Portrett: Marie Gram – fri, frank og frittalende

Marie Gram er lykkeligere enn hun har vært på lenge. Fri og frank med seg selv og musikken i fokus.

MarieBare

Det er ikke alltid Marie Gram (26) veier sine ord før hun deler dem med omverdenen. Slikt blir det ærlige låter av. Det føles både skummelt og befriende på samme tid for hovedpersonen. Etter å ha skrevet seg ut av kjærlighetssorgen, er hun «ferdig med forhold» og har fullt fokus på seg selv.

TEKST OG FOTO INGRI VALEN EGELAND

- Debutplaten er et oppgjør med det som var et krevende år i livet for Marie.

- Det er bredbeint elektropop Marie varter opp med.

– Jeg trODDe Jeg var fOrbereDt, at det ikke var noen «big deal», sier Marie. Et par tatoverte fingre skyver en snuspose innunder overleppa. 26-åringen sitter tilbakelent i en stripete sofa backstage i en av garderobene hos Gjøvik Kino & Scene nede ved Hunnselva.

Hun er scenevant og kjenner innsiden av kulturhuset godt. Å stå på en scene og fremføre eget materiale, hadde hun likevel aldri gjort. Inntil nylig. Under Gjøvik Fashion Weekend inntok hun Friscena. Der holdt hun slippkonsert for debutalbumet «Ett år», nøyaktig en uke etter at platen ble sluppet ut i verden.

«Tekstene mine er på norsk, så alt blir veldig nært og lett forståelig for alle – særlig siden mange kjenner meg og begynner å spekulere i hvem det er sangene egentlig handler om»

Ærlig og ufiltrert

– Dagen før albumet kom, tenkte jeg at jeg bryr meg nesten ikke – folk får mene hva de vil, utdyper platedebutanten. – Da jeg våknet dagen etter, slo det meg imidlertid hva jeg «hadde gjort». Det kjentes veldig ubehagelig faktisk.

Ti egenskrevne låter fra en krevende periode i eget liv – preget av brudd og oppbrudd, sterke følelser og kjærlighetssorg – var sluppet ut i verden. Igjen sto Marie helt uten forsvar – med hjertet i hånden, følelsene utenpå kroppen og sjelen servert på sølvfat til publikum. – Tekstene mine er på norsk, så alt blir veldig nært og lett forståelig for alle – særlig siden mange kjenner meg og begynner å spekulere i hvem det er sangene egentlig handler om. Noen lyriker er jeg heller ikke i den forstand. Det jeg skriver er ufiltrert, helt uten innpakning.

Tekstmeldinger og Tinder-profiler

Da panikkfølelsen kom snikende, måtte Marie arrestere seg selv. – Selv om det var ubehagelig i starten, kjentes det veldig riktig likevel. At folk skal gjemme seg bak en fasade, er jeg veldig motstander av. Det er det ærlige, upolerte uttrykket som er meg.

Før slippkonserten på Friscena, dekorerte hun derfor like godt veggene i black boxen med utskrifter av gamle tekstmeldinger og Tinder-profiler som har gitt inspirasjon til låtene på albumet. ▷

Gjøvik har en spesiell plass i hjertet, selv om Marie flytter til Oslo.

– Akkurat det fikk jeg faktisk overraskende lite respons på. Det var som om det ikke var så spennende for folk når de fikk det rett opp i fleisen «helt gratis» – uten å måtte snoke på egen hånd, sier 26-åringen med rungende latter. – Jeg har nok gitt nabokjerringene på Toten nok å snakke om over hekken oppigjennom, humrer Marie.

Gjøvik er lett å bli glad i

Slarv og bygdedyret har Raufoss-jenta lite til overs for. – Jeg hater det, kommer det kontant fra den frittalende 26-åringen. Hun kvier seg ikke for å heve stemmen. Gjennom flere sesonger har hun vært å høre som podkastprogramleder for OA-podden «Sommer uten sensur» i Oppland Arbeiderblad. – Raufoss ble litt for lite og «bygdete» for meg, konstaterer totningen som i tenårene virkelig fikk smaken på bylivet på Gjøvik. – Gjøvik er en by det er lett å bli glad i. Jeg husker det var utrolig stas å ta Ringruta inn til Gjøvik, med en femtilapp eller hundrelapp i lomma, kjøpe mat på Burger King og sitte og se på folk. – Da jeg bodde i Oslo, sa jeg fortsatt at jeg skulle hjem til Gjøvik. Slik vil det nok alltid være.

Flytter til Oslo igjen

Maries plan er nemlig å forlate byen som ligger hennes hjerte nærmest på ny neste år. – Jeg ser for meg å tilbringe førstkommende sommer i Oslo, forteller hun.

Valget er likevel mer veloverveid denne gang. Da hun flyttet til hovedstaden forrige gang, var det nær sagt i desperasjon, ifølge henne selv.

«Da jeg bodde i Oslo, sa jeg fortsatt at jeg skulle hjem til Gjøvik. Slik vil det nok alltid være»

– Det hadde nettopp blitt slutt med typen. Jeg kjente at jeg måtte gjøre noe helt nytt og bestemte meg for å flytte til Oslo. Jeg digget livet der skikkelig, men møtte en ny fyr som jeg forelsket meg i. Siden jeg uansett skulle spille inn plate på Gjøvik, og det ikke akkurat er billig å bo i Oslo, så var jeg lett å lokke med tilbake – selv om jeg hadde sagt at jeg flyttet for godt, sier 26-åringen med et smil.

Fullt så bastant er hun ikke denne gangen. Å sikte seg inn mot Oslo, føles likevel som det riktige å gjøre nå.

Det beste stedet i verden

– Når det først skjer noe på Gjøvik, er det det beste stedet å være i hele verden, men jeg vil ha Gjøvik på topp hver dag. Jeg vil være i en by som aldri sover der noe skjer til enhver tid, men du likevel ikke føler at det er noe du må være med på, sier Marie. – Jeg elsker følelsen av å kunne bevege meg fritt i en folkemengde uten at noen vet hvem jeg er. Det høres kanskje litt klysete ut å si, særlig siden jeg stikker hodet frem såpass mye som jeg gjør, men det kan jeg ikke gjøre på Gjøvik. Her kan jeg ikke engang reise på butikken uten at noen vil si meg noe eller har noe å si om meg – kanskje vet de til og med ting om meg som jeg ikke har fått med meg at noen vet. Samtidig kjenner jeg og er glad i veldig mange på Gjøvik. Slik sett er det jeg kommer til å savne mest, også det som får meg til å dra, innrømmer hun.

Skal aldri ha kjæreste igjen

Marie vil ha tid og rom til å være bare Marie. – Jeg er – eller har vært – hun jenta som mister meg selv litt når jeg får meg kjæreste. Det er det slutt på nå, sier hun bestemt. – «Marie Gram skal aldri ha kjæreste igjen», kan du skrive, legger 26-åringen kjapt til og bryter ut i latter. – Nei da, men jeg må lære meg å ikke falle for fristelser, for så å miste meg selv. Det føles riktig å rette fokus mot meg nå for å bli komfortabel med å være alene. Det er jeg egentlig allerede. Det er ikke det det dreier seg om i utgangspunktet. Jeg trives veldig godt i eget selskap og elsker å være for meg selv. Det er nok heller ensomheten jeg frykter.

– Flink til å gi faen

– Hvem er Marie når hun bare er Marie? – Hvem jeg er? Tja, si det. Jeg føler vel selv at jeg i bunn og grunn er veldig positiv og glad – hysterisk morsom til tider – faktisk en fest og en glede å være sammen med når jeg er meg selv. Så er det akkurat den biten av meg som har en tendens til å visne litt bort når jeg skal passe inn i andres liv. Jeg blir også mer selvhøytidelig og selvbevisst når jeg har kjæreste. Vanligvis er jeg flink til å gi litt faen, ikke bry meg så veldig mye om hva andre synes eller være redd for å drite meg ut. Når jeg ikke er i et forhold, er jeg ikke like avhengig av bekreftelse hele tiden heller. ▷

- Marie synger under Østre Toten Storbands midnattskonsert lille julaften. Julen i seg selv er hun på sin side ikke særlig begeistret for.

«Jeg er sulten på et stort publikum. Jeg vil tilbake til den følelsen jeg hadde da jeg som småjente sto og sang foran Rosemarie Köhn og tusenvis av andre på Domkirkeodden på Hamar»

Jeg har det mye bedre med meg selv når følelsen av å ha det bra faktisk kommer innenfra.

På fanget til Rosemarie Köhn

Den ferske platedebutanten kaller albumet «Ett år», som skildrer livets nedturer, for en eneste stor opptur. Positive tilbakemeldinger fra kjente og kjære har strømmet inn siden utgivelsen ble lansert 15. oktober. – Det ga en skikkelig «boost» som virkelig har gitt motivasjon til å satse videre på musikken. Nå er det Marie sin tur. Slik føler jeg det nå. Jeg vil ut og spille – trykke musikken min opp i ansiktet på alle og få den ut til flere. Låtene mine er ikke laget for å høres pene ut på Spotify. Jeg vil være hun som er kul på scenen og lager skikkelig show for folk, konstaterer 26-åringen. Drømmen er å bli Gjøviks svar på Gabrielle. Med et elektropopalbum i bagasjen, håper Marie på en travel festivalsommer neste år. – Veldig mange artister sier det er like stas å spille for et fåtall tilhørere. Jeg er sulten på et stort publikum. Jeg vil tilbake til den følelsen jeg hadde da jeg som småjente sto og sang foran Rosemarie Köhn og tusenvis av andre på Domkirkeodden på Hamar. Det er til dags dato den største musikkopplevelsen min. Bilde av at jeg sitter på fanget til Rosemarie Köhn har jeg også, sier 26-åringen med klukkende latter når hun forteller om opplevelsen fra tiden i kirkekoret der den musikalske gnisten ble tent i sin tid.

Liker ikke julen

Når julen nå står for døren, er det først og fremst julemusikk Marie har på repertoaret. På lille julaften synger hun julen inn på svingende vis sammen med Østre Toten Storband under deres midnattskonsert. I desember skal hun også opptre med Lillehammer Storband. – Jeg elsker storband – at det er mye, pompøst og grandiost.

Selv om hun musikalsk sett har mange julefavoritter, er ikke 26-åringen særlig glad i julen i seg selv. – Jeg er skilsmissebarn. For meg har julen stort sett derfor alltid vært i en bag i forsøk på å gjøre flest mulig mest mulig glade, men alltid med snev av dårlig samvittighet. Når jeg skulle dra fra det ene stedet til det andre, fikk jeg ofte høre at «nå blir det trist når du ikke er her». Det ble selvsagt sagt i beste mening, men for meg gjorde det at jeg bare følte meg enda mer utilstrekkelig, forteller hun åpenhjertig. – Det er viktig at voksne tenker over hva de sier rundt de søte, små – som selv om de prøver å være sterke, egentlig er ganske skjøre i en slik situasjon – sånn at barna får en hyggelig høytid uansett. De opplevelsene jeg hadde som barn, har nok bidratt til at jeg har mistet den førjulsgleden og julegleden mange kjenner på. Pinnekjøtt er jeg imidlertid veldig glad i, så jeg tenker helst på julen som en litt lang ferie der jeg kan spise ekstra mye godt. Det har jeg tenkt til å gjøre i år også, avslutter Marie.