høre om akkurat min forskning, ikke bare for å få ”en eller annen forsker” til å bekrefte noe journalisten allerede vet. Derfor forsøker jeg å løse dilemmaet på følgende måte: Kan hvem som helst av mine kolleger svare på dette, kan journalisten selv svare. Da sier jeg nei. Dersom jeg er den, eller en av dem som har best forutsetninger for å svare på spørsmålet, sier jeg ja.

Denne høsten

har jeg hatt et

opp. Patchetts genistrek er å plassere handlingen dybt inne i

mål om å lese alle

Amazonas jungel, et sted der det føles som at sivilisasjonens

bøkene til P.G. Wodehouse. Rett og slett fordi god språkbruk fascinerer meg, og Wodehouse - sammen med Oscar Wilde behersker det engelske språket som ingen annen.

rammeverk av lover, økonomi og etikk er en sagablott. Leseren gis mulighet til å se på moral og etikk helt fra grunnen. I stedet for å servere problemstillingene som diskusjonsspørsmål

Jeg hadde dessverre ikke behov for å lese mange sider i Pat-

i en lærebok for å så instruere leseren i å se på det gjennom et

chetts nye bok før jeg forsto at hun ikke har mye å stille opp mot

uvitenhetsslør, har Patchett konstruert en verden der omstendig-

Wilde og Wodehouse på det området. Men som Bertie ville ha

hetene gjør at normale etiske instinkter ikke alltid er gjeldende.

sagt, ”what you lose on the swings, you gain on the roundabouts”,

Vi blir invitert til å sette oss inn i tankerekkene til personene

og Forskningsetikk ville neppe bedt meg om å anmelde en bok

i boken, og deretter spørre oss selv hva vi ville ha gjort i deres

kun for språkets skyld. Og hvis man kommer seg igjennom litt

noen ganger fortvilte situasjoner. En effekt som blir forsterket,

irritasjon over kronglete språkbruk, og en treg og noe kjedelig

da Patchett plasserer godt utdannede, høyt intelligente og

innledning som opptar litt flere sider enn den burde, byr State

multikulturelle mennesker inn i handlingen. Mennesker, som er

of Wonder på mange interessante problemstillinger og tanke-

langt fra den sivilisasjonen de trenger for å bruke evnene sine

eksperimenter.

til det fulle, og som må lære seg å tenke i nye baner, på et sted

Boken følger Marina Singh, som er forsker ved Vogel, et farmasøytisk selskap plassert i Minnesota. Vogel finansierer

hvor nødvendighetene rår, og hvor det kan være viktigere å ta en rask avgjørelse enn å ta den riktige.

en berømt og kanskje også beryktet forsker, dr. Swenson, som har dratt langt inn i Brasils regnskoger for å løse gåten om hvorfor

AA For finnes det noe riktig alternativ når noen med våpenmakt

kvinnene i en liten stamme forblir fruktbare hele livet igjennom.

krever at man oppgir ett menneske for å redde ett annet

Vogel håper løsningen kan lede til nye medisiner, som igjen kan

og seg selv?

gi gode inntekter til selskapet. Men dr. Swenson ikke har latt

AA Hvordan forsker man på mennesker som lever så forskjellig fra

høre fra seg på lang tid, og når Vogel først hører fra henne, er

en selv? Og hva skjer om man blander seg inn i livet og helsen

det for å fortelle dem at representanten de sendte ned for å

til en stamme i regnskogen, uansett hvor godt mål man har?

undersøke forskningsprosjektet , dr. Eckman, døde under uklare

AA Og er dr. Swenson de innfødtes beskytter, eller utnytter hun

omstendigheter.

dem mer enn noen annen?

Det er da Vogel bestemmer seg for å sende dr. Singh avgårde for å finne ut av hva som har skjedd, og om mulig også få innsyn

Boken gir ingen svar, og den er sparsom med informasjon om

i forskningen til hennes tidligere mentor, dr. Swenson. Og selv

konsekvensene valgene fikk.

om boken følger Marina Singh, er det dr. Swenson som er bokens

Men bak en litt langtekkelig handling om en forsker som

virkelige hovedperson. Hun var til stede når Singh etter en dra-

drar til jungelen for å finne levningene av en kollega, gjemmer

matisk hendelse som fortsatt plager henne, sluttet å praktisere

det seg utallige etiske dilemmaer, og det gis mange muligheter

medisin. Det var dr. Swenson som sendte brevet om dr. Eckmans

for å reflektere over hva vi tar som en selvfølge.

død, og det er dr. Swenson som trekker Marina dybt inn i jungelen, på tross av at hun ikke ønsker at noen skal komme dit. Handlingen i State of Wonder har ikke helt den fremdriften den burde hatt, og det er egentlig først når dr. Swenson gjør

William Johnsen, medlem av Den nasjonale forskningsetiske

sin entré omtrent halvveis ut i boken at den virkelig tar seg

komité for medisin og helsefag (NEM)

FORSKNINGSETIKK NR 04 • 2011

Jeg starter som sedvanlig arbeidsdagen med å åpne e-posten. Her ligger det en henvendelse fra en journalist; hun ønsker svar på noen spørsmål knyttet til et bestemt trekk ved nyere amerikansk fjernsynsfiksjon. Dette er tema jeg vet mye om, men jeg har ikke forsket på det. Bør jeg da svare? Jeg kommer til å møte dette dilemmaet minst en gang eller to til denne uken, og neste uke. Som film og medieforsker med flere samfunnsrelevante forskningsinteresser (kjønn, vold, filmkritikk) får jeg, i likhet med svært mange andre medieforskere, mange henvendelser fra pressen i løpet av året. Av kapasitetshensyn, blant annet fordi jeg som universitetsansatt er styrt av systemet til å prioritere de oppgavene som telles, det vil si forskning og undervisning, sier jeg nei oftere enn jeg sier ja. Selv om formidling altså er rangert nederst av de tre hovedområdene jeg er satt til å drive med, er formidling likevel en av mine hovedoppgaver. I følge universitetsloven skal jeg ”bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid”, og min institusjon skal bidra til at jeg deltar i samfunnsdebatten. Også Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora og juss (2006) omtaler viktigheten av og prinsippene for forskningsformidling: Det er min oppgave som forsker å formidle ”innsikter i faget” og bidra til en opplyst offentlig samtale. Det er også min oppgave å gi innsikter tilbake til det norske samfunnet som finansierer min stilling, og ikke bare til et internasjonalt forskerkollegium som leser vitenskaplige publikasjoner. Dette ansvaret hviler, slik jeg ser det, særlig tungt på samfunnsvitere og humanister. Men hvor går grensene for hva jeg skal, kan eller bør bidra med i den offentlige debatten om medier og medieuttrykk? Jeg kan for eksempel ha forberedt Mandag morgen, ny uke og nye muligheter.

Forskningsetikk B–blad // Returadresse: Forskningsetikk, P.b. 522 Sentrum, 0105 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adressen.

Forskningsetikk NR. 02/ Juni 2011 // 11. ÅRGANG

Forskningsetikk NR. 01/ Mars 2011 // 11. ÅRGANG

Forskningsetikk NR. 03/ Oktober 2011 // 11. ÅRGANG

Ja eller nei til forskning – reservasJonsrett lite kJent

Pasientjournal På nett

å lete etter skjelett

islam og forskning

tidlig ultralyd etisk debatt forskning på oppdrag

humanisme og forskning

22. juli

matproduksjon og globalt ansvar

historieforskning

elektronisk verktøy

Bli med oss videre som leser!

Uklare roller

Abonnementet er gratis • Bladet kommer fire ganger i året Send e-post med navn og adresse til ab@etikkom.no

NEM Prinsens gate 18 // P.b. 522 Sentrum // 0105 Oslo Telefon 23 31 83 00 // Telefaks 23 31 83 01 post@etikkom.no // www.etikkom.no

Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag

NENT

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi

NESH

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora