– VI HAR SELV VÆRT LAMMET AV SORG

De opplevde alle foreldres verste mareritt. Nå bruker Lisbeth og Svein erfaringene til å hjelpe andre som står i sorgen.

Torsdag 28. august 2003 stanset livet for Lisbeth Markussen Tømmerås og Svein Tømmerås. Deres 12 år gamle datter Lena drar for å besøke en venninne. Lisbeth er hjemme og Svein er en tur på Bunnpris-butikken i nabolaget. Rett etter klokken 20.00 ringer telefonen.

ALARMEN GÅR

– Det er Lenas venninne. Hun får til slutt fram at Lena har skadet foten og er hentet i ambulanse, forteller Lisbeth. På Bunnpris er Svein akkurat kommet ut av butikken da han hører sirenene fra en ambulanse. Så ringer Lisbeth og forteller hva som har skjedd. – Jeg kjører rett til sykehuset og kommer fram samtidig med ambulansen. Jeg skjønte med en gang at det var Lena som var om bord, sier Svein. Han blir nektet adgang til akuttmottaket hvor legene behandlet Lena, men går inn likevel. – Der står det 10-15 personer rundt båra. Han blir henvist til et naborom.

DEN UFATTELIGE BESKJEDEN

Så kommer Lisbeth til sykehuset. Hun skjønner at det er alvorlig. – Jeg får vite at Lena fikk hjertestans i ambulansen. Jeg spør om hun er død. De svarer nei. Lisbeth og Svein må vente på naborommet til akuttmottaket. En lege kommer inn og sier at de tar Lena opp til åttende etasje for å operere henne. De må vente i 10-15 uendelig lange minutter. Klokken 21:15 får de den endelige beskjeden. Lenas liv lot seg ikke redde. Sykehuspresten kommer. Lisbeth og Svein slipper inn til datteren sin. En knapp time får de være sammen med henne. Så er det ut. De får beskjed om å komme tilbake neste dag.

Den evige sorgen: For Lisbeth Markussen Tømmerås og Svein Tømmerås vil Lena alltid være en del av familien, til tross for at hun døde for 18 år siden.

ET TOMT MØRKE

Klokken 22:30 står de i det kalde kveldsmørket utenfor Nordlandssykehuset. De har mistet en datter. De kjører hjem. Der må de fortelle Lenas lillebror hva som har skjedd. Og de må ringe til Sveins (15) år gamle sønn han har fra et tidligere forhold for å berette om tragedien. Familie, slekt og venner blir rammet av dødsbudskapet. – Det føltes som om vi stod utenfor oss selv, forteller Lisbeth. De hadde mistet en datter på grunn av et lekestativ som kollapset på skolegården. Et lekestativ som var feilkonstruert. Selger og produsent ble dømt for uaktsomt drap. For Lisbeth og Svein sto tiden stille. Sakte, uendelig sakte begynte en viss form for normalitet å krype inn i hverdagen. Guttene, familien og Lenas venner, som stadig kom på besøk var det som holdt dem oppe og 2009 i kom Ine til verden.

En siste hilsen: Lena drømte om å bli advokat, men livet hennes ble så altfor kort.

Foto: Rune Nilsen

VIL HJELPE ANDRE

At dette skulle føre frem til at de to den 1. mars 2016 ble deleier av Berg Begravelsesbyrå, var det ingen som kunne forutse. Da var det kanskje ikke helt tilfeldig at det var den 18. februar i år, på Lenas bursdag at de ble eneeiere av byrået. De brutale erfaringene har gjort at Lisbeth og Svein føler at de kan bidra med en ekte forståelse i møte med mennesker i sorg. – Det handler om å bli sett, hørt og forstått. Ingen sorg er lik. Når man samles rundt bordet sammen med de pårørende er det viktig å se alle. Sørge for at alle får bidra med sine synspunkter og innspill. Sørge for at det føles trygt å vise sine følelser i sorgen, samme hvilke følelser og reaksjoner som måtte komme. Andre ganger er det nok bare å være der – lyttende. Respekt, omsorg og forståelse er viktige nøkkelord. Det er sterkt å føle på den enorme tilliten man blir vist av familiene man treffer.

ØNSKET Å FAVNE BREDT

For Lisbeth og Svein var det viktig at de i tillegg til å gi en faglig og kvalitetssikret bistand, skulle kunne tilby et bredt spekter av tjenester for å avlaste de pårørende mest mulig. Dette var noe av grunnen til at de valgte å overta Bergs Begravelsesbyrå. I steinsenteret i Storgata 49 har de en av Norges største utstillinger av gravmonumenter, samt et eget blomsterverksted med egne blomsterbindere. Dette gjør at de kan bistå med det aller meste under samme tak. – Vi vet hvordan det er å bli lammet av sorg. Samtidig er vi bevist på at hver sorg er ulik. Vårt håp er at våre erfaringer kan bidra til at andres sorg blir ørlite lettere å bære, Lisbeth Markussen Tømmerås og Svein Tømmerås. Det er en god følelse å kunne være der for andre i sorgen. Vi vet hvor viktig måten vi ble møtt på av byrået og presten i 2003 var for oss. Den gang fantes det ikke noe form for kriseteam i kommunen. Men at prest og byrå møtte oss med ekte forståelse, omsorg og respekt, gjorde godt. Det har alltid vært med oss på veien videre.

Bistår de sørgende: – For oss i Berg Begravelsesbyrå er det viktig å være tilstede for de pårørende. For ingen sorg er lik, sier Lisbeth Markussen Tømmerås og Svein Tømmerås.