4 minute read
Hagelag i høyden
BOB-prosjektet 1912 har ikke bare en grønn fasade – for her er det lagt til rette for å holde mange grønne fingre i arbeid. Sameiet har nemlig et eget hagelag, og det dyrkes både høyt og lavt.
Tekst & foto: KENNETH Ø. MONSEN
– Rabarbra er godt, innrømmer vesle Marija (bildet under) og tar et nytt tygg av den blodrøde rabarbrastilken. Hun knasker iherdig før hun ytrer ønske om å få en til. Selvsagt blir ønsket innvilget.
Tre hager
Vi befinner oss på taket til en av høyhusene i 1912. Her er det anlagt et stort uteområde med en rekke plantekasser, som huser både nyttevekster og prydplanter. Da BOB besøkte takhagen, viste kalenderen oktober – og vekstsesongen var på hell. Likevel trasset en og annen standhaftig rabarbraplante Bergens-høsten, i tillegg til persille og sukkererter. Brorparten av de andre grønnsakene og bærene var høstet inn og havnet i beboernes salater, fruktfat og middager. For det har vært yrende aktivitet av voksne og barn på de ikke mindre enn tre hagene i 1912 – to på takene, og en på bakkeplan. I tillegg er det flere mindre planteområder – dog av mer dekorativ art.
I drift siden mai
Med slike grøntområder tilgjengelig, er det kanskje naturlig at det ble dannet et eget hagelag for 1912. Hagelaget teller i skrivende stund 14-15 medlemmer, som bruker litt tid til å så, vanne, gjødsle, dyrke og høste – alt økologisk, selvsagt. Gjennom en egen Facebook-gruppe bli aktiviteten i hagelaget planlagt og koordinert.
Ostojic og ramser opp: Selleri, salat, persille, rabarbra, rosmarin, poteter, kålrabi, jordbær, rips, blåbær, solbær, epler, solsikke, timian, gressløk, purreløk, rødbete, grønnkål, agurk, tomat, paprika, gulrot, sukkererter og mange flere ...
Det er trolig ikke mange sentrumsnære boligområder av denne typen som har eget hagelag. Men for ildsjelene i 1912 er hagelaget ikke bare et sted der en får jord under neglene, men like mye et sosialt tiltak for voksne og barn. Og trives gjør de alle – enten vi snakker om mennesker eller rotvekster.
Det sier seg selv at hagelaget har hatt litt å styre med denne vekstsesongen.
– Til neste år blir det sikkert enda mer aktivitet. For i år kom vi ganske sent i gang, da anlegget ikke stod klart før i mai. Vi har derfor ikke klart å utnytte hele potensialet, men så langt viser det seg at det vi har plantet vokser godt – i god jord og med gode solforhold, sier hun.
Kortreist til middagsbordet
– Det er faktisk genialt å ha en slik hage på taket. Er det noe en mangler til salaten, er det bare å stikke opp her å høste noe godt, sier Rita Lehn, og får støtte av Solveig Overland.
De to bor i åttende etasje i det ene høyhuset – og har mattaket som nærmeste nabo, bokstavelig talt over hodene deres. Begge er selvsagt medlemmer av hagelaget, og er fulle av lovord over dyrkingsanlegget – samtidig som de erkjenner at en ikke må ta lett på pliktene som gartner.
– Selv om plantekassene er konstruert slik at de skal holde på en viss fuktighet, er det
lett for at det kan bli for tørt, til og med i Bergen. I perioder har vi vannet daglig. Det er helt greit, for dette er lystbetont arbeid – og koselig å sysle på med, forteller de to.
– Det også er flott å se hvor glad barna her har blitt i mattaket. De har deltatt med stor iver når det har vært snakk om å høste poteter og andre grønnsaker. Det er nesten som å bo på landet – midt i byen, sier Andreja.
Hun roser BOB for måten boligbyggelaget har transformert bydelen i Damsgårdssundet på – og lagt til rette for gode utemiljø og et godt liv mellom husene. Hun tror mange har noe å lære av denne typen byfornying – ikke bare av BOB, men også av alle aktører som har vært med på å skape det som i sin tid ble omtalt som «morgendagens bydel».
Og morgendagen er her – nå. Den spirer og gror – bærekraftig og fremtidsrettet. Ikke minst i de storslåtte kjøkkenhagene i 1912, Portalen og Måken.