3 minute read

– VI SKAL SKAPE VERDENS BESTE LUFTFARTSMUSEUM

Han er vant til å fly fort både høyt og lavt. Derfor legger Rolf Liland også lista høyt når han har gått inn i jobben som direktør for Norsk Luftfartsmuseum.

– Det er ingenting som bør stå i veien for at vi skal bli verdens beste, i tillegg til at Bodø bør bli en naturlig hub for besøkende vi også vil skal se alle de flotte muséene rundt Vestfjordbassenget og på Helgeland sier Liland.

Advertisement

36 år i luften har satt sitt preg og ordet hub som bruker om sentrale flyplasser flyr naturlig inn i samtalen.

– Knutepunkt er kanskje den beste versjonen på norsk, fortsetter Liland.

For å lykkes med denne satsingen er det mye som skal klaffe.

I Paris ligger et av verdens beste flymuseer, men hvis du vil inn der må du påregne 40 minutter i kø.

– Da er det jo mange som snur i døra. Som sagt, vi har en stor jobb foran oss, men radaren vår er låst på målet: Verdens beste

SAFETY FIRST

Liland er fortsatt i startfasen av jobben og har ikke kommet så mye lengre enn til mission planning og gjennomgang av sjekklister. Symptomatisk var noe av det første han deltok på et førstehjelpskurs for alle medarbeidere. Samt at han har gått gjennom planverket for brannsikring av bygget.

– Alle skal vite hvor nærmeste brannslukningsapparat står, og hva man gjør hvis noe skjer.

Overgangen til en kontorjobb på bakken har vært brå for en mann som en gang havnet i dogfight med sovjetiske fly og en annen gang nødlandet en 737 med røyklukt i hele flyet .

– Noe av det viktigste jeg tar med meg fra pilot-yrket er at det er lov å gjøre feil. Det viktigste er hvordan de håndteres, og hvordan de skaper læring. Det verste som kan skje i en bedrift er at du får en fryktkultur, at folk ikke vil fortelle om tabber i frykt for personlige konsekvenser.

GAMLE VENNER

Som direktør ønsker Liland å ta med seg det beste fra både Luftforsvaret og sivile flyselskaper:

– Jeg er så heldig å ha en utrolig dyktig stab, mitt oppdrag er å lede teamet. Jeg skal prøve å holde blikk på helheten, skape inspirasjon og best mulige rammevilkår.

Men selve Norsk Luftfartsmuseum er en institusjon Liland har hatt et forhold til fra dag én. Han hadde personlig ansvaret for halve åpningsseremonien i 1994:

– Vi trente seks Widerøe-piloter til å fly i formasjon:

En Twin Otter, en Dash-7 og en Dash-8 fløy i formasjonen med en F-16 på hver side. I tillegg hadde vi med en militær Twin Otter.

Da formasjonen splittet opp over konge og publikum hoppet 14 fallskjermhoppere fra Bodø Fallskjermklubb ut av Twin Otterne med norske flagg.

Fallskjermhopping er for øvrig noe som alltid har fascinert Liland, helt siden det første hoppet over Flesland som 16-åring. Dette var også det som førte til at hans militære call-sign ble Jumper

De Viktige Gjestene

– Det finnes så mange historier her.

Vi går sakte gjennom den militære og sivile delen av muséet - 10.000 kvadratmeter. Selv pleier Liland å bruke sitt seks år gamle barnebarn som testpilot.

– Hun får låne mobilen min og tar bilder. På den måten oppdager selv jeg helt ukjente sider av det som befinner seg innenfor veggene her.

– Vi skal skape opplevelser og formidle helt sentrale deler av norsk historie for gjestene våre.

Ordet gjester er noe Liland ikke velger tilfeldig. Én gang i tiden var det vanlig at folk i bransjen definerte passasjerene som SLC (Self-Loading Cargo), sier han med glimt i øyet. Men, som i luftfarten, er det begreper «gjester» som er normen, og vi verdsetter hver enkelt.

Fra nyttår planlegger muséet å overta ansvaret for den militære delen samt flysamlingen på Gardermoen, og skal utvikle begge videre.

UNIKE MULIGHETER

– Alt ligger til rette for at vi kan skape noe helt unikt, gjerne i samarbeid med de andre muséene i området. Det handler om å bygge et finmasket nett av opplevelser, slik at folk på forhånd kan planlegge når og hvor de vil reise.

Liland har alltid vært en varm tilhenger av formidling og kreative løsninger. Som da han og en kollega fløy den siste turen til SAS sin Boeing 737-600 fra Stockholm til Oslo. Flyet tok da en rute som på radar-sporet så ut som tallet 600 - de tre siste sifrene i flyets modellnummer. Med et museum som er en skattekiste av informasjon og med en ny by og ny flyplass i horisonten gleder Liland seg til fortsettelsen.

– Historie gir både kunnskap og inspirasjon, enten man lærer om ting som virket, eller ting som ikke gikk så bra. Alt kan man ha med seg i sin bag of tricks i livet.

Jeg er så heldig å ha en utrolig dyktig stab, mitt oppdrag er å lede teamet. Jeg skal prøve å holde blikk på helheten, skape inspirasjon og best mulige rammevilkår.

This article is from: